06.11.21
Det er fredag, og egentlig skulle jeg ha vært på Tenerife nå, denne uken og neste, men slik ble det altså ikke. Planene lå klare også for helgene fremover, og vi hadde ikke tenkt oss til hytta før i romjula. Derfor pyntet jeg til jul da vi var her for 14 dager siden.
Men planer er planer, plutselig ble de forandret, og det gir oss flere hyttehelger. Deilig det også!
Vi kommer opp i halv femtiden, og det blir fort mørkt. Vi tar en tur bort til nabohytta og tenner i ovnene der også – da blir det litt varmt til Hanne og Sigurd Ole kommer opp.
Vi gjør det alltid slik; den som først kommer opp, tenner opp i alle ovnene.
Vi nyter fredagskvelden, tenner lys, sitter foran peisovnen men et stort og et lite glass drikke. Rund oss sitter nissene og holder oss med selskap.
Etter en god nattts søvn står vi tidlig opp, Trond skal på jakt, og jeg vil nyte litt tid i sofaen før jeg skal gå tur med Hanne. Jeg sjekker nyheter mens jeg nyter frokost, kaffe og stearinlys.
Litt over ti er vi klare for tur. Vi går via Ivarsbu til Øyangen. Det er islagte partier noen steder, så det gjelder å følge med på stien i tillegg til å nyte naturen som omgir oss. Det er mildt i dag, og sola kommer også frem etter hvert.
Det første bildet tar jeg ved Ivarsbu, og de neste ved Svarttjern. Her går vi på fiskestien langs vannet helt til vi kommer til bekken som binder Svarttjern sammen med Taraldtjern. Synes det er så fint å gå på slike fiskestier.
Det er mange fine teltplasser langs vannet, og de aller fleste er flinke til å ta med søppel hjem. i dag finner vi en ølboks og en flaske, og Hanne tar ansvar og tar det med hjem.
Vi går innom hytta ved Taraldtjern, også denne gangen tenker jeg på hvor fint det hadde vært å våkne her, gå ut på den lille terrassen, og så ta et morgenbad. Vi kunne til og med tatt et bad på en dag som denne, men da hadde det vært veldig fint å ha en badstue å tre inn i etterpå. Det hadde vært herlig, det!
Jeg tar et siste bilde av Taraldtjern før vi går videre til Øyangen.
Myrene er så vidt blitt frosne, og det knaser så fint når vi kryssser dem. Langs stien er det gress med et tynt lag av rim, og det er kvitkrull i rød mose. Vakkert!
Ved Øyangen går vi rett til bålplassen vår. Så langt har vi ikke sett et eneste menneske, og bålpassen er heller ikke opptatt. Vi synes det er rart at det bare er vi som er ute på denne flotte dagen, men før tanken er tenkt ferdig, ser vi et par på den andre siden vannet. Vi startet jo tidlig i dag også, og det kan jo hende at andre vil nyte hyttemorgenen litt lenger å enn det vi har gjort i dag.
I dag har vi med oss kaffe og litt sjokolade som nytes mens vi ser på flammene I bålet vårt. Tror aldri jeg blir lei av å se på flammer, det er både beroligende og fascinerende.
Øyangen er en av mine favorittplasser, og i dag er det ekstra fint. Vannet er blikk stille, trær og berg speiles i vannet.
Vi går videre mot minnesteinen, og nå skyer det til. Sola trenger så vidt igjennom og skaper en flott stemning.
Ved minnesteinen pleier vi gå rett ned til Omholtsetra eller til Fjellseterlia. Det er også mulig å ta til høyre her, og det gjør vi idag. Vi får da en litt lengre tur, vi kommer inn på skiløypa, og etter en stund kommer vi til Grønnlivann. Her velger vi å gå langs vannet, og plutselig er vi i Fjellseterlia. Her slår vi av en hyggelig prat med et par som sitter og koser seg ved bålpanna.
Etter dette tar vi raskeste veien tilbake til hytta, og kan da slå fast at turen var på 10,5 kilometer.
Vi har hatt fint vær på hele turen, men når vi kommer tilbake til Støle, skyer det til mer og mer, og innen kvelden kommer, er det kommet litt snø.
Trond og jeg pleier hvert år å invitere til rakfisk i november, men dette året trodde vi ikke vi ville få det til siden vi alle helgene var opptatt med andre aktiviteter, dvs jeg var opptatt med andre ting. Men slik ble det jo ikke, og vi kan derfor invitere til rakfisklag i kveld,
Jeg koser meg med forberedelsene, tenner lys og fakkel, og klokka seks er vi klare til å ta imot Hanne og Sigurd Ole. Solveig er hjemme Asker, og kan ikke være med denne gangen.
Vi har en hyggelig kveld på Cabanna del Støle, og både Hanne og jeg tenker at dette er et helt brukbart alternativ til en tapaskveld på terrassen i Los Cristianos.
