Lørdag ettermiddag skal vi en liten tur til butikken, og siden jeg ikke har nådd mitt daglige skrittmål, går jeg den ene veien. Trond kommer etter med bilen.
Han blir overrasket over å se at jeg ikke er fremme når han kjører inn på parkeringsplassen. Hvor er jeg blitt av?
Vel, jeg har sett månen, jeg, og da må jeg jo ta bilder! Jeg må finne et eget tre der jeg kan ta et bilde. En måne alene er jo kjedelig!
Nå skal jeg begynne med nok ett par. Jeg har nøstet opp garnet i jevnstore nøster og satser på at jeg har nok garn til at sokkene skal bli like også denne gangen.
Januar startet helt nydelig. Første januar gikk jeg tur til Nerdammen. Det var sol, det var is på vannet, og det var snøfritt. Herlig!
allerede dagen etter kom snøen, og med den kom også skyene.
Nå i slutten av januar er det minus 10, det er ca 20 cm med snø, og på hytta er det 55 cm.
Soloppgangen er klokka 08.32:og solnedgangen er 16.28.Det har ikke vært mange fargerike soloppganger denne måneden – dette på grunn av mye skyer vær. Dagen er blitt 1 time og 30 minutter lengre enn det den var ved vintersolverv.
Vi går nå inn i den siste vintermåneden.
Jeg håper selvsagt at det ikke blir så mye mer snø….
I dag har jeg følt meg som ei fjellgeit!
Sola skinner når jeg våkner denne dagen, og da må jeg jo ut! Ut på tur!
Jeg tar med meg Aisha, og legger i vei med Knabben som mål for dagens tur. Jeg tar det som kalles den mest krevende løypa, men det er den jeg liker best.
Men dere skal ikke stoppe oss!
Vi møter snart den første utfordringen. Her er det en fjellsprekk, og vi må opp på kanten av den.
Det går vanligvis veldig greit, men i dag er det is der. Jeg har piggsko, kjettingbroddene er hjemme. De hadde vært kjekke nå. .
Jeg tar tak i et tre, og kommer meg opp. Aisha klarer seg selv og er snart ved siden av meg.
Så her går jeg, med Aisha i bånd, går og krabber om hverandre. Sikkert et herlig syn om noen hadde sett meg!
Etter hvert kommer vi til taustrekningene. Det er ikke helt lett å komme opp her når jeg skal klatre samtidig som jeg har Aisha i bånd, men det går greit, det også!
Det er bare en utfordring som gjenstår nå, og der er det også litt is. Heldigvis er det tau også her, og vi kommer oss opp, både Aisha og jeg.
Så er vi altså oppe. Veldig fint å være her igjen!
Vi blir ikke lenge her opp denne gangen, litt kaldt å sette seg ned, og vi går den vanlige labbeløypa ned igjen. Legger inne en ekstra sløyfe etter Dragomsteinen for å få en litt lengre tur.
Vel hjemme igjen er jeg våt av svette på alt ullundertøy, og er godt fornøyd etter en strabasiøs tur der jeg stedvis følte meg som ei fjellgeit på fire bein!
En stor, brun konvolutt adressert til meg
Avsenderadresse fortalte meg hvem den var fra
Jeg visste ikke hva den inneholdt
Den var ikke tung, den var også ganske flat
Jeg hadde overhodet ikke noen anelse
om hva en inneholdt
Avsenderen er fargerik og alltid positiv
En person full av omsorg
En person full av kreativitet
En person som sprer glede og solstråler
En person som virkelig lever opp til navnet sitt
Tusen takk, kjære du!
Inspirert av Natheless sin bloggpost Hva skjer? har jeg lyst til å reflektere litt rundt det å stikke innom – uten å være invitert.
Å stikke innom er noe som ikke skjer i mitt miljø. Vel, jeg kan stikke innom naboen rett over gangen for å spørre om noe. I helgen som var hadde vi mange overnattingsgjester, og da trengte jeg en dyne til. Den fikk jeg selvsagt låne av naboen. I slike tilfeller blir jeg alltid spurt om jeg vil bli med inn på en kopp kaffe, og det er jo hyggelig.
Men ellers er jeg ikke flink til å bare stikke innom venner eller bekjente.
Vel, jeg gjorde det i sommer. Mannen min og jeg kjørte forbi gården der en barndomsvenninne av meg bor, og jeg foreslo at vi skulle stikke innom. Vi visste ikke om hun var hjemme.
Det var hun, og jeg sa at vi ikke skulle være lenge, at vi bare hadde lyst på en kopp kaffe hos henne før vi kjørte videre.
En annen gang, for flere år siden, la vi en et par flasker vin i sekken og gikk til vårt tidligere nabolag. Det var en sommerkveld, og vi ringte på hos en av våre tidligere naboer. Overraskende for dem, men veldig hyggelig dette også for oss alle fire. Det ble til at vi ble sittende hos dem hele kvelden, og senere kom også de på besøk til oss uten å ha meldt fra på forhånd.
Slike besøk er veldig hyggelige, men dette er jo ikke noe vi gjør. Neida, vi inviterer venner, og da skal alt være så perfekt! Leiligheten er selvsagt nyvasket, bordet er pent dekket, full middag skal serveres, og det skal være godt drikke til middagen og resten av kvelden.
Selvsagt er dette også hyggelig, men det er jo en del styr, da. Jeg vil ikke være slike kvelder foruten, men jeg skulle ønske at vi i tillegg kunne få de spontane besøkene som ikke var planlagt. Da ville vi ha vært sammen mye oftere, og vi ville ha pleiet sosial omgang med flere enn dem vi inviterer på slike middager.
Kanskje jeg skulle prøve å bli flinkere til dette?
En flaske vin eller en noe til kaffen sekken – alt avhengig av når jeg vil gå på besøk. Noe til kaffen trenger ikke å være mer enn en sjokoladeplate.
Utfordringen er herved gitt meg selv. Kanskje du også tar den?
Å få laget en bukett i en blomsterforretning, koster ekstra. Du må betale for det grønne, og du må betale for å få laget buketten – i tillegg til blomstene.
Jeg er glad i hvite roser, spesielt om vinteren, og da kjøper jeg en bukett, som oftest på Kiwi. Jeg går ut i skogen, og plukker med meg ting jeg kan bruke sammen med rosene.
Kanskje du også har lyst til å prøve dette?
Ut på tur- i alt slags vær.
I går nydelig vær, i dag helt grått. Små snøfjon daler ned fra himmelen når vi legger ut på dagens tur. Det er ikke dagen for flott utsikt, og da får jeg heller se på de nære ting. De små ting.
De er ikke lenger røde, de har inntatt en farge som står i ett med omgivelsenes grått og hvitt.
Dette var noen av de små tingene jeg så på dagens tur.
Kanskje du også ser noe ute i naturen, noe du vanligvis går forbi men plutselig får øye på?
Nok er økt med styrketrening er tilbakelagt. Trener to ganger i uka, tirsdag og torsdag. Som oftest trener jeg alene, men noen ganger trener jeg samtidig med en venninne, Mari.
Etter endt økt koser vi oss med en kopp kaffe. 🤗
Når vi ikke skal trene sammen, er det lett å vente en halv time til, og enda en og enda en….. Eller til dagen etter eller neste uke…..
Her er det viljestyrken som kommer inn. Heldigvis er den ganske sterk, og det er ikke ofte treningen må vike for noe annet.
Håper du har noen du kan trene sammen med! 🤗
Jeg var egentlig bedt med på tur i dag, men takket nei i går kveld grunnet forkjølelse. Så kommer denne dagen, da! Sol!
Utover formiddagen blir forkjølelsen mindre merkbar, og sola blir mer og mer fremtredende. Selvsagt må jeg bare ut!
Jeg går innom nabo Elin, og Aisha vil selvsagt være med!
Planen er å gå til Nerdammen – hvis formen ikke er på topp, kan jeg bare snu.
I dag blir det bilvei på oss. Stiene er ikke oppgått, ingen labbeløyper her, nei.
Men det er fint å gå i bilveien også.
Det er stort sett oppoverbakker opp til Nerdammen, og som alltid er det godt å komme til denne steinen. Da ligger nemlig de verste stigningene bak meg!
Etter en times tid er vi oppe, og her ser jeg at det er kjørt opp skiløyper. Fint for dem som liker å gå på ski! Men hva med oss andre? Det er labbeløyper mellom Krokstadelva og Hokksund, og det er lappeløyper i Drammen. Jeg skulle ønske at labbeløypene i Drammen ble forlenget slik at vi kunne gå fra Nerdammen til Goliaten. Slik det er nå, må vi gå i skiløypene, og det er jo ikke særlig populært…
Jeg går litt i skiløypa, og blir veldig glad når jeg ser at det går en labbeløype mot Gravningen. Dessverre går den ikke lenger enn til vannet.
Gravningen er like vakker til alle årstider. 🤗
Men i dag må vi altså snu. Hadde jeg hatt truger på meg, kunne jeg ha gått videre, men det har jeg ikke denne dagen.
Det er en labbeløype her også, den får jeg utforske en annen dag. Er redd den stopper ved turisthytta.
Oppoverbakker opp, nedoverbakken hjem igjen.
Regner med at forkjølelsen ikke blir verre av denne turen- det gikk i alle fall helt fint å gå tur i dag! 🤗
