Jeg er stolt av mannen min, jeg! Han som ikke hadde snekret noe som helst før han laget utedusjen vår sist sommer. Nå er han snart ferdig med uteboden!
Det skal bli kjempegodt å bli ferdig!
Jeg er stolt av mannen min, jeg! Han som ikke hadde snekret noe som helst før han laget utedusjen vår sist sommer. Nå er han snart ferdig med uteboden!
Det skal bli kjempegodt å bli ferdig!
Jeg har lenge ønsket meg en løper av det svenske merket Ekelund. Der kan man få løpere, brikker og kjøkkenhåndklær. De er fargerike, og kan fåes i mange ulike fargekombinasjoner.
De er vakre, alle sammen, og jeg har synes det er så vanskelig å bestemme meg for hvilken jeg vil ha. De er ganske dyre også, så jeg må være sikker når jeg først kjøper.
Men i sommer bestemte jeg meg. Vi var på Blaafarveværket, og ovenfor fossen ligger det et par butikker med masser av fristelser. Der har de produktene fra Ekelund, og denne gangen ville jeg bare kjøpe en løper.
Jeg valgte en med røde blomster, har jo rød sofa og rødt trekk i setene på spisestuestolene på hytta. Jeg visste ikke om det var rett rødfarge, men tok sjansen på at det ville bli bra.
Da kan det hende jeg neste gang kjøper et par brikker til salongbordet. Kanskje et kjøkkenhåndkle også?
Jeg har jo spisebord hjemme også…
Da vil jeg eventuelt velge helt andre farger.
Men foreløpig skal jeg nyte denne jeg har på hytta!
Helgens utfordring er denne uken
På bryggekanten.
Ikke særlig lett for meg, husker knapt nok sist jeg var på eller i nærheten av en brygge.
Men jeg kan jo søke på ordet brygge i bildene mine. Det gjør jeg, og får opp mye som kan se ut som en brygge men som ikke er det.
Derfor er det ingen på bryggekanten.
Sender en takk til Margrethe som gir oss disse helgeutfordringene, uke etter uke.
Mamma snakket alltid om sopptember. De siste årene har vi ikke kunnet snakke om sopptember- dette fordi soppen var plukket før vi kom til september. Kun traktkantarell kunne vi finne mengder av så sent i sesongen.
Men i år har det vært så tørt at soppen har ligget i dvale. Trodde ikke den ville komme ut av dvalen, jeg! Vi har rett nok hatt litt regn i september, men jeg trodde regnet kom for sent.
Men det var ikke for sent! Soppen kommer opp, både her og der! Herlig!
Selv på dagens morgentur finner jeg sopp. Langs veien finner jeg sleipsopp, steinsopp og smørsopp. Jeg vet det er kantareller i nærheten av veien, og jeg stikker bortom der også. En liten piggsopp finner jeg også.
Jeg koker den opp, så blir den tilbehør til dagens grillmiddag.
Jeg har ikke gått langt før jeg møter en rådyrjeger i bil. Han ble nok ganske så overrasket over å møte noen på denne tiden av døgnet!
Det er små bølger på vannet. Høstbølger. I går var det svært mye vind, og bølgene var langt større enn det de er nå.
Det ble fint vær etter hvert i går, og nå er det altså fint fra morgenen av. Vi skal fortsette med boden, må utnytte dagene med fint vær. Det skal bli helt skjønt å få den ferdig!
Ut på tur, en liten ettermiddagstur. Må jo se om jeg finner litt sopp. Har ikke funnet på langt nær så mye denne sommeren og høsten som det jeg pleier. Soppsesongen starter i månedsskiftet juli august, og på den tiden var det veldig tørt og ikke en eneste sopp. Fant vel et par inntørkede kantareller, og det var alt. Siden det har det regnet litt av og til, og jeg har jeg funnet rundt åtte liter med kantareller.
Hva blir dagens fangst, tro? Jeg plukket en del sist helg, og legger i dag ut på en tur der jeg fant litt sopp for et par år siden. Litt, men ikke mye.
Dette er utenfor allfarvei, det er litt ulendt, og ikke lett å finne samme sted der jeg har vært tidligere. Det er mye lettere dersom soppen vokser langs en sti.
Så langt bare kjuker, ikke noe av det jeg jakter på. Det jeg jakter på, er gult, en vakker gulfarge.
Helst mye av denne gulfargen blant alt det grønne.
Ganske så fersk elgbæsj, har ikke særlig lyst til å møte en elg her!
Det gjør jeg heldigvis ikke.
Jeg legger dem i kurven min, og så får jeg øye på den….
Det blir nok noen flere turer på meg. Håper da å kunne finne mer steinsopp. Har jeg først funnet en, er det mulighet for finne flere.
Det er bare helt herlig å gå tur i skogen – og å finne sopp!
Nå er høsten her, etter en knallfin sommer er været nå mer skiftende, og temperaturen synker. Det er kjøligere om morgenen, ned mot 10 grader, men på dagtid er temperaturen fortsatt mellom 15 og 20 grader.
Blåbærlyngen har fått en dyp rød farge, mens bregnene har fått sin oransje drakt.
Det er selvsagt fint i solskinn, men jeg synes fargene kommer best til sin rett i tåke og regnvær.
Dt er fint å se at hortensiaen nå blomstrer for andre gang.
Det er tretten leiligheter i hver blokk her, og de aller fleste har lyslykt og/ eller annen pynt ved inngangsdøren.
Koselig, synes jeg.
Vi har brede vindusposter i alle vinduene her hjemme, og jeg tenner levende lys om kvelden. Stemningsfullt.
Jeg er jo den som elsker våren, men jeg liker høsten også.
Egentlig liker jeg alle årstidene, og er glad for at vi bor i et land med fire årstider med hvert sitt særpreg.
Etter en langhelg på hytta har jeg en del grønnsaker i kjøleskapet. Jeg har planer om lage en skikkelig restemiddag, men jeg ser jeg ikke har blomkål og det vil jeg ha. Det blir derfor en rask tur til butikken.
Jeg finner en ildfast form, smører den med litt olivenolje.
Tilsetter salt og pepper.
En paprika har jeg også, og den skjærer jeg i biter.
Nå kommer noe jeg glemte å fotografere…
Jeg har en kartong matfløte, og jeg har fire egg. Dette pisker jeg sammen i en bolle. Jeg tilsetter salt og pepper også her.
Hadde jeg hatt flere egg, hadde jeg nok brukt to egg til, altså seks i alt.
Denne blandingen heller jeg i formen, og jeg tilsetter raspet ost på toppen.
Formen settes i stekeovnen, på 210 grader, og der står den i omtrent 45 minutter.
Denne retten skal jeg lage flere ganger!
Kanskje du også lar deg inspirere?
På dagens tur møter vi noen skikkelig skumle okser. Tror det er okser, iallfall! De er svære, ligger i veien eller i gresset, men reiser seg opp når vi nærmer oss.
Han er dessuten kjempesvær!
Jeg har jo lest om en person som ble drept av en okse i sommer…Vet at det så absolutt ikke er noen vanlig hendelse, men det ender med at vi legger oss helt til høyre i veien og går rolig forbi.
Heldigvis kommer de ikke etter oss!
Denne er jo bare helt skjønn.
Ikke rart det, for sauer er jo ålreite dyr!
I Slottsparken er det en statue av dronning Sonja.
Den kalles Turdronningen, og er en statue laget av kunstneren Kirsten Kokkin. Den ble avduket på dronningens 80 årsdag 4. juli 2017.
Dronningen er et friluftsmenneske og har besteget mange av våre fjelltopper. Statuen var en gave fra Den norske turistforening.
Kunstneren Kirsten Kokkin har beskrevet statuen slik:
Det er Hennes Majestet Dronning Sonja av Norge som sitter og ser opp mot Slottet, hun ser på sin gjerning. Hun har lagt ryggsekken som hun bærer ved sin side, hun har besteget nok en topp, overvunnet nok en utfordring og kan reflektere med tankene på flukt over Norges fjelltopper.
Det er ikke lett å se turantrekket dronningen er ikledd, men det kan anes under blomstene.