Akerselva i går, Drammenselva i dag. Vi, Liv Unni, Ann-Liss, Bente og jeg tar bilen til Åssiden, og starter turen i nærheten av Bohus.
Sola skinner, og vi er klare for en lengre tur – målet for turen er en odde bortenfor det nye sykehuset. Vi går først på venstre side av elva, og ved Gulskogen går vi over på den andre siden.
Det er mye jeg kan ta bilder av her, men det har jeg gjort tidligere. Kan ikke gjenta meg selv hele tiden! Men det flotte trekløveret som dukker opp bak den svære bjørka, det må jeg jo ta bilde av!
Vi legger turen innom Gulskogen gård, og noe av det første som møter oss, er denne vakre lindealléen. Vi kan gå denne veien-
eller denne veien. Vi velger den første, og tankene går til Unter den Linden i Berlin. Jeg kan forsikre deg om at det er langt fredeligere å gå her! Det er så grønt og frodig, og snart vil det være enda finere å gå her. Da vil linden blomstre, og en nydelig duft vil spre seg og glede alle som er i nærheten.
Hovedbygningen står der, ganske så majestetisk.
I parkanlegget er det ulike planter og blomster, det er rhododendron og urtehage med masser av ulike urter. Her et lite utvalg. Vi kunne godt tenke oss slike små skilt som viser hva vi finner hvor. Slike skilt kan vi jo lage selv også, kan f.eks bruke små bjørkebrikker.
Tenker det vil være finere og mer fargerikt her litt senere i juni – det er litt tidlig ennå. Men det viser seg at vi trenger ikke gå langt før vi møter masse av farger!
For en flott vegg!
Er skikkelig imponert, vi!
Glasskulen må også foreviges. Ikke like fargerik, den, men ser du litt nøye på den, ser du fire fargerike elvevandrere.
Vi krysser elva via Ypsilon, og nå følger vi gangveien på høyre side av elva helt frem til sykehuset. Sykehuset ligger der og skuer utover fjorden.
Det kan jo ikke ha en bedre beliggenhet! Tenk hvilke soloppganger du får her!
Sykehuset sett fra en annen vinkel.
Vi når odden som er målet for dagens tur, og går tilbake til sykehuset for å innta lunsjen der.
Spennende lunsj i dag! Vel, ikke spennende i det hele tatt, men all mat smaker godt ute på tur! Sist gang kjøpte vi lunsj inne på sykehuset, men i dag har vi altså tatt med egen mat. Det blir rett nok en kopp kaffe og vaffel i tillegg på meg- kjøpt i sykehusrestauranten.
En fiskemåke holder til rett utenfor sykehuset. Vi lurer på om hun ligger på egg, og det gjør hun! Ganske utrolig – hun må være veldig vant med mennesker tett innpå seg.
Hun er ikke den eneste, vi ser to til. Her ser vi også eggene.
Etter lunsj og en god rast starter vi på tilbakeveien. Kunne selvsagt ha tatt buss tilbake, men ikke vi, nei. Vi skal gå!
Drammen har fått en skikkelig ansiktsløfting de siste årene. Moderne bygg ved elvebredden
og ei flott bro som binder byen sammen.
Men heldigvis er noe av det gamle intakt.
Gamle bygg og flotte dører.
Ett sted er porten fra gata åpen, og jeg får se hva som er innenfor. For en idyll!
Etter hvert nærmer vi oss bilen, og dagens tur er snart over.
Med dette bildet takker jeg Liv Unni, Ann-Liss og Bente for fin tur. 17,3 kilometer og rundt 23 000 skritt- det er bra, det!
En takk også til Drammen kommune som legger til rette for slike flotte opplevelser langs elva.
Vår yngste sønn, Eirik, har bodd i Oslo i flere år nå. Han flyttet hit etter studiene i Trondheim, og det var her i byen han møtte sin samboer Kristin. De har de siste årene bodd like ved Akerselva, i Nydalen. De har nå solgt leiligheten og flytter ut rundt 20.juli. Da skal de bo hos oss et par uker, og så flytter de til Drammen.
Vi har vært her et par dager nå, og vi har tatt noen turer langs Akerselva. Jeg tror nok at de vil savne denne idylliske elva – det vil i alle fall jeg gjøre!
Dette bildet er tatt litt lenger opp, like ved torget i Nydalen.
Vi tok lunsjen der i går, hos Baker Hansen. Velsmakende! Nydelig!
Etter å ha hentet Matheo i barnehagen tilbrakte vi ettermiddagen i går langs elva. Formiddagen i dag ble også tilbrakt der.
Matheo er ett og et halvt, og det er artig å se hvor mange ord han har inne- men som han foreløpig ikke kan si. Ett av dem er fugl. Ekstra fint er det da å se fuglene i virkeligheten, ikke bare i boka Mine første 1000 ord. Kan forresten sterkt anbefale denne boka. Den er veldig god til begrepsinnlæring. Kombinert med en tur ute der ord og begreper treffes i virkeligheten blir det veldig bra!
Ender er også fugler. Etter hvert skal han lære hva som skiller en and fra en annen fugl. Det kommer om noen år!
Det er mange ulike fugler her-
Stokkand, hann
Stokkand, hunn
Hettemåke
Fiskemåke
Bydue
Idylliske motiver er det mange av! Morsomt å gå her, både for liten og stor!
Årene i Oslo har vært begivenhetsrike, de har trives veldig godt her, men de gleder seg til å flytte inn i et hus med mye plass og stor hage.
Ekstra fint blir det å ha besteforeldre i nærheten. Vi er gjerne barnevakt, vi, både for Matheo og lillebror.
På mine turer rundt i nabolaget er det flere større gressbevokste områder. Dette er områder som ikke er knyttet til private hager, det er såkalte friarealer. Disse områdene kunne lett ha vært dekket av høyt gress, men heldigvis er det noen som klipper gresset og sørger for at det er pent og velstelt.
Dette er et eksempel fra området ovenfor Grinde barnehage. Vakkert og velstelt, tenker jeg!
Et annet eksempel er området mellom Øllinga og Tunvollveien. Tenk om dette hadde vært gjengrodd!
Men hvem er det som sørger for at vi alle har glede av disse områdene? Det er ildsjelene, det!
Dette bildet er tatt nedenfor blokkene der jeg bor. Her klippes gresset jevnlig, og her er det også en liten lekeplass og benker med bålplass.
Kanskje du ser at det er en mann borte ved klatrestativet. Han holder på med gressklipping, og dette har han gjort i flere år. Helt frivillig. En ekte ildsjel! Jeg angrer på at jeg ikke spurte hva han heter, jeg burde også ha tatt et ordentlig bilde av ham – hvis det hadde vært greit for ham, da! Hvis han skulle lese dette, skal han i alle fall vite at jeg er svært takknemlig for arbeidet han gjør.
Vi har ildsjeler i sameiet vårt også. Her, foran blokkene, var det en voll og nedenfor denne vokste det gress på en steinete grunn. Nå er vollen og de fleste steinene fjernet, vi har fylt på jord og sådd plen. Bare å gledeleg nå til alt blir grønt og fint!
På mine turer i nærmiljøet legger jeg også merke til at det er mange som tenker lenger enn til sin egen hekk eller sitt eget gjerde.
Det gir et pent og velstelt inntrykk når man holder det i orden helt til man når veien eller fortauet.
Det er, imidlertid, ikke alle som tenker i de baner…
Vi tenker slik, og holder det pent og ordentlig.
Skråningene ved siden av og mellom blokkene er veldig bratte, men også disse prøver vi å vedlikeholde ved hjelp av gressklipper og gresstrimmer.
En av beboeren hos oss har også jobbet med stien som tar oss til lysløypa, og i starten av denne har han også klippet gresset.
Til slutt vil jeg takke alle ildsjeler som tar på seg slikt arbeid til glede for oss alle, både vi som bor her og for dem som går tur her. Samtidig oppfordrer jeg alle til å se litt også utenfor sin egen hage.
Blomster i urner – spanske margeritter og eføy denne gangen.
Jeg har også georginer, to forskjellige. Knollene kjøpte jeg i Berlin, på Grüne Woche, i januar. Blir spennende å se hvordan de blir!
Tomater og persille må jeg også ha.
Terrassen ble innviet i går kveld. Et glass alkoholfri hvitvin smakte godt!
Jeg sitter her og bare nyter. Tenker på hvor heldig jeg er og på hvor mye som skal skje i nærmeste fremtid. Et nytt barnebarn, en gutt, er ventet i løpet av en uke. Bryllup på eldste sønn og svigerdatter i juli. Yngste sønn og svigerdatter flytter fra Oslo til Drammen i august. Godt å få hele flokken samlet!
Men i dag skal jeg nyte en flott maidag. Det første blir en morgentur med Aisha. En fin dag til deg fra meg!
Jeg har gått min morgentur i flere år, og som regel har Trond akkurat stått opp når jeg er tilbake. I dag våkner vi tidlig begge to, og tenk, han blir med på morgentur! Koselig!
Vi ringer på hos Elin, og tar med oss Aisha. Hun ser litt morgentrett ut, kommer rett fra senga si, men hun er glad for å se oss og glad for å bli med på tur.
Det er så deilig ute nå. 15 grader allerede! Det er også veldig grønt og frodig. Spesielt vakkert er det når sola skinner på bladene og jeg tar bilde i motlys.
Oppe på Batteriet er de viltvoksende rosene snart i blomst.
Også nede i Solbergelva står rosene i knopp. Rosa rugosa. Snart vil de dele sin deilige duft.
Men nå er det syrin som sprer sin intense duft.
Prestekragen er et hjertelig gjensyn. Det er lite duft forbundet med den, men den er for meg sommerens blomst. Som i fjor kommer den nå også allerede i mai. Det er nesten synd at sommerblomstene kommer så tidlig- da blir det mindre blomstring i juli.
Men for all del- jeg nyter dem uansett!
Jeg tar med meg prestekrager til min første sommerbukett. Jeg kunne selvsagt ha tatt med meg andre blomster i buketten, men jeg synes prestekragene er så flotte alene.
Håper du også kan plukke deg en bukett av prestekrager!
Trond er godt fornøyd med sin morgentur. En runde på nesten fem kilometer i dag gir en flott start på dagen!
Terrassen vår er ute av drift! Vel, det går vel ikke an å si akkurat det, men den kan iallfall ikke brukes for tiden. Vi må nemlig beise gulvet. Slikt tar tid…
Først må vi flytte alle møbler og putekasse over til den ene siden. Så skal det skrapes, vaskes grundig, og så skal det tørkes. Alle møbler over på den andre siden igjen før samme prosedyre blir tatt på den delen der det først var møbler.
Vi kunne selvsagt ha beiset og gjort oss helt ferdig med den ene siden, men det var varslet regn så derfor gjorde vi alt klart til beising på hele terrassen.
I går beiste vi den ene siden, og i dag skal vi ta den andre. Da vil terrassen være klar til bruk igjen i morgen. Det gleder jeg meg til! Jeg skal også kjøpe flere blomster.
Som du sikkert allerede har sett og skjønt, er det Trond som har tatt jobben. Jeg har kun vært medhjelper denne gangen. Tidligere er det jeg som har gjort det siden jeg ikke jobbet- men nå er også han pensjonist. Godt det!
Nå er det liljekonvalltid, og her, i Solbergelva, er det masser av dem. Jeg plukket de første for et par uker siden, og jeg kan nok plukke et par uker til. Jeg må bare plukke på ulike steder da ikke alle blomstrer på samme tid.
Dette bildet tok jeg på gårsdagens tur. Som du ser, er det her liljekonvall så langt øyet kan se!
Ikke alle klarer å gå i skogen, ikke alle liker å gå i skogen, heller, og da er det fint å kunne gi bort en bukett eller to. Det har jeg gjort, og jeg skal love deg at det blir satt pris på!
Ekstra fin blir liljekonvallen en tidlig morgenstund når sola skinner gjennom vinduet.
I Frankrike selges buketter av liljekonvall på gata første mai hvert år. Liljekonvallen er Finlands nasjonalblomst, og i England heter den Lilly of the valley. Så det er ikke bare her til lands vi kan nyte denne vakre blomsten med den nydelige duften,
Helgens utfordring fra Margrethe er Perfekt lys. Tankene går til soloppganger og solnedganger, det har jeg mange bilder av. Jeg har også flere naturbilder der sola gir flott effekt også på dagtid.
Men stearinlys er jo også perfekte lys!
Dette bildet tok jeg i romjula, på hytta. Bildet ble tatt en tidlig morgen da bare jeg var oppe. Slike morgener er bare helt nydelige. Stearinlys, kaffe og varme i ovnen. Helt stille. Ren nytelse.
Det har gått rundt en uke etter at jeg skadet fingeren under vedkløyving. Den er ikke bra, men den er bedre. Jeg kan iallfall strikke igjen! Trond har kommentert det at jeg ikke har strikket. Han merker det spesielt under TV-titting. «Rart å se deg se på TV uten å ha et strikketøy i fanget!»
Jeg har nå begynt med en sommergenser til meg selv. Det er jo lite heldig at jeg har gått glipp av en uke med strikking, men jeg kan jo håpe at den er klar til midten av juli eller noe sånt.
Her er det mye telling! I den første hullraden må jeg være svært nøyaktig. Jeg var klar over det, men allikevel klarte jeg å gjøre en feil. Dette merket jeg ikke før jeg var halvveis inne i den andre hullraden. Da var det bare å rekke opp, og jeg måtte rekke opp alt ned til der rillene sluttet. Det er nemlig svært vanskelig å rekke opp og starte igjen midt inne i et slikt mønster.
Nå har vi kløyvet ved i to dager, og nå er all veden stablet. Alt er gjort for hånd, med unntak av motorsag til å felle trærne og kubbe dem.
Dette er kløyveøksa Trond bruker. Den er ganske så tung – og skarp.
Denne bruker jeg. Den ser ganske så ufarlig ut sammenlignet med øksa. Det er den også, men den er farlig nok når man bruker all kraft og fingeren treffer den tykke jernringen!
Jeg har fortsatt en finger jeg ikke kan bruke- pekefingeren på høyre hånd. Kan ikke strikke- akkurat det savner jeg. Ellers klarer jeg det meste med en hånd og fire fingre.
Her ligger kubbene, klare til å kløyves.
Og her er all veden stablet. Masser av ved! Godt jobbet, sier jeg! 😀
