Etter å ha vært på hytta i flere dager, er det deilig å være hjemme igjen. Været er fint, og vi bestemmer oss for å bruke ettermiddagen til turorientering. Formiddagen har vi brukt til å klargjøre halve terrassen for beising.
Det er Tretjernsåsen som står på programmet denne gangen. 13 poster, det ser ut som om det skal bli lett å finne dem.
Vi kjører til Nerdammen og første lille fotostopp er ved Flatdammen. Sist jeg var her, i juni, var det nesten ikke vann her, men nå er det mye vann, og naturen rundt speiler seg så flott i vannet.
En gang for mange år siden gikk Trond og jeg turorientering i Øvre Eiker. Vi kom over det kantarellstedet, men jeg hadde ikke noe å plukke i. Det skal ikke gjenta seg, og derfor har jeg nå med meg soppkurv og kniv også på turorientering.
Vi skal gå oppover til Tretjernsåsen, og er vi heldige, finner vi noe snadder i skogen på vei opp.
Det tar ikke lang tid før jeg ser den første steinsoppen, like ved stien.
Det er ikke steinsopp vi finner mest av i dag. Det er rødskrubben som dukker opp både her og der, små og mellomstore rødskrubber, faste og fine. Herlig!
Rødskrubb.
Snart er vi på toppen, og vi skal nå følge en sti vi ikke har gått tidligere. Det er det som er så fint med turorientering, vi går stier og kommer til steder der vi ikke ikke har vært før.
Postene finner vi lett, ikke langt fra stien, og snart kommer vi til et utsiktspunkt. Her inntar vi dagens lunsj. Alltid godt å spise ute, synes jeg.
Trond skuer utover, mot Drammen og Drammensfjorden.
Men vi må videre. Vi går nå i et lett terreng, langs kanten av åsen før vi etter hvert går innover.
Blåbærene er modne, det er flere steder masse fine bær, men vi plukker ikke dem i dag, kun de som havner i munnen. Men finner vi mer sopp nå som vi har kommet opp på åsen?
Må jo bare ta et bilde av den!
Snart kommer vi til kjente trakter, og vi ser tjernet der vi flere ganger har spist nista vår.
Nå har vi funnet ti poster, og post nummer 96 står for tur. De første ti har vært enkle å finne, og vi ser på kartet at post nummer 96 også skal være grei skuring. Men finner vi den? Nei, det gjør vi ikke. Vi går tilbake til tjernet, studerer kartet enda en gang, og gjør et nytt forsøk. Posten skal ligge på et høydepunkt.
Vi ender enda en gang på samme sted, ved det bittelille tjernet i enden av myra, og posten skal ligge til venstre for dette, og altså på et høydepunkt. Men det er ikke noe høydepunkt her, heller ikke noen post såvidt vi kan se.
Enda en gang går vi tilbake, denne gangen setter vi kompasskurs. Dette gjør vi selv om vi så absolutt mener å vite hvor posten er. Og denne gangen, på tredje forsøk, finner vi den, akkurat der vi mente den skulle være. Den er hengt opp på et tre, men den henger slik at vi ikke så den da vi gikk rett forbi, på den andre siden av treet. Og treet, det står på en liten tue, ikke særlig tydelig dette høydepunktet, tenker vi.
Men det er jo et høydepunkt å finne posten, da!
Vi ser på kartet at det er to tjern av en viss størrelse her oppe. Tidligere har vi kun sett tjernet der vi pleier å ta nista vår. Nå går vi til enden av vannet og finner stien som ganske så raskt tar oss til tjern nummer to.
Herfra går vi nedover mot Nerdammen. Vi krysser demningen som skiller Mellomdammen fra Nerdammen.
Vi kunne ha gått på den andre siden av Nerdammen, men vi velger denne siden da den er vår favoritt. Vi har mange gode minner herfra, vi passerer det vi kaller Leonsteinen, en kjempestor stein Leon liker å klatre på, like ved badeplassen vi er så glad i.
Men det blir ikke noe bading i dag. Vi finner de to siste postene, og jeg tar med nok et par bilder fra flotte dagens tur.
Turen ble på litt over 9 kilometer, men vi rotet altså en del ved post 96.
