Skogfruen Grip dagen!

06.12.21

Telefonens alarm forteller meg at klokka er kvart på syv. Jeg blir liggende litt til, nyter nok et kvarter i senga. Men rundt syv står jeg opp, tar på meg ullundertøy og koser meg med en kopp kaffe. Sjekker gradestokken, minus åtte, det er mørkt ute. Men vakkert! 

Det er fristende å bli sittende inne, å nyte utsikten innefra, men jeg vet det er veldig fint når jeg først kommer ut. Fint, friskt og herlig! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vet også at jeg vil være veldig godt fornøyd med meg selv dersom jeg tar en tur før frokost. Så, jeg tar på meg turtøy, refleksvest og rompetaske og så er jeg klar for dagens morgentur. 
Det er bare så vakkert nå som snøen er kommet. Vel, jeg liker jo ikke snø, jeg da, men litt av den er helt OK. Det blir så lyst og fint! 

Når jeg snur meg, ser jeg juletreet på Stenseth. Like hyggelig hvert år å se det lyse oppe på  åsen. 

Åtte minus kjennes ikke så veldig kaldt. Det er helt vindstille, og stille. En bil kommer mot meg, ellers ser jeg ikke et menneske. Jeg følger gatene den første strekningen, her er det gatelys, mens det i lysløypa er helt mørkt om morgenen. 

Når jeg kommer opp til Solbergbråtan, kan jeg se en begynnende soloppgang i horisonten. 

Men jeg skal snu ryggen til denne, jeg skal videre oppover, til Nerdammen. Gatebelysningen slutter her, og jeg går inn i det som ser ut som blåtimen. 

Men det er ikke mye blått når jeg videre går oppover. Jeg vil heller kalle det gråtimen. 

Jeg har med meg hodelykt, men det er ikke nødvendig å bruke denne. 
Jeg er nå kommet inn i treningsetappen min. Den starter ved bommen på Lunneplassen og slutter ved bommen på Damhaugen. Det er ikke alltid jeg tar dette som en treningsetappe, noen ganger tar jeg hele turen bare som en sanseopplevelse. 
 

Men i dag er det trening. Det betyr at jeg går i et raskt tempo, oppover og oppover. Det er fint å kunne konstatere at formen er bedre nå enn det den var for et par år siden. Nå bruker jeg rundt 22 minutter mellom bommene, og det uten å pese slik jeg gjorde for to år siden. 

Jeg legger ikke merke til ting rundt meg der jeg jager oppover. Jeg hører kun de lydene jeg selv er ansvarlig for- stavpiggene som taktfast treffer bakken og knirkingen når skoene er i kontakt med snøen. 
 

Uansett trening eller ikke- det er alltid godt komme til bommen. Da er jeg jo oppe! Den siste biten inn til Nerdammen er en koseetappe, og så, plutselig, ligger den der.  Nerdammen, vakre, herlige Nerdammen. 

Jeg må sjekke temperaturen, og her er det faktisk 15 minus! Det kjennes ikke så kaldt,  men det er sikkert fordi jeg har vært ute en god stund allerede og er blitt litt herdet. 

Jeg kan snu nå og gå samme vei tilbake, men jeg må bortom Gravningen også. Det går fint å gå på stien, det er rett nok is under snøen noen steder, men det er ikke glatt. Vel, jeg har jo piggsko på, men tror det vil være helt greit også uten pigg. 
 

Solen kan skimtes bak trærne, himmelen farges i svakt gul, oransje og rosa. Litt lilla også. 
Vakkert! 

Det er spor på Gravningen, jeg ser at noen har syklet på isen, og noen har gått her. Ser ikke noen hull i isen heller, så det tyder på at isen skal være tykk nok til at man kan gå på den. Tror allikevel at jeg vil vente enda et par uker for å være helt sikker. 

Der tar ikke lange tiden før jeg er på Damhaugen igjen, jeg tar et bilde her også før jeg starter på veien hjem igjen. 

Etter litt over to timer er jeg hjemme igjen. Solen er oppe, men det ser ut som om det blir litt skyet i dag. 

Hjemme koser jeg nå med frokosten. Klokka er ennå ikke ti, og jeg har hatt en fantastisk fin start på dagen. Ekte morgenlykke. 
 

Må også ta noe som skjer litt senere. Jeg titter ut av vinduet, og hva ser jeg? Jo, tre rådyr som kommer gående på fortauet. Fantastisk! 

Trippel morgenlykke! 

03.12.21

Denne uken har jeg tatt det med ro. Har fått en betennelse i kneet, og har derfor ikke lagt ut på de lange turene. Men idag må jeg bare ut en liten tur. Jeg skal nemlig lange et par juledekorasjoner! 

Det er lett snøvær når jeg begir meg ut med et par bæreposer og en kniv. Jeg har tidligere samlet furukongler, og i dag skal jeg samle kvister av furu, einer, gran og tuja. De tre første finner jeg i skogen, og litt tuja tar jeg fra områdets tujahekker. Ikke helt pent å gjøre det, kanskje, men det er ikke mye jeg tar med meg….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tar også med meg avblomstret reinfann. De er nå brune og gjør seg godt blant alt det grønne. 
 

Jeg slår meg med på vaskerommet. Kjekt det da det blir ganske mye bøss av det jeg skal gjøre. Først lager jeg små buketter som jeg knyter sammen med hyssing. Jeg trenger mange buketter, og det er smart å lage en god del ferdig før jeg begynner å feste dem til kransen. 

I fjor laget jeg kransen selv ved å flette grener sammen. Det er ikke vanskelig, men i år bruker jeg en krans jeg har hatt liggende. Jeg bruker tynn ståltråd når jeg fester bukettene til kransen. Jeg fester en og en bukett, legger dem delvis over hverandre. Det går med mange buketter, et sted mellom femten og tyve. Detten er selvsagt avhengig av hvor stor kransen er.

Når jeg er kommet rundt, setter jeg på en sløyfe, og plutselig er den klar til å henges på veggen! 

Jeg skal også lage en dekorasjon jeg skal ha inne. Jeg setter først tre svibler en bolle, og så fyller jeg bollen med kvister av furu, einer, gran og tuja. Jeg legger på furukongler helt til slutt. 
I starten ser jeg nesten ikke sviblene, men de trenger seg opp blant kvistene etter hvert som de vokser. 

Der er fullt mulig å sette lyslenker både på kransen og på juledekorasjonen dersom man ønsker det.

Jeg tar også med et bilde som viser hvordan jeg bruker furukongler på et lysfat. Furukongler er veldig dekorative, og det er jo bare å hente dem i skogen!
Men akkurat det er smart å gjøre før snøen kommer slik at de kan ligge inne og tørke før de skal brukes. 

Nå får jeg får jeg vente en uke til før jeg pynter noe mer til jul. Kan ikke ta alt på en gang! 

22.11.21

Det er mandag morgen, og jeg er klar for ukens første tur til Nerdammen. Lurer på om det er en fin soloppgang der oppe? 

Jeg går hjemmefra klokken åtte. Sola er ikke oppe ennå, men himmelen har et gulfarget bånd i horisonten, et bånd som gradvis går over i rosa- og lillatoner. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg følger gatene til jeg kommer inn på Solbergveien, og jeg ser nå at soloppgangen er blitt svært vakker og fargerik. 

Jeg kommer opp til Lunnerplassen, og fortsetter oppover Nerdamsveien. Mellom trærne kan jeg følge soloppgangen. og egentlig burde jeg ha holdt meg nede i dalen i stedet for å gå oppover i skogen. Hjemme kunne jeg ha nytt soloppgangen i all sin prakt. 

Men jeg tar jo dette som en trimtur, og det blir lite trim av å sitte hjemme og se ut av vinduet! 
Hjemme ville jeg heller ikke ha fått med meg den naturopplevelsen som nå venter meg. 

Det er blitt ganske lyst, og snart ser jeg et rådyr i veien foran meg. Jeg tar frem telefonen for å ta bilder, og da ser jeg at det er to dyr som står i veien. Jeg blir stående og se på dem, jeg går nærmere, og de står der fortsatt. Jeg går enda nærmere, og da går de inn i skogen. De løper ikke, de tar det med ro, og når jeg kommer dit hvor jeg så den først, ser jeg det ene dyret stå i skogen og se på meg. Fantastisk! 
Bildene ble ikke så gode, men jeg tar dem med allikevel. 

Jeg fortsetter oppover, og snart kommer sola. Jeg snur meg og ser mot dalen, det ser ut som om himmelen står i brann. 

Sola skinner nå på trærne langs veien, og det bare helt vakkert. Det ser ut som om jeg går inn i en skog av gulltrær! 

Jeg kaster et siste blikk bakover før jeg tar siste etappen opp til Nerdammen. Nydelig! 

Tankene går til alle dem som sover når sola farger himmelen. En soloppgang er et flyktig fenomen, det samme gjelder for solnedgangen. De forandrer seg fort, og plutselig er de over.

Men nå forsvinner sola her også. Gullskogen er borte. Men Nerdammen, den er vakker uansett, den!  Is har lagt seg nær land, og jeg tenker det vil være veldig fint om hele vannet blir islagt uten at det kommer snø. Tenk så fint det ville være å gå på skøyter her oppe! 

Klokken er bare ni, og jeg bestemmer meg for å gå via Gravningen på veien ned igjen. Hver gang jeg går her, tenker jeg på hengekøyeovernattingen Trond og jeg hadde her. Det var bare så kjempefint! Jeg skulle gjerne gjøre det igjen, men da må få ham eller andre med meg. Jeg ville aldri gjøre det alene. Er nok litt for mørkredd til det…..

Hele Gravningen er dekket av et tynt islag, men det er ikke trygt å gå på isen ennå. Ikke i det hele tatt, må nok vente en god stund. 
Jeg ser det er folk i den ene hytta her, og som alltid tenker jeg det må være fantastisk å ha en hytte her. Svigerdatteren min er eiendomsmegler, og solgte en hytte her i sommer. Kan tenke meg at de nye eierne stortrives i dette paradiset! 

Jeg forlater Gravningen og tar et siste bilde ved parkeringsplassen og ett aller siste bilde på veien ned. Sola pryder fortsatt himmelen nede i dalen. 

Etter litt over to timer og nesten elleve kilometer er jeg hjemme igjen. Tenker jeg må prøve en gang til, og da gå litt tidligere. Kanskje det vil være mer sol ved Nerdammen da?

23.11.21. 

I dag starter jeg hjemmefra klokken halv åtte, og jeg går samme vei som sist. Det er mørkere nå, men sola er på vei opp. 

Jeg ser ikke noen rådyr denne gangen, men det kan godt være at de står der i mørket og ser på meg. Det er som sagt mørkere nå, men månen prøver å trenge igjennom et tynt skydekke. Jeg går oppover og oppover, ser ikke noe tegn til sola så lenge blikket mitt er vendt oppover, men snur jeg meg, ser jeg det er en fin soloppgang også i dag. 

Oppe ved Nerdammen ser jeg at sola såvidt skinner på lia ovenfor vannet. På grunn av skog kan det jo være at det ikke er noen fin soloppgang her oppe, men det vil jeg nok finne ut etterhvert. Jeg har jo tenkt å legge mange turer opp hit fremover! 
Kommer til å legge ettermiddagsturer hit også, og jeg vet det er fint her oppe når sola er på vei ned. Kan bare glede meg til det! Det gjelder bare å finne rett tidspunkt! 

Må ta med et bilde av gradestokken. En kuldegrad. Håper det tar lang tid før snøen kommer. Jeg liker jo ikke å gå på ski, jeg…..

Jeg legger turen om Gravningen idag også, og her møter jeg sola. Herlig! 

På vei nedover igjen skinner sola, og den trenger seg gjennom trærne og gir fin lyssetting til veien. 

Det ble altså ikke noe rådyrtreff i dag, men når jeg kommer ned i lysløypa, hører jeg krasling i et av trærne. Jeg stopper, og ser to ekorn som løper opp og ned en furustamme. 
Det er ikke lett få tatt bilde av dem – de beveger seg veldig fort, men jeg får i alle fall tatt bilde av ett av dem! 

Hjemme igjen ser jeg at sola nå er høyt oppe på himmelen. 

Tenker vi er heldige som kan nyte sola hele året. Jeg var i Tromsø i helgen, og der var det helt mørkt klokka tre på ettermiddagen. Sola forsvinner denne uken, og mørketiden varer til slutten av januar. Litt fascinerende det også, da! 

Gleder meg til neste tur oppover, morgen eller ettermiddag, like fint uansett. 

20.11.21

Vi står opp litt senere idag, spiser en sen frokost og ser litt på skiåpningen på Beitostølen før vi går ut. Det er et helt annerledes vær idag, det snør litt, det er yr i luften, og det er stedvis et tynt islag på fortauene i gatene. Det er ikke mye vind, men den føles iskald når den treffer ørene. 
Vi går ned mot sundet, og ser at stadig flere går samme vei som oss. Flere av dem bærer regnbueflagg. Utenfor teateret er det en stor samling, og vi skjønnner det skal være et eller annet arrangement. 

Litt senere finner vi ut hva som skjer. Det er dagen for arktisk prideparade. Det er utrolig mye folk i paraden i Storgata, og de feirer mangfoldet i Tromsø. Visste du forresten at regnbueflagget første gang ble tatt i bruk i 1978? Den gangen var det åtte farger i flagget, rosa og turkis er nå borte. De ble tatt bort da de var vanskeligere å trykke. Designeren av flagget var Gilbert Baker. 
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå skjønner vi hvorfor bygninger og hotell her i byen lyssettes i samme farger. 
For ikke å snakke om De syv musene og pariserhjulet. 

Ned ved sundet ser vi også en stor skulptur av en fisk. Det skal forestille en hval, og den er laget av plastsøppel og gamle bildekk. En plasthval som skal sette fokus på all plasten i havet. Skulpturen er laget av Valentin Manz, og den heter Tavaha-hvalen. Den er ca syv meter lang, og ble satt opp i 2016. 
Man kan jo lure på hvorfor en slik skulptur plasseres utendørs der den vil være utsatt for det tøffe klimaet i Tromsø. Å plassere den ute var et bevisst valg. Den kan da ses av alle, alle kan se skulpturen, men også se hvor mye den tåler. Plasten forsvinner ikke selv om den blir utsatt for regn, snø, vind eller sol. Dette til ettertanke.

Jeg vil også nevne Ishavskatedralen. Den ligger på den andre siden av sundet, men det et ikke særlig fristende å gå over broa i dette været. Vi så den sist gang vi var i Tromsø, men jeg må jo ta med et par bilder av den, bilder jeg tok den gangen. 
Den heter egentlig Tromsdalen kirke, og den ble innviet i 1965. Arkitekten het Jan Inge Hovig. Kirken preges av vakker glassmosaikk, som er laget av kunstneren Victor Sparre. 

Tankene går her fra en katedral til den andre, fra Ishavskatedralen til Nordlyskatedralen. Den sistnevnte ligger i Alta. Vi var også der i 2013. Jeg har ikke noe stygt å si om Alta, så absolutt ikke, men katedralen der får meg til å tenke på åpningen av boks med makrell i tomat. Skjønner? 

Vi rusler litt rundt i gatene før vi tar et par timer på rommet før vi går ut og spiser middag. Julemiddag på Egon. Velsmakende! 

Oppholdet vårt i Tromsø går nå snart mot slutten, og vi tar flyet hjem igjen i morgen. Vi takker for fine dager her, og det beste ved hele oppholdet, var å få treffe Randi! 

19.11.21

Vi står opp rundt åtte, og går ned i restauranten for å innta det som viser seg å bli en alle tiders god frokost. Her er det masser av varmmat, samt mye pålegg. Det er brød, rundstykker og croissanter, samt mye søtt og godt til kaffen. 
Etter frokost tar vi det litt med ro før vi går ut. 

Trond har familie her i byen, faren hans kommer herfra, og en av onklene hans bodde her i byen sammen med sine etterfølgere. Dessverre har mange falt fra etter hvert som årene har gått, men vi vet at han har en tante og en kusine her i byen. 
Vi var her i 2013, og da besøkte vi tanten og fetteren hans. Fetteren er nå død. Kusinen hans, Randi, var den ikke gangen ikke hjemme. 
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg foreslår for Trond at vi skal besøke Randi, men han er i tvil. Han har ikke sett henne siden han ble voksen, det er iallfall over førti år siden. I motsetning til meg, er ikke Trond noe ivrig på Facebook, heller, så han vet vet ikke noe om henne. 
Men jeg synes det er veldig spennende med familie, og Google forteller oss hvor hun bor. 
Det viser seg at hun bor like i nærheten av der fetteren og tanten hans bodde, og vi blir enige om at vi skal gå opp dit. «Men det et ikke sikkert at vi ringer på altså,» sier han. 

Nei, nei, tenker jeg, vi får nå se på det da. Vi går først oppover Storgata for å bli litt kjent. 
Førsteinntrykket er at det er veldig mange frisørsalonger her, og det er souvenirforretninger der vi ser utstoppede dyr. Det er både ulv, bjørn og isbjørn. Det er mye sportstøy her, og jeg lar meg friste til å kjøpe en tynn dunjakke. Den kan pakkes i en liten pose, en helt fantastisk kjekk jakke å ha i sekken når jeg går tur.  Jeg synes det alltid er godt å kunne ta på meg noe ekstra når jeg tar en rastepause. Sender en tanke til min svigerinne Hanne som alltid har en slik i sekken. 

Vi går oppover, bort fra sjøen, og skimter sola bak skyene. Om en uke starter mørketiden, og da forsvinner sola. Den kommer ikke tilbake før 15. januar. 

Vi kjenner retningen, men etterhvert bruker vi kartet på Google.  Vi kommer frem til huset, og jeg sier til Trond at vi må jo ringe på når vi har kommet så langt! Og det gjør vi!

Etter en kort stund blir døren åpnet, vi vet hvem hun er, men hun vet ikke hvem vi er.  
For å være helt sikker spør jeg om hun er Randi. Det er hun, jeg sier at det er fetteren hennes som står ved siden av meg, og hun sier: «Er det deg  Trond?» Hun husket ham som en veldig kjekk ung mann, eller kanskje jeg skal si tenåring, og hun kjente ham igjen! Ikke rart det, han er jo fortsatt en kjekk mann! 
 Vel, dette blir en veldig hyggelig dag, Vi blir oppdatert på familiære forhold, Trond og Randi blir kjent på nytt, og jeg blir kjent med enda en av Tronds slektninger i Nord- Norge. Ei kjempehyggelig jente på min alder! Eller kanskje jeg bør si dame, da! 

Det er vemodig å ta farvel med Randi, og vi bryter coronareglene ved å gi hverandre en god klem når vi skilles. 

Jeg tenker det er fint å ta vare på familie, å vite hvem man er i slekt med og å holde en viss kontakt, i alle fall. 
Nå er Randi og  jeg venner på Facebook, og hun vet at vi kommer innom neste gang vi skal nordover. Hun er også hjertelig velkommen til oss når hun kommer sørover. 
 

Etter et par timer hos Randi går vi ned til byen igjen. Vi passerer et stort bygg, det ser ut som en skole, og det er lys i alle rom. Trond mener det ikke kan være en skole siden alle lysene står på så sent på ettermiddagen. Men et blikk på klokka viser at den bare er to! Slikt er det når det blir tidlig mørkt!

Vi går ned til sundet på vei tilbake til hotellet. Det er mørkt nå, men mildt og fint. Ikke noe av den vinden som nå er hjemme. I Drammen har vi et par elger på torget, her er det reinsdyr og isbjørn. Må også ta med et bilde av pariserhjulet som ble lyssatt i går. Det skifter farger hele tiden, vakkert er det! 

Etter å ha slappet av på hotellet et par timer går vi ut for å spise middag. Det er mange juledekorasjoner å se. Disse lyser opp i mørket. 

Dagens middag skal inntas på Skarven, på biffhuset. Vi bestiller biff med tilbehør, og før middagen får vi deilig brød med ulike typer kryddersmør. Maten er god, men vi kunne gjerne ha fått mer grønnsaker,  synes jeg.
Biffknivene er helt enorme, måtte ta bilde av dem også.

Etter middagen går vi langs sundet. Det er så vakkert å se lys fra bygninger på den andre siden speile seg i vannet. Vi ser nyere og eldre båter, og vi ser også Fjellstua høyt oppe på fjellet Fløya. Da vi var her sist gang, tok vi gondolbanen opp dit, og gikk videre innover fjellet. Fjellstua ligger 421 meter over havet, og herfra er det en fantastisk utsikt over byen. 

Snart kommer vi til en spesiell bygning som ligger ved sundet. Jeg er vanligvis ikke noen tilhenger av grafitti, men her kommer vi til en bygning som er dekket av grafitti, det er rene kunstverket spør du meg. Google forteller meg at det er Chris Reddy som står bak dette. Bygningen er havnevesenets gamle fryselager, den var grå og kjedelig, og er nå blitt et av Tromsøs signalbygg. Han dekorerte bygningen sommeren 2015. 

Vi går videre langs sundet, og snart kommer vi til Hålogaland teater, Utenfor her ligger skulpturene De syv musene. Det er Inghild Karlsen og Bo Bisgaard som står bak kunstverket. Det består av monumentale skulpturer i hvit betong, Kunstnerne har tenkt seg skulpturene som inspirerende muser, og herfra kan teateret hente inspirasjon til sitt virke. 
Skulpturene er lyssatt og er skikkelig dekorative i mørket. 

Vi går tilbake til hotellet, og gleder oss til neste dags opplevelser. 

18.11.21

Det er torsdag morgen, soloppgangen er helt fantastisk. 

Dette er dagen da vi skal til Tromsø. Har nesten ikke gledet meg, så å si alt av ferieturer er blitt avlyst av en eller annen grunn de siste årene, og nå er smitten veldig høy i Tromsø. Vi har vurdert ikke å reise, men så bestemte vi oss- vi reiser uansett. 
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er altså dagen kommet. Vi tar buss til Drammen og flytoget til Gardermoen. Munnbindet er på hele tiden, hos meg, i alle fall, litt uvant, men helt greit. Det er jo en stund siden jeg brukte det.

Det er noe helt spesielt å være på Gardermoen. Der sitter pengene løst, det er alltid starten på en ferie, kort eller lang. Vi tar lunchen her, og unner oss et glass rødvin selv midt på dagen. Taxfreebutikken må vi gå forbi, dette er faktisk første gang jeg ikke er der, og det er også første gang jeg flyr innenlands. Tenk det!

Klokka halv ett går flyet. Det snør ved adgang, alt er grått. Men så fort vi kommer over skylaget, skinner sola. Bak skyene er himmelen alltid blå, er det noe som heter. Noen ganger ser vi ned på fjellene under oss, men jeg vet ikke hvor vi er. Noe jeg alltid savner på fly, er en liten skjerm der vi kan følge med på hvor vi til enhver tid er. Tenk så fint det hadde vært! Full oversikt samtidig som geografikunnskapene ville øke! 

Snart starter innflygningen til Tromsø. Vi ser sjø, øyer og masser av høye fjell. Det er snø på toppene. Månen er også synlig, sola ser vi ikke. 

Jeg er ganske imponert over hvor gode bildene blir tatt gjennom et vindu fra flyet- med min mobiltelefon. 
Det blir fort mørkt her, og når vi lander er ikke klokka mer enn ti på halv tre. 

Jeg har aldri opplevd mørketiden før, og kalenderen sier den inntrer her først om en uke, men det er langt mørkere her enn det det er hjemme. Når vi går ut fra hotellet litt over tre, er det helt mørkt. 

Siden vi skal være her i tre dager, har vi valgt et rom med god plass. Vi bor på Scandic Grand hotell, sentralt i Storgata. 

Vi tar en liten tur ut, handler litt og koser oss på rommet før vi spiser middag. Kvelden tilbringer vi på hotellet, og vi gleder oss til å bli bedre kjent i byen i morgen.

11.11.21
Det er fredag, og klokka er rundt halv fem når vi kommer opp til hytta, og det er nesten mørkt allerede. 

Det er tre grader når vi kommer, både ute og inne, og da gjelder følgende arbeidsdeling: Trond fyrer opp i ovnene, jeg pakker ut. I dag tenner vi også gassovnen, og når dette er gjort, setter vi oss foran peisovnen med en øl og en akevitt.

Etter er en time er det sytten grader inne, og ikke lenge etter er det godt over tyve. Vi er så glad for at vi byttet ut en peis som ikke fungerte, samt en gammel jøtulovn med en stor klebersteinsovn med glassdør. Dette gjorde vi for ti år siden, og nå blir hytta fort varm. Ønsker vi at det skal gå enda fortere, bruker vi gassovnen i tillegg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lørdag er jeg tidlig oppe, og nyter min kaffekopp og mine stearinlys. Life is beautiful! 

Det har snødd i natt, men ikke mye. Det er tåke og yr i lufta. Men vi må bare gå en tur- kan ikke sitte inne hele dagen. Sist helg var det mange islagte partier i stiene, og nå er de skjult av snø… Vi velger derfor å gå på bilvei selv om det ikke er særlig spennende. Men med dagens vær tenker vi at det viktigste er å komme seg ut.

Vi tar en rundtur på syv kilometer, og etter et par kilometer tar vi en tur inn i skogen for å plukke med oss litt sopp. Det er tid for traktkantarell, og når vi først finner dem, er de overalt. Soppen skal vi ha som tilbehør til middagen i kveld. 

Naturen byr ikke på det store fargespekteret i dag, men mose er veldig dekorativt. Det er også avblomstret geitrams. Det gjelder bare å legge merke til det! 

Vi treffer ikke noen andre som er ute på tur, men etter hvert ser vi spor i veien og ser at noen har vært ute før oss.  Det er tydelig at Amalies aveny er en populær turvei. 

Jeg må jo ta noen bilder ved vannet dag også. Tåken gir en helt spesiell stemning. 

Hjemme igjen begynner tåken å lette litt, vi ser i alle fall de nærmeste trærne. 

Etter nesten to timer ute er det deilig å komme inn i varmen igjen, og litt senere, før fotballkampen, kan vi nyte en bedre middag. 

Nå satser vi på at Norge vinner kampen mot Latvia! Ha en fin lørdagskveld! 

11.11.21

Det er onsdag, og jeg er klar for tur nummer 150 til Knabben. Det er sol idag, men det er ganske glatt, spesielt må jeg være obs når jeg tråkker på sleipe røtter i stien. Dem er det mange av!

Da jeg gikk på skolen, lærte vi en sang om alle månedene. Det var en egen melodi til hvert vers, og de flere var muntre melodier med hyggelige tekster – helt til vi kom til november. Da var det er trist melodi med følgende tekst: 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

November er så trist og grå…

Det stemmer i alle fall ikke i dag! Knallblå himmel, men kanskje ikke fullt så mange farger som tidligere på høsten. Mye er brunt, noe er grønt, noe er også grått, men fortsatt er det litt rødt her og der hvis man bare følger med. 

Jeg har mange ulike veier jeg går opp til Knabben, og på dagens andre og siste tur, legger jeg turen om Vesleknabben. Det er favoritturen min, synes det er så koselig å stikke innom der på vei opp. 
Vel oppe er det en fantastisk flott utsikt. Det hvite feltet på bildet vitner om at den isen på Solbergbanen er klar til å ta imot de skøyeglade. Jeg er ikke blant dem, får vondt i anklene så fort jeg tar på meg skøytene, jeg! Men jeg blir gjerne med når Leon skal gå på skøyter, og snart skal vel også Tilia prøve seg. 
 

Her, på Vesleknabben, er det ei flott furu. Jeg ser ofte bilder av furuer fra Finnemarka, og da kan jeg ta med noen bilder jeg også. Den første befinner seg altså på Vesleknabben, den neste på vei opp mot Knabben, og de tredje oppe på Knabben. 

Det er utrolig å se roten på den siste furuen. Den strekker seg langt bortover fjellet. 
 

På Knabben er jo utsikten også fantastisk bra. 
Men utsikten er helt spesiell når det er tåke nede i dalen. Det  opplevde jeg i går, og jeg må bare ta med noen bilder også fra den turen. 

Det er vanskelig å si at november er trist og grå på dager som denne! 
 

Nå er mitt treningsmål for 2021 i boks. Jeg startet med et mål på 30 turer, endret raskt målet til 150. Jeg har gått hit i sol og regn, i snø og tåke, morgen og kveld, og har hatt mange fantastiske opplevelser. 
 

Nytt mål er klart, og det er 120 turer til Nerdammen. Det vil si tre ganger i uken de ukene jeg er hjemme, og det må skje på hverdager da jeg ofte er på hytta i helgene. Jeg gleder meg til flotte naturopplevelser på fineste Nerdammen, og når jeg først har kommet hit opp, vil jeg nok ofte gå lenger innover i marka, 

Jeg vil gå hjemmefra, så det blir en tur på nesten ti kilometer tur retur. 

Er det noen som har lyst til å gå sammen med meg, er det bare å ta kontakt. 
Jeg avslutter dagens bloggpost med noen bilder fra Nerdammen.

06.11.21

Det er fredag, og egentlig skulle jeg ha vært på Tenerife nå, denne uken og neste, men slik ble det altså ikke. Planene lå klare også for helgene fremover, og vi hadde ikke tenkt oss til hytta før i romjula. Derfor pyntet jeg til jul da vi var her for 14 dager siden. 

Men planer er planer, plutselig ble de forandret, og det gir oss flere hyttehelger. Deilig det også! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi kommer opp i halv femtiden, og det blir fort mørkt. Vi tar en tur bort til nabohytta og tenner i ovnene der også  – da blir det litt varmt til Hanne og Sigurd Ole kommer opp.
Vi gjør det alltid slik; den som først kommer opp, tenner opp i alle ovnene. 

Vi nyter fredagskvelden, tenner lys, sitter foran peisovnen men et stort og et lite glass drikke. Rund oss sitter nissene og holder oss med selskap. 

Etter en god nattts søvn står vi tidlig opp, Trond skal på jakt, og jeg vil nyte litt tid i sofaen før jeg skal gå tur med  Hanne. Jeg sjekker nyheter mens jeg nyter frokost, kaffe og stearinlys. 

Litt over ti er vi klare for tur. Vi går via Ivarsbu til Øyangen. Det er islagte partier noen steder, så det gjelder å følge med på stien i tillegg til å nyte naturen som omgir oss. Det er mildt i dag, og sola kommer også frem etter hvert. 

Det første bildet tar jeg ved Ivarsbu, og de neste ved Svarttjern. Her går vi på fiskestien langs vannet helt til vi kommer til bekken som binder Svarttjern sammen med Taraldtjern. Synes det er så fint å gå på slike fiskestier. 

Det er mange fine teltplasser langs vannet, og de aller fleste er flinke til å ta med søppel hjem. i dag finner vi en ølboks og en flaske, og Hanne tar ansvar og tar det med hjem. 

Vi går innom hytta ved Taraldtjern, også denne gangen tenker jeg på hvor fint det hadde vært å våkne her, gå ut på den lille terrassen, og så ta et morgenbad. Vi kunne til og med tatt et bad på en dag som denne, men da hadde det vært veldig fint å ha en badstue å tre inn i etterpå. Det hadde vært herlig, det!

Jeg tar et siste bilde av Taraldtjern før vi går videre til Øyangen. 

Myrene er så vidt blitt frosne, og det knaser så fint når vi kryssser dem. Langs stien er det gress med et tynt lag av rim, og det er kvitkrull i rød mose. Vakkert! 

Ved Øyangen går vi rett til bålplassen vår. Så langt har vi ikke sett et eneste menneske, og bålpassen er heller ikke opptatt. Vi synes det er rart at det bare er vi som er ute på denne flotte dagen, men før tanken er tenkt ferdig, ser vi et par på den andre siden vannet. Vi startet jo tidlig i dag også,  og det kan jo hende at andre vil nyte hyttemorgenen litt lenger å enn det vi har gjort i dag. 

I dag har vi med oss kaffe og litt sjokolade som nytes mens vi ser på flammene I bålet vårt. Tror aldri jeg blir lei av å se på flammer, det er både beroligende og fascinerende. 

Øyangen er en av mine favorittplasser, og i dag er det ekstra fint. Vannet er blikk stille, trær og berg speiles i vannet. 

Vi går videre mot minnesteinen, og nå skyer det til. Sola trenger så vidt igjennom og skaper en flott stemning. 

Ved minnesteinen pleier vi gå rett ned til Omholtsetra eller til Fjellseterlia. Det er også mulig å ta til høyre her, og det gjør vi idag. Vi får da en litt lengre tur, vi kommer inn på skiløypa, og etter en stund kommer vi til Grønnlivann. Her velger vi å gå langs vannet, og plutselig  er vi i Fjellseterlia. Her slår vi av en hyggelig prat med et par som sitter og koser seg ved bålpanna. 
Etter dette tar vi raskeste veien tilbake til hytta, og kan da slå fast at turen var på 10,5 kilometer. 

Vi har hatt fint vær på hele turen, men når vi kommer tilbake til Støle, skyer det til mer og mer, og innen kvelden kommer, er det kommet litt snø.

Trond og jeg pleier hvert år å invitere til rakfisk i november, men dette året trodde vi ikke vi ville få det til siden vi alle helgene var opptatt med andre aktiviteter, dvs jeg var opptatt med andre ting. Men slik ble det jo ikke, og vi kan derfor invitere til rakfisklag i kveld, 

Jeg koser meg med forberedelsene, tenner lys og fakkel, og klokka seks er vi klare til å ta imot Hanne og Sigurd Ole. Solveig er hjemme Asker, og kan ikke være med denne gangen.
Vi har en hyggelig kveld på Cabanna del Støle, og både Hanne og jeg tenker at dette er et helt brukbart alternativ til en tapaskveld på terrassen i Los Cristianos. 

31.10.21

Nå skulle jeg egentlig ha sittet på terrassen på Hollywood Mirage og sett utover Los Cristianos, lettkledd, med rødvin i glasset og tapas på bordet. Men slik ble det ikke denne gangen, og da får jeg bare glede meg til et to ukers opphold november 2022.
 

Men det er ikke verst å være hjemme, heller! Nydelig turvær, og Trond og jeg bestemmer oss for å ta en lengre tur i dag. Vi starter klokka halv tolv, tar med mat og vann, gassbrenner, sjokolade og lykter i tilfelle vi skulle trenge det.  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi går først opp til Stenseth, og jeg må selvfølgelig ta et bilde på Batteriet. Utsikten er vakker, men jeg ser det begynner å gro litt igjen her oppe. Furuene blir høyere, og løvtrærne popper opp. 

Må også ta noen bilder av de vakre høstfargene. Blodstorknebben er vakker både i blomst og med rødfargede blader om høsten, mens andre planter er vakre uten rødfargen. Løv som ligger på bakken er også dekorativt! 

I Jupiterveien treffer vi en tidligere nabo, Bitte (Wenche), og slår av en koselig prat med henne. Vi bodde i Jupiterveien et par år på midten av åttitallet. Alltid hyggelig å treffe kjente på Stenseth! En liten stopp er også en pust i bakken for meg. Det er mange høydemeter som venter meg på denne turen! 

Vi går videre, opp til Uranusveien, ser bort på huset der vi bodde i fjorten år. Tenker tilbake på gode år på Stenseth, både som beboer og senere som ansatt ved Stenseth skole. 
I enden av Uranusveien ser vi at Susan har forberedt Halloween, gresskar og pynt står klart ved inngangen. 

Turen går videre opp til Nydammen. Trond stopper opp, kjenner meg så godt at han vet det er tid for å ta flere bilder. 

Etter Nydamnen er det oppoverbakker, i flere kilometer. Vi går langs en sti med flotte grantrær, de er rett og slett majestetiske der de står. Jeg synes de er så vakre at jeg bare må ta et bilde.

Neste fotostopp er ved Lampetjern. Det er fint her oppe, men det er trist å se at tjernet gror mer og mer igjen. 

Ved enden av Lampetjern har vi to muligheter, vi kan gå bilveien opp til Solbergvann, eller vi kan gå en sti deler av veien. Vi liker jo best å gå i skogen, på sti, så vi velger dette alternativet. Det eneste aberet er at det er krevende stigninger her. Bilveien er mer svingete og ikke så bratt- men mye kjedeligere, synes vi. 

Etter å ha gått en stund, kommer vi til en hytte. Den ligger ikke akkurat sentralt plassert, men den har sin sjarm, og slipper i alle fall innsyn fra naboer!

Men det er ennå langt igjen opp til Solbergvann der vi har planlagt å ta en rast. Det går oppover og oppover, pulsen stiger, og svetten renner, men endelig er vi oppe i hogstfeltet der vi går litt bortover før vi går litt nedover mot Eknessetra. 

Ved Eknessetra kommer vi inn på bilveien igjen, og da er det rene parademarsjen frem til Solbergvann. Vel, det er jo et stykke igjen, da, litt oppover også, men det oppleves veldig greit å gå den siste strekningen. 

Vel fremme ved Solbergvann ser vi etter en rasteplass. Vi har samlet litt ved allerede, og vi finner en egnet plass nede ved vannet. Trond finner stein som kan gi ly for vinden, og han lager et bål mens jeg leter etter mer ved. 
Det er en hytte like ved bålplassen vår, og det er en vedbod der jeg lett kan forsyne meg, men jeg gjør selvfølgelig ikke det. Jeg brekker tørre grener av trær i nærheten, og det funker veldig bra, det. Vi får god fyr på bålet og koser oss med pizzasnurrer på grillspyd, kaffe og litt sjokolade. Livet er godt! 

Etter en god rast, pakker vi sammen og går videre. Heretter er det omtrent bare bortover- og nedoverbakker. Herlig!

Vi følger nå bilveien til vi skal ta av til Solbergsetra. Rart å gå her på denne tiden- har gått her bare tre ganger tidligere, pleier nemlig å gå på ski her, ikke på beina. 
Vi går ned til Solbergsetra, tar et bilde her, før vi går ned mot Mellomdammen. 

Like etter Solbergsetra skal vi krysse en bekk, og det er mye vann her i dag. Jeg føler meg ikke helt trygg når jeg går ut på den smale broa, er redd for at det skal være glatt, men det går helt fint. 

Det er nå ikke langt ned til Mellomdammen, og her nede er det bare så vakkert! 

Mellondammen ligger der så stille, mens det er litt mer urolig vann på Nerdammen. Ikke mindre vakkert for det! Dette området elsker jeg, jeg synes bare det er så fint her oppe! 

Det er flere steder der man kan slå leir her, i telt eller hengekøye, og snart kommer vi til et sted der jeg gjerne vil tilbringe en kveld og en natt i hengekøye. Det skal jeg også, før eller senere! 

Jeg tar noen siste bilder av Nerdammen før vi starter på den siste etappen på hjemveien.

Det begynner å bli mørkt nå, vi trenger ikke lyktene, men vi er nøye med å gå helt i kanten på venstre side – det kommer jo biler på veien nedover. 

Etter nitten og en halv kilometer er vi hjemme igjen! Dette er en flott tur jeg kan anbefale, og man kan starte både i Solbergelva, på Stenseth eller på Bjørkedokk. 
Vi brukte ca fem og en halv time, inklusiv en god matpause.