Romjul på hytta

27.22.21

Det er mandag formiddag, vi stikker innom senteret for å handle på vei opp til hytta. Det blir ikke mye denne gangen, da jeg har med mye rester fra julefeiringen, både av pålegg og middagsmat. 
Sola kan skimtes bak skylaget, snøen dekker bakken, trærne er kledd i sin rimdrakt, og det er kaldt. Kort og godt en skikkelig vinterdag.

Snart er vi fremme, og hytta ligger der og ønsker oss velkommen. Den kjære gode hytta vår. 

Det er mildere her oppe i høyden, men allikevel kaldt nok. Minus syv ute, minus fire inne. Opptenningsved og annen ved ligger klart, og Trond tenner i ovnene. Han kobler til gassovnen, og jeg tømmer sekkene og setter ting på plass. Brygger kaffe mens Trond henter vann. Alltid den samme arbeidsfordelingen.

Når dette er gjort, setter vi oss foran peisovnen, denne gangen med en kopp kaffe. Det er så godt å sitte her, å se på flammene som omfavner hverandre, strekker seg oppover. Tror aldri jeg vil bli lei av å se på flammer. 

Etter hvert blir hytta varm, det går ganske fort, egentlig, i stua er det rundt tyve grader etter et par timer. Men setter vi opp døra til soverommet, synker temperaturen igjen ganske så fort…Vi venter derfor med det, drøyer det til en time før sengetid. Legger dynene over stolene ved spisebordet slik at også de skal bli varme. Ingenting er som å legge seg under en varm dyne! 
 

Neste morgen er jeg tidlig oppe. Nyter en morgenstund helt alene, med stearinlys, knitring fra ovnen, en god bok, strikketøy eller kryssord. – Og en god kopp kaffe. Livet er godt!.

Det er kommet snø i løpet av natten, men sola har tatt juleferie. Det er grått og hvitt, i alle nyanser. Vi går en tur, skiene er hjemme. Det er ikke bruk for truger heller, det er ikke mye snø her nå. Det blir ikke lange turen, men det er godt å få litt frisk luft. 

Onsdag og torsdag er det sol, i alle fall på formiddagen. Det er så fint å se solpoppgangen mellom trærne, og tenker da at vi burde ha fjernet en del av trærne som skygger for den. Men det er ikke bare ett eller to trær, og det ville heller ikke berøre bare oss, men også hyttenaboen vår. Så jeg får nok nøye meg å se sola titte frem mellom trærne. 

Venter jeg bare en liten stund, kommer sola hit også. Det er så vakkert når den kommer inn fra sørøst og pryder landskapet med sin flotte gulfarge. 

Det blir bare korte turer denne gangen, vi nyter heller innetilværelsen med bøker og kryssord. En deilig hytteferie preget av stillhet og ro. En ferie langt borte fra korona, munnbind og tilrettelegging på gult nivå. En ferie der vi ikke trenger tenke på strømforbruk eller høye strømpriser. Vi produserer vår egen strøm ved hjelp av solcellepanel, vi hogger trær og kløyver vår egen ved, vi varmer opp vann på ovnen, og vi har gass til komfyr og kjøleskap. Akkurat nå trenger vi ikke bruke kjøleskapet – det ene soverommet er mer enn kaldt nok. 
 

Det blir ikke noen solnedganger denne gangen, sola forsvinner før ettermiddagen er her. Men blåtime får vi, og jeg synes det alltid et koselig å se hytta utenfra – når det er lys fra vinduene. 

Da er det på tide å reise hjem igjen. Vi takker for noen fine dager her og er veldig glad for at vi har et sted som dette. 
Det ble 93 hyttedøren på oss i 2021, vi ser frem til flotte hytteopplevelsen også i 2022.

 

Over tåkehavet

15.12.21. 

Jeg våkner til det jeg tror blir en fin dag. Det er meldt sol, og rundt null grader. Perfekt for en morgentur! En titt ut av vinduet viser at tåken ligger tykk over dalen. Det er så vidt vår leilighet ligger over tåkehavet. 
Bildene viser at sola er på vei opp. Vakkert! 

Jeg tar meg tid til frokost i dag, og klokka er allerede halv ni før jeg starter dagens tur. 
Det er godt å være ute igjen, det har gått noen dager nå der jeg ikke har kommet meg ut på tur. Slike dager liker jeg ikke, det er det jeg kaller sløvedager, men noen ganger er det bare for fristende å gjøre helt andre ting. Andre ganger er det også ting som bør gjøres og som tar tid. Men nå er jeg altså klar for en lengre morgentur. 

Det er lett å gå i dag, borte er den sørpa som lå i veien da jeg gikk tur sist uke. Nå er det fast underlag, og med piggsko går det lett i oppoverbakkene. 

Det er rart med soloppganger og hvor fort fargene skifter. Jeg stopper litt ved Solbergbråtan og ser mot Drammen. Det er store forandringer allerede. Fargene er blitt mye sterkere, mer intense, og tåka, den ligger fortsatt som et lokk over bebyggelsen. 

Jeg går videre oppover, det blir lysere og lysere, og jeg må stadig snu meg slik at jeg får nyte den fargesprakende himmelen. 

Ser jeg bare fremover og oppover, er det ikke foreløpig ikke mye farger å se. Det går i ulike nyanser av blått med en anelse av grønt på de nærmeste trærne. 

Men snart endrer det seg. Jeg ser først at tretoppene får en gyldenbrun farge. Det er sola som er kommet! Snart pryder den veien med gulrosa striper, og snur jeg meg, kan jeg se rett inn i soloppgangen. Det er bare så vakkert. 

Sola smyger seg først mellom trærne, og snart er den der i hele sin prakt. 

Plutselig ringer telefonen. Hvem kan det være? Jo, det er Tilia som ringer meg på FaceTime. Hun er hjemme fra barnehagen grunnet forkjølelse. Det er så hyggelig å snakke med henne, og hun lurer på hvorfor jeg er ute i skogen. Hun spør om jeg snart skal gå hjem igjen, Jeg forteller henne at jeg skal gå litt lenger, til Nerdammen og Gravningen, og da spør hun om det er gravemaskin i skogen! Denne samtalen gir meg en kjærkommen pause i oppoverbakkene, og også en veldig hyggelig start på dagen! 
 
Nå er jeg snart oppe på den første parkeringsplassen, og da er veien kort til Nerdammen. Vel fremme tenker jeg å sjekke temperaturen, men gradestokken er borte! Jeg ser meg rundt, og finner den på bakken. Jeg ser skruene som fortsatt sitter fast i treet, og for meg ser det ut som om noen rett og slett har røsket den løs. Helt utrolig! 
Jeg håper at det ikke er slik, og at den som har vært så uheldig å gjøre at gradestokken løsnet, nå sørger for at en ny gradestokk kommer på plass- til glede for alle som går forbi. 

Jeg må selvsagt ta et bilde av Nerdammen før jeg går videre mot Gravningen. Nerdammen i den spesielle blåtimen.  

Jeg tar en rask tur bortom den nye turisthytta også, ser at det er folk der, og snart kan den vel være klar til å ta imot sine første gjester. Kan tenke meg at den blir populær!
 

Jeg går litt tilbake og setter kursen mot Gravningen. Her det det kjørt med scooter eller løypemaskin, sikkert for å lage en såle til skiløypa. Kommer det mer snø, kan det settes spor, og løypa vil være klar for dem som elsker å gå på ski. 
Jeg er ikke blant dem som elsker å gå på ski, men jeg har alltid drømt om å være med på løypekjøring. Når vi er på hytta, ser vi løypemaskinen kjøre i mørket, og jeg tenker alltid det hadde vært fint å være med en gang. Må være stemningsfullt å kjøre i mørket- så sant det ikke snør tett eller blåser fælt, da! 
 

Jeg synes alltid det er fint å gå her oppe, et vakkert område, og jeg håper det blir mulig å gå her når det kommer mer snø også. Kanskje kan jeg gå helt på siden av skiløypa- hvis det er hardt nok. Hvis ikke, kan jeg jo ta trugene hjem fra hytta…..

Jeg tar en liten fotostopp også ved Gravningen. Det er ikke noen gravemaskin her. Men neg kan jo fortelle Tilia at det sikkert har vært en her tidligere. 

Jeg går nå rett ned til Damhaugen, og der startet jeg på hjemveien. Jeg har en følelse av å gå inn i soloppgangen. Nå trenger jeg ikke snu meg, nå kan jeg bare gå nedover og nyte det jeg ser. 

Etter nesten elleve kilometer og et par timer er jeg hjemme igjen. Tåka ligger fortatt over bebyggelsen lenger ned, og jeg tenker på alle dem som sitter inne og opplever at nok en gang har værmelderne tatt feil. Grått og trist, ikke pent i dag, heller……

Julens beste fruktkake

08.12.21

Alle har sine favoritter, også jeg. Nå er jeg ikke noen kakespiser, så alle de tørre kakene kan være i fred for meg. Jeg laget mange av de syv slagene for flere år siden, men ingen av mine likte dem noe særlig. Da påsken nærmet seg, endte jeg med å kaste alt sammen. Så da ble det også slutt på den tradisjonelle julebakingen. 
 

Er det ikke noe som frister, da? Jo, jeg elsker kling med smør og sukker. Mamma laget alltid det- i tillegg til alle de syv slagene, en kjempegod fruktkake og litt til. Jeg har prøvd å lage kling og lefser, men det er ikke lett å få dem tynne nok. Kling blir derfor en ønskedrøm, så sant jeg ikke kjøper den ferdiglaget, for eksempel på Bondens marked.

Men så er det fruktkake, da. Den må jeg bare ha. Den er som sagt kjempegod, og jeg deler gjerne oppskriften med deg. 
 

200 gram smør
200 gram sukker

3 egg 

200 gram hvetemel
2 ts bakepulver

200 gram aprikos
150 gram rosiner
50 gram fiken

 

Jeg bruker meierismør når jeg baker. Jeg setter pakken på benken et par timer før jeg skal bake slik at det blir mykt. 

Jeg skal ha mye frukt i kaken, og skjærer denne i små biter. Jeg bruker en blanding av aprikos, rosiner og fiken. Mamma brukte også mandler, men det er ikke jeg så glad i. 
Jeg bruker mest aprikos, litt fiken og mye rosiner. Her kan du egentlig bruke det du selv liker best. Jeg vender frukten i litt hvetemel slik at bitene ikke skal klumpe seg sammen. 

Jeg lager dobbel oppskrift, og får litt dårlig samvittighet der jeg måler opp 400 gram smør og 400 gram sukker. Utrolig usunt, men veldig godt, da….

Smør og sukker røres hvitt- det vil at det vispes sammen en god stund. Jeg tar ikke tiden, men kanskje bortimot ti minutter. 

Nå skal eggene tilsettes, ett og ett. Det betyr at jeg må vispe før jeg tilsetter neste egg. 

Når jeg har tilsatt alle de seks eggene (dobbel oppskrift), tilsetter jeg melet (400 gram) og bakepulveret (4 ts).
 

Til slutt tilsetter jeg frukten, totalt 800 gram. Jeg passer på å blande alt godt sammen. 

Jeg kler to kakeformer med bakepapir, og tilsetter røren. 

Kakene skal stekes i en time ved 180 grader – på nederste rille. 

Det er nå jeg snart gjør en feil. Jeg åpner stekeovnsdøren etter en halv time for å legge på matpapir slik at kakene ikke skal bli brent på toppen. Kakene synker på midten. Så akkurat det er ikke så smart å gjøre! 
De hadde neppe blitt brent uansett. 
 

Mine kaker har altså fått en noe underlig fasong i og med at de har sunket sammen på midten, men de smaker herlig uansett! 

Jeg husker mamma sa at hun lot dem ligge et par dager før hun skar i dem, men jeg deler hver kake i to og legger tre av stykkene i fryseren. Det siste ligger og frister oss på benken…..

Gunnvor, svigermoren til sønnen min, lager Sarah Bernard- kaker, og i år har jeg spurt om å få være med. De er også veldig gode, synes jeg, så i år blir det to slag på oss!  Kanskje blir det en bloggpost på det også!

Morgenlykke

06.12.21

Telefonens alarm forteller meg at klokka er kvart på syv. Jeg blir liggende litt til, nyter nok et kvarter i senga. Men rundt syv står jeg opp, tar på meg ullundertøy og koser meg med en kopp kaffe. Sjekker gradestokken, minus åtte, det er mørkt ute. Men vakkert! 

Det er fristende å bli sittende inne, å nyte utsikten innefra, men jeg vet det er veldig fint når jeg først kommer ut. Fint, friskt og herlig! 

Jeg vet også at jeg vil være veldig godt fornøyd med meg selv dersom jeg tar en tur før frokost. Så, jeg tar på meg turtøy, refleksvest og rompetaske og så er jeg klar for dagens morgentur. 
Det er bare så vakkert nå som snøen er kommet. Vel, jeg liker jo ikke snø, jeg da, men litt av den er helt OK. Det blir så lyst og fint! 

Når jeg snur meg, ser jeg juletreet på Stenseth. Like hyggelig hvert år å se det lyse oppe på  åsen. 

Åtte minus kjennes ikke så veldig kaldt. Det er helt vindstille, og stille. En bil kommer mot meg, ellers ser jeg ikke et menneske. Jeg følger gatene den første strekningen, her er det gatelys, mens det i lysløypa er helt mørkt om morgenen. 

Når jeg kommer opp til Solbergbråtan, kan jeg se en begynnende soloppgang i horisonten. 

Men jeg skal snu ryggen til denne, jeg skal videre oppover, til Nerdammen. Gatebelysningen slutter her, og jeg går inn i det som ser ut som blåtimen. 

Men det er ikke mye blått når jeg videre går oppover. Jeg vil heller kalle det gråtimen. 

Jeg har med meg hodelykt, men det er ikke nødvendig å bruke denne. 
Jeg er nå kommet inn i treningsetappen min. Den starter ved bommen på Lunneplassen og slutter ved bommen på Damhaugen. Det er ikke alltid jeg tar dette som en treningsetappe, noen ganger tar jeg hele turen bare som en sanseopplevelse. 
 

Men i dag er det trening. Det betyr at jeg går i et raskt tempo, oppover og oppover. Det er fint å kunne konstatere at formen er bedre nå enn det den var for et par år siden. Nå bruker jeg rundt 22 minutter mellom bommene, og det uten å pese slik jeg gjorde for to år siden. 

Jeg legger ikke merke til ting rundt meg der jeg jager oppover. Jeg hører kun de lydene jeg selv er ansvarlig for- stavpiggene som taktfast treffer bakken og knirkingen når skoene er i kontakt med snøen. 
 

Uansett trening eller ikke- det er alltid godt komme til bommen. Da er jeg jo oppe! Den siste biten inn til Nerdammen er en koseetappe, og så, plutselig, ligger den der.  Nerdammen, vakre, herlige Nerdammen. 

Jeg må sjekke temperaturen, og her er det faktisk 15 minus! Det kjennes ikke så kaldt,  men det er sikkert fordi jeg har vært ute en god stund allerede og er blitt litt herdet. 

Jeg kan snu nå og gå samme vei tilbake, men jeg må bortom Gravningen også. Det går fint å gå på stien, det er rett nok is under snøen noen steder, men det er ikke glatt. Vel, jeg har jo piggsko på, men tror det vil være helt greit også uten pigg. 
 

Solen kan skimtes bak trærne, himmelen farges i svakt gul, oransje og rosa. Litt lilla også. 
Vakkert! 

Det er spor på Gravningen, jeg ser at noen har syklet på isen, og noen har gått her. Ser ikke noen hull i isen heller, så det tyder på at isen skal være tykk nok til at man kan gå på den. Tror allikevel at jeg vil vente enda et par uker for å være helt sikker. 

Der tar ikke lange tiden før jeg er på Damhaugen igjen, jeg tar et bilde her også før jeg starter på veien hjem igjen. 

Etter litt over to timer er jeg hjemme igjen. Solen er oppe, men det ser ut som om det blir litt skyet i dag. 

Hjemme koser jeg nå med frokosten. Klokka er ennå ikke ti, og jeg har hatt en fantastisk fin start på dagen. Ekte morgenlykke. 
 

Må også ta noe som skjer litt senere. Jeg titter ut av vinduet, og hva ser jeg? Jo, tre rådyr som kommer gående på fortauet. Fantastisk! 

Trippel morgenlykke! 

Juledekorasjoner av naturens vekster

03.12.21

Denne uken har jeg tatt det med ro. Har fått en betennelse i kneet, og har derfor ikke lagt ut på de lange turene. Men idag må jeg bare ut en liten tur. Jeg skal nemlig lange et par juledekorasjoner! 

Det er lett snøvær når jeg begir meg ut med et par bæreposer og en kniv. Jeg har tidligere samlet furukongler, og i dag skal jeg samle kvister av furu, einer, gran og tuja. De tre første finner jeg i skogen, og litt tuja tar jeg fra områdets tujahekker. Ikke helt pent å gjøre det, kanskje, men det er ikke mye jeg tar med meg….

Jeg tar også med meg avblomstret reinfann. De er nå brune og gjør seg godt blant alt det grønne. 
 

Jeg slår meg med på vaskerommet. Kjekt det da det blir ganske mye bøss av det jeg skal gjøre. Først lager jeg små buketter som jeg knyter sammen med hyssing. Jeg trenger mange buketter, og det er smart å lage en god del ferdig før jeg begynner å feste dem til kransen. 

I fjor laget jeg kransen selv ved å flette grener sammen. Det er ikke vanskelig, men i år bruker jeg en krans jeg har hatt liggende. Jeg bruker tynn ståltråd når jeg fester bukettene til kransen. Jeg fester en og en bukett, legger dem delvis over hverandre. Det går med mange buketter, et sted mellom femten og tyve. Detten er selvsagt avhengig av hvor stor kransen er.

Når jeg er kommet rundt, setter jeg på en sløyfe, og plutselig er den klar til å henges på veggen! 

Jeg skal også lage en dekorasjon jeg skal ha inne. Jeg setter først tre svibler en bolle, og så fyller jeg bollen med kvister av furu, einer, gran og tuja. Jeg legger på furukongler helt til slutt. 
I starten ser jeg nesten ikke sviblene, men de trenger seg opp blant kvistene etter hvert som de vokser. 

Der er fullt mulig å sette lyslenker både på kransen og på juledekorasjonen dersom man ønsker det.

Jeg tar også med et bilde som viser hvordan jeg bruker furukongler på et lysfat. Furukongler er veldig dekorative, og det er jo bare å hente dem i skogen!
Men akkurat det er smart å gjøre før snøen kommer slik at de kan ligge inne og tørke før de skal brukes. 

Nå får jeg får jeg vente en uke til før jeg pynter noe mer til jul. Kan ikke ta alt på en gang!