31.10.21
Nå skulle jeg egentlig ha sittet på terrassen på Hollywood Mirage og sett utover Los Cristianos, lettkledd, med rødvin i glasset og tapas på bordet. Men slik ble det ikke denne gangen, og da får jeg bare glede meg til et to ukers opphold november 2022.
Men det er ikke verst å være hjemme, heller! Nydelig turvær, og Trond og jeg bestemmer oss for å ta en lengre tur i dag. Vi starter klokka halv tolv, tar med mat og vann, gassbrenner, sjokolade og lykter i tilfelle vi skulle trenge det.
Vi går først opp til Stenseth, og jeg må selvfølgelig ta et bilde på Batteriet. Utsikten er vakker, men jeg ser det begynner å gro litt igjen her oppe. Furuene blir høyere, og løvtrærne popper opp.
Må også ta noen bilder av de vakre høstfargene. Blodstorknebben er vakker både i blomst og med rødfargede blader om høsten, mens andre planter er vakre uten rødfargen. Løv som ligger på bakken er også dekorativt!
I Jupiterveien treffer vi en tidligere nabo, Bitte (Wenche), og slår av en koselig prat med henne. Vi bodde i Jupiterveien et par år på midten av åttitallet. Alltid hyggelig å treffe kjente på Stenseth! En liten stopp er også en pust i bakken for meg. Det er mange høydemeter som venter meg på denne turen!
Vi går videre, opp til Uranusveien, ser bort på huset der vi bodde i fjorten år. Tenker tilbake på gode år på Stenseth, både som beboer og senere som ansatt ved Stenseth skole.
I enden av Uranusveien ser vi at Susan har forberedt Halloween, gresskar og pynt står klart ved inngangen.
Turen går videre opp til Nydammen. Trond stopper opp, kjenner meg så godt at han vet det er tid for å ta flere bilder.
Etter Nydamnen er det oppoverbakker, i flere kilometer. Vi går langs en sti med flotte grantrær, de er rett og slett majestetiske der de står. Jeg synes de er så vakre at jeg bare må ta et bilde.
Neste fotostopp er ved Lampetjern. Det er fint her oppe, men det er trist å se at tjernet gror mer og mer igjen.
Ved enden av Lampetjern har vi to muligheter, vi kan gå bilveien opp til Solbergvann, eller vi kan gå en sti deler av veien. Vi liker jo best å gå i skogen, på sti, så vi velger dette alternativet. Det eneste aberet er at det er krevende stigninger her. Bilveien er mer svingete og ikke så bratt- men mye kjedeligere, synes vi.
Etter å ha gått en stund, kommer vi til en hytte. Den ligger ikke akkurat sentralt plassert, men den har sin sjarm, og slipper i alle fall innsyn fra naboer!
Men det er ennå langt igjen opp til Solbergvann der vi har planlagt å ta en rast. Det går oppover og oppover, pulsen stiger, og svetten renner, men endelig er vi oppe i hogstfeltet der vi går litt bortover før vi går litt nedover mot Eknessetra.
Ved Eknessetra kommer vi inn på bilveien igjen, og da er det rene parademarsjen frem til Solbergvann. Vel, det er jo et stykke igjen, da, litt oppover også, men det oppleves veldig greit å gå den siste strekningen.
Vel fremme ved Solbergvann ser vi etter en rasteplass. Vi har samlet litt ved allerede, og vi finner en egnet plass nede ved vannet. Trond finner stein som kan gi ly for vinden, og han lager et bål mens jeg leter etter mer ved.
Det er en hytte like ved bålplassen vår, og det er en vedbod der jeg lett kan forsyne meg, men jeg gjør selvfølgelig ikke det. Jeg brekker tørre grener av trær i nærheten, og det funker veldig bra, det. Vi får god fyr på bålet og koser oss med pizzasnurrer på grillspyd, kaffe og litt sjokolade. Livet er godt!
Etter en god rast, pakker vi sammen og går videre. Heretter er det omtrent bare bortover- og nedoverbakker. Herlig!
Vi følger nå bilveien til vi skal ta av til Solbergsetra. Rart å gå her på denne tiden- har gått her bare tre ganger tidligere, pleier nemlig å gå på ski her, ikke på beina.
Vi går ned til Solbergsetra, tar et bilde her, før vi går ned mot Mellomdammen.
Like etter Solbergsetra skal vi krysse en bekk, og det er mye vann her i dag. Jeg føler meg ikke helt trygg når jeg går ut på den smale broa, er redd for at det skal være glatt, men det går helt fint.
Det er nå ikke langt ned til Mellomdammen, og her nede er det bare så vakkert!
Mellondammen ligger der så stille, mens det er litt mer urolig vann på Nerdammen. Ikke mindre vakkert for det! Dette området elsker jeg, jeg synes bare det er så fint her oppe!
Det er flere steder der man kan slå leir her, i telt eller hengekøye, og snart kommer vi til et sted der jeg gjerne vil tilbringe en kveld og en natt i hengekøye. Det skal jeg også, før eller senere!
Jeg tar noen siste bilder av Nerdammen før vi starter på den siste etappen på hjemveien.
Det begynner å bli mørkt nå, vi trenger ikke lyktene, men vi er nøye med å gå helt i kanten på venstre side – det kommer jo biler på veien nedover.
Etter nitten og en halv kilometer er vi hjemme igjen! Dette er en flott tur jeg kan anbefale, og man kan starte både i Solbergelva, på Stenseth eller på Bjørkedokk.
Vi brukte ca fem og en halv time, inklusiv en god matpause.
