22.11.21

Det er mandag morgen, og jeg er klar for ukens første tur til Nerdammen. Lurer på om det er en fin soloppgang der oppe? 

Jeg går hjemmefra klokken åtte. Sola er ikke oppe ennå, men himmelen har et gulfarget bånd i horisonten, et bånd som gradvis går over i rosa- og lillatoner. 

Jeg følger gatene til jeg kommer inn på Solbergveien, og jeg ser nå at soloppgangen er blitt svært vakker og fargerik. 

Jeg kommer opp til Lunnerplassen, og fortsetter oppover Nerdamsveien. Mellom trærne kan jeg følge soloppgangen. og egentlig burde jeg ha holdt meg nede i dalen i stedet for å gå oppover i skogen. Hjemme kunne jeg ha nytt soloppgangen i all sin prakt. 

Men jeg tar jo dette som en trimtur, og det blir lite trim av å sitte hjemme og se ut av vinduet! 
Hjemme ville jeg heller ikke ha fått med meg den naturopplevelsen som nå venter meg. 

Det er blitt ganske lyst, og snart ser jeg et rådyr i veien foran meg. Jeg tar frem telefonen for å ta bilder, og da ser jeg at det er to dyr som står i veien. Jeg blir stående og se på dem, jeg går nærmere, og de står der fortsatt. Jeg går enda nærmere, og da går de inn i skogen. De løper ikke, de tar det med ro, og når jeg kommer dit hvor jeg så den først, ser jeg det ene dyret stå i skogen og se på meg. Fantastisk! 
Bildene ble ikke så gode, men jeg tar dem med allikevel. 

Jeg fortsetter oppover, og snart kommer sola. Jeg snur meg og ser mot dalen, det ser ut som om himmelen står i brann. 

Sola skinner nå på trærne langs veien, og det bare helt vakkert. Det ser ut som om jeg går inn i en skog av gulltrær! 

Jeg kaster et siste blikk bakover før jeg tar siste etappen opp til Nerdammen. Nydelig! 

Tankene går til alle dem som sover når sola farger himmelen. En soloppgang er et flyktig fenomen, det samme gjelder for solnedgangen. De forandrer seg fort, og plutselig er de over.

Men nå forsvinner sola her også. Gullskogen er borte. Men Nerdammen, den er vakker uansett, den!  Is har lagt seg nær land, og jeg tenker det vil være veldig fint om hele vannet blir islagt uten at det kommer snø. Tenk så fint det ville være å gå på skøyter her oppe! 

Klokken er bare ni, og jeg bestemmer meg for å gå via Gravningen på veien ned igjen. Hver gang jeg går her, tenker jeg på hengekøyeovernattingen Trond og jeg hadde her. Det var bare så kjempefint! Jeg skulle gjerne gjøre det igjen, men da må få ham eller andre med meg. Jeg ville aldri gjøre det alene. Er nok litt for mørkredd til det…..

Hele Gravningen er dekket av et tynt islag, men det er ikke trygt å gå på isen ennå. Ikke i det hele tatt, må nok vente en god stund. 
Jeg ser det er folk i den ene hytta her, og som alltid tenker jeg det må være fantastisk å ha en hytte her. Svigerdatteren min er eiendomsmegler, og solgte en hytte her i sommer. Kan tenke meg at de nye eierne stortrives i dette paradiset! 

Jeg forlater Gravningen og tar et siste bilde ved parkeringsplassen og ett aller siste bilde på veien ned. Sola pryder fortsatt himmelen nede i dalen. 

Etter litt over to timer og nesten elleve kilometer er jeg hjemme igjen. Tenker jeg må prøve en gang til, og da gå litt tidligere. Kanskje det vil være mer sol ved Nerdammen da?

23.11.21. 

I dag starter jeg hjemmefra klokken halv åtte, og jeg går samme vei som sist. Det er mørkere nå, men sola er på vei opp. 

Jeg ser ikke noen rådyr denne gangen, men det kan godt være at de står der i mørket og ser på meg. Det er som sagt mørkere nå, men månen prøver å trenge igjennom et tynt skydekke. Jeg går oppover og oppover, ser ikke noe tegn til sola så lenge blikket mitt er vendt oppover, men snur jeg meg, ser jeg det er en fin soloppgang også i dag. 

Oppe ved Nerdammen ser jeg at sola såvidt skinner på lia ovenfor vannet. På grunn av skog kan det jo være at det ikke er noen fin soloppgang her oppe, men det vil jeg nok finne ut etterhvert. Jeg har jo tenkt å legge mange turer opp hit fremover! 
Kommer til å legge ettermiddagsturer hit også, og jeg vet det er fint her oppe når sola er på vei ned. Kan bare glede meg til det! Det gjelder bare å finne rett tidspunkt! 

Må ta med et bilde av gradestokken. En kuldegrad. Håper det tar lang tid før snøen kommer. Jeg liker jo ikke å gå på ski, jeg…..

Jeg legger turen om Gravningen idag også, og her møter jeg sola. Herlig! 

På vei nedover igjen skinner sola, og den trenger seg gjennom trærne og gir fin lyssetting til veien. 

Det ble altså ikke noe rådyrtreff i dag, men når jeg kommer ned i lysløypa, hører jeg krasling i et av trærne. Jeg stopper, og ser to ekorn som løper opp og ned en furustamme. 
Det er ikke lett få tatt bilde av dem – de beveger seg veldig fort, men jeg får i alle fall tatt bilde av ett av dem! 

Hjemme igjen ser jeg at sola nå er høyt oppe på himmelen. 

Tenker vi er heldige som kan nyte sola hele året. Jeg var i Tromsø i helgen, og der var det helt mørkt klokka tre på ettermiddagen. Sola forsvinner denne uken, og mørketiden varer til slutten av januar. Litt fascinerende det også, da! 

Gleder meg til neste tur oppover, morgen eller ettermiddag, like fint uansett. 

20.11.21

Vi står opp litt senere idag, spiser en sen frokost og ser litt på skiåpningen på Beitostølen før vi går ut. Det er et helt annerledes vær idag, det snør litt, det er yr i luften, og det er stedvis et tynt islag på fortauene i gatene. Det er ikke mye vind, men den føles iskald når den treffer ørene. 
Vi går ned mot sundet, og ser at stadig flere går samme vei som oss. Flere av dem bærer regnbueflagg. Utenfor teateret er det en stor samling, og vi skjønnner det skal være et eller annet arrangement. 

Litt senere finner vi ut hva som skjer. Det er dagen for arktisk prideparade. Det er utrolig mye folk i paraden i Storgata, og de feirer mangfoldet i Tromsø. Visste du forresten at regnbueflagget første gang ble tatt i bruk i 1978? Den gangen var det åtte farger i flagget, rosa og turkis er nå borte. De ble tatt bort da de var vanskeligere å trykke. Designeren av flagget var Gilbert Baker. 
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå skjønner vi hvorfor bygninger og hotell her i byen lyssettes i samme farger. 
For ikke å snakke om De syv musene og pariserhjulet. 

Ned ved sundet ser vi også en stor skulptur av en fisk. Det skal forestille en hval, og den er laget av plastsøppel og gamle bildekk. En plasthval som skal sette fokus på all plasten i havet. Skulpturen er laget av Valentin Manz, og den heter Tavaha-hvalen. Den er ca syv meter lang, og ble satt opp i 2016. 
Man kan jo lure på hvorfor en slik skulptur plasseres utendørs der den vil være utsatt for det tøffe klimaet i Tromsø. Å plassere den ute var et bevisst valg. Den kan da ses av alle, alle kan se skulpturen, men også se hvor mye den tåler. Plasten forsvinner ikke selv om den blir utsatt for regn, snø, vind eller sol. Dette til ettertanke.

Jeg vil også nevne Ishavskatedralen. Den ligger på den andre siden av sundet, men det et ikke særlig fristende å gå over broa i dette været. Vi så den sist gang vi var i Tromsø, men jeg må jo ta med et par bilder av den, bilder jeg tok den gangen. 
Den heter egentlig Tromsdalen kirke, og den ble innviet i 1965. Arkitekten het Jan Inge Hovig. Kirken preges av vakker glassmosaikk, som er laget av kunstneren Victor Sparre. 

Tankene går her fra en katedral til den andre, fra Ishavskatedralen til Nordlyskatedralen. Den sistnevnte ligger i Alta. Vi var også der i 2013. Jeg har ikke noe stygt å si om Alta, så absolutt ikke, men katedralen der får meg til å tenke på åpningen av boks med makrell i tomat. Skjønner? 

Vi rusler litt rundt i gatene før vi tar et par timer på rommet før vi går ut og spiser middag. Julemiddag på Egon. Velsmakende! 

Oppholdet vårt i Tromsø går nå snart mot slutten, og vi tar flyet hjem igjen i morgen. Vi takker for fine dager her, og det beste ved hele oppholdet, var å få treffe Randi! 

19.11.21

Vi står opp rundt åtte, og går ned i restauranten for å innta det som viser seg å bli en alle tiders god frokost. Her er det masser av varmmat, samt mye pålegg. Det er brød, rundstykker og croissanter, samt mye søtt og godt til kaffen. 
Etter frokost tar vi det litt med ro før vi går ut. 

Trond har familie her i byen, faren hans kommer herfra, og en av onklene hans bodde her i byen sammen med sine etterfølgere. Dessverre har mange falt fra etter hvert som årene har gått, men vi vet at han har en tante og en kusine her i byen. 
Vi var her i 2013, og da besøkte vi tanten og fetteren hans. Fetteren er nå død. Kusinen hans, Randi, var den ikke gangen ikke hjemme. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg foreslår for Trond at vi skal besøke Randi, men han er i tvil. Han har ikke sett henne siden han ble voksen, det er iallfall over førti år siden. I motsetning til meg, er ikke Trond noe ivrig på Facebook, heller, så han vet vet ikke noe om henne. 
Men jeg synes det er veldig spennende med familie, og Google forteller oss hvor hun bor. 
Det viser seg at hun bor like i nærheten av der fetteren og tanten hans bodde, og vi blir enige om at vi skal gå opp dit. «Men det et ikke sikkert at vi ringer på altså,» sier han. 

Nei, nei, tenker jeg, vi får nå se på det da. Vi går først oppover Storgata for å bli litt kjent. 
Førsteinntrykket er at det er veldig mange frisørsalonger her, og det er souvenirforretninger der vi ser utstoppede dyr. Det er både ulv, bjørn og isbjørn. Det er mye sportstøy her, og jeg lar meg friste til å kjøpe en tynn dunjakke. Den kan pakkes i en liten pose, en helt fantastisk kjekk jakke å ha i sekken når jeg går tur.  Jeg synes det alltid er godt å kunne ta på meg noe ekstra når jeg tar en rastepause. Sender en tanke til min svigerinne Hanne som alltid har en slik i sekken. 

Vi går oppover, bort fra sjøen, og skimter sola bak skyene. Om en uke starter mørketiden, og da forsvinner sola. Den kommer ikke tilbake før 15. januar. 

Vi kjenner retningen, men etterhvert bruker vi kartet på Google.  Vi kommer frem til huset, og jeg sier til Trond at vi må jo ringe på når vi har kommet så langt! Og det gjør vi!

Etter en kort stund blir døren åpnet, vi vet hvem hun er, men hun vet ikke hvem vi er.  
For å være helt sikker spør jeg om hun er Randi. Det er hun, jeg sier at det er fetteren hennes som står ved siden av meg, og hun sier: «Er det deg  Trond?» Hun husket ham som en veldig kjekk ung mann, eller kanskje jeg skal si tenåring, og hun kjente ham igjen! Ikke rart det, han er jo fortsatt en kjekk mann! 
 Vel, dette blir en veldig hyggelig dag, Vi blir oppdatert på familiære forhold, Trond og Randi blir kjent på nytt, og jeg blir kjent med enda en av Tronds slektninger i Nord- Norge. Ei kjempehyggelig jente på min alder! Eller kanskje jeg bør si dame, da! 

Det er vemodig å ta farvel med Randi, og vi bryter coronareglene ved å gi hverandre en god klem når vi skilles. 

Jeg tenker det er fint å ta vare på familie, å vite hvem man er i slekt med og å holde en viss kontakt, i alle fall. 
Nå er Randi og  jeg venner på Facebook, og hun vet at vi kommer innom neste gang vi skal nordover. Hun er også hjertelig velkommen til oss når hun kommer sørover. 
 

Etter et par timer hos Randi går vi ned til byen igjen. Vi passerer et stort bygg, det ser ut som en skole, og det er lys i alle rom. Trond mener det ikke kan være en skole siden alle lysene står på så sent på ettermiddagen. Men et blikk på klokka viser at den bare er to! Slikt er det når det blir tidlig mørkt!

Vi går ned til sundet på vei tilbake til hotellet. Det er mørkt nå, men mildt og fint. Ikke noe av den vinden som nå er hjemme. I Drammen har vi et par elger på torget, her er det reinsdyr og isbjørn. Må også ta med et bilde av pariserhjulet som ble lyssatt i går. Det skifter farger hele tiden, vakkert er det! 

Etter å ha slappet av på hotellet et par timer går vi ut for å spise middag. Det er mange juledekorasjoner å se. Disse lyser opp i mørket. 

Dagens middag skal inntas på Skarven, på biffhuset. Vi bestiller biff med tilbehør, og før middagen får vi deilig brød med ulike typer kryddersmør. Maten er god, men vi kunne gjerne ha fått mer grønnsaker,  synes jeg.
Biffknivene er helt enorme, måtte ta bilde av dem også.

Etter middagen går vi langs sundet. Det er så vakkert å se lys fra bygninger på den andre siden speile seg i vannet. Vi ser nyere og eldre båter, og vi ser også Fjellstua høyt oppe på fjellet Fløya. Da vi var her sist gang, tok vi gondolbanen opp dit, og gikk videre innover fjellet. Fjellstua ligger 421 meter over havet, og herfra er det en fantastisk utsikt over byen. 

Snart kommer vi til en spesiell bygning som ligger ved sundet. Jeg er vanligvis ikke noen tilhenger av grafitti, men her kommer vi til en bygning som er dekket av grafitti, det er rene kunstverket spør du meg. Google forteller meg at det er Chris Reddy som står bak dette. Bygningen er havnevesenets gamle fryselager, den var grå og kjedelig, og er nå blitt et av Tromsøs signalbygg. Han dekorerte bygningen sommeren 2015. 

Vi går videre langs sundet, og snart kommer vi til Hålogaland teater, Utenfor her ligger skulpturene De syv musene. Det er Inghild Karlsen og Bo Bisgaard som står bak kunstverket. Det består av monumentale skulpturer i hvit betong, Kunstnerne har tenkt seg skulpturene som inspirerende muser, og herfra kan teateret hente inspirasjon til sitt virke. 
Skulpturene er lyssatt og er skikkelig dekorative i mørket. 

Vi går tilbake til hotellet, og gleder oss til neste dags opplevelser. 

18.11.21

Det er torsdag morgen, soloppgangen er helt fantastisk. 

Dette er dagen da vi skal til Tromsø. Har nesten ikke gledet meg, så å si alt av ferieturer er blitt avlyst av en eller annen grunn de siste årene, og nå er smitten veldig høy i Tromsø. Vi har vurdert ikke å reise, men så bestemte vi oss- vi reiser uansett. 
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er altså dagen kommet. Vi tar buss til Drammen og flytoget til Gardermoen. Munnbindet er på hele tiden, hos meg, i alle fall, litt uvant, men helt greit. Det er jo en stund siden jeg brukte det.

Det er noe helt spesielt å være på Gardermoen. Der sitter pengene løst, det er alltid starten på en ferie, kort eller lang. Vi tar lunchen her, og unner oss et glass rødvin selv midt på dagen. Taxfreebutikken må vi gå forbi, dette er faktisk første gang jeg ikke er der, og det er også første gang jeg flyr innenlands. Tenk det!

Klokka halv ett går flyet. Det snør ved adgang, alt er grått. Men så fort vi kommer over skylaget, skinner sola. Bak skyene er himmelen alltid blå, er det noe som heter. Noen ganger ser vi ned på fjellene under oss, men jeg vet ikke hvor vi er. Noe jeg alltid savner på fly, er en liten skjerm der vi kan følge med på hvor vi til enhver tid er. Tenk så fint det hadde vært! Full oversikt samtidig som geografikunnskapene ville øke! 

Snart starter innflygningen til Tromsø. Vi ser sjø, øyer og masser av høye fjell. Det er snø på toppene. Månen er også synlig, sola ser vi ikke. 

Jeg er ganske imponert over hvor gode bildene blir tatt gjennom et vindu fra flyet- med min mobiltelefon. 
Det blir fort mørkt her, og når vi lander er ikke klokka mer enn ti på halv tre. 

Jeg har aldri opplevd mørketiden før, og kalenderen sier den inntrer her først om en uke, men det er langt mørkere her enn det det er hjemme. Når vi går ut fra hotellet litt over tre, er det helt mørkt. 

Siden vi skal være her i tre dager, har vi valgt et rom med god plass. Vi bor på Scandic Grand hotell, sentralt i Storgata. 

Vi tar en liten tur ut, handler litt og koser oss på rommet før vi spiser middag. Kvelden tilbringer vi på hotellet, og vi gleder oss til å bli bedre kjent i byen i morgen.

11.11.21
Det er fredag, og klokka er rundt halv fem når vi kommer opp til hytta, og det er nesten mørkt allerede. 

Det er tre grader når vi kommer, både ute og inne, og da gjelder følgende arbeidsdeling: Trond fyrer opp i ovnene, jeg pakker ut. I dag tenner vi også gassovnen, og når dette er gjort, setter vi oss foran peisovnen med en øl og en akevitt.

Etter er en time er det sytten grader inne, og ikke lenge etter er det godt over tyve. Vi er så glad for at vi byttet ut en peis som ikke fungerte, samt en gammel jøtulovn med en stor klebersteinsovn med glassdør. Dette gjorde vi for ti år siden, og nå blir hytta fort varm. Ønsker vi at det skal gå enda fortere, bruker vi gassovnen i tillegg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lørdag er jeg tidlig oppe, og nyter min kaffekopp og mine stearinlys. Life is beautiful! 

Det har snødd i natt, men ikke mye. Det er tåke og yr i lufta. Men vi må bare gå en tur- kan ikke sitte inne hele dagen. Sist helg var det mange islagte partier i stiene, og nå er de skjult av snø… Vi velger derfor å gå på bilvei selv om det ikke er særlig spennende. Men med dagens vær tenker vi at det viktigste er å komme seg ut.

Vi tar en rundtur på syv kilometer, og etter et par kilometer tar vi en tur inn i skogen for å plukke med oss litt sopp. Det er tid for traktkantarell, og når vi først finner dem, er de overalt. Soppen skal vi ha som tilbehør til middagen i kveld. 

Naturen byr ikke på det store fargespekteret i dag, men mose er veldig dekorativt. Det er også avblomstret geitrams. Det gjelder bare å legge merke til det! 

Vi treffer ikke noen andre som er ute på tur, men etter hvert ser vi spor i veien og ser at noen har vært ute før oss.  Det er tydelig at Amalies aveny er en populær turvei. 

Jeg må jo ta noen bilder ved vannet dag også. Tåken gir en helt spesiell stemning. 

Hjemme igjen begynner tåken å lette litt, vi ser i alle fall de nærmeste trærne. 

Etter nesten to timer ute er det deilig å komme inn i varmen igjen, og litt senere, før fotballkampen, kan vi nyte en bedre middag. 

Nå satser vi på at Norge vinner kampen mot Latvia! Ha en fin lørdagskveld! 

11.11.21

Det er onsdag, og jeg er klar for tur nummer 150 til Knabben. Det er sol idag, men det er ganske glatt, spesielt må jeg være obs når jeg tråkker på sleipe røtter i stien. Dem er det mange av!

Da jeg gikk på skolen, lærte vi en sang om alle månedene. Det var en egen melodi til hvert vers, og de flere var muntre melodier med hyggelige tekster – helt til vi kom til november. Da var det er trist melodi med følgende tekst: 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

November er så trist og grå…

Det stemmer i alle fall ikke i dag! Knallblå himmel, men kanskje ikke fullt så mange farger som tidligere på høsten. Mye er brunt, noe er grønt, noe er også grått, men fortsatt er det litt rødt her og der hvis man bare følger med. 

Jeg har mange ulike veier jeg går opp til Knabben, og på dagens andre og siste tur, legger jeg turen om Vesleknabben. Det er favoritturen min, synes det er så koselig å stikke innom der på vei opp. 
Vel oppe er det en fantastisk flott utsikt. Det hvite feltet på bildet vitner om at den isen på Solbergbanen er klar til å ta imot de skøyeglade. Jeg er ikke blant dem, får vondt i anklene så fort jeg tar på meg skøytene, jeg! Men jeg blir gjerne med når Leon skal gå på skøyter, og snart skal vel også Tilia prøve seg. 
 

Her, på Vesleknabben, er det ei flott furu. Jeg ser ofte bilder av furuer fra Finnemarka, og da kan jeg ta med noen bilder jeg også. Den første befinner seg altså på Vesleknabben, den neste på vei opp mot Knabben, og de tredje oppe på Knabben. 

Det er utrolig å se roten på den siste furuen. Den strekker seg langt bortover fjellet. 
 

På Knabben er jo utsikten også fantastisk bra. 
Men utsikten er helt spesiell når det er tåke nede i dalen. Det  opplevde jeg i går, og jeg må bare ta med noen bilder også fra den turen. 

Det er vanskelig å si at november er trist og grå på dager som denne! 
 

Nå er mitt treningsmål for 2021 i boks. Jeg startet med et mål på 30 turer, endret raskt målet til 150. Jeg har gått hit i sol og regn, i snø og tåke, morgen og kveld, og har hatt mange fantastiske opplevelser. 
 

Nytt mål er klart, og det er 120 turer til Nerdammen. Det vil si tre ganger i uken de ukene jeg er hjemme, og det må skje på hverdager da jeg ofte er på hytta i helgene. Jeg gleder meg til flotte naturopplevelser på fineste Nerdammen, og når jeg først har kommet hit opp, vil jeg nok ofte gå lenger innover i marka, 

Jeg vil gå hjemmefra, så det blir en tur på nesten ti kilometer tur retur. 

Er det noen som har lyst til å gå sammen med meg, er det bare å ta kontakt. 
Jeg avslutter dagens bloggpost med noen bilder fra Nerdammen.

06.11.21

Det er fredag, og egentlig skulle jeg ha vært på Tenerife nå, denne uken og neste, men slik ble det altså ikke. Planene lå klare også for helgene fremover, og vi hadde ikke tenkt oss til hytta før i romjula. Derfor pyntet jeg til jul da vi var her for 14 dager siden. 

Men planer er planer, plutselig ble de forandret, og det gir oss flere hyttehelger. Deilig det også! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi kommer opp i halv femtiden, og det blir fort mørkt. Vi tar en tur bort til nabohytta og tenner i ovnene der også  – da blir det litt varmt til Hanne og Sigurd Ole kommer opp.
Vi gjør det alltid slik; den som først kommer opp, tenner opp i alle ovnene. 

Vi nyter fredagskvelden, tenner lys, sitter foran peisovnen men et stort og et lite glass drikke. Rund oss sitter nissene og holder oss med selskap. 

Etter en god nattts søvn står vi tidlig opp, Trond skal på jakt, og jeg vil nyte litt tid i sofaen før jeg skal gå tur med  Hanne. Jeg sjekker nyheter mens jeg nyter frokost, kaffe og stearinlys. 

Litt over ti er vi klare for tur. Vi går via Ivarsbu til Øyangen. Det er islagte partier noen steder, så det gjelder å følge med på stien i tillegg til å nyte naturen som omgir oss. Det er mildt i dag, og sola kommer også frem etter hvert. 

Det første bildet tar jeg ved Ivarsbu, og de neste ved Svarttjern. Her går vi på fiskestien langs vannet helt til vi kommer til bekken som binder Svarttjern sammen med Taraldtjern. Synes det er så fint å gå på slike fiskestier. 

Det er mange fine teltplasser langs vannet, og de aller fleste er flinke til å ta med søppel hjem. i dag finner vi en ølboks og en flaske, og Hanne tar ansvar og tar det med hjem. 

Vi går innom hytta ved Taraldtjern, også denne gangen tenker jeg på hvor fint det hadde vært å våkne her, gå ut på den lille terrassen, og så ta et morgenbad. Vi kunne til og med tatt et bad på en dag som denne, men da hadde det vært veldig fint å ha en badstue å tre inn i etterpå. Det hadde vært herlig, det!

Jeg tar et siste bilde av Taraldtjern før vi går videre til Øyangen. 

Myrene er så vidt blitt frosne, og det knaser så fint når vi kryssser dem. Langs stien er det gress med et tynt lag av rim, og det er kvitkrull i rød mose. Vakkert! 

Ved Øyangen går vi rett til bålplassen vår. Så langt har vi ikke sett et eneste menneske, og bålpassen er heller ikke opptatt. Vi synes det er rart at det bare er vi som er ute på denne flotte dagen, men før tanken er tenkt ferdig, ser vi et par på den andre siden vannet. Vi startet jo tidlig i dag også,  og det kan jo hende at andre vil nyte hyttemorgenen litt lenger å enn det vi har gjort i dag. 

I dag har vi med oss kaffe og litt sjokolade som nytes mens vi ser på flammene I bålet vårt. Tror aldri jeg blir lei av å se på flammer, det er både beroligende og fascinerende. 

Øyangen er en av mine favorittplasser, og i dag er det ekstra fint. Vannet er blikk stille, trær og berg speiles i vannet. 

Vi går videre mot minnesteinen, og nå skyer det til. Sola trenger så vidt igjennom og skaper en flott stemning. 

Ved minnesteinen pleier vi gå rett ned til Omholtsetra eller til Fjellseterlia. Det er også mulig å ta til høyre her, og det gjør vi idag. Vi får da en litt lengre tur, vi kommer inn på skiløypa, og etter en stund kommer vi til Grønnlivann. Her velger vi å gå langs vannet, og plutselig  er vi i Fjellseterlia. Her slår vi av en hyggelig prat med et par som sitter og koser seg ved bålpanna. 
Etter dette tar vi raskeste veien tilbake til hytta, og kan da slå fast at turen var på 10,5 kilometer. 

Vi har hatt fint vær på hele turen, men når vi kommer tilbake til Støle, skyer det til mer og mer, og innen kvelden kommer, er det kommet litt snø.

Trond og jeg pleier hvert år å invitere til rakfisk i november, men dette året trodde vi ikke vi ville få det til siden vi alle helgene var opptatt med andre aktiviteter, dvs jeg var opptatt med andre ting. Men slik ble det jo ikke, og vi kan derfor invitere til rakfisklag i kveld, 

Jeg koser meg med forberedelsene, tenner lys og fakkel, og klokka seks er vi klare til å ta imot Hanne og Sigurd Ole. Solveig er hjemme Asker, og kan ikke være med denne gangen.
Vi har en hyggelig kveld på Cabanna del Støle, og både Hanne og jeg tenker at dette er et helt brukbart alternativ til en tapaskveld på terrassen i Los Cristianos.