Sommerens vær med masse sol i juni etterfulgt av mye regn i juli, har gitt veldige gode vekstvilkår for bær og sopp. Jeg har plukket så mye molter jeg bare kunne ønske – plukket en gang, sammen med søsteren min, hele fire liter på bare førti minutter!
Blåbær har jeg også plukket, men det er sopp jeg liker aller best å plukke. Har plukket masser av kantareller og piggsopp. Bare helt herlig!

I dag våkner jeg til fint augustvær. Jeg tar en liten morgenjogg før frokost. Det er aldri fristende å gå ut om morgenen, rundt klokka sju, mye mer fristende å bli liggende i senga….Men du verden hvor godt det er å komme inn igjen, rett inn i dusjen, og så nyte frokosten med en beste samvittighet.

De neste par – tre timene går til nyheter, sosiale medier og VG’s Ordstjerne.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Klokka halv tolv er jeg klar for dagens tur. Jeg bestemmer meg for å gå til Gamledammen og så ta videre turvalg når jeg kommer dit.

Først går jeg rundt to kilometer i lysløypa. Det er kjedelig, jeg liker best å gå på stier.
Det er lite sopp der jeg går, men det er en del blomster som gir farge til veikanten. Rødkløver, geitrams, ormehode, ryllik, reinfann, skjermsvæve og røsslyng.

Men etter hvert kommer jeg til stien som skal ta meg til Gamledammen. Det går bratt oppover, men i dag tar jeg det med ro. Jeg kan jo ikke gå så fort at jeg går forbi soppen! Dette er ikke primært en sopptur, men jeg har med kurv og kniv og tar med det jeg finner langs stien.

Jeg har milepæler ved stier jeg går ofte, det vil si stier med mye stigning. En av milepælene på dagens tur er denne skrenten. Når jeg er kommet hit, vet jeg at jeg er kommet et godt stykke på vei, og resten er ikke lenger så bratt.

Etter to kilometer med stigning, er jeg oppe ved Gamledammen. Jeg hadde her tenkt å slå meg ned ved sittegruppa ved vannet, men denne er opptatt denne dagen. Jeg velger derfor å sette meg ved gapahuken, og tar frem mat og drikke. Nydelig!

Her må jeg ta et valg; skal jeg gå korteste vei til Nerdamnen, eller skal jeg gå til Kjøsterudsetra?

Jeg velger Kjøsterudsetra.
Det er veldig fint å gå her, det er en koselig sti mellom Gamledammen og KjøsterudsetrJeg finner en sopp her og en der –  en kantarell, en smørsopp og en steinsopp. De fleste steinsoppene er forvokste, de er markspiste eller helt bløte, men i løpet av turen dukker det opp lekkerbiskener som den på bildet nedenfor.

Men det er mye annet fint å se også, bare man har øynene med seg. En liten kvist med lav fanger min oppmerksomhet. Vakker!

Ved Kjøsterudsetra er det vakkert og frodig som alltid. Velstelt også. Jeg har aldri sett noen her, men gresset er alltid holdt nede.

Nå må jeg ta enda et valg. Skal jeg ta korteste vei hjem herfra, eller skal jeg gå om Goliaten?
Du blir kanskje ikke så overrasket over at jeg velger Goliaten. Det en en veldig koselig og fin sti også på denne strekningen, jeg har gått knapt seks kilometer, og kjenner meg ikke sliten. En tur om Goliaten vil bli bra!

Snart har jeg et tjern på min høyre side, og like før Goliaten er det også et lite tjern. Kan tenke meg det var veldig fint her da vannliljene sto i full blomst.

Turisthytta ved Goliaten ønsker meg velkommen, den er en skikkelig fargeklatt der den ligger på en bergknaus ovenfor vannet.

Også ved Goliaten er den fineste rasteplassen opptatt, og ved den nest beste står en mann og fisker. Jeg finner meg derfor et tredje sted nede ved vannet og tar en rast med en deilig kopp kaffe.

Jeg slår av en prat med den omtalte fiskeren, og han forteller at det er mye flott ørret i vannet. Problemet er bare å få dem på kroken og opp av vannet!

Like ved fiskeren ser jeg en liten steinskulptur i vannet. Den for tankene mine til Den lille Havfrue i København. Tenk at Goliaten også har fått sin!

Det begynner nå å bli godt utpå dagen, og jeg velger korteste vei tilbake herfra. Jeg går over det vakre hyttetunet Tiuren, et drømmested midt inne i skogen. Jeg skulle gjerne ha lagt ut bilder av dette flotte stedet, men det er ikke sikkert at eierne liker at jeg gjør det, så jeg lar det være.

Det tar ikke lang tid før jeg er nede ved Gravningen. Trond ringer og spør hvor jeg er, han er allerede kommet hjem fra jobb. Jeg begynner nå å merke at jeg har vært ute noen timer, det er nesten fristende å spørre om han kan hente meg, men nei, det gjør jeg ikke. Det ville ha vært et antiklimaks!
Jeg tar et bilde fra mitt favorittsted ved Gravningen, og starter på den siste strekningen ned til lysløypa.

Etter fem og en halv time er jeg hjemme igjen, og jeg har tilbakelagt rundt seksten kilometer.

Jeg er godt fornøyd med soppfangsten, det ble ganske mye også denne gangen. Kantareller, lys piggsopp, fåresopp, steinsopp, smørsopp og rødskrubb. Herlig!

Og lurer du på om jeg i skrivende stund merker dagens tur, kan jeg si at jeg merker det litt i lårene. Det blir i alle fall ikke noen kveldstur i dag!