Sol eller regn – fint uansett

21.06.20.

Det er fredag, vi reiser til hytta så snart jeg er ferdig på jobb. Solen skinner, det er nesten tretti grader, og det er helg! Vi drar innom Eikersenteret, kjøper reker, loff, dill, majones og sitron. Hvitvin har vi allerede, nå er vi klar for en hyttehelg!

Etter en time er vi fremme. Vi setter oss på solsiden og nyter etter hvert et fantastisk godt – og enkelt – måltid.

Vi nyter denne kveldsstunden. Tenker hvor heldige vi er som har dette flotte stedet, et sted som tar i mot oss hver helg, som gir oss overskudd til en ny uke.

Utpå kvelden kommer knotten på besøk, det første besøket denne sommeren. Han kommer ubedt, det er ikke mer reker igjen, heller, så det blir liten servering på den karen, eller de karene får jeg heller si. Vi tenner lanternen vår, den er alltid effektiv, men det tar litt tid før knottekarene skjønner at de gjør klokest i å forsvinne. Det går fortere på den andre siden av hytta, skyldes sikkert alt gresset her. På den andre siden er det bare fjell og skiferheller. 

Solen går ned, vi tar med oss lanternen til den andre siden av hytta, og kvelden avsluttes som vanlig ved bålpanna.

Dagen etter er det fortsatt fint vær. Jeg er som vanlig tidlig oppe, setter meg på morgensyndlingsplassen, med en kaffekopp og en god bok. Det er helt stille, bare fuglene som bryter stillheten. Vakker fuglesang, stemningsfullt. Rundt meg står natt og dag i full blomst. 

Utpå ettermiddagen er det tid for turorientering,  sammen med søsteren min, broren min og svigerinnen min. Vi går til Stulstjern der de første postene dukker opp. 

Det er grønne poster, svært enkle med andre ord, men vi får oss i alle fall en fin tur på hyttefeltet. Ett sted blir vi invitert til en liten drikkepause, veldig hyggelig, men vi takker nei denne gangen, må videre før det begynner å regne. 

Det er utrolig mye myrull i år, hele myra er dekket av de hvite nøstene. 

Etter hvert kommer skyene, og de er mørke. Spennende om vi rekker tilbake til hytta før regnet kommer. 

 

Det gjør vi, heldigvis. Vi er blitt svette, har gått 11 km på rundt to timer, og tar et bad i Stølevann. 

Tilbake på hytta blir det en øl og en liten en hos broen min før vi griller og koser oss med enda mer god mat. Elgkjøtt denne gangen. 
Kvelden avsluttes ved bålpanna. Det er lyst hele tiden nå, bildene nedenfor er tatt klokken elleve om kvelden. 

Dagen etter kommer regnet, i bøtter og spann. Enda en gang tenker jeg på bøndene, flott for dem å få vannet åkrene. Fint også for kjøkkenhagen min!  Den trives veldig godt nå, mye sol og regn innimellom, det er bra! 

Tenker ofte at det er mer stemningsfullt med regn og tåke. Deler av utsikten viskes bort, det hele blir mer trolsk. Flott uansett, tenker jeg. 

På vei hjem tar vi et par stopp og prøver fiskelykken. Jeg klarer selvsagt også denne gangen å kaste slik at kroken havner i et løvtre som ligger delvis ute i vannet. Tror en stund  at jeg måtte kutte snøret, men etter diverse rykk og napp klarer jeg å få kroken løs. Marken er rett nok borte. Litt senere havner kroken i en liten gran, men også det går bra, og i den kulpen får jeg også en ørret! Bra! 

Ser du nøye etter, kan du se duppen i bladverket!

Trond får også en. Så vel hjemme igjen blir det ørret til forrett. Det er ikke nok til middag, for å si det sånn. Det forteller jo litt om størrelsen, da….

Nå sitter jeg på terrassen, det regner ikke lenger, klokka er halv ti, og jeg bare nyter livet. I morgen er det jobb igjen, og etter fire arbeidsdager har jeg ferie for godt! Etter fire uker med ferie, går jeg nemlig av med AFP! 

 

Bonuskveld på hytta

14.06.20

Bonuskveld på hytta! 
Det betyr at vi ikke reiser hjem i dag, søndag, men blir til i morgen. Det betyr også at vi reiser herfra klokken seks slik at vi er hjemme litt over syv. Rekker da fint å være på jobb klokken halv åtte.

Jeg kom opp først i går kveld da jeg var på sommeravslutning på jobben på fredag og sekstiårsdag hos søsteren min i går. I dag har vi holdt på ute. Trond har kløyvd ved, lødd ved og kløyvd enda mer ved. Herlig med masser av ved! Vi må felle noen bjørker slik at vi får mer bjørkeved til bålpanna, men det får vi ta senere.

Trond har også klippet gresset. Synes det er er tryggere med kort gress, da har vi full oversikt, ingen hoggorm kan gjemme seg der! 

Jeg har lukt i kjøkkenhagen, vannet og satt poteter. Det er litt sent, men det koster jo ikke noe å prøve. Måtte først lage et bed i lyngen, fylte på med jord og la seks poteter nedi.

I kveld tok vi en tur ned til vannet og tok årets første bad. Det var forfriskende! 

Nå skal resten av kvelden nytes ved bålpanna. 

 

En herlig ettermiddagstur og et møte med her og fru And.

07.06.20

Vi våkner til regn, og det er meldt regn hele dagen! Yr og Storm er enige om det. Vanligvis pleier Yr å være litt snillere i meldingen enn det Storm er, og da velger jeg alltid å tro på Yr. Men i dag altså – regn på begge to. 
Men vi skal gå tur uansett, utpå ettermiddagen. Rundt ett letner det, og det slutter faktisk å regne. Både Yr og Storm har bommet for en gangs skyld, men det er helt greit, det!

Vi tar bilen opp til Nerdammen og starter dagens tur derfra. Det er bare så vakkert, alt er grønt og friskt. Blåbærlyngen lyser så fint opp langs stien. 

Første lille stopp er Gravningen. Vi ser en and ute på vannet, snart dukker den for så å komme opp igjen. Vet at det er kommet andunger andre steder, men her oppe ser vi ikke noen. 

Turen går videre mot Kjøsterudsetra. På veien passerer vi et lite tjern, ved enden av tjernet er det en liten bekk, og på den andre siden ligger det også en hytte, godt gjemt inne i skogen. En fin plass.

Fint er det også på setervollen ved Kjøsterudsetra. Den dukker liksom plutselig opp midt inne i skogen. Synes alltid det er så fint og fredelig her. 

Ved Kjøsterudsetra tar vi til venstre og går mot Goliaten. Har ikke gått her tidligere, og det tar ikke lang til før vi når Goliaten.

Her tar vi en sen lunch ved vannet. Det er mange fIne rasteplasser her. 
 

Ikke lenger etter at vi har satt oss ned ved vannet, kommer en and flyvende og lander i vannet rett ved rasteplassen vår. Vi ser det er fru And som er kommet på besøk og hun er ikke redd i det hele tatt. Hun kommer bort til oss, håper nok på å få noen godbiter hvilket hun også får. 

Etter en stund kommer også her And flyvende, i likhet med sin fru lander han i vannet, og kommer rmot oss. Han er ikke fullt så modig som partneren, holder seg på en meters avstand. 

Å komme nær ender i tettbygde strøk, på fôringsplasser ved Drammenselva, er en ting, der er det så mange av dem, men å få dem på nært hold her i skogen, er en helt annen opplevelse. 
De får smake både brød og boller, og de spiser og koser seg. Det gjør vi også! 

Etter hvert er det tid for å gå tilbake til Nerdammen. Vi går forbi myrer med masser av myrull. Tror nesten ikke jeg har sett så mye myrull noen gang.

Vi er tilbake på parkeringsplassen to og en halv time etter vi dro derfra, og dette er en fin ettermiddagstur som jeg kan anbefale for andre. Det er fine stier hele veien, og her og der dukker det opp det jeg kaller coronasteiner. Koselig! 

Regnværsdag med brødbakst og blomstertur

06.06.20

Det var meldt regn i dag, og meterologen får rett. Jeg står opp til regn, bestemte meg i går for å gå tur uansett, men velger å vente til ettermiddagen. Setter en brøddeig, tar en kopp kaffe og venter med frokosten. Skal nemlig ha ferskt brød til frokost! 
Frokosten blir derfor først nærmere halv elleve, men det er verdt å vente. Nybakt brød er bare helt fantastisk! Denne gangen hadde jeg revet ost og oregano i deigen, og det gir en spesielt god smak, synes jeg, da!

Siden det fortsatt regner, kan vi like godt vaske leiligheten. Et par timer senere er leiligheten nyvasket, det regner fortsatt, men det gjør ikke noe. Det er ekstra friskt og godt å gå ute i regnet, bare man kler seg godt. En caps er også god å ha! 

Stien starter der vi bor, og det er så grønt og flott nå om våren. Det er så mange ulike grønnfarger! Regnværet får også frem alle luktene naturen kan by på, og jeg har inntrykk av at fuglene er ekstra aktive nå- det er i alle fall flott fuglesang bare du hører etter. Vi møter et par joggere med høretelefoner, de hører ikke noe, de! 

Nå er det også tid for å plukke markblomster! I alle fall dersom du bor i Sør-Norge. Tenker på Nina i Hammerfest, der kan hun nå plukke hestehov. Foreldrene til Trond kom nordfra, fra Vardø og Tromsø, og faren til Trond sa det at var tre gode grunner til å flytte sørover: april mai og juni. 

Våren kommer senere nordpå, men det er mye som veier opp for det. Mye de har som vi ikke har. Vi skal nordover igjen i sommer, og gleder oss til det. Midnattssol, gjestfrihet og vakker natur. 
Når Trond også går av med AFP, kunne jeg tenke meg å bo nordpå tre uker en vinter. Kunne tenke meg å oppleve mørketiden, kanskje ville vi også se nordlyset. Drømmen er å være med Kristian i Alta når han trener hundene, å suse innover vidda. Det må være helt magisk! 

Tilbake til markblomstene. I dag ser jeg mange av dem, jeg kan navngi de fleste, men det er også blomster jeg ikke vet hva heter. Jeg er glad jeg laget herbarium da jeg gikk på skolen. Jeg lærte mye den gang som jeg har hatt stor glede av siden. Barn og unge i dag kan svært lite om trær og blomster, og det tenker jeg er synd. Jeg har bestemt meg for at jeg vil forsøke å lære barnebarna hva blomster og trær heter – tenker det er god allmennkunnskap de kan ha glede av. 

I dag ser vi rødkløver, prestekrager, oksetunge, ormehode, tiriltunge, fuglevikke, tjæreblomst, nyperoser, hundekjeks  og lupiner. Jeg har tatt noen bilder: 

Hundekjeks
Lupin
Blodstorknebb
Tjæreblomst
Nyperose
Prestekrage
Oksetunge

Noen av dem tar jeg også med meg hjem, og de pryder nå bordet på terrassen. 

Anbefaler alle en tur i regnvær- det et friskt og godt! 

Fredag – nydelig!

05.06.20

Endelig fredag! 
Denne uken har jeg jobbet svært mye, vanlig arbeidstid i dag, men jobbet 35 timer på de tre første dagene denne uken. Vet det ikke er bra, men må jeg, så må jeg. Jeg blir mer stresset over å ha ting liggende over meg, ting jeg skulle ha gjort. Alt er blitt forsinket nå, på grunn av coronapandemien. Det dukket plutselig opp helt nye arbeidsoppgaver, og andre oppgaver ble satt på vent. Vanligvis er det ganske rolig på jobb i juni, det er en koselig tid preget av sommeravslutninger. Men nå må jeg bruke tid på oppgaver som vanligvis gjøres i mai, og tiden strekker ikke til. Det er også mye ekstra arbeid knyttet til overtallighet, og det er belastende selvsagt for dem det gjelder, men også for ledelsen. En psykisk belastning for alle parter. 
Men det er ikke lang tid igjen nå. Om tre uker går jeg ut i ferie, og etter ferien går jeg av med AFP. Jeg gleder meg! Gleder meg til å gå tur, så ofte jeg vil. Gleder meg til å gjøre akkurat det jeg vil, alene eller sammen med venninner som allerede har gått av. Gleder meg til å kunne bli igjen på hytta når alle andre reiser hjem på søndagen. Men jeg lurer på om fredagen da blir like spesiell? Tror nok ikke at den da vil bety det samme for meg som det den gjør i dag. Kanskje mandagen da vil være vel så fin? 
 

I dag er jeg altså tidlig hjemme, rundt fire. Jeg setter en pizzadeig før vi tar en tur til IKEA. Vi skal kun kjøpe noen nye stolputer til et par stoler på hytta, men selvsagt må jeg ta hele runden. Trond er tålmodig, lar meg bruke den tiden jeg vil. Vi ender opp med stolputer, masse av kubbelys og noe annet småtteri. 
Hjemme igjen lager vi pizzaen sammen, og etter en god halvtime er vi klare for å nyte den! 

Her følger pizza i tre akter: 

Jeg bruker kjøttdeig av svin, krydret med salt og pepper. Legger denne oppå pizzasaus med basilikum og oregano. Topper kjøttdeigen med rød chilli, purre, soltørkede tomater og 
jalapenos. Kjempegodt, synes jeg. Liker den litt sterk. 

På bildet nedenfor er osten tilsatt, Norvegia og Jarlsberg. Pluss Pizzakrydder. 

Og her – her er den tatt ut av ovnen. Mange bruker hvitløksdressing eller annen dressingtil pizza, men jeg liker å bruke en grønnsaksrelish laget av aubergine og paprika. Den er kroatisk , og kjøpes i innvandrerbutikker, for eksempel hos Elite i Drammen. 

Denne uken har jeg ikke hatt tid til å gå tur, men i morgen skal jeg ut – selv om det er meldt bare regn. 
Ønsker deg en god helg! 

 

En fantastisk flott hyttepinse på Skrim!

01.06.20

Fredag – ukens beste dag, og ikke minst denne fredagen da hele pinsen ligger foran oss. Nydelig vær også! Sommeren har kommet denne uken, men fortsatt er det litt snø igjen på Skrimfjella. 
Vel fremme på hytta pakker vi ut, setter liljekonvall i vase og urter på benken, og så er vi klare for å nyte sola, etter hvert også reker og hvitvin. Det er sommer, det! Kvelden avsluttes ved bålpanna- som vanlig. 

Dagen etter står jeg opp tidlig, nyter kaffe og kryssord i solveggen. Jeg starter også på prosjektet Fjern mosen! Mose har i løpet av flere år tatt seg til rette på fjellpartiene rundt hytta, og der er den ikke velkommen! Jeg har funnet ut at et hoggjern egner seg godt som mosefjerner, og skjønner jo at jeg må kjøpe et nytt da hoggjernet ikke egner seg som annet en mosefjerner heretter.

Trond  begynner å kløyve ved, det er litt av en jobb! Men snart hører vi at en traktor nærmer seg, det er broren min, og han har en kløyver bak. Herlig! 
Fortsatt er det noe igjen- Trond tar det som trening, han! 

Snart er det tid for fisketur. Vi tar med oss stenger og legger i vei. Det er lite vann i elva, men i løkene og ved Korsbekk er det gode muligheter. Etter utallige forsøk og en god dose tålmodighet, har vi – fem personer- fått et napp, to små fisk og vi har sett en stor ørret som ikke var så dum at han gikk på kroken. Jeg må også nevne at jeg som vanlig klarte å tukle til snøret- igjen! Det skjer nesten alltid, det! 

Må ta med noen flere bilder fra dagens tur. Litt av turopplevelsen er å bruke alle sanser, å lytte på fuglesang, å lukte myr og annen natur, og å se seg rundt, ikke bare strene av gårde. Å bruke smakssansen er heller ikke dumt når man får en liten Jägerknert. 

 

Vi samles alle til middag, jeg tar bildet av maten, og sender en Snap til guttene våre der jeg forteller at vi har vært på fisketur. Venter litt før jeg forteller at middagen og fisketuren ikke har noen sammenheng- middagsørreten er kjøpt på Meny! 

Søndagen starter jeg igjen med prosjektet Fjern mosen. Det er gøy å se resultater av det man gjør! Men prosjektet blir større etter hvert. I utgangspunktet skulle jeg ta to partier, men når jeg først har begynt, ser jeg plutselig mose mange steder, og et par timer blir til mange timer med mosefjerning. Men fint blir det! 

Dagens tur går til Øyangen. Det er tydelig at det er mange som har oppdaget hvor fint det er her oppe. Parkeringsplassen er helt full, og biler er parkert langt nedover veien. Langs vannet er det mange leirplasser, det er telt og hengekøyer i alle farger.

Ved Ivarsbu er det enda mindre vann enn det det var sist helg, og froskeeggene tørker ut der de nå ligget i sola. Lurer på om froskene skjønner at de må gjøre jobben en gang til og velge seg et litt tryggere sted der vannet er mer stabilt? 

Vi går videre, og tar en liten stopp ved Svarttjern. En skikkelig koselig plass ved hytta der. Tror egentlig det er et båthus, men det kan være at det er en hems på toppen. Har aldri sett noen der, det er ikke sikkert at det er godkjent som noe annet enn båthus, heller, men jeg ser for meg hvor fint det hadde vært å ha dette som hytte… Tenk å gå ut av senga og rett til morgenbadet – det hadde vært noe, det! 

Neste tjern er Taraldstjern, og vi stikker innom den lille hytta der. Også denne ligger helt nær vannet. 

Vi tar til venstre ved Krokvann, og følger blåmerket løype forbi Fiskelaus og til Øyangen. Ved Øyangen er det mye folk, og favorittplassen vår er opptatt. Men det finnes alltid alternativer, og vi finner et sted der vi tar en rast og nyter utsikten. 

Mens vi sitter der, ringer Øystein og forteller at de kommer en tur. Kjempekoselig! Da er det bare å ta raskeste veien hjem.

Femti minutter senere er vi hjemme igjen etter å ha gått via Fjellseterlia. Der er det kommet mange hytter, og noen av dem er spesielle og veldig stilige. De har vinduer omtrent fra gulv til tak, i ulik bredde. Kan tenke meg det er flott å sitte inne og se ut – det gir nok en helt spesiell opplevelse av å ha naturen nær.

På vei hjem må vi ta en liten fotopause ved Lille Stølevann. 

Ikke lenger etter at vi er kommet hjem kommer Øystein og Christine. Leon og Tilia har sovnet på vei hit, og får nyte søvnen også en stund etter at de er fremme. Men snart er de klare for spennende opplevelser. Leon spør bestefar hvor pilen og bua er, de finner bua, men må lage nye piler. Ikke helt lett for en liten gutt på fem år å klare å skyte, men som bestefar sier, også indianerne måtte trene mye før de fikk det til. 
 

Vi tar med fiskestang, pil og bue og går ned til vannet. Leon går på oppdagelsesferd, og finner snart sin hemmelige plass et sted som tidligere har vært skjult av vann. Han må hoppe fra stein til stein for å komme dit, og det krever også en god porsjon balanse. Det er så fint å se ham leke her nede, tankene går fort tilbake til da Øystein og Eirik  var små. Også de elsket å leke her, 

Etterpå må han vise bestefar det fine stedet sitt. 

Tilia liker seg også ved vannet. Ja, hun vil helst gå ut i vannet, men det er nok tryggest å holde seg på land. Hun synes det er kjempemorsomt å kaste stein ut i vannet, gjerne så det plasker mest mulig! Tilia kaster steinene, jeg plukker dem opp, og hun kaster dem ut igjen. Om og om igjen. 

Jeg nevnte fiskestang. Vel, det blir ikke noe fisk nå heller. Da får vi greie oss uten forrett til middagen! 

Dagen avsluttes med en deilig grillmiddag, Øystein og Christine kler ungene i pysj slik at de kan sovne i bilen på vei hjem, og Trond og jeg avslutter kvelden ved bålpanna sammen med Solveig. 

I dag er været like fantastisk som det har vært hele tiden, atten grader i skyggen nå om morgenen. Jeg skal fortsette på prosjektet mitt, Trond skal jobbe med veden. Det er jo ikke alt som er kløyvet, og vi skal også lø den.  
 

Dagen skal altså nytes med arbeid og kos – og i morgen er det tid for jobb igjen. Men snart er det ferie- og min siste arbeidsdag. Da trenger jeg ikke lenger dra hjem igjen får å gå på jobb, da kan jeg være her så lenge jeg vil!