25.01.20

Det er lørdag, klokka er halv åtte, og jeg har akkurat stått opp. Jeg ser sola komme opp i horisonten, og tenker det blir en fin dag. En fin dag for en tur i Finnemarka. 

Litt senere, rundt ett, tar vi bilen opp til Nerdammen. Det er tre kuldegrader, og siden skaren bærer, bestemmer vi oss for å ta en tur til Goliaten. Vi velger å følge stien i starten, men det er er mange islagte partier. Har piggsko, men vi finner det tryggest å gå utenom de verste ispartiene. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Snart er vi ved Gravningen, og her det vakkert som alltid. Rart å komme hit på vinteren,  når badevann er erstattet med skøyteis. Vel, er ikke sikker på hvor tykk isen er, da, men den ser trygg ut. Men for all del, vi hadde ikke gått ut på isen uten å være sikker på at den var trygg. 

Snart kommer vi til skiløypa, eller det som har vært skiløypa. Traseen er dekket med hardpakket snø, men det er mindre is her enn i stien. Vi forlater derfor stien og tar skiløypa i stedet.

Vi kommer snart til et parti der myra ligger bar, og jeg lar meg friste til å gå på myra. Å gå på frossen mye er jo bedre enn å gå på hardpakket snø, men det er bare det at myra ikke er helt frossen. Jeg plumper rett og slett, og blir våt på den ene foten. Smart! 

Ellers er det rart å være her når det er så lite snø. Har tidligere vært her bare med ski på beina, og da har det jo gått mye fortere enn det det gjør nå. På den annen side er det veldig godt å gå i oppoverbakker uten ski! 

Plutselig er vi ved Goliaten, og det merkelige er at vi aldri har sett Goliaten fra skiløypa før. På ski suser vi ned bakken, og har vel mer enn nok med å konsentrere oss om svinger i skiløypa. Nå som vi går på beina, har vi helt andre muligheter til å se oss rundt. 

Vi går ikke bort til hytta denne gangen, men forsøker å finne stien vi pleier å gå om sommeren. Den er ikke blåmerket, og vi tenker det kan være vanskelig å finne den når bakken er dekket med snø. Men det tar ikke lang tid før vi ser den da deler av stien er bar og fri for snø.
Vi finner en fin plass for å ta en rast, og samler tørre kvister til bål. 

Det er så koselig med bål, synes jeg. Turer der vi tenner bål og koser oss med mat, er turer vi alltid husker. Vi husker også alltid hvor vi tok en rast, slik er det i alle fall for oss. Er sikker på at vi alltid kommer til å huske akkurat hvor vi tente bål neste gang vi går her.

Mens vi sitter ved bålet, kommer en skiløper forbi. Han har gått fra Lier og skal tilbake dit. Han er veldig godt fornøyd med føret, han, trenger ikke løyper når han kan gå på skaren, sier han. 

Klokka nærmer seg fire, og vi har vært ute i tre timer. Det er tid for å gå hjemover, og vi går inn i solnedgangen og nyter denne på vei ned mot parkeringsplassen. 

Da har vi altså prøvd å gå i Fimnemarka uten ski, og det går fint når skaren bærer så godt som det den gjør nå. Men jeg må si jeg gleder meg til all snø og is er borte! 

24.01.20. 

Da er det fredag igjen -helt herlig! Norge ligger nå under med ett mål i semifinalen mot Kroatia, pizzaen står i ovnen, og rødvinsglasset er fylt. Klokka er halv syv, og hele kvelden ligger foran meg. Nydelig! 

i dag dro jeg tidlig fra jobb. Var på plass klokken fem over syv, jobbet til tre, og var hjemme rundt halv fire. Det er jo rene luksusen! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

15 minutter senere har jeg satt pizzadeigen, og vi er klare for dagens tur. Vi har allerede to treningsturer til Nerdammen bak oss denne uka, så i dag blir det kosetur. Vi bestemmer oss for å gå broene rundt. En kosetur kan godt være lang, men den er ikke preget at et raskt tempo og høy puls. 

Det er så godt -for meg som ikke liker vinteren- å se at isen forsvinner, og nå er det snart helt bart også på stiene i skogen. 

Jeg stopper opp ved blåveisblader for å sjekke om det er knopper på vei. Husker jeg en gang på nittitallet plukket blåveis 27.januar, men nå er det ikke noen knopper å se. Må nok smøre meg med litt tålmodighet. 
Vi legger også denne gangen turen oppom Stenseth, det gir høyere puls og mer trening! 
Må som alltid ta frem mobilen for å ta bilde på Batteriet.

Er spent på hvordan ettermiddagshimmelen blir, var fantastisk fin i går. Ser ikke så lovende ut i dag, men den kan jo bli finere etter hvert. 
Vi går ned til elva, og jeg ser at himmelen er ganske fin, men også litt kjedelig. Men det er i alle fall et par perlemorskyer. Klarer dessverre ikke ta et fullgodt bilde av dem med mobilen,  men de er egentlig veldig spesielle og vakre. Minner meg om stranden i Elafonisi på Kreta. 

Endene ligger langs elvebredden, vi ser også en svane.Tenker det er godt for dem å slippe is, snø og kulde. 

Snart er vi kommet til den gamle Mjøndalsbroa, den er fin, synes jeg, men det er synd at lyskasterne ikke funker. Nå leder forrresten Norge for første gang i denne kampen! 

Oppe på broa er det fin utsikt både oppover og nedover elva. Blokkene på Sandstranda speiler seg i elva, rekkverket og stagene på broa lager flotte rammer om solnedgangen, og ser jeg den andre veien, ser jeg en klar og fin blå ettermiddaghimmel i retning Drammen. 

60 minutter, og stillingen er 23 – 23. Ekstraomganger! 

Ved enden av broa må jeg bare ta et bilde av det flotte treet som står ved elvebredden. 

Her snur vi, og begynner på veien tilbake til Solbergelva. Nå venter en kjedelig veistrekning. Jeg synes i alle fall det er kjedelig å gå på fortau langs en bilvei. Ved kirken tar jeg et nytt bilde, synes den er så fin der den lyser opp i skumringen. 

25-25 til Norge i andre ekstraomgang. Spennende dette her! 

Etter 1 time 46 minutter er vi hjemme igjen. 10 km er tilbakelagt. En fin start på fredagskvelden! 
Det er blitt helt mørkt, og vi kan nyte utsikten fra leiligheten. 

26-26, og to ekstraomganger er spilt. 
Tre ekstraomganger er over, 28-28. Vi venter på den fjerde! 
Feil på feil på feil, nå er de slitne, alle sammen. Siste mulighet, de klarer det ikke, men det gjør Kroatia. Vel, uansett, Norge har gjort en kjempeinnsats i EM. 

20.01.20. 
Kan ikke akkurat si at det nye året har startet bra hva trening angår. Kan det være at jeg har en god unnskyldning eller to? 
Vel, de to første ukene var jeg forkjølet, hostet veldig mye. Det var jo en god grunn, bare så vidt jeg orket å dra på jobb. Sist uke var jeg frisk igjen, men jeg falt på isen en dag da jeg gikk til jobb. Slo meg skikkelig, rompa mi ser fortsatt ut som et moderne kunstverk i fargene rødt, blått og lilla. Det blandet med lite motivasjon var nok til å la være å starte treningen den uken. Kjekt å ha noe å skylde på! 

Men i dag er det mandag, og da passer det godt å starte opp igjen! Jeg kommer sent hjem fra jobb, er ikke hjemme før klokken halv syv, det er veldig fristende å bare slappe av hjemme, men klokken halv åtte tar vi på oss treningstøy og kjører til parkeringsplassen i Nerdamsveien. 
Det er nesten ikke noe snø, men det er fortsatt is i veien. Heldigvis er det strødd, så festet for stavtakene er godt. Tidligere har det blitt en del glipptak, men i dag går det veldig bra. Det er mørkt, ikke noe måneskinn, så hodelyktene er gode å ha! 

Jeg hadde ventet at det ikke skulle gå så bra i dag, det er jo nesten fire uker siden jeg tok denne treningsturen. Men det går egentlig veldig bra! Vanligvis puster jeg som bare det, men i dag synes jeg det går lettere. Det er selvsagt tungt, jeg gleder meg over å passere hver eneste milepæl underveis, og er veldig glad når jeg ser skiltene oppe ved bommen. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tro det eller ei, jeg setter ny pers i dag, 23 minutter 12 sekunder. 
Makspuls er på 147. 

Tror nok det skyldes at det er så fint å gå på veien nå. Ikke noe snø, det er is med grus som er frosset fast og gir godt feste både til piggsko og staver. Uansett hva det skyldes- det er kjempegodt å ha gjennomført det, og nå er det bare å kosegå bortover mot Nerdammen. 
Vi tar en tur bort til den røde hytta på demningen, og selvsagt må jeg ta et bilde.  Det er vakkert her oppe, men det er så mørkt at jeg ikke får tatt noe bilde av omgivelsene. Men et bilde av rekkverket på demningen blir bra! 

Temperaturmåleren viser at det er seks grader her oppe denne kvelden. Herlig, tenker jeg! 
Jeg elsker jo våren, men tør ikke helt håpe på at den er kommet allerede. Det kommer nok mer vinter og snø, er jeg redd. 
Men enn så lenge er det bare å nyte mildværet! 

12.01.20

Det er søndag, varmegrader og fantastisk flott vær, og Leon er klar for sin første tur til Knabben. Han har aldri gått en så krevende tur tidligere, så dette blir spennende. En ekstra utfordring er det også at det er bare Trond og jeg som har piggsko. 
 

Det er en del is i starten, men det tar ikke lang tid før det er bart og fint å gå. Det er stigning fra start til slutt, det vil si litt over to km med oppoverbakker, og vi  tenker at det vil bli nødvendig med en del lirking og luring for at vi skal få Leon til toppen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men det går kjempefint! Ved Dragomsteinen tar vi en liten stopp. Det er jo så spennende med slike store steiner! 

Det passer godt å ta en liten drikkepause her. 

Et tungt parti er tilbakelagt, og et nytt venter oss. Etter en stund begynner det å røyne på, og da er det tid for å finne på noe for å få tankene vekk fra gåingen. Jeg foreslår at vi skal skremme mamma, pappa og bestefar, og da får Leon ny energi. Vi må jo gå først og få et lite forsprang for at vi skal kunne skremme de andre. Vi legger i vei oppover og gjemmer oss snart bak en stein. Utstyrt med kongler og pinner skremmer vi de andre når er kommer dit vi er, og selvsagt blir de skikkelig skremt. 
Dette gjør vi et par ganger, og plutselig er vi kommet et godt stykke videre. 
 

Vi forteller Leon at vi snart skal klatre i et tau, og dette gir god motivasjon. Det går derfor lekende lett et stykke til, og snart er vi kommet dit tauet er. 
 

 Etter dette går det helt problemfritt helt til vi kommer til det siste platået før vi skal ta de siste stigningene. Der er det ikke bart, og isen gir nye utfordringer. Heldigvis er det mindre is nå enn det det var sist helg, men fortsatt er det partier der det er veldig glatt. 

Men vi kommer oss trygt opp, og kan nyte den vakre utsikten. 

Det er litt skummelt her oppe, det bærer jo rett utfor på kanten her, og vi trekker oss litt tilbake. Vi finner et lunt sted i lyngen og tar en rast med varm kakao, kjeks og sjokolade.

Må si jeg er imponert over Leon som gikk hit opp uten å klage. Det lover godt for fremtidige turer! Jeg tenker det er viktig å ta seg en god rast når man går tur med små barn. Neste gang skal vi planlegge litt bedre, kjøpe inn pølse og lomper og lage bål. I dag tok vi det hele på sparket, og måtte bare ta med det vi hadde i skapet. 
 

Etter en stund må vi sette kursen hjemover igjen. Det er utfordrende å komme seg nedover der det er is i terrenget, men vi kommer oss velberget gjennom dette partiet, og snart er vi inne i skogen der det er helt bart. 

 Vel hjemme igjen står bestefar og Leon ser opp mot Knabben. Så flink du har vært, Leon! 
 

Takk til Øystein, Christine, Leon og Trond for en kjempefin tur. Gleder meg til neste gang, 

Tusen takk også til Gunvor som passet Tilia mens vi gikk tur! 
 

09.01.20

Det er fredag ettermiddag, og jeg er klar til å nyte ukas beste ettermiddag. Fredag, og jeg har hele helgen foran meg. Helskjønt! 
Fredag er vi alltid slitne, det kan kanskje friste med en middagslur, men det er ikke noe alternativ for oss. Da ville vi jo ha sovet bort store deler av denne fantastiske ettermiddagen! 

 Nei, det jeg gjør, er å forberede kveldens måltid. Jeg steker kjøttdeig, og lager en pizzaedeig som jeg setter til heving. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når dette er gjort, tar vi på oss tre treningstøy, og utstyrt med hodelykter går vi ut i mørket. 
Det er fortsatt veldig glatt her i skogen, så piggsko er en nødvendighet. . 

Vi går først til Batteriet, dette for å få litt oppoverbakker og ikke minst utsikt. Det er alltid vakkert her oppe, og nå er det også nesten helt bart. Flott for meg som elsker våren, men jeg er redd det kommer mer både av snø og is. Må være en superoptimist dersom jeg tror våren er her allerede. 

Vi går videre, passerer Stenseth skole (Glad jeg ikke skal på jobb nå! ) og går gangveien ned til kirkegården. Jeg må jo alltid innom den, tenne et lys på graven til mine kjære svigerforeldre. Tenker jeg er heldig som har hatt så gode svigerforeldre, det er ikke alle som har vært så heldig med svigermor som det jeg har vært. Ja, svigerfar også, men det er jo gjerne svigermødre som er det store problemet. 

Det er så fint å være på kirkegården om kvelden. Det er mange som tenner lys på gravene, og det skaper en stemning fylt av kjærlighet. 

Fint er det også å se kirken i mørket. 

Nå kunne vi ha tatt raskeste veien hjem, men vi vil utvide turen litt og går ned til Fallagsøya. Vi krysser riksveien på en av de flotte broene som går over veien. 

Vi kommer nå ned til Drammenselva, og det er så fint å gå langs stranden her. Vi hører vannet slå mot land, vi hører nok bilene også, men det legger vi egentlig ikke merke til. Plutselig blir det mye lyd og skrik, vi ser ikke noe, men vi skjønner ganske fort at det er ender som letter og flykter.  De har nok ligget og kost seg i vannet, og plutselig blir de skremt av to skikkelser som kommer mot dem med hodelykt. 

Vi forlater elva, går på skaren over jordene i retning Herstrømskilen. På jordene er det et islag oppå snøen, og månelyset reflekteres i islaget. 

Vi går langs Herstrømskilen, og ser at denne er islagt. Blir isen litt tykkere, og det ikke kommer snø, vil det bli veldig fint å gå på skøyter her. Det hadde væer gøy, det! 
 Vi går oppover mot Killingrudalléen, og nå se vi hjemover. Ikke langt igjen nå! 

Vel hjemme igjen gjør jeg pizzaen ferdIg, og etter en halv time er vi klare for å nyte pizza og et glass rødvin. 

Klokka er åtte, vi har gått en tur på 8,5 km, og vi kan kose oss med deilig mat og godt drikke med den beste samvittighet. Hele helgen ligger foran oss. God helg til dere også! 

04.01.20

Her kommer en liten prøvesmak fra dagens tur:

Det er lørdag, jeg hoster fortsatt, men er nå klar for en tur til Knabben. Det er liksom ikke helt greit å sitte inne hele dagen!
Vi har bestemt oss for å se første omgang av hopprennet og se opptak av andre omgang etter at vi er kommet tilbake. 

I dag er det fint vær, det er mildt, og det blåser en del. Vi tenker det vil være kjempefint på Knabben nå og at utsikten vil være fantastisk god i mørket. Vi pakker med oss mat, drikke, ved og sitteunderlag. 

Vi passer på å gå sakte oppover slik at vi ikke skal bli svette. Men det er ikke enkelt. Vel, ikke vanskelig å gå sakte, men svette blir vi uansett. Det tar ikke lange tiden før pannen er helt våt! 
Men det er fint å gå, det er bart store deler av veien. 

Snart er vi der det er godt å ha et tau til hjelp, både når man går opp og ned: 

Det er kun det siste stykket det er is i stien, og som vanlig er vi utstyrt med piggsko. Det hjelper godt! 

Oppe på Knabben er det vakkert i dag – som alltId. Kanskje enda finere denne ettermiddagen, i dette lyset. Himmelen er oransjefarget, og utsikten mot Drammen er veldig bra i klarværet. 

Det er godt vi har med ved, her oppe er det ikke mye som kan brukes på bål. Det er gjerne slik på populære steder, at det er noen som har vært før en selv og plukket det som er av tørrkvist og tørre grener. 

Men med medbragt tørr ved tar det ikke lang tid før vi får fart på bålet. 

Når vi går tur nede i bygda, ser vi av og til bål på Knabben. Jeg synes alltid det ser så fint ut. Og ja, det er fint også, men akkurat i dag er det mye vind, og vi blir ikke så lenge som vi hadde tenkt. Vi griller et par pølser, svir et par skotupper og blir plutselig overrasket av et skikkelig gnistregn som blåser over oss. Men vakkert er det!
Vi pakker sammen, sprer bålet utover på snøen, og gjør oss klare for å gå ned igjen. Men først må jeg bare ta et par utsiktsbilder. 

Der er ganske rart, selv om jeg egentlig er veldig trygg på piggskoene, er jeg allikevel litt mer skeptisk når jeg går i bratte nedoverbakker dekket av is. Nedstigningen her er ikke noe unntak, og det er godt at det er trær og grener å holde seg i. 

Etter hvert kommer vi inn i et flatere parti, og der kan vi også fint gå utenom stien. Men heldigvis tar det ikke lang tid før vi har de islagte partiene bak oss og kan gå trygt på bar mark. 

Nå er vi hjemme igjen, vi ser på opptak av andre omgang og ser at Daniel Andre Tande gjør det bra. 
Hvordan går det Marius Lindvik? Han vinner igjen! Supert! 
Det var en fin avslutning på dagens tur til Knabben! 

01.01.20

Godt nytt år!

Det er mye som er nytt nå- ny kommune, nytt fylke og nye muligheter. Det er ikke alle som liker disse endringene, men jeg tenker at når avgjørelser først er tatt, bør man bruke energien sin på å spre positivitet og optimisme, ikke grave seg dypere og dypere ned i negativitet og elendighet. Jeg ønsker den nye kommunen velkommen og skal gjøre mitt beste for å se mulighetene denne vil gi. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slutten av 2019 har for meg vært dager med forkjølelse. Jeg har siden fjerde juledag vært svært plaget med hoste. Får noen skikkelige hostekuler, og har blitt helt støl i mageregionen. Om natten er det verst, og det gir lite søvn. Lite matlyst har jeg også hatt. Men det er jo mye positivt i dette også! Jeg får trimmet magemusklene, og jeg går litt ned i vekt- selv om jeg mest sannsynlig går opp igjen. 
Men best av alt- jeg blir så glad for å være frisk! I likhet med mange andre tar jeg det som en selvfølge å være frisk, og jeg glemmer da å glede meg over at jeg er frisk og kan gjøre hva jeg vil. Derfor er det greit for meg å være litt syk innimellom slik at jeg igjen kan være takknemlig for å være frisk! 
Jeg blir bedre for hver dag nå, og i dag vil jeg også forsøke å gå en tur.
 

Første nyttårsdag betyr for meg Tour de Ski og nyttårsrennet i Garmisch Partenkirchen. Det er bare noe jeg må ha med meg. Men så fort rennet er over og vi har hyllet Marius Lindvik som vinner, kler vi på oss for å gå tur. 
Jeg tar på meg ull innerst, jeg tar i dag også lue og passer på at jeg er godt tildekket i halsen.

Under andre omgang av hopprennet var himmelen helt fantastisk fin, men en vakker solnedgang er ikke noe statisk- himmelen forandrer seg fra minutt til minutt, og innen vi går ut, er de fleste fargene forsvunnet. 

Men det er bare helt herlig å være ute igjen! 
Det er mildt, rundt fem pluss, og det er svært glatt. 
Uten piggsko hadde vi hatt store problemer. 

Vi legger kveldens tur til Stenseth og hjem via Shellstasjonen i Mjøndalen. På Batteriet tar vi en liten fotostopp:

Romjulas mildvær har tatt mye av snøen, og det er mer is enn snø, og flere steder er det nesten bart. 
Fortsetter det slik, kan jeg snart plukke den første hestehoven!

Vi passerer skolen, og jeg skjønner fort at elevene vil få begrensede lekeområder når de er tilbake i morgen. Tror aldri jeg har sett så mye is der tidligere. Vi må nok be om strøing på deler av området. 

Turen går videre på en godt strødd gangvei ned til elva, vi krysser den, og går videre langs elvebredden. Det er så vakkert her, langs elva. Alle lysene reflekteres i vannet.

Snart ser vi noen vakre svaner, og når vi kommer litt nærmere, ser vi at det er mange ender der også. Jeg tar noen bilder, og velger ett som egentlig er litt mislykket, men samtidig litt stilig, tenker jeg, da! 

Vi snur ved Shellstasjonen, og følger bilveien tilbake. Når vi nærmer oss Stensethøya, må jeg bare ta et bilde. Lysene som speiles i elva får meg til å tenke på gårsdagens fyrverkeri.

Vel hjemme igjen, etter en tur på litt over åtte km, kan jeg enda en gang glede meg over de julepyntede blokkene våre.

Nyttårsforsetter? Vel, jeg vet at hvis jeg skriver dem her, er de for meg mer forpliktende. Jeg satte meg som mål i november at jeg frem til jul, skulle ta to treningsturer til Nerdammen hver uke, og det målet nådde jeg jo. 

Mål skal være konkrete, og det skal være mulig å oppnå dem. Samtidig skal de gi en utfordring.

Jeg setter derfor følgende mål for januar og februar: 

Jeg skal ha to harde treningsturer i uka, til Nerdammen eller til Knabben – i tillegg til andre turer. 
Nye treningsmål setter jeg i slutten av februar. 

Videre skal jeg gå inn for å glede noen hver eneste dag- med et smil, en hyggelig bemerkning eller annen anerkjennelse.  

Enda en gang: 
Et godt 2020 til deg fra meg. 
Håper du også får et godt turår!