30.011.20

For første gang på evigheter lager jeg mine egne juledekorasjoner. Nå har jeg tid til å gå i skogen og sanke det jeg trenger. Jeg har også tid til å lage dekorasjoner og kranser – og jeg nyter det. 

Det første jeg lager, er to dekorasjoner til innendørs bruk. Jeg skulle gjerne ha brukt glassboller, men jeg har ikke noen som passer. Jeg bruker derfor boller som har fulgt med ferdigkjøpte juledekorasjoner tidligere. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg går i skogen og sanker kvitkrull, furukvister og furukongler. Jeg kjøper seks svimler, tre til hver dekorasjon. 

Først legger jeg sviblene i bollen, dernest fyller jeg på med kvitkrull, furukvister og kongler. 
Jeg lager dekorasjonene allerede nå, blomstrer sviblene før jul, er det helt OK. Jeg kan jo kjøpe nye til jul hvis jeg vil det. 

Jeg kjøper også to amaryllis, og disse setter jeg i en sort plotte. Jeg legger kvitkrull rundt løken. Synes det er veldig enkelt- og dekorativt! 

Så er det den store kransen, da. Jeg har aldri laget krans tidligere, men jeg har sett det bli gjort på film. Jeg tar med meg en stor pose og går til skogs. Her finner jeg furukongler, furukvister, grankvister og einerkvister. Jeg tar ikke store kvister, kniper dem av slik at de passer i en liten bukett. Jeg tar også med meg andre kvister hjem, lange kvister som jeg skal ha til kransen. Jeg er heldig og finner kvister uten særlig mange grener. 
På vei hjem igjen gjør jeg også noe jeg egentlig ikke har lov til. Jeg kniper av noen små kvister fra en tujahekk….

Vel tilbake legger jeg alt på vaskerommet. Jeg setter meg på gulvet, og setter i gang. 
Først lager jeg en krans av kvistene. Jeg bruker en veldig tynn ståltråd i starten, for å samle seks kvister. Så fletter jeg kransen akkurat slik jeg fletter hår, men jeg bruker to og to kvister  i fletten. Når kransen er stor nok, fester jeg endene sammen med ståltråd slik at det blir en krans. To av kvistene må jeg skjøte underveis, og da bruker jeg også stålstråd.
 

Det neste jeg gjør nå, er å lage små buketter av gran, furu, einer og tuja. Jeg binde hver bukett sammen med ståltråd og passer på at stålstråden er lang nok til at jeg får surret den noen ganger rundt kransen når bukettene skal festes. Antall buketter er alt avhengig av hvor stor kransen skal være. Jeg lager ti, og så er jeg klar til å festen dem på kransen. 

Jeg fester en og en bukett og legger den ene delvis over den andre. Etter hver ser jeg at jeg ikke har nok av kvister, så jeg må ut i skogen igjen. Kjekt med skog rett bak blokka der jeg bor!

Jeg setter på noen buketter til, og så er jeg nesten ferdig. Jeg fester noen kongler med ståltråd, og jeg tar også med noen tørre blomster jeg har funnet ute. Til slutt fester jeg på et rødt og grønt bånd, og så henger jeg den på ytterveggen på baksiden av blokken. Inngangspartiet har jeg allerede pyntet, men på baksiden gjør det seg godt med en grønn krans. Nå kan desember komme! 

30.11.20

Mitt mål er å gå minst 12 000 skritt hver dag. 
Jeg startet i august, og har klart dette hver dag med unntak av en dag denne måneden. Lørdag 21.november gikk hele dagen til å skjære elgkjøtt. 90 kg elg ble forvandlet til karbonadedeig, grytekjøtt og grillkjøtt. Sammen med søsteren og svigerinnen min holdt vi på i ti timer, og da vi var ferdige, fristet det mer med et glass rødvin enn å gå tur! 

Ukentlig ligger snittet mellom 16 034 og 22 790, og hver måned er snittet over 19 000 skritt om dagen. Det er jeg godt fornøyd med!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er et par minusgrader i dag, og det er meldt regn senere i dag. Det blir nok noen inneaktiviteter i dag. Jeg gikk tur på morgenen i dag og samlet inn materialer til å lage en krans. Har aldri gjort det før, så det blir spennende å se hvordan det går! 

Legger ved noen bilder fra dagens morgentur. 
Tar også med et samlebilde av en tur i helgen. 

28.11.20

Juleshopping – tanken går til overfylte shoppingsentre. Ja, slik er det vel for de fleste. Men en shoppingtur kan bestå av ti minutter shopping og litt over to timer med tur og naturopplevelser. Slik er det for meg i dag. 

Jeg går hjemmefra i tretiden. Første del av dagen har jeg brukt her hjemme. Jeg har blant annet satt opp et juletre i inngangen i blokka der jeg bor. Jeg har aldri satt sammen et juletre før, men systematisk som jeg er, fant jeg et system i alle grenene som lå i esken. De var benevnet med ulike bokstaver, fra a til h. Jeg sorterte dem, la dem i grupper, og fant fort ut at a‘ene skulle øverst. Det ble riktig så bra, synes jeg. Jeg hengte også opp en adventsstjerne, og jeg pyntet et lite bord med glasskuler og furukvister. Nå kan adventstiden komme! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kokken tre er jeg altså klar for dagens shoppingtur, eller kanskje jeg skulle si tur med shopping! Det er så deilig å komme ut. Det er et lite rimlag på bakken, men det er ikke glatt. Ettermiddagshimmelen er vakker, rosa og lyseblå, og jeg bare nyter det jeg ser og det jeg føler. 

Jeg går først gjennom et skogsområde, og det er ikke noe løv igjen på trærne nå. Men det er vakkert med bare grener også!

Snart er jeg nede i lysløypa, og til min store glede ser jeg at noen har satt opp lys i et furutre ved siden av løypa. Det er så hyggelig når noen gjør slikt – det sprer glede til alle som går forbi! Tusen takk til den som har lyssatt treet! 

Jeg går videre og kommer til kirken. Den ligger så vakkert der i ettermiddagssolen. Jeg synes kirkegården også er veldig fin. Det er så mange som tenner lys ved gravstedene, og det skaper en veldig god stemning. Akkurat det kan jeg ikke se på denne tiden av døgnet- må vente til det blir mørkt.

Jeg kommer til Mjøndalsbroa, og må selvsagt ta noen bilder. Det er ikke vanskelig å finne gode motiver her! 

Jeg fortsetter langs elva. Mens jeg går her, tenker jeg på hvor heldig jeg er som har så flotte turmuligheter i mitt nærmiljø. Jeg kan gå i lysløypa, jeg kan gå på et utall stier i skogen, og jeg kan gå elvelangs fra Mjøndalen til Hokksund. Det er flott å gå elvelangs også i Drammen. Tenk så flott det hadde vært om vi kunne gå sammenhengende  fra Svelvik til Hokksund! 

Jeg må selvsagt ta bilder også her. Jeg la dem tale for seg selv. 

Jeg kommer til Mjøndalsbroa, og her har jeg tatt mange bilder. Det gjør jeg også i dag. Jeg synes broa er flott, og det er også blokkene på Sandsstranda der de speiler seg i elva. 

Etter en times tur er jeg kommet til senteret. Jeg tar på meg munnbind før jeg går inn, og jeg spriter hendene med en gang jeg kommer innenfor dørene. Jeg ser andre gjøre akkurat det samme, og jeg tenker det er flott at omtrent alle stiller opp på dugnaden vår.

Det er mye folk her i dag, men jeg skal ikke gå og kikke nå, nå skal jeg bare kjøpe julegaver til mine kjære svigerdøtre, og jeg vet hva jeg skal kjøpe. Selve handlingen er fort gjort, men jeg kjenner at jeg burde ha tatt med ryggsekk. Det har jeg da ikke, og tenker som så at det blir styrketrening på vei hjem – i tillegg til utholdenhetstrening.

Det er blitt mørkt nå, og det er fint, det også. Det er fint å gå gatelangs, men jeg liker bedre å gå på stier og veier der det ikke er asfalt. Månen er kommet opp, men jeg prøver ikke lenger å zoome inn for å ta bilde av den. Det går ikke med mitt mobiltelefonkamera.

Jeg kommer til kirken igjen, tar et kveldsbilde av den, før jeg går via Solbergmoen til lysløypa igjen.

Lysløypa går så å si sammenhengende fra Årbogen til Aronsøløkka, og det er jo kjempefint.  Lysene er på om kvelden, men ikke om morgenen. Selv kunne jeg ønske at de kunne være  på fra syv om morgenen og at de heller kunne være på bare til halv ti om kvelden. 

Den siste biten går jeg gjennom skogen, og der er det ikke annet lys enn det jeg selv har med meg.

Etter to og en halvtime og 10,5 km er jeg tilbake der jeg startet. Det er så vakkert her nå med alle lyslenkene og julepynt innendørs. En god advent til dere alle!

25.11.20

Mari og jeg er selvsagt ute på tur- igjen! 
Det går mot slutten av november, det er sol og bare helt nydelig vær. Ikke kaldt, heller! 
Vi går først til Lampetjern. Det er mye oppoverbakker, og vi går lenge i skyggefulle områder. Men så kommer vi ut av skogen, og det er som om et Soria MorIa venter der fremme. Vakkert! 

Vi går inn i solens land, men fortsatt er det noen oppoverbakker igjen. De siste gangene vi har gått her, har det ligget et tre over stien. Nå har det vært noen her som har flyttet treet og lagt ved siden av stien. Flott at noen tar ansvar! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Snart er vi oppe ved Lampetjern. Herlig! Da vet vi at det ikke er mye stigning på veien videre. Det ligger is i enden av Lampetjern, og jeg tenker så fint det vil bli her dersom vannet blir islagt uten at det kommer snø. Det ville bli fin skøyteis, det!

Vi går langs vannet, og det er mye fint å se på derom man bare ser! Det er mose, og det er stein, eller bare en vakker sti.

Vi tenker å gå Svenskestien i dag også. Litt før den røde hytta som ligger ved bilveien, ser vi en sti som tar av mot høyre. Jeg tar frem kartet, og ser at vi fint kan ta en liten snarvei her. Mari stoler som alltid på meg, og vi velger stien. Det er jo mye bedte å gå på en sti enn en bilvei!

Det er bare det at stien forsvinner! Jeg ser ikke det som et problem, jeg vet jo hvilken retning vi skal gå. Mari har fortsatt tillit til meg, og følger meg bortover i lyngen. Jeg vet hun ikke liker å gå utenom stier, men det er jo ikke lange strekningen. 

Men det var akkurat det, da! Vi følger noen traktorspor, og det er ikke noe enkelt å gå her. Det blir våtere og våtere, mer og mer ufremkommelig. Nå synes jeg synd på Mari, jeg vurderer å snu, men tror ikke det hadde vært så smart heller. 

Endelig er vi ferdig med den våte og ufremkommelige strekningen, og vi kommer til et område med deilig mosebunn. Her kommer vi også inn på en sti, men dessverre kan vi ikke  følge den da den vil ta oss i en gal retning. 

Vi går litt til, og så blir Mari stående på stedet hvil mens jeg leter etter et sted der vi kan komme ned på Svenskeveien. Nå blir jeg litt bekymret, hva er det jeg har dratt henne med på? Heldigvis finner et sted der vi kan gå ned, og så er vi på Svenskeveien, tror jeg…

Men det er ikke Svenskeveien, det er en blåmerket sti som går parallelt med Svenskeveien, og stien vi går på, vil møte Svenskeveien lenger fremme. Det er bare det at det går oppover  her, og enda mer oppover. Mari er nok kanskje litt irritert nå, og sier at jeg er en kløpper til å finne stier som har mange oppoverbakker! 

Vi passerer en brukket trestamme jeg må ta et bilde av, og etter en stund kommer vi inn på Svenskestien. Endelig! 

Vi kommer til Spærmyr, og her er det flere bikuber. Vi funderer litt rundt biers liv i november.  Ligger de i dvale inne i kubene? En rask sjekk på nettet viser at de sammen med dronningen oppholder seg i kubene gjennom vinteren. Det står mye mer der også, om bier som lever i svære klaser, om hvordan de holder det varmt inne i disse klasene, men for meg holder det å vite at de er inni der et sted.

Vi går inn på bilveien her, og følger den et stykke før i bestemmer oss for å ta en rast og spise litt. På stedet vi har valgt er det masser av kvitkrull, og vi plukker med oss litt hjem. Kvitkrull er kjempefint til juledekorasjoner. 

Må ta et bilde av Mari. Hun er alltid stilig! Det er ikke noen tilfeldigheter der, nei! Når jeg ser på henne i dag, tenker jeg på Ibsen og den grønnkledde. Grønt pannebånd, grønn anorakk,  grønn drikkeflaske og grønn sekk.

Vi forlater kvitkrullen, og snart er vi nede på Solbergveien. Her har vi to valg; vi kan gå en lengre tur, til Solbergvann og så til Nerdammen, eller vi kan gå ned igjen til Stenseth via Lampetjern. Vi må dessverre velge den korte varianten i dag da jeg har en avtale senere i ettermiddag. Men neste uke har vi tenkt å ta den lange varianten!

Vi kommer ned igjen til Lampetjern. 

Jeg må også med et bilde av hytta og gresset på andre siden av vannet. Gresset lyser opp, ser ut som gull. Er klar over at det er dårlig kvalitet på bildet, men tar det med allikevel.

Det er lettere å gå ned fra Lampetjern enn opp, men jeg presterer å snuble i en kvist og faller så lang jeg er. Slår kneet, men ser ikke før jeg kommer hjem at jeg har fått et skikkelig sår der. Men jeg er raskt på bena igjen, og tenker det er greit at det bare er Mari og jeg som er der. Det er aldri morsomt å falle med tilskuere, men for tilskuerne er det jo ganske festlig, da! 

Jeg tar farvel med Mari på Stenseth, og går via Batteriet tilbake til Solbergelva.

16 kilometer – en fin tur, og Mari har fortsatt tillit til meg. Men neste uke tar vi ikke den snarveien!
 

23.11.20

Mandag morgen, vakker soloppgang og blokkene er dekorert med julelys. En uke for tidlig, men det er helt greit i disse coronatider. Det er godt med lys i en mørk avstandstid.

Mari og jeg har avtalt å gå tur, og i dag starter vi fra Bergås terrasse. Det er nydelig vær, og klokka halv elleve legger vi i vei. Vi følger lysløypa i retning Drammen, og det er så deilig å gå ute i dag, sol og et par plussgrader. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi tar til venstre der det er skiltet Mariann / Kamstrupløypa, og går i retning skytebanen. Vi er litt spent på om det er is i stien der den går på svaberg, men er det det, kan vi jo bare gå utenom. I starten er det ganske bløtt, og snart tar det av en sti til høyre, og vi tar denne da den er tørrere. 
Snart kommer vi til et skogsfelt, og å følge stien oppover her, føles som om å gå mot verdens ende. Det ser ut som om det ikke er noe mer når vi etterhvert vil komme til toppen. 

Med det er selvsagt bare et synsbedrag.Det er tørt og fint å gå her, og plutselig er vi ved Ulverudbakk. Må ta et bilde av Mari her, bare for å vise at også vi har vært flinke! 

Vi forlater Ulverudbakk, og tar til høyre mot Marivann der stien deler seg. Sist uke tok jeg til venstre her og gikk mot Gravningen, men da mistet jeg stien etter hvert. Stien mot Marivann er fin hele veien, men det er noen glatte partier her og der.

Jeg har fortalt Mari om Ulverudbakk, og jeg forteller henne at det er et sted som heter Glabakk også, men at  jeg ikke vet hvor det er. Jeg tror det et et sted mellom lysløypa og Nerdammen. Men så, helt plutselig, sier Mari: «Se, Glabakk!»

Så nå vet vi hvor det er. Vi reflekterer litt rundt navnet, kan det være at man feirer at man er kommet frem? At man er ferdig med bakkene og er glad for at man er oppe? 
Jeg googler, og finner ut at jeg mest sannsynlig har rett i dette:

«Skiltet “Gladbakk” står etter de verste bakkene på Gladbakkveien. I 1940 -50 åra ble det arrangert utforrenn ned Gladbakk, med innkomst på jordet til Johannes Klausen ved Åserudgata.» Kilde: Eiker arkiv.

Da vet vi det også. Kan tenke meg at det gikk fort nedover bakkene her!

Vi merker i alle fall at vi er oppe. Herfra går det slakt innover, og snart er vi ved stikrysset som ligger ved hytta med plastvinduer. Jeg vet ikke om dette stedet har noe navn, men siden jeg flyttet til Solbergelva og kom hit for første gang, har denne hytta hatt et par plastvinduer, og for meg er dette et sentralt sted både når jeg skal til Gravningen, Nerdammen eller Goliaten. Så når jeg sier hytta med platsvinduene, vet de fleste hvilket stikryss jeg snakker om. 
 

Vi går nå mot Marivann. Flere steder er vannet på de små vannpyttene frosset, og isen danner vakre fotomotiver. 

Vi har tenkt å spise lunch ved sittebenken ved Marivann, men dessverre blåser det ganske så friskt her. 

Vi går derfor videre, langs vannet, forbi den store steinen, og tar til slutt lunchen på en tørr stokk som ligger like ved ei hytte som var til salgs for omtrent et år siden.

Det ligger flere hytter her, og noen av dem har en fantastisk flott beliggenhet. Vi har stor sans for den hytta som fikk nye eiere ved det omtalte salget. Vi synes det ser så koselig ut på hyttetunet, og gjerdene av bjørkestammer er så fine. 

Turen går videre til Vesle Marivann, og her har isen lagt seg i enden av vannet. 

Herfra er det ikke langt til Nerdammen, vi passerer badeplassen vår, og kommer til den nye turisthytta som er under oppføring. Tror den kommer til å bli kjempefin! 

Langs vannet ligger båtene hvelvet og klare til å møte vinteren. Jeg liker ikke helt å tenke på at vinteren er like rundt hjørnet, men det er jo ikke så veldig lenge til mars og april med deilig vårsol og fuglekvitter. I mens kan jeg bare håper at det tar en stund før snøen kommer! 

Vi går bilveien ned igjen, og klokka halv fire er vi tilbake der vi startet. Enda en flott tur!

21.11.20
Vi startet klokka kvart på ni i morges, og er ferdig nå, klokka ti over halv syv. Hanne, Solveig og jeg har skåret kjøtt i ett, kun en pause på 20 minutter. 90 kilo elg (slaktevekt) er nå renskåret, og karbonadedeigen er kvernet.

Mannfolka kom hjem etter endt jakt, kvernet kjøttet og la karbonadedeigen i porsjonsposer. Godt å få hjelp med det! Niesen min, Kristin, laget deilige vafler til oss i pausen, så her har alle vært i sving!

Ytrefileten er det morsomt å renskjære. Det er så stor forskjell før og etter! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Underveis koser vi oss med en liten dram – eller to. 
i år hadde Hanne kjøpt en Vianvang, og denne var veldig god! 

Det er litt av en sjau, men nå sitter vi damene i sofaen med et velfortjent glass rødvin mens mannfolka lager middag. Herlig! 

21.11.20

Det er lørdag morgen, og jeg er klar for årets dugnad. En halv elg er på vei, og innen morgendagen er over, er den blitt forvandlet til karbonadeig, grytekjøtt og mørt grillkjøtt. Elgen  har nå hengt på kjølelager en uke. 
 

Det er mye arbeid som ligger foran oss, men det er også sosialt og hyggelig. Mannfolkene er på jakt, og damene tar jobben etterpå. Hos oss er det min søster, mon svigerinne og jeg. Vi holder til på gården der jeg er oppvokst, og det er broren min som driver gården i dag. 

Da er vi i gang! 

19.11.20

Det er torsdag, jeg har en avtale senere i dag, og vil derfor lage middagen på formiddagen. Tar opp noe elgkjøtt, må rydde plass til ny forsyning kommer på søndag. Jeg ser at jeg ikke har løk, og bestemmer meg for å gå til butikken. 
Jeg vil ta en liten ekstrasløyfe, skal stå på stand i ettermiddag, og da blir det ikke særlig god uttelling på skritt.  

Men så var det den lille ekstrasløyfen, da, den blir gjerne lenger enn planlagt! Jeg går opp til lysløypa og følger den i retning parkeringsplassen nederst i Solbergveien. Jeg vet det er meldt pent vær, men det tar ikke lange tiden før det begynner å snø! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Heldigvis gir det seg, og jeg vurderer om jeg skal avslutte min lille ekstrasløyfe ved parkeringsplassen. Men nei, jeg må gå littt til. Kan fortsette i lysløypa, og så ta ned mot spinneriet litt lenger bort. 

Jeg går forbi første mulighet til å gå nedover igjen, og sikkert også den andre. Snart er jeg kommet til Einars minnebenk, og her tar jeg en riktig så sporty beslutning. Jeg velger å følge stien som går oppover herfra. Det tar nok lang tid før jeg kommer til butikken nå, men det får være greit. Appen min, Geoviewer, viser meg at jeg kommer til Gravningen ved å gå denne stien. 
 
Det er fint å gå her, selv om jeg ikke helt er skodd for en tur i skogen. Skulle jo bare til butikken, jeg….

Smart kommer jeg opp i et hogstfelt – det blir lyst og fint, og nå er også sola kommet. Herlig! 

Snart er jeg oppe på Ulverudbakk. Dette var en gang et populært turmål for ansatte ved Solberg spinneri. Jeg synes det er fint med skiltet som viser hvor vi er, og det er fint med kransen under. Men ekstra godt liker jeg skiltet i midten: 

Nå var du veldig flink! 

En fin oppmuntring til dem som vil gå tur.

Men jeg skal ikke gi meg her, jeg skal videre oppover. Jeg finner stien som går til Gravningen, snart deler den seg; en går til Gravningen, og en går til Marivann. Jeg vet jeg har rotet her tidligere, har mistet stien etter en stund, men i dag regner jeg med at det går greit. 
Det er veldig vått i terrenget, også på stien, men det er ikke glatt. Angrer på at jeg ikke tok fjellstøvler, men det er det for sent å gjøre noe med. Etter hvert som jeg kommer lenger opp i høyden, ser jeg mer og mer snø. I starten er det kun lyng og gress som har fått et dekorativt snølag. 

Stien er fortsatt grei å gå på, og det er ikke vanskelig å følge den. 

Jeg møter en rådyrjeger, og slår av en prat med ham. Jeg spør om det er greit at jeg går der. Er det ikke det, er jeg villig til å snu.  Vet at det ikke er særlig greit å gå i terrenget der det pågår elgjakt, men rådyrjegeren sier det er helt OK at jeg går der. Hunden og rådyret er på vei mot Drammen, sier han, så jeg må bare fortsette.

Snart merker jeg at jeg følger noen traktorspor, og en rask titt på appen viser at jeg ikke lenger går på stien. Nesten umerkelig er det også blitt mye mer snø. Jeg går vekk fra traktorsporene for å komme på stien igjen, men det er ikke helt lett å finne den. 

Det er lyng, det er vått, og jeg plumper både her og der. Er blitt gjennomvåt på begge føttene, og ønsker meg tilbake til fin sommernatur med tørt og fint terreng. 

Men jeg må jo innrømme at det er pent, da!

Jeg finner stien etter hvert, og følger den til Gravningen. Må selvsagt ta et par bilder her.

Det er godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Med nysnø på stien ser den helt ubrukt ut, det er som om jeg er den første som går der. 

Jeg tar en tur oppom Nerdammen, ser at kuldegradene er kommet. Vannet er like vakkert som alltid, men det er nok en god stund til vi igjen kan ta et deilig bad når vi går tur. 

Jeg tar bilveien ned til bygda og lysløypa den siste biten før jeg er hjemme igjen- etter en lang ekstrasløyfe og uten løk! 

16.11.20

Våkner i dag til regn, regn og atter regn. Tor aldri jeg har opplevd så mye regn tidligere. Jeg velger derfor å bruke formiddagen til husarbeid. Vi pakket ned hytta for sesongen i går, skal ikke tilbake før i romjula, og da måtte jeg ta med all mat hjem. Vi hadde jo litt i kjøleskapet fra før også, og samlet er da mye det skal være plass til! Da gjelder det å få brukt opp noe av det som tar opp plass der. Jeg har også noe tørt brød liggende.

Jeg begynner med det tørre brødet. Jeg skjærer brødet i terninger, og jeg blander olivenolje, salt, pepper, hvitløk og persille i en bolle. Jeg tar brødterningene opp i bollen, og legger så terningene over på en stekeplate dekket med bakepapir. Krutongene skal stekes i 15 minutter ved 150 grader. Jeg steker dem litt lenger, og for å få dem sprø, lar jeg dem stå i ovnen 15 minutter til, ved 100 grader og ovnsdøren på gløtt. 
Det tar ikke lang tid før lukten av hvitløk fyller leiligheten…. 

Jeg skreller mye poteter, tre gulrøtter og en stor persillerot, og skjærer dem i skriver. 
Jeg har seks grillpølser med chilli og bacon, jeg skjærer også dem i skiver, og gjør det samme med en stor løk. Løken bruner jeg i en stekepanne, og mot slutten tilsetter jeg pølseskivene slik at også de får litt brunfarge. 

Dagens middagsrett lager jeg i en ildfast form. Jeg legger først et lag med poteter, salter og peprer. Legger så et lag gulrøtter og persillerot. Jeg har litt pizzasaus i kjøleskapet, og tilsetter tre- fire spiseskjeer av den. Nå legger jeg et lag med pølseskiver og løk, før jeg legger et nytt lag med poteter og rotgrønnsaker og deretter enda et lag med et lag med pølseskiver.  Det er plass til nok et lag med poteter på toppen. Jeg tilsetter en knapp kartong matfløte. Jeg steker retten ved 200 grader, og etter 30 minutter, legger jeg et lag med revet ost med oregano på toppen før jeg setter den inn i ovnen igjen, 20 minutter til. 

Dette er en rett som smaker godt, og det er fint å lage så mye at vi har nok til dagen etter også.

Jeg tar nå sjansen på åta en tur ut. Regnet strømmer ned, jeg blir skikkelig våt, og det blir ikke lange turen. Det er mye mer fristende å sitte inne, med en bok eller et kryssord mens jeg hører regnet piske mot vinduet.

Men etter middagen er været blitt mye bedre, og jeg prøver en gang til. Det er nydelig temperatur ute, rundt ti grader, og nå er det bare helt herlig å være ute. Jeg går først opp til Batteriet, der jeg nyter den vakre utsikten. 

Jeg går forbi skolen der jeg jobbet, og møter to tidligere elever. De forteller at de har hjemmeskole, det er smitte både på barneskolen og på ungdomsskolen. Det var veldig mye  ekstra arbeid på oss grunnet pandemien i mars og april, og jeg vet det medfører veldig mye ekstra jobbing både for ledere og lærere nå som det er smitte på skolene. Godt for meg å slippe det! 

Jeg tar gangveien ned til riksveien. Det er vått, og det er fort gjort å skli på bladene som ligger på bakken. Synes bladene er veldig fine egentlig, det er den siste rest av høstfarger før alt blir brunt. 

Jeg har med meg lys, og går innom kirkegården. Synes det er så fint å tenne lys i mørket. Må også ta et blide av kirken som jeg synes er flott der den ligger badet i flomlys. 

På vei hjemover ser jeg at det er flere som har satt opp julebelysning på terrasser, langs takskjegg og på trær i hagen. Noen har også hengt opp adventsstjerner i vinduene . Litt tidlig, kanskje, men det er nok mange som synes det er fint med lys i disse koronatider. 

Jeg er nøye med å bruke refleksvest når jeg går utenom kvelden, og jeg bruker lommelykt i skogen det det ikke er annen belysning. Bjørkestammene lyser opp i mørket. 

Snart er jeg hjemme igjen, godt fornøyd med å ha kommet opp i vel 17 000 skritt også på en dag som dette! 

09.11.20

I helgen nøt vi finværet på hytta. Sol, blå himmel og flere varmegrader! Fine turer, og jeg  fant til og med kantareller! Plukket de første i juli, og de siste nå- det har vært en utrolig god soppsesong! 

Vi dro hjemover tidlig søndag ettermiddag, og det første vi merket var et temperaturfall. Innen vi var nede i bygda, var det null grader, og veiene i bygda var glatte. Etter hvert kom også tåken, og snart så vi omtrent ikke noe som helst. 
Jeg så på Facebook at det var veldig fint i høyden her hjemme også, det var flere som hadde lagt ut flotte solbilder over tåkehavet. Det vil jeg også oppleve.

Jeg står opp til tåke i dag, og bruker formiddagen til matlaging. Rundt halv etter jeg klar for dagens tur, og bestemmer meg for å gå opp til Nerdammen. Det er fortsatt tåke, og jeg er spent på om turen min vil ta meg over tåkehavet. Jeg vil ta dette som en treningstur, en tåketreningstur med sol som belønning.

Jeg går oppover Nerdamsveien, og jeg synes jo at det er fint med tåke, da! Jeg tar et bilde jeg går langs veien, og jeg tar en selfie før jeg blir så altfor varm.

Turen opp til den første bommen tar jeg som oppvarming, jeg vil ta tiden fra bom til bom. Lenge siden jeg har gjort det, husker ikke persen min, heller.

Det er ganske så bratt rett før Lunneplassen der jeg starter tidtakingen, og det er veldig bratt de første bakkene etter parkeringsplassen også. Det tar ikke lang tid før pulsen øker, men jeg er fornøyd med å være i gang igjen med treningen her. 

Snart er jeg ved de store steinene, stedet jeg tenker på som på som det stedet der jeg er ferdig med de verste bakkene. Tar meg tid til å ta et bilde, fortsatt tett tåke. 

Jeg fortsetter mot Eggebekk, kommer dit, og der er det også tåke.

Nå gjenstår bare noen få stigninger, og det er godt. Det er lenge siden brillene begynte å dugge, jeg er varm og har tatt av pannebåndet. Håret er vått av svette. Like greit at det er tett tåke, jeg er nok ikke noe vakkert syn der jeg strener oppover! Det blir ikke noen selfie nå! 
Jeg ser fortsatt ikke så mye foran meg, men det kan også ha sine fordeler, for plutselig er bommen der. Herlig! 

23 minutter, 35 sekunder.

Det er jeg godt fornøyd med! Er ikke så sliten nå som det jeg var da jeg gikk her sist vinter, men jeg er nok bedre trent nå. Jeg går veldig mye selv om jeg ikke går på tid. Har siden starten av august ligget på et ukesnitt på over 18 000 skritt, og det er jo bra! 
 Men tåke er det fortsatt. 

Det er det også når jeg kommer til Nerdammen. Jeg ser ikke vannet, men jeg ser antydning til blå himmel over tåkebeltet. 

Når jeg snur meg, ser jeg at sola forsøker å trenge igjennom tåken. Vakkert! 

Ser jeg ned på bakken, ser jeg at små vanndammer er islagt. 

Jeg går hjemover igjen, i tåke, men når jeg kommer ned i lysløypa, er det en endring. Plutselig kan jeg se litt mer, tåken har lettet, og ligger nå over meg, 

Et bilde tatt fra terrassen i 19-tiden viser at det fortsatt er tåke i høyden. Magisk, egentlig.

Det ble altså ikke slik at jeg kunne se ned på tåkehavet denne dagen, men en fin tur var det uansett. Alltid deilig å komme seg ut!