En liten ferietur – dag 3

I dag skal vi til Nisser og jettegrytene. Er så spent på jettegrytene! Men aller først skal vi til Bø, til kirkegården.
For snart tyve år siden var i begravelse der.  En veldig trist begravelse der min venninne tok farvel med sin kjære, kjære sønn.

Jeg har bare gode minner om Thomas. Jeg ble kjent med denne hjerteknuseren da han var fem år.
Vi var nyinnflyttet på Stenseth, og en av de første dagene vi bodde der, hørte jeg brak og et barn gråte rett utenfor inngangsdøren. Det var lille Thomas som på sin trehjulsykkel hadde kjørt ned en skråning og landet utenfor hos oss.
Jeg hjalp ham opp, det viste seg at han bodde vegg i vegg med oss. Mammaen hans takket meg for hjelpen, og dette ble starten på et veldig godt vennskap.

Thomas var alltid blid, snill og høflig, og hadde verdens beste klemmer. Dem var han raus med. Jeg fikk alltid en klem av ham når jeg stakk innom, og den siste fikk jeg en dag han kom hjem til oss. Jeg husker vi satt på terrassen, det var en varm sommerdag, og jeg tok et bilde av denne vakre sommerbrune gutten som egentlig ikke lenger var en gutt. Han var en ung mann på 21.
Lite visse jeg da dette var den siste gangen jeg skulle se ham.

Snart flyttet vi til Langløkka, og Thomas flyttet etter hvert til Gvarv. Vi hadde ikke noen kontakt med ham de siste årene, livet var ikke alltid like lett for ham, og sorgen var stor da min venninne ringte og fortalte meg at vår alles kjære Thomas var død.
Som det står på gravstøtten hans –

Selv Gud plukker de vakreste blomstene først.

Selv etter alle disse årene kjenner jeg sorgen, og øynene mine fylles med tårer. Takk, Thomas, for alle de gode klemmene.

Vi forlater Bø, og kjører videre til Seljord. Vi speider etter ormen som skal holde til i vannet, den store Seljordormen.  Men vi ser den ikke, ikke i vannet.

Men der, like ved veien, er den. Den bukter seg langs bakken.

Hodet er kjempestort, den har ekle slangeøyne, men den er ikke så veldig farlig…Etter å ha hilst på ormen,  fortsetter vi mot Nisser.

I Kviteseid  tar vi en kaffepause. Nydelig!

Og så, så skal vi kjøre langs Nisser.  Innsjøen er 38 km lang, og den er 234 meter på det dypeste.  Langs innsjøen er det flere steder høye, glattskurte fjell, hvorav noen stuper ned i vannet.

Etter Treungen tar vi av for å oppleve der vi tror blir turens høydepunkt, nemlig jettegrytene.Et smilt forteller oss at det er rundt 15 km fra der vi tar av fra hovedveien.

Veien er smal, vi har en stor bil og i møte med bobiler, hender det flere ganger at vi må rygge for at vi skal kunne passere hverandre. Glad jeg ikke er den som kjører, jeg!
Siden veien er så smal, må vi kjøre sakte, og det virker som om vi kjører i en evighet før vi endelig kommer til stedet der vi skal parkere.


Det er ikke langt fra parkeringsplassen til elva, og her møtes vi av barn og voksne som bader.

 Grytene er ikke dype, og fjellet er glattskurt og behagelig å bruke som sklie.Må være veldig morsomt for unger å leke her!

Det ser litt fristende ut å hoppe uti her, men her kan det nok være vanskelig å komme seg opp igjen!

Vi erfarer at det er svært glatt å gå der det er vann, det ender også med et fall der Trond lander rett på hofta. Ikke akkurat så godt siden han har så vondt fra før. Men det går bra, han fikk visst tatt seg for med hånda, men nå er vi mer forsiktige når vi skal krysse de våte partiene.
Det er tryggest å sette seg ned!

Jeg tar et siste bilde før vi drar tilbake og setter kursen for Åmli der vi skal tilbringe natten.

Vi finner her en selvbetjent campingplass, Sigridneset, og denne har en fin beliggenhet ved Nidelva.

Vi går for nok en enkel middag, denne gangen speilegg.

Vi kjøpte en ny stol i Bø, så nå kan vi sitte og nyte solnedgangen –

-med et glass hvitvin.

Det blir en lang kveld ute denne gangen, og selvsagt har jeg tatt med lys.

Etter hvert blir det kaldere, og da er capsen god å ha! Kjekk, han mannen min! Kler capsen!

Som allerede nevnt, blir det en sen kveld. Etter kveldsstellet bærer det rett i soveposene, og denne gangen sovner jeg med en gang.

Våkner i firetiden, da kjenner jeg at underlaget har blitt hardt. Det er kommet et hull i madrassen!
Heldigvis har vi en selvgående pumpe, og ganske så snart er madrassen fylt med luft igjen.

Dette holder til klokka åtte, og da er det på tide å stå opp til en ny dag. Tror vi da reiser opp til hytta og fortsetter ferien der!

En liten ferietur- dag 2

Som tidligere nevnt, har vi ikke lagt faste planer for denne turen, og i dag, mandag, ender vi opp på Norsjø ferieland. På veien hit er vi innom Ulefoss, og der tar vi en kopp kaffe på stedets lille senter. Grunnen til at jeg nevner dette, er at vi der møtte verdens hyggeligste dame bak disken. Hun var så serviceinnstilt og hyggelig at vi gjerne skulle ha tatt middagen der også!


Men vi skal videre. Vi kommer til Gvarv som er kjent for sin fruktdyrking, og der kjøper vi en kurv moreller. Den skal vi kose oss med når vi kommer til campingplassen.

Vi ankommer Norsjø ferieland, et sted der sønnen vår og familien har vært et par ganger tidligere. Sist gang de var her, bodde de i teltet ovenfor. Dette er fullt utstyrte telt med egen terrasse og trapp ut i vannet. Her trenger man ikke ha med seg annet en tannbørste og andre toalettsaker.
Maten kan man lage selv eller bestille fra bistroen på campingplassen – eller man kan spise på bistroen.


Som du sikkert har skjønt, er dette litt mer luksus enn det vi omgir oss med på denne turen, men utsikten vår er er like fin! Vi plasserer fjellteltet vårt rett ved vannet, og starter ganske så snart med middagen.

Gassbrenner og fyrstikker må til, og så fort blusset er tent, kan vi steke pølsene.

Dagens middag er altså noe helt annet enn det gourmetmåltidet vi nøt hos Grete og Sjur i går…

Etter middagen er det tid for å utforske omgivelsene.

Vi går opp på knausen bak campingplassen, og herfra er det fin utsikt utover Norsjø. Vi bestemmer oss for å gå tilbake hit utpå kvelden. Kan tenker meg det er en fin solnedgang her!

Det er mange aktiviteter på campingplassen, og mange prøver kabelbanen. Det er bane for både amatører og viderekomne, og de viderekomne bruker de hvite hoppene du ser på bildet.

Det går ganske så fort, og det skjer at også de tøffeste faller på sin tøffe ferd på bølgene. Jeg ser også på amatørene, og jeg finner fort ut av dette ikke er noe for meg! Det står ikke noe om bane for dem som er på et nivå langt under amatørene.
Jeg husker jeg prøvde vannski en gang, for over førti år siden. Jeg syntes det ved start var veldig vanskelig å komme meg opp av vannet, og når jeg først klarte det, suste jeg rundt hundre meter bortover før jeg falt og ble hengende etter båten. Jeg slapp ikke håndtaket på tauet slik jeg hadde fått beskjed om å gjøremål ble hengende på slep over bølgene… Sikker god underholdning for dem som så på!

Minigolf er gøy, det må vi prøve, og vi får snart selskap av tre søte unger som følger oss på runden.

Det tar ikke lang tid før de omtaler oss som bestemor og bestefar. Helt tydelig at vi ikke er helt unge lenger, ja!

Det er flere ender på vannet, og jeg finner litt brød jeg mater dem med. Her kommer en andemor med sine søte små, de holder seg på vannet, tør ikke komme på land. Nydelige er de!

 Om kvelden går vi opp på knausen og nyter solnedgangen med et glass rødvin.

Når vi skal sette oss ned utpå kvelden, streiker den ene stolen. Ikke mulig å sitte på denne nå!

Det blir derfor en relativt tidlig kveld, med lesing inne i teltet.

Det blir en lang natt for meg. Den første natten sov vi godt, begge to, men nå får jeg ikke sove. Jeg prøver ulike liggestillinger, på siden, på ryggen, på magen og på andre siden. Slik fortsetter runddansen, og jeg føler jeg tvinnes inn i soveposen. Det er liten plass til føttene nederst i posen, ikke særlig behagelig for meg som ikke pleier å ligge med føttene helt inntil hverandre. Klokka blir tolv, ett, to, tre og halv fire, og så sovner jeg.
Natta!
Fortsettelse følger.

En liten ferietur, dag 1

Etter mye ustabilt vær er det endelig meldt fint vær noen dager fremover, og vi legger ut på en liten ferietur. Vi starter med et planlagt besøk hos Sjur og Grete på Stolpestad camping utenfor Stavern.
Dette har vi gledet oss til, alltid hyggelig å være sammen med dem. Ann-Brit og Bjørn er også invitert, så denne kvelden vil hele buketten være samlet.
Det er fint vær når vi kjører sørover, og når vi kommer til Larvik går tankene til Margrethe Utifriluft som bor her. Det passer ikke å besøke henne akkurat nå, men senere en gang hadde det vært hyggelig å stikke innom.

Vi møtes først  til lunch i Stavern. I nærheten av restauranten er det en klesbutikk med masser av kjoler og annet sommertøy til sterkt nedsatte priser. Damene skal bare inn og kikke litt, kanskje også prøve noe, og herrene venter utenfor. De trenger ikke vente lenge før damene kommer ut igjen med hver sin pose. Full klaff etter kjoleprøving!

Vi nyter en nydelig lunch med ulike retter fra havets spisskammer, og etter avsluttet måltid går turen til Stolpestad.


Grete hadde bestilt plass til oss, og det første vi gjør, er å sette vi opp teltet. Vi har plass på første rad, helt nede ved sjøen, like i nærheten av vognen til Grete og Sjur.

Grete, den perfekte vertinne, ønsker oss velkommen med et glass Aperol Spritz. Kan ikke tenke meg en vakrere drink, den fargen! Veldig god er den også!

Trond og jeg tilbrakte noen somre her da ungene var små. Vi hadde den gangen tilgang til en Sprite, 1973-modell med et lite fortelt, og jeg skal si det har skjedd mye på campingfronten siden den gangen. Det er fortsatt noen som har fortelt, men de aller fleste har i dag en hytte koblet til vognen, i tillegg til en koselig hageplass med hagemøbler. I hytta har de gjerne både kjøkken, spisebord og en sofagruppe. Super komfort!
Slik er det også hos våre venner, og hadde været vært dårlig, kunne vi bare trekke inn i hytta.
Jeg kaller det hytte, Det er ikke rett betegnelse, det vet jeg, tror man kaller det for spikertelt.

Vi nyter middagen ute i sola, et nydelig måltid med grillspyd, entrecôte, salat og fløtegratinerte poteter. Etter hvert drar Ann-Brit og Bjørn hjem, mens vi blir sittende ute helt til vi går og legger oss etter midnatt en gang. For en nydelig og hyggelig kveld!

Tilbake ved teltet er vi glad for at teltet var slått opp, madrass blåst opp og soverposene klare. Etter tannpuss er det bare å legge seg.

Stemningsfullt!

Enda mer stemning!

Vi legger oss til lydene av skvulpende bølger, en lyd som bysser oss i søvn.

Etter en god natts søvn våker vi til denne utsikten! Herlig!

Vi stikker bort til Grete og Sjur og låner morgenplassen deres,

og snart Grete serverer oss den mest velsmakende kaffe! Livet er godt!

Etter en deilig frokost er det tid for å ta farvel for denne gang. Vi kommer igjen neste sommer!
Vi takker våre kjære venner for gjestfriheten, og legger ut på landeveien. Hvor blir neste stopp, tro?
Vi vet ikke, vet bare at vi i løpet av turen vil til Nisser og jettegrytene ved Treungen. Vi vet også at måltidene blir litt enklere heretter….

 

Hagefryd

Etter plenklippingen fortsetter jeg på fellesområdet. Her blomstrer det, frodig og fargerikt!

Stauder og sommerblomster i skjønn forening.
Her høstfloks og ringblomster.

Daglilje, gul og vakker.

Hvit floks, dufter godt.

Kattehale.

Det er så å si ikke noe ugress i kassene, men jeg fjerner visne blomster.
Koselig å holde på her!

Frem og tilbake, frem og tilbake igjen og igjen….

Nydelig vær i dag, og det blir hagevær. Gresset har blitt ganske så langt i løpet av ferien, og i dag er det bare å trå til.

Ved siden av blokka og mellom blokkene er det bratte skråninger.

Jeg tar det jeg klarer her, men i de bratteste partiene klarer jeg ikke å holde igjen klipperen. Den raser i full fart nedover med meg på slep. Litt av et syn, tenker jeg, men også litt farlig.
Men Trond, han bruker gresstrimmeren, og da går det fint.

Veldig tilfredsstillende å se på resultatet etter endt klipping.

Tilfredsstillende også å se på det som vi har gjort bak blokkene. Her har jeg klippet gresset, men Trond har brukt gresstrimmeren inntil veggene og rundt kirsebærtrærne.

Nå gjenstår vollen og området nedenfor. Jeg har ikke klippet her tidligere, men ser at det nå er på sin plass å få tatt gresset også her.
Heldigvis kommer en av de andre som bor her, og han tar dette området sammen med meg.

Som du ser, er det store områder å klippe. Men vi liker å ha det velstelt rundt oss, og da må det klippes!
Etter tre timer med gressklipping frem og tilbake, frem og tilbake igjen, og enda mange ganger, har jeg gått over 22 000 skritt og rundt seks kilometer! Fin trim også!

 

Regnværsdager kan brukes til oppussing!

Regnværsdager har vi hatt mange av i juli, og for omtrent en uke siden bestemte vi oss for å bruke dem på oppussing. Det var jeg som var ivrigst, Trond synes ikke det var så nødvendig. Det var det jo heller ikke, men jeg ville at de siste lyse veggene skulle bli mørkere, og da var det bare å sette i gang.

Fra før, for et halvt år siden, hadde vi tatt soverommene. Vi startet med soveværelset barnebarna bruker når de er på besøk.
Her har vi brukt to farger, en rustrød og en nesten sort farge, Savanna Sunset og Sober. 

Soverommet vårt fikk en grønnfarge, Antikk grønn.

Gjesterom nummer to fikk også to farger, Sober og Antikk grønn.

Nå gjensto gangen, stua og kjøkkenet.
I gangen tok vi igjen den mørke fargen fra to av soverommene, Sober, på en av veggene.


Vi brukte også en ny farge i gangen, Mohair. 

I stua fortsatte vi med fargen Mohair på to av veggene.

Detalj fra stua, Mohair på veggen.

Kjøkkenet går i ett med stua, Mohair også her.

Det to siste veggene i stua fikk beholde sin farge. De ble malt med fargen Flanell, da vi flytte inn for snart åtte år siden.

Etter å ha levd i et aldri så lite kaos i noen dager, er det godt nå å sitte i sofaen og vite at det er lenge til neste gang. Vi er godt fornøyd med resultatet, fargene passer godt sammen, og gir et helhetlig uttrykk.

I morgen er det meldt sol, og da skal jeg klippe plenen og jobbe litt i hagen på fellesområdet. Blir godt med en utedag nå!

En bukett av sol og sommer

Dette er en bukett jeg plukket tidligere denne uken. Rødkløver, store blåklokker, nyseryllik og kanadagullris. Kanadagullris er fint i buketter, synes jeg, før de er helt utsprungne.

Jeg må ta med denne også. Prestekrager, rødkløver, ryllik, blåknapp og bladene til kanadagullris.

Jeg bare elsker markblomster.
Tusen takk for den nydelige utfordringen, Margrethe!

Dagen for matauke!

Endelig noen dager sol, det er torsdag, og vi drar opp til hytta! Det perfekte sommervær!
Ettermiddagen nytes i sola bak hytta, så en deilig middag fra grillen, og så er deg tid for bålpannekos.


Bålpanna har vi hatt i snart femten år. Skal si den er flittig brukt! Tror aldri jeg blir lei av å nyte flammene!

I dag, fredag, er det rett ut på tur etter frokost. Solveig og jeg skal sjekke moltemyrene, og vi erfarer ganske snart at noe er modent, og at det er mye kart.

Nesten en liter ble det i dag, og det legges i fryseren. blir godt å ta frem senere.

Etter et par timer på hytta er det tid for sopptur. Kantareller og piggsopp. Vi finner ganske mye, og er veldig godt for fornøyd med dagens matauke.

Etter soppturen går vi ned til vannet for å ta dagens bad. Skal si det er forfriskende!  Kan ikke finne et mer beskrivende ord enn FORFRISKENDE! Helt herlig!

Etter badet skal soppen renses. Det gjør vi nedenfor demningen. Kjekt med nær tilgang til vann!

Nå nytes et glass hvitvin i ettermiddagssola, og etter middagen er det igjen tid for en kveld ved bålpanna!

Life is beautiful!

Ut på tur – i alt slags vær!

Regn, regn og enda mer regn.
Regnvær til tross, jeg må bare ut en tur.

Ikke mye blå himmel å se her!

Jeg har ikke på meg regntøy, det blir så klamt. Satser på at det holder med jakke, bukse og fjellstøvler. Og caps. Lengden på turen bestemmer jeg underveis, men først tar jeg en tur gjennom Hundremeterskogen. Noen kaller den Eventyrskogen, andre Trollskogen.

Dette er en skog i det vernede området. Den er helt spesiell, synes jeg. Trærne vokser helt tett, stammene er rette. Skogbunnen er brun, men også farget av grønn mose.

Dette er en skog med mosebelagte steiner.

Dette er en skog med noen svære og tykke stammer blant alle de tynne stammene.
The survival of the fittest.

Det er også skogen med de vakreste bjørkestammer.

Det er ikke mye som vokser på skogbunnen her, men jeg ser noe som lyser gult et stykke borte.
Giftig korallsopp, tror jeg det er.

Jeg kommer ut av skogen og tar stien mot Knabben. Det er skikkelig vått oppover.

Der er vått også oppe på Knabben, og det er null utsikt. Fint allikevel!

Tar et bilde til her før jeg går videre. Neste mål for turen er Svarttjern. Kan jo ikke gå hjem igjen med en gang!

Jeg er følger nå en skogsbilvei, og er blitt temmelig våt. Men kald er jeg ikke, så da går det bra.

Deilig å gå inn i skogen igjen, her blir trærne som en slags paraply.
Dessuten liker jeg best å gå på skogsstier.

Etter hvert kommer jeg inn på skogsbilveien igjen, og må ta med et bilde av Reidunrøysa. den er så vakker der den står med grønt på alle kanter. Reidunrøysa viser hvor du kan ta av til Stenseth, og når du kommer til Stenseth, kan du jo stikke innom Reidun! Bare tuller! Men jeg benytter anledningen til å sende henne en hilsen hvis hun skulle lese dette.

Svarttjern ønsker meg velkommen, med det frister ikke med noe bad her i dag.

Jeg går videre til Inntaksdammen, den kalles også Nydammen og Flausa. Fin speiling i vannet.
Nå har det sluttet å regne. Godt!

Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke så veldig lenge..
Når jeg kommer til Batteriet, bøtter det ned igjen, denne gangen verre enn verst.
Jeg blir kliss våt, klærne klistrer seg til kroppen.

Plutselig ser jeg et menneske i horisonten, og skjønner at det er flere enn meg som trosser regnet.

Ikke overraskende er det Gladys, herlige Gladys, like våt som det jeg er. Hun er ute på sin daglige tur, og har som jeg, plukket blomster. Alltid hyggelig å treffe henne.

Men jeg må videre, og gleder meg nå til å komme hjem. Det er masser av vann også her, men du så grønt og frodig det er takket være alt regnet.

Hjemme!

Jeg nevnte at jeg hadde plukket blomster, og her ser du den fine buketten det ble av blomstene jeg plukket.

Men det var ikke det eneste jeg plukket i dag, det ble også kantareller til middag! Noen piggsopper også.

Det ble en lang tur i regnet, 10,8 km, på cirka tre timer. Vått, men godt!

Klarer ikke helt å se det positive….

Det regner.
Det regner non stop!
Det regner i bøtter og spann!
Regn, regn og bare regn.

Det er ikke lett for meg å se noe positivt i dette. Joda, vi trenger regn om sommeren, men ikke såååå mye!


Jeg ser ut, og det er grått. Helt grått.

Blomstene er fargerike, men de har jeg måttet stue sammen under tak.
Jeg kan jo ikke la dem drukne!

Denne vakre georginen lyser opp i alt det grå. Minner meg om at solen er det et sted, bak de grå skyene.

Kanskje kommer den i morgen, i overmorgen eller på torsdag? Eller i august?
Det hadde vært veldig fint med noen soldager, helst flere i strekk!

Regnvær er dystert.
På den annen side blir jeg veldig glad når vi først får en dag med sol! Som sist fredag. Da hadde vi gjester på hytta. De kom i firetiden, og de hadde sola med seg. Vi fikk en hel nydelig kveld med Aperol etterfulgt av reker og hvitvin i sola.

Kvelden ble avsluttet ved bålpanna. Kjempekos.

Men i dag regner det…

 

Søren heller! Kan ikke sitte inne og deppe, heller!
Tar meg en tur ut, jeg!