Mange har taco på menyen på fredager. Vi har pizza de gangene vi ikke er på hytta. Vanligvis tar vi en eller annen form for trening før pizzakosen, og det hender jeg setter deigen og steker kjøttdeigen før vi går ut. Jeg bruker ikke oppskrift, tar alt på slump, men jeg lager en pizzadeig der jeg bruker både hvetemel og sammalt hvete. Jeg har ikke salt i deigen, men bruker vann, litt olje og tørrgjær i tillegg til mel.
Deigjen heves i en times tid, og etterpå knar jeg deigen i bollen. Dette gjør jeg for å slippe å vaske kjøkkenbenken etterpå!
På platen trykker jeg den ut med hendene, jeg bruker ikke kjevle. Jeg bruker en ganske tykk pizzabunn, og dette gjør at det blir mye mat i pizzaen. En pizza som dette er nok til fire personer.
Nå er jeg klar til å legge på det jeg vil ha av fyll. Først et lag med pizzasaus. Dernest et lag med kjøttdeig. Jeg liker godt kjøttdeig av svin som er jeg krydrer med salt, pepper og chillikrydder før jeg tilsetter et par fedd med hvitløk. Jeg bruker ca 600 gram kjøttdeig til denne pizzaen. Det er jo 400 gram i hver pakke, så jeg fryser ned det jeg ikke bruker. Jeg legger et godt lag med purre over kjøttdeigen.
Nå er jeg klar for toppingen. Jeg liker en sterk pizza, hot altså, og jeg bruker derfor et par røde chilli og litt jalapeños.I tillegg tar jeg på soltørkede tomater. Helt til slutt dekkes pizzaen av jarlsbergost kryddet med oregano.
Jeg steker pizzaen litt i overkant av 15 minutter ved 220 grader
Bon appetit!
Jeg må presisere en ting – dersom du bruker rød chilli slik jeg gjør her, må du ta ut alle frø, og du må ikke gni deg øynene eller ta fingrene på leppene eller i munnen før du har vasket hendene. Det har jeg gjort, og det var ganske så hot, for å si det sånn!
Trond sin karantene er nå over, det er ikke flere elever som er blitt smittet, heller ingen lærere. Godt å vite at smitteverntiltakene på skolen funker! Trond har hatt hjemmeskole hele uken, det er blitt mye stillesitting, og det er blitt lange dager. Derfor er det ekstra fint å kunne ta en tur ut i ettermiddag! Vi tar bilen til parkeringsplassen ved Nerdammen, og tar en liten rundtur før regnet kommer. Første stopp er som alltid ved Gravningen. Det er bare så fint der, synes jeg!
Vi går over et myromåråde og tar etter hvert inn på en sti som skal ta oss til Marivann. I likhet med trærne får også myrene vakre høstfarger.
Å se slike myrer får meg til å tenke på jakta. Å sitte på post og vente på at en elg skal komme ut på myra…
Marivann er også vakkert, og det er en fin rasteplass nede ved vannkanten.
Men vi skal ikke stanse her, vi har planlagt å ta kaffen ved Nerdammen. Vi passerer Lille Marivann, og snart er vi på fremme. Det er mange flotte rasteplasser ved Nerdammen, og i dag velger vi en av dem som har en sittegruppe. Vi koker vann til kaffen, og kan etter hvert kose oss med kaffe og skolebrød. Nerdammen er en skikkelig perle, og jeg må bare ta med flere bilder tatt fra denne rasteplassen.
Vi er på hytta på Skrim så å si hver helg, men vi kunne veldig godt tenke oss en hengekøyetur her i løpet av høsten. Det er i alle fall ikke vanskelig å finne vakre plasser her oppe! Må også ta med et bilde av en furu på rasteplassen. Helt utrolig å se hvordan røttene strekker seg ut for å få næring til tross for det tørre underlaget.
Tilbake ved bilen ser vist hele turen er på 4,5 km, og det der tar ikke lange tiden å ta denne runden. Tenk så heldige vi er som har slike naturperler i vårt nærområde!
Det er søndag, og jeg vil i dag legge turen innom noen av mine vakreste naturperler på Skrim. Jeg er så glad i dette turområdet, og ønsker å dele det med deg.
Første stopp er ved Ivarsbu. Ivarsbu er en turisthytte, men her er det også flere muligheter for å slå opp telt eller tilbringe natten i en hengekøye. Det er mange flotte leirplasser rundt både Lille og Store Stølevann.
Jeg går videre retning Svarttjern, tar skiløypetraseen ved Svarttjern og kommer snart inn på den blåmerkede sommerløypa. Jeg tar til høyre, og går mot Stølesetra. Stiene er godt merket på Skrim, og det er også steinrøyser som viser vei. Spesielt mange er det like etter at jeg har tatt av mot Stølesetra.
Det er ikke langt fra Ivarsbu til Stølesetra. Jeg går forbi et par mindre tjern, tar bilde av det ene, og like før jeg kommer til setra, går stien nedover gjennom en granskog. Terrenget ser ut som om det er ideelt for kantareller og annen matsopp, men jeg har aldri funnet noe her. Men vakkert er det!
Snart ser jeg Stølesetra, alltid koselig å komme hit. Det er lite vann i Stølevannene nå – dette skyldes at det bygges ny demning ved Lille Stølevann. På grunn av dette kan man ikke nå padle helt hit inn med kano.
Jeg krysser Stølekilen og tar mot Fantefjell denne gangen. Skal jeg til Styggemann, velger jeg Kongstjern her. Akkurat det får vente nå, skal jeg dit, trenger jeg mer tid.
Det tar ikke lang tid før jeg er oppe på den blåmerkede løypa som går fra Krokvann til Kongstjern, og her tar jeg til venstre, mot Fantefjell.
Jeg går over myra, og snart skal jeg begynne på stigningen til Fantefjell. Det går egentlig lekende lett- selv om pulsen er høy. Hver gang jeg går her, tenker jeg at det er godt det ikke er vinter. Det er nemlig langt hardere å gå hit opp på ski. Det synes i alle fall jeg!
Plutselig er jeg oppe, Fantefjell tar godt i mot meg enda en gang! Nå er det tid for lunch!
Etter en ti minutters rast er jeg klar for bakkene ned mot Krokvann. Like etter Fantefjell har jeg en flott utsikt – jeg ser Krokvann, Taraldtjern og Svarttjern. Jeg ser også hytta og de andre hyttene ved Støle.
På vei ned til Krokvann kommer jeg også på den gangen jeg ga god underholdning til alle som satt i sola ved Krokvann. Jeg kom nedover på ski, i stor fart. Visste det var mye folk ved Krokvann, og derfor måtte jeg for all del holde meg på bena! Men hva tror du skjedde? Jeg vet ikke om jeg slo kollbøtte, men jeg falt skikkelig, for å si det sånn. Er klar over at det sikkert var veldig festlig å se på!
Krokvann er for mange et yndet turmål om vinteren, men det er Ikke ofte jeg ser noen her om sommeren. Jeg tar et høstbilde før jeg går til videre til min neste perle, som er Øyangen.
Like før Øyangen har jeg denne myra på min venstre side. Myrene blir så fIne om høsten, synes jeg. Fargene går fra grønt til gult og senere blir myrene enda mer oransje eller brunoransje.
Øyangen, det er ett av de vannene jeg liker aller best her oppe. Det er så vakkert her! Jeg pleier å ta en rast på den lille odden med de store steinene, men det skjer ofte at denne plassen er opptatt. Det er ikke bare jeg som synes det er fint her!
I dag går jeg – for første gang- rundt vannet. Jeg følger fiskestien, og oppdager flere steder der det er fint å ta en rast. Det er også masser av flotte fotomotiv! Jeg lar bildene tale for seg selv.
Det er en bekk som renner ut i enden av vannet, men det er ikke noe problem å krysse den. Fiskestien går rundt hele vannet, den er lett å se, men jeg må jo si det er godt å komme opp på den blåmerkede stien igjen!
Jeg fortsetter min ferd på den blåmerkede stien, og snart er jeg ved den siste perlen jeg tar med i dag. Det er odden ved Fjellsetervann. I dag er naturen ganske så spesiell – det ser ut som om blokkebærenes blader har fått et sølvbelegg, det samme har selve odden. Det ser ut som det er en sølvgran her oppe!
Det er ikke en søvgran, det er bare en helt vanlig gran som er pyntet med kalk. Vannene på Skrim er nemlig blitt kalket de siste dagene. På grunn av sur nedbør får vannene en lav PH-verdi, og det eneste som kan redd fisken er å tilføre kalk.
Jeg gleder meg til å komme tilbake hit senere i høst. Da skal vi koke kaffe på bål, kanskje også grille en pølse eller to. Det er smart å ta med seg litt ved fra hytta, eller fra skogen på veien hit. På de fleste populære rasteplasser er det lite med ved.
Jeg forlater Fjellstervann, tar noen bilder langs stien før jeg kommer til minnesmerket der stien deler seg.
Jeg går nå i retning Omholtseter, men tar av mot Fjellseterlia. Dette er det nyesete hyttefeltet her oppe, og jeg synes det er mange spennende hytter her oppe. Synes det ser veldig fint ut med de vinduene som går fra gulv til tak
Jeg tar veien tilbake til Støle, og må ta med noen bilder også fra Lille Stølevann. Vannstanden er svært lav nå , det ser vi tydelig på bildene.
Nå gjenstår kun den siste bakken, og snart er jeg tilbake på hytta der jeg startet. En kjempefin tur!
Turen er på nesten 12 km, og jeg brukte litt mer enn tre timer på denne turen.
Jeg avslutter denne gangen med et ettermiddagsbilde tatt ved hytta.
Trond kommer opp i femtiden, og vi tar på turtøy for å ta en kveldstur. Han har sittet inne hele dagen, jeg har vært på tur allerede, men tar gjerne en til. Vi går først til Ivarsbu. Alltid fint å gå på stien langs vannet, og alltid like vakkert ved Ivarsbu.
Her treffer vi en ung mann som er på vei ut i kanoen. Han har ikke vært her oppe før, har studert kartet og har tenkt seg ut på en av øyene. Vi ønsker ham en god helg og går videre mot Svarttjern.
Egentlig hadde vi tenkt å til Svarttjern og tilbake til hytta, men vi bestemmer oss for å gå rundt vannet først. Vi har har gjort det tidligere også, vet at det er en fiskesti vi kan følge. Første forostopp er ved hytta som ligger ved vannet. Her har jeg tatt mange flotte bilder! Spesielt vakkert er det her om våren når vannliljer pryder vannoverflaten, men høstfarger er flotte, de også!
Vi går inn på fiskestien, og snart møter vi enda en ung mann. Han har slått opp teltet sitt slik at han i morgen kan våkne til en vakker soloppgang. Han tester fiskelykken, har ennå ikke fått noe, men satser på napp i løpet av kvelden. Også for ham er det første besøk på Skrim.
Det er så tørt og fint å gå tur nå, og det går fint å følge fiskestien, selv med joggesko på bena. Vi gleder oss over de flotte høstfargene, og jeg må bare ta bilder, både her og der. Det er så vakkert!
På den andre siden av vannet møter vi en gruppe på fire, to fedre og to barn. De har heller ikke vært på Skrim før, og de er nå i ferd med å slå opp teltet. De hadde ønsket seg en plass i solnedgangen, men nå orket ikke barna å gå lenger. Jeg forteller dem at Store Stølevann ved Ivarsbu er det rette stedet for solnedganger. Kanskje prøver de det i morgen?
Vi har nå møtte flere hyggelige mennesker, og de er alle her oppe for første gang. Vi ser tydelig at det er mange som har oppdaget dette flotte turområdet siden coronaen kom, og det er hyggelig. Stort sett er folk veldig flinke til å rydde opp etter seg, og det er viktig. Det er nødvendig for at vi alle kan nyte naturen – uten å tråkke i ølbokser eller se toalettpapir strødd omkring. Egentlig burde man ha med seg hundepose, legge toalettpapir og bæsj i den og ta den med hjem igjen.
Fiskestien tar oss til enden av vannet, og jeg må ta et bilde av øyene før vi går nedover til det lille bekkedraget som tar oss til det lille vannet som ligger nedenfor Svarttjern.
I enden av dette vannet krysser vi Svarttjernsbekken og klatrer opp til Dulpeknatten. Det er stedvis ganske så bratt, men vi kommer opp uten problemer selv om pusten går fortere enn jeg kan telle. Jeg har ikke satt turen på sporing, det glemte jeg da vi startet, men jeg vil nok tro at jeg når toppen med en puls på 150 eller mer. Etter å ha gått på fiskesti og klatret opp, er det bare helskjønt å se steinrøysene og å være tilbake på den blåmerkede stien.
Vi går tilbake i retning Svarttjern, må ta et bilde av Trond i solnedgang, og etter en stund tar vi av mot Lille Stølevann.
Vi går ned til Lille Stølevann, rekker ikke solnedgangen, men tar et bilde allikevel.
Vi går forbi hytta til broen min på vei hjem, han står ved grillen, og vi kan bare nyte lukten av de deilige hamburgerne. På grunn av karantenen, må vi stå over felles middag. Vi gleder oss til neste gang vi kan spise sammen, og håper han tar seg en ny tur til Meny for å kjøpe karbonadedeig til nye hamburgere. Kvelden avsluttes ved bålpanna.
Det er torsdag, jeg handler før jeg drar til hytta. Gleder meg til at vi får besøk av Øystein og Christine, Leon og Tilia. De skal overnatte fra fredag til lørdag. Jeg kjøper derfor mye god mat til grilling på fredag, egg og bacon til frokost, hvitvin til Christine og smågodt til ungene. Vel oppe på hytta rer jeg opp sengene slik at alt skal være klart til de kommer. Gleder meg, det er så koselig å ha dem her!
Torsdag ettermiddag ringer Trond og forteller at han er satt i karantene. Elleve personer er smittet i Drammen det siste døgnet, og fem skoler er berørt. Trond er lærer på en av dem, og må være i karantene til 25.september. Tenker på eleven på hans trinn som er smittet- sikker ikke morsomt å være årsak til at et helt trinn og flere elever må i karantene med alt det fører med seg. Det er hjemmeskole fra og med i dag, så her må lærerne endre planer fra den ene dagen til den andre. Heldigvis har de god erfaring fra perioden i vår da skolene var stengt.
At Trond er i karantene, betyr ikke at jeg er det, men jeg tenker at det er best at jeg også holder meg hjemme eller på hytta disse dagene. Godt jeg ikke er i jobb lenger. Men det betyr også at det ikke blir noen omgang med broen min og svigerinnen min denne helgen- og jeg som hadde gledet meg til en hamburgermiddag på lørdag! Broren min skal nemlig lage hamburgere, og de blir kjempegode, kan jeg tenke meg! Det blir selvsagt heller ikke noe besøk av nå av Øystein og familien, og det er det verste. Christine forteller at Leon hadde gledet seg sånn, men vi får ta det igjen så fort vi er ferdige med karantenetiden.
Trond ringer fredag utpå fredagen og forteller at de har snakket mye med eleven som ble smittet, sagt at dette kan skje hvem som helst, slik at eleven ikke skal føle på skyld for det som har skjedd. De er ellers godt i gang med hjemmeskolen, men det tar tid før han kommer hjem for det er nå mye som må gjøres annerledes før neste uke starter opp.
Jeg har masser nå av tid til å gjøre forskjelllige ting. Jeg starter med å pusse vinduer. Det er en utakknemlig jobb, for når jeg er ferdig og sola kommer, ser det ikke lenger ut som om jeg har pusset dem. Flekkene er rett nok borte, men det ser ut som om jeg har hatt noe på ei fille og gnidd det utover. Vel, litt overdrevet, men det er så ergerlig med disse skjoldene. Vi skal bytte ut vinduene her etter hvert, og da håper jeg det blir mindre jobb med vinduspuss. Nå har vi varevinduer i tillegg til de andre, så det blir mye å gå over.
Det neste jeg gjør er å gå opp på taket og fjerne all bringebær. Det er et lite tre som er på vei opp, det må jeg også ta bort. Markblomster som ryllik, rødkløver og stemorsblomster er velkomne til å bli.
Når takjobben er gjort, fyller jeg opp vedboden. Er veldig godt fornøyd med meg selv når dette er gjort.
Rundt hytta er det masser av store, flotte tyttebær, og jeg plukker en liter før jeg tar en sopptur. Er ikke særlig optimistisk, det er så tørt nå, og vi har plukket all soppen på alle de kjente stedene og på nye steder vi har funnet. Jeg søker nå nye steder, går i et terreng der det er svært ulendt, og finner kantareller nok til en middag, men ikke mer. Tar en liten pause ved elva, synes det er så godt å sitte der, å nyte elva. Tenker på at jeg kan ta et bad, men slår det fra meg. Når vannet er så kaldt, er det godt å ha et håndkle…
Jeg går opp til hytta igjen, tar en iskald øl og leser en stund før Trond etter hver kan ventes å komme opp. Tenker det tross alt er godt at jeg handlet mye i går, han får jo ikke handlet i et hele tatt. Tenker også det hadde vært fint om vi hadde hatt fiberløsning på hytta, da hadde han kunnet hatt hjemmeskolen herfra!
Det er torsdag, og jeg drar til hytta. Det er det som er så fint med å være AFP-pensjonist, nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil! Jeg tar meg god tid på kjøpesenteret, kjøper mat, rødvin og oransje lys som jeg tar med meg til hytta.
Etter å ha pakket ut, er jeg klar for dagens tur. Jeg går først til Ivarsbu, og på veien dit går jeg forbi den nye demningen. De har holdt på med den hele sommer, men nå er de ferdig. Den er blitt riktig så fin!
Det er lagt en ny trasé opp til veien som går langs Lille Stølevann, og jeg er den første som går der! Den gamle demningen er fjernet, så nå kan vi bare vente på at vannet fylles opp igjen.
Som alltid må jeg ta et bilde eller to – eller tre! – ved Ivarsbu. Det er ingen på turisthytta ii dag, men det kommer vel noen i helgen. Det er jo en fantastisk plass!
Jeg går litt tilbake, og i svingen tar jeg den blåmerkede stien opp til Høgstøle. Den er ganske bratt og steinete, etter hvert flater den ut, og etter knappe ti minutter er jeg på toppen!
Når jeg er oppe, kan jeg jo følge den blåmerkede stien til Høgstøle. Men jeg velger å gå , litt tilbake igjen og tar en sti som da går til høyre. Jeg har gått her tre ganger tidligere, men jeg har aldri funnet stien som tar meg helt til Høgstøle. Den stopper bare helt plutselig. Kanskje lykkes jeg i dag?
Det går greit helt til jeg kommer til en myr der det også er to små tjern. Før jeg går videre, tar jeg en avstikker ut på pynten for å nyte utsikten over Lille og Store Stølevann. Det er bare så vakkert!
Lille Stølevann med hyttefeltene Seterknatten og Fjellseterlia i bakgrunnen.Store StølevannStore StølevannSkrimfjella med Styggemann til venstre
Jeg går tilbake til myra, må ta et bilde av de to små tjernene med Rønseterknatten og deler av Skrimfjella i bakgrunnen. Tar også med et bilde med vakre høstfarger.
Da er det tilbake til stien. Jeg finner den igjen, men så plutselig er den borte! Det er rett nok satt opp noen steinrøyser, men noen sti er det ikke. På kartet på Geoviewer er den merket av, den grønne markøren viser at jeg er rett på stien, men noen sti kan i alle fall ikke jeg se. Den er rett og slutt forsvunnet- borte vekk!
Dette er altså det fjerde forsøket jeg gjør, men nå gir jeg opp og legger i vei mot Høgstøle. Det er et flott turterreng, og det går fint å gå her selv om det ikke er noe sti. På vei mot toppen går jeg forbi flere vakre tjern, tar med et bilde av ett av dem.
Snart er jeg oppe på toppen, og som vanlig er utsikten fantastisk. Jeg ser Skrimfjellene, Gaustatoppen, Blefjell, Jonsknuten, Norefjell, Kongsberg, Hokksund, i retning Drammen, Oslofjorden og deler av hyttefeltene på Skrim.
GaustadtoppenJonsknuten
Det blåser her oppe, så jeg går ned igjen ganske fort. Nå tar jeg raskeste vei tilbake til hytta, tar skiløypetraseen ned igjen til Lille Stølevann. Det er flere vakre tjern også her.
Turen er på rundt 6 kilometer. Anbefaler turen- flott natur og fint terreng å gå i, både på og utenfor stien!
Minst 12 000 skritt per dag Tur om morgenen tre ganger i uken
Ja, som jeg skrev sist gang, er det lettere å oppfylle målene om morgentur når jeg er hjemme. Sist uke var jeg mye borte, og målet ble heller ikke nådd. Da var det bare en at jeg gikk tur om morgenen. Denne uken har jeg vært ute tre ganger allerede, og jeg har jogget i stedet for å gå. Jeg har også forlenget distansen, og den er nå på fire kilometer. Jeg skal innrømme at jeg ikke jogger hele distansen, jeg går litt innimellom, men jeg jogger i alle fall 80 %, og det er jeg veldig godt fornøyd med! Jeg drar til hytta i morgen og blir der noen dager. Ville være veldig fint om jeg tok meg en joggetur der også!
Tar med dagens bilder – tåke og høstfarger, men det er deilig temperatur.
Som du ser, kommer det til å bli en fin dag. sola kommer, og jager tåken vekk!
Jeg er fortsatt veldig aktiv, det er jo ikke bare om morgenen jeg beveger meg. Sist uke hadde jeg et skrittgjennomsnitt på 17 516. Jeg har gått minst 12 000 skritt hver dag siden 01.08.20.
Kun tre ganger har jeg måttet gå en ekstra tur om kvelden for å oppnå 12 000.
Er fornøyd, jeg! Håper jeg kan se litt nedgang på vekta etter hvert også!
Hyttesuppe. Jeg kaller denne retten for Hyttesuppe fordi det for meg er smart å lage middag hjemme som jeg senere kan ta med meg på hytta. Denne retten passer godt å servere gjester når man kommer opp på hytta en fredagskveld. Godt med hvitløksbaguette til!
Jeg bruker litt ulike grønnsaker fra gang til gang, men jeg har alltid minst tre rotgrønnsaker i tillegg til poteter. I dag gjør jeg som følger:
Jeg steker 400 gram karbonadedeig (elg) og legger det over i jerngryta. Jeg skjærer følgende grønnsaker i små biter, salter og peprer, før jeg bruner dem i stekepanna:
5 gulrøtter 1 stor persillerot 3 skiver av en middels stor kålrot 3 skiver av en sellerirot 10 poteter, middels store
Etter hvert som grønnsakene er brunet, legger jeg dem over i jerngryta.
Jeg tilsetter to bokser hermetiske tomater – klipper dem med saks i små biter – i boksen vann til grønnsaker og kjøtt er dekket (kan dreie seg om en liter eller mer) to fedd hvitløk -i små biter- to buljongterninger (kjøttbuljong) og masser av tørket basilikum.
Suppen skal nå kokes opp, for deretter å småkoke til grønnsakene er blitt myke.
Til slutt tilsetter jeg rundt 2 dl matfløte, og smaker til med salt eller pepper, eventuelt også chillikrydder. Like før servering tilsetter jeg en halv purre.
En lettvint, velsmakende og sunn rett.
Spiser dere ikke opp alt samme dag, kan du servere suppe til lunch dagen etter, eller du kan servere resten til middag senere. Suppen kan også fryses og tas opp senere.
11.09.20 Jeg henter Mari, og vi kjører nedover E18 med Sandefjord som mål denne ettermiddagen. Trond er på hytta med kamerater, og da passer det godt med en jentetur. Vi hadde tenkt på ulike alternativer, men landet på Sandefjord og muligheten for en tur på kyststien. Vi sjekker inn på Park rundt klokka tre, og finner vei til rommet i andre etasje. Etter å ha installert oss, går vi ut, gjennom parken og bort til kjøpesenteret. Ganske deilig å tilbringe et par timer på kjøpesenter, gå og kikke på ting, kjøpe litt her og litt der, ta en cafe latte, og så kikke enda litt mer. Det er ingen som venter på oss, vi kan bruke den tiden vi vil. Helt herlig!
I resepsjonen bestiller vi bord til middagen, og oppe på rommet tar vi en kald pils og en Gammel dansk. Akkurat det er standard sammen med Mari. Husker første gangen vi var på restauranten vår i Marmaris, på Maymi. Mari spurte om de hadde Gammel dansk, og det hadde de ikke. Året etter var vi på plass igjen, da hadde Mari kjøpt med seg tre flasker og ga en av dem til restauranten slik at hun kunne være sikker på å få det hun ønsket i baren!
Å spise middag ute er noe jeg ikke gjør ofte, og derfor nyter jeg det skikkelig de gangene jeg gjør det. Jeg bestiller indrefilet av okse, og Mari bestiller kveite. Før maten får vi godt hjemmebakt brød med oliven som smakstilsetning. Det smaker vidunderlig!
Vi er begge veldig imponert over den kvinnelige kelneren. Hun er utrolig effektiv. Jobber i ett sett – tar imot gjester, tar bestillinger, serverer, tar i mot betaling og rydder av bord. Hun spør om maten smaker, og er blid og hyggelig – selv om hun småløper hele tiden. Vel, føttene går i alle fall i ekspressfart, og vi tenker at de burde ha vært to på jobb slik at hun ikke hadde måttet ta alt alene.
Vi avslutter kvelden på rommet, og dagen etter nyter vi en deilig frokost før vi skal ut på tur. Vi spør om vi kan smøre med oss en matpakke, jeg hadde tatt med både matpapir og mellomleggspapir hjemmefra. Joda, det kan vi, men det koster 90 kroner for hver av oss. Akkurat det synes vi er i det dyreste laget og bestemmer oss for å kjøpe noe et annet sted.
Vi finner fort ut at vi ikke trenger shorts og singlet, det er nemlig ganske så kaldt når vi forlater hotellet. Det blåser svært mye, ca 10 m/sek, og vi er glad for at vi har tatt med oss litt annet enn bare sommertøy.
Første stopp er Stavern. Rart å være her i september, en stor kontrast til hvordan det er her om sommeren. Det er nesten folketomt her, men fortsatt er det mange blomsterdekorasjoner som pryder bybildet med sine vakre farger.
Vi stikker innom et bakeri der vi kjøper baguetter som vi skal ha til lunch på turen. Så kjører vi videre til Rakke der vi parkerer og begir oss ut på kyststien. Vinden er forsatt sterk, det er grått og kaldt, men humøret er på topp.
Vi hører bølgene slå mot svabergene, og snart kan vi kjenne lukten av sjø. Herlig!
På vei ned mot sjøen er vi omkranset av høyt siv og ulike planter. Høstfargene er kommet flere steder, vi ser eikenøtter og vill kaprifol, samt ulike markblomster som gjør naturen fargerik og vakker.
Snart er vi nede ved sjøen, og det er det er bare helt vakkert. Jeg lar bildene tale for seg selv.
Det er mye einer på svabergene, og jeg benytter anledningen til å plukke einerbær. Jeg tørker de blå bærene, og bruker dem som krydder i viltgryter.
Snart kommer sola, og det blir varmere. Det blir også et helt annet spill i bølgene, de glitrer som diamanter.
Kyststien er godt merket, og det er lett å komme seg frem inntil vi kommer til et sted der vi må gå på steiner helt i vannkanten. Jeg går først, går litt opp og ser om det er mulig å klatre opp på fjellet i stedet for å gå på de våte steinene. Mari står rett bak meg, og er mer opptatt av å se på meg enn å se hva som skjer rundt føttene sine. Plutselig kommer det en bølge, og Mari har vann til godt over anklene. Hun skriker «Neiiiii!», og jeg ler. Vel, vi bestemmer oss for å snu og gå tilbake til Rakke.
Må bare ta med et bilde av noen andre for å illustrere at det er vanskelig å passere dette punktet.
Vi snur altså, og går mot Rakke igjen. Nå er det omtrent skyfritt, og sola varmer nå skikkelig godt. .
Vi kjenner at vi begynner å bli sultne, og finner et fint sted å innta lunchen. Jeg har tatt med gassbrenner, vann , kaffe og kaffekjele, men jeg har glemt fyrstikker! Heldigvis har vi vann, og vi har deilige baguetter.
På vei tilbake møter vi en slektning av Loch Ness-monsteret. Han har svømt langt, og er nå glad for å kunne hvile seg litt i strandkanten i nærheten av Rakke. Vi synes han ser sulten og skummel ut, men heldigvis lar han oss gå videre uten at han skader oss.
Nå er vi snart tilbake på Rakke, og vi har gått rundt seks kilometer. Jeg sender en takk til Hilde Beate som anbefalte oss å starte her og å gå mot Røvik. En flott opplevelse for oss!
Men vi drar ikke tilbake til Sandefjord nå, vi setter kursen mot Mølen. Her er det gamle gravplasser. På Mølen tenkte våre forfedre at det var god utsikt for de døde, og det var rikelig med byggematerialer. Man regner med at gravrøysene er et par tusen år gamle. På bildet nedenfor ses en av gravplassene.
På Mølen er det stein overalt. Bølgene er heftige.
Men hvorfor er det så mye stein her? Mølen er et av verdens største naturmonumenter fra siste istid. Som følge av nedsmeltingen ble det langs iskanten dannet en gigantisk grusrygg som går rundt hele Skandinavia. Bergarter av mange ulike slag ble fraktet hit av isen fra mange steder i Norge. Blant rullesteinene på Mølen finnes over hundre ulike bergarter. Jeg kan nevne granitt fra Drammen, sandstein fra Ringerike og gneis fra Kongsberg. På Mølen er noen av bergartene stilt ut, og vi kan se hvor de kommer fra.
Vi kan ikke dra herfra før vi har vært innom Oddane Sand. Både Mari og jeg har campet her da ungene var små, og jeg må også ta med et bilde som viser den flotte sandstranden.
Nå er det godt utpå ettermiddagen, og vi drar tilbake til Sandefjord. Vi tar en tur innom kjøpesenteret, og tar en deilig, kald pils på en uterestaurant før vi går tilbake til hotellet. Rett utenfor hotellet er det en grønn og frodig park. Vakkert!
Må også ta med de vakre rosene utenfor hotellet og den røde løperen som er lagt ut når Mari og jeg kommer. De glemte nok å gjøre det dagen før….
Vel, det kan jo være at den er lagt der på grunn av bryllupet som blir feiret på hotellet denne lørdagen!
Også denne kvelden nyter vi en fantastisk god middag på hotellet. Tar med bilde av forretten, det er hellefisk med tilbehør.
På hotellet er det mye flott kunst som pryder veggene. Ett av bildene blir laget mens vi er der. Mari og jeg blir spurt om vi vil være aktmodeller, og det takker vi ja til. Spennende! Kunstneren er dyktig, og siden vi er litt redde for å bli gjenkjent, går han med på å lage et bilde der han tar litt fra Mari og litt fra meg. Vi må si at vi er svært godt fornøyd med resultatet!
Med dette bildet avslutter jeg denne bloggposten. Kan anbefale alle å ta en slik helg- shopping, nydelig mat kombinert med kunst og fysisk aktivitet!
Finnemarkas perler- de er det mange av, og det er også individuelt hva man liker. Vi har denne helgen besøk av Kristin og Eirik, samt Kristins foreldre, Ellen og Ole Edvard. Den første gangen Ellen og Ole Edvard var hos oss, var vi på hytta, og de fikk da et inntrykk av turterrenget på Skrim. Denne helgen ønsker vi å vise dem noe av det flotte turterrenget vi har her, med utgangspunkt i Solbergelva. Vi lar bilen stå, og går først opp til Knabben. Jeg har advart dem om at starten er ganske så krevende, det går jo oppover helt til vi kommer til toppen! Men de er spreke, ikke noe problem, og turen opp gir høy kardiobelastning. Fin trening, altså! På toppen er utsikten fantastisk, som alltid. Det er morsomt å ta gjester med hit opp, alle blir betatt av den vakre utsikten.
Ole Edvard har vondt i ryggen, så han går tilbake når vi har kommet til Knabben. Vi føler med ham og håper han kommer seg tilbake uten altfor mye smerter. Knabben er det første vi ville vise våre gjester, men vi må jo også vise dem områdene rundt Nerdammen. Vi går derfor først til Aslakkane. Det er et par alternative ruter, men vi velger den der vi først går ned i et søkk for derfor å klatre opp på den andre siden.
Jeg synes det er så fint å gå her, det er akkurat som om stien er lagt inn i fjellet, men trappetrinn og steinblokker på siden.
Når vi har kommet opp igjen på den andre siden, er det flatt og fint innover mot Aslakkane. Aslakkene er spesiell med sine glattslipte svaberg, det er tydelig at isen har gjort en god jobb her, og den har også etterlatt seg steiner her og der.
Noen steder er det også flekker med grønt, som denne lille fine gresstusten her:
Vi forlater Aslakkane og går videre mot Smedsetra. Her hadde vi tenkt å ta en aldri så liten rast, men det er det visst flere som har tenkt, så vi går videre opp på Tretjernsåsen. Stien tar oss til ett av de tre tjernene, og her passer det fint å ta en rast med kaffe og nistepakker.
Å drikke en kopp kaffe nykokt kaffe på tur, er en ren nytelse. Det er sjelden kaffe smaker så godt som det en gjør da! Enn så lenge kan vi ikke tenne bål, og da er det veldig kjekt med gassbrenneren. Det er lettvint, og det går veldig fort å koke opp vannet til kaffen. Etter en stund merker vi at det blir litt kjølig, det blåser også, så vi rydder opp etter oss og forlater dette vakre tjernet.
Det tar ikke lang før vi ser Mellomdammen og Nerdammen, og plutselig er vi nede ved demningen. Her må jeg selvsagt også ta et bilde, motivet får meg til å tenke på Pikene på broen. Der er rart hvordan assosiasjonene kommer, her er det både kvinner og menn, det er ikke noen bro, og de står heller ikke oppstilt slik som de omtalte pikene. Men allikevel…
Det sitter folk på badeplassen vår, men det er helt greit- vi har tatt vår rast, og det er heller ikke aktuelt å bade i dag. Mari og jeg badet her for snart tre uker siden, men det er langt kaldere både i lufta og i vannet enn det det var den gangen. Men fine fotomotiver er det uansett, og jeg velger ett av dem:
Bildet viser en gammel robåt og en geitdoning. Du lurer kanskje på hva en geitdoning er, kanskje visste du heller ikke hva denne doningen heter. Og hva den med geiter å gjøre? Det er Ellen som har fasiten her. En geitdoning er altså det du ser stilt opp mot treet. Det er er hestekjøretøy med meier som tidligere ble brukt til transport av tømmer. Den består av to deler, en kort fremslede kalt bukken, og en litt lengre bakslede kalt geita. De to delene blir bundet sammen med en Y-formet kjetting. Avstanden mellom de to delene kan reguleres. Bukken har en svingbanke, som gjør det mulig å trekke tømmeret på svingte veier. Geita har ingen bevegelige deler. Geita, som tar den største tyngden av lasset, har vedmeier for å unngå at den setter seg fast på steiner eller stubber. Jeg husker pappa fraktet tømmer fra skogen og ned på gården ved hjelp av hest og geitdoning før vi fikk traktor.
Vi snakker litt om tømmerdrift før i tiden før vi til slutt kommer til enden av Nerdammen.
Vi har nå fått vist våre gjester noe av vårt vakre turterreng, og en annen gang får vi ta turen til Goliaten og Tverråsen. Vi rekker ikke det i dag, vi skal feire at Eirik er blitt tretti, så nå tar vi raskeste veien hjem. Vi velger bilveien, og mens vi går nedover, forteller jeg Ellen at vi bruker denne veien til trening i vinterhalvåret. Det er ganske så tøft å gå fra bom til bom på denne veien- oppoverbakke i to og en halv kilometer, men en maxpuls på nærmere 160. Men nå går vi nedover, og det går lekende lett.
Den siste delen av turen tar vi lysløypa, og snart kan vi se tilbake på en kjempefin tur i vakkert høstvær. Vi har vært ute i fire og en halv time , og vi har gått tretten og en halv kilometer.
Vel hjemme igjen tilbereder vi en middag med de deiligste retter, grillet svinefilet med masser av ulikt tilbehør. Tre kokker, godt samarbeid og lite søl! Øystein og Christine kommer også, og vi koser oss alle i feiringen av trettiåringen.
