27.02.20 Jeg går hjemmefra rundt halv tolv, og på Stenseth skal jeg møte Mari. Langs lysløypa i Solbergelva er det flere hageeiere som klipper gresset langs løypa. Det er så fint at folk bryr seg om også det som er utenfor gjerdet og hekken. Det skaper et trivelig og pent nærmiljø, og jeg sender derfor en stor takk til dem som klipper gresset. Andre steder omkranses lysløypa av brennesler som bare venter på å stryke meg opp langs leggene.
Når jeg nærmer meg Battereriet, hører jeg stemmer, og snart ser jeg elevene på syvende trinn sammen med Elisabeth og Brede. Så koselig! Det er veldig fristende å gi Elisabeth en skikkelig god klem, men jeg klarer å la være. Det blir en forsiktig og alternativ coronaklem. Brede hadde selvsagt fått en klem han også, hvis alt hadde vært som normalt. Klassene har uteskole, og i dag er det naturfagundervisningen som legges utendørs. sopp er dagens tema, men det er dessverre lite av den for tiden på grunn av lite regnvær.
Etter en hyggelig prat må jeg videre, og snart møter jeg Mari. Vi skal gå langt i dag, til Hokksund og tilbake, men først tar vi en liten lunch på Årbogen. Årbogen er en oase for dem som har små barn – og for andre. Her er det langgrunt, det er sandstrender her, og det er en fin gressplen med sittegrupper og volleyballbane.
Vi nyter nistematen ved ett av bordene, men så fortsetter vi mot Hokksund. Vi velger å gå 12-kilometeren, en løype som er 12 kilometer fra Årbogen til Lauvtjern og tilbake. Den er merket med små påler som er slått ned i bakken. Man kan velge å gå 2 km, 4 km, 6 km, 8 km eller 12 km. I starten er det fem farger på pålene, men etter hvert som de kortere løypene tar av, forsvinner fargene. Den røde fargen forsvinner der 2-kilometeren tar av fra hovedløypa, den svarte der 4-kilometeren tar av, og slik fortsetter det. Til slutt er det bare den hvite fargen igjen.
Det er fint og lett å gå til Lauvtjern. Vi går på sti hele veien.
Lauvtjern er et relativt stort vann, og det er mange flere rasteplasser rundt vannet. Det er også flere hytter her. Trond og jeg har rastet her flere ganger, og da har vi tent bål her. Det blir fint å kunne gjøre det igjen snart!
Måtte bare ta med dette bildet- Mari pryder bildet med den fine fargen på toppen sin. Ja, ellers også!
Vi tar en kort stopp her, litt havrekjeks og vann. Uten mat og drikke, duger helten ikke. Allikevel må Mari avbryte turen når vi komme ned til Hokksund da hun har vondt i foten. På vei ned passerer vi barnehagen det Leon og Tilia er. Det er veldig fristende å stikke innom, men Tilia vil ikke forstå noe som helst dersom jeg kommer dit og bare går igjen uten ta henne med meg.
Snart er vi nede i Hokksund, og vi stikker innom den asiatiske forretningen. De har ikke bare asiatiske varer, de har også den kroatiske sausen jeg liker så godt. Den er laget av paprika og auberginer. Jeg smakte den for første gang i Makedonia, på ristet brød til frokost. Jeg bruker den mest til grillmat.
Mari og jeg skiller lag, hun blir hentet av sønnen sin, Arnar. Jeg får også tilbud om å kjøre hjem, men jeg er innstilt på å gå helt hjem. Har aldri gått så langt før, har gått frem og tilbake til Hokksund, men da bodde vi på Langløkka. Nå som vi bor i Solbergelva, blir det noen kilometer ekstra. Jeg har nå gått 15 kilometer, og føler meg helt fin, så dette vil nok gå bra!
Den fineste delen av turen ligger foran meg nå. Det er så vakkert å gå langs elva. Det er godt tilrettelagt både for gående og syklende her, og det er flere stedet der man kan sette seg ned på en benk og bare nyte livet og utsikten.
Jeg går snart ut på øya, synes det er finere å gå der enn å gå rett frem. På øya er det svært idyllisk her, fortsatt grønt og fint.
Snart er jeg på Steinberg. Her pryder svære bjørketrær elvebredden, og de som bor her, sørger for at gresset klippes. Det et vakkert her.
Nå begynner jeg å bli sliten. Har gått over 20 kilometer nå, og det er ennå et godt stykke igjen….
Vet jeg kan ringe Trond, men det blir et nederlag. Er for målfokusert til det!
Det er bare derfor bare å fortsette, og snart kommer jeg til Mjøndalen. Gangveien går også her langs elvebredden, og her er det mye strå og blomster som pryder området mellom elva og gangveien. Jeg møter også familien Svane som er ute og nyter det fine augustværet.
Kattehale
Den gamle Mjøndalsbroa må jeg selvsagt også ta bilde av.
Det er fint å gå også her, det er grusvei, men jeg velger å gå på gresset da det er bedre for føttene. Må ta med enda noen stemningsbilder fra denne strekningen.
Ved enden av den nye Mjøndalsbroa kjenner jeg duften av roser, rosa rugosa. De minner meg alltid om min barndom. Vi hadde disse rosene hjemme, og mamma laget nypesyltetøy på denne tiden av året.
Nå er jeg temmelig sliten, må gå litt langs veien før jeg igjen kan gå opp i skogen. Og endelig, etter nesten syv timer og 26,8 kilometer er jeg hjemme igjen!
Det er bare helt herlig å bruke dagen til akkurat det jeg selv vil!
Det at jeg ikke lenger jobber, gir meg god tid til å lage ordentlige middager. Det er ikke lenger slik at vi handler noe lettvint på vei hjem fra jobb. Jeg har som mål å kunne skimte bunnen av fryseren etter hvert, men i dag har jeg kjøpt det jeg skal bruke.
Først skjærer jeg opp alt av grønnsaker slik at det er klart. Denne gangen bruker jeg en rød og en gul paprika, et blomkålhode, en broccoli, to persillerøtter, fem gulrøtter, en løk og tre fedd hvitløk.
Jeg bruker også to pakker med strimlet svinekjøtt og tre chorizopølser.
Jeg woker litt om gangen, og legger det jeg har woket over i en bolle etter hvert som det er ferdig. Grønnsakene skal ikke wokes mye, de skal gi litt motstand når du skal tygge dem. Jeg krydrer med salt og pepper underveis.
Til slutt blander jeg alt i wokpanna, tilsetter litt vann, og to poser woksaus. Her finners det ulike typer, denne gangen bruker jeg denne:
Jeg smaker til retten med soyasaus og chillikrydder, og serverer ris til. Woken er faktisk enda bedre dagen etter, så her kan du lage en stor porsjon og ha til middag både to og tre ganger, avhengig av hvor mange dere er. Velbekomme!
Der er søndag, vi har hatt barnebarna i helgen, og vi har derfor ikke vært på hytta. Men det er alltids muligheter for å ta en tur! I morgen er jeg sammen med en venninne, Mari, bedt på hyttetur til en felles venninne av oss, Karen Anne. Vi gleder oss! Mari og jeg bestemmer oss for å dra opp til hytta vår i kveld, og så reiser vi derfra i morgen for å møte Karen Anne klokken fire.
Vi merker høstluften nå. Etter noen uker med svært høye temperaturer, er det ikke lenger så varmt, og luften oppleves klar og forfriskende. Vi gjør bålpanna klar for kvelden og går først en tur til Ivarsbu. Alltid like fint der!
Jeg tar Mari med bort til et gammelt uthus i nærheten. Gamle bygg har også sin sjarm!
Etter middag koser vi oss ved bålpanna. Tenker at bålpanna har gitt oss mange gleder siden vi kjøpte den for ti-tolv år siden.
Dagen etter rekker vi en tur før vi drar. Vi går til det nye hyttefeltet Fjellseterlia. Mari kan tenke seg en hytte, og her er det mye fint å se! Ulike stilarter, mange spennende løsninger. Vi møter hyggelige hyttefolk også, og slår av en prat både her og der. Turer blir ekstra fine, synes jeg, når vi sier litt mer enn bare Hei til dem vi møter på vår vei.
Senere på dagen drar vi innom broren min og får en god kopp kaffe før vi legger turen til Hageland i Hvittingfoss. Dette er stedet for de gode opplevelser! Det er masser av vakre blomster og planter her, og det er møbler og interiør. Vi kjøper en rosebukett og en lykt til Karen Anne, og gavene blir vakkert pakket inn med cellofan og fargerike bånd. Det er hyggelig å gi bort gaver der selger har gjort seg sånn flid med innpakningen. En stor takk til Linda!
Klokka fire er vi hos Karen Anne. Jeg har vært på hytta hennes tidligere, men det er svært lenge siden, og jeg har ikke peiling på hvor vi skal kjøre. Karen Anne kjører derfor foran, og vi etter. Dette går helt bra til vi passerer bommen like etter at vi har tatt av fra hovedveien. Det jeg ikke er klar over, er at Karen Anne er en skikkelig råkjører sammenlignet med meg. Dette kan delvis forklares med at hun har kjørt denne veien tusenvis av ganger, mens det er første gang for meg. Vel, det tar ikke lang tid før Karen Anne er borte for oss. Vi ser ikke på dette som noen krise, tenker at hun sikkert står og venter der vi skal ta av. Så vi kjører, og vi kjører -og kjører. Jeg synes kanskje det blir litt langt etter hvert, men jeg husker lite fra sist gang, husker bare at hytta ligger ved et vann. Vi kommer til slutt til et vann, men jeg kjenner meg ikke igjen, og ikke lenger deler veien seg i et Y-kryss. Da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vi prøver ved bruk av GeoWiever å finne ut hvor vi er, men vi befinner oss i et område uten dekning, og da er vi like langt. Telefonen virker heller ikke. Da tar vi en klok beslutning, vi stopper bilen, og håper Karen Anne har skjønt at vi har kjørt feil. Det har hun. Etter en stund kommer hun, vi får oss en god latter, og nå kjører hun langt saktere slik at vi kan henge med. (Må tilføye at denne historien blir skrevet ned i hytteboka dagen etter. Karen Anne leser hva jeg skriver hvorpå hun legger til at jeg er en lusekjører av dimensjoner!)
Det viser seg at vi har kjørt altfor langt.Hun hadde tatt av fra veien og sto og ventet på oss, litt oppi bakken som hun sa, men det hadde jo ikke vi sett! Vel, nå kommer vi i alle fall trygt til hytta, og vi blir med en gang betatt av dette vakre stedet. Hytta ligger rett ved vannet, helt for seg selv.
Vi er blitt ganske sultne, og det tar ikke lang tid før Karen Anne varter opp med den beste middag du kan tenke deg. Hun serverer en deilig kyllinggryte med salat til, og til dessert er det blåbærpai med vaniljekrem.
Etter middag er det bålpannekos også her.
Bålpanna og lykter skaper en helt spesiell stemning etter hvert som kvelden banker på.
Jeg er veldig fascinert av vann, og av hvordan vann endrer seg i løpet av døgnet. Vann gir mange gode fotomotiv, ikke minst på grunn av lyset og tåken som legger seg over vannflaten.
Det blir mange gode historier og mye hyggelig prat i løpet av kvelden, og plutselig er klokka blitt tre! Det er da på tide å legge seg, og vi sovner fort alle tre. Dagen etter inntar vi en nydelig frokost før vi legger ut på dagens tur.
Vi har ikke gått så ledig langt før vi kommer til et jakttårn. Karen Anne forteller om flere flotte viltopplevelser på dette stedet. Men i dag skal vi ikke sitte på post, vi skal videre, og i det vi forlater jakttårnet, går Mari rett på en metallstang, og slår seg skikkelig i hodet. Hun blir litt svimmel, og det gjør veldig vondt med en gang. Vi bestemmer oss derfor for å gå tilbake til hytta. Det er kanskje det beste uansett, det ser ut som om det kan bli både regn og torden.
Ser du nøye på dette bildet, ser du både jakttårnet og stangen Mari gikk rett inn i.
Vi tar en liten pause før vi går tilbake. Heldigvis går det bra, smertene gir seg, men hun får nok en stor kul i hodet som hun vil ha noen dager.
Vi takker Karen Anne for en kjempekoselig hyttetur, det er så koselig å treffes. Nå som vi alle har sluttet å jobbe, er det mange muligheter for å gjenta dette.
Det er ikke blitt noen morgentur hver dag. Halve tiden har jeg vært på hytta, og det er nok lettere å gjennomføre dette hjemme, enn det det er på hytta. Her hjemme har jeg en fast løype, og jeg har også lagt inn to partier med jogging i oppoverbakke. Fornøyd med det, da! Tar med noen bilder fra dagens tur:
Fra BatterietUtsikt mot Drammen – på vei ned fra BatterietFerdig med den siste oppoverbakken!
Det aller beste med en slik morgentur, er det å komme hjem igjen. Det er bare helt herlig å gå i dusjen og å vite at jeg har tilbakelagt en treningstur før klokka halv åtte på morgenen! Godt fornøyd med meg selv, da! Tar med et siste bilde som jeg tok da jeg var nesten hjemme igjen.
Tenker jeg vil legge inn små rapporter her av og til, og så vil jeg ta bilder på de samme stedene og til de samme tidspunktene- blir artig å se hvordan motivene endres av vær og årstider.
I august så langt har jeg et gjennomsnitt på 18 474 per dag. Det er langt høye enn det som er vanlig for meg. Dette skyldes to lange turer- de dagene har jeg hatt henholdsvis 34 0000 og 38 000 skritt. Det drar opp snittet ganske så bra!
Men skrittmålet er nådd, jeg har gått over 12 000 skritt hver dag.
Da gjenstår bare å ønske dere alle en riktig god dag!
Det er tirsdag, og denne dagen har jeg gledet meg til. I dag skal vi gå en skikkelig lang tur! Sist tirsdag gikk Mari og jeg også en lang tur, rundt 15 kilometer. Vi gikk turorientering, det var et lett terreng, men vi gjorde en feil- vi hadde med oss altfor lite drikke, kun en flakse vann hver. Denne feilen skal vi ikke gjøre igjen, og derfor pakker vi begge i dag tre flasker vann og en god matpakke. Planen er å gå hjemmefra, via Stenseth til Solbergfjell, over Aslakkane til Smedsetra, over Tretjernsåsen, til Nerdammen, Kjøsterudsetra, Steinkjerringa og Landfalltjern. Vi tenker å avslutte med et herlig måltid på Skutebrygga.
Jeg tar en selfie før jeg starter, godt utstyrt med solbriller og svettebånd. Det er svært ubehagelig å få svette i øynene, og i dag er jeg godt forberedt. Lurer forresten på hvordan hårsveisen er når jeg kommer til Drammen om noen timer. Panneluggen vil stå rett opp, tenker jeg!
Først går jeg til Stenseth der jeg skal møte Mari. Jeg går samme vei som jeg jeg gått til jobb de siste årene, tar et bilde på Batteriet. Dessverre er det disig i dag, og utsikten er ikke så god som den pleier å være.
Jeg skal møte Mari klokken ti. Er litt spent på denne turen. Mari har neppe gått så langt før, og denne gangen er det ikke bare et lett terreng. Vi har rett nok gått til Solbergvarden og andre topper tidligere, men nå skal vi også gå langt. Men det er mulig å gå ned i bygda igjen flere steder, vi trenger ikke gå helt til Drammen. Time will show! Jeg må selvsagt ta et bilde også av Mari før vi starter på alvor.
Da er vi klare! Det er stigning med en gang, vi går opp Plutobakken og inn i skogen derfra. Det er svært varmt, og det er derfor godt å gå inn i skogen selv om det ikke hjelper så veldig mye. Men vi er jo vant med varmen, vi gikk mye på Kreta i fjor sommer, da gikk vi flere timer i sola, og det var rundt 35 grader i skyggen. Grekerne mente vi var helt gale, de skjønte ikke hvorfor vi ikke heller lå på stranda, men det gjorde vi på ettermiddagen!
Det går jevnt oppover, og snart er vi på Solbergfjell. Jeg tar et bilde, og tenker det er synd at det fortsatt er så disig.
Men utsikten er allikevel formidabel, og i forgrunnen ser vi rett ned på blokkene det jeg bor. Dersom vi skulle ha tatt topp 7-turen, måtte vi nå ha gått bortom Knabben, men det skal ikke vi, så vi går direkte i retning av Aslakkane. Det er et fint terreng vi går i nå, mye fjell, men det er også noen myrer og noen våtere partier.
På Aslakkane er det veldig vakkert, og det er en helt spesiell natur der med blankskurte svaberg og steiner som ligger spredt rundt på berget, Stedet betyr noe helt spesielt for Mari, og også jeg synes det er fint å være her.
Herfra legger vi kursen mot Smedsetra. Dette er et nytt område for Mari, det samme gjelder mesteparten av strekningen vi har foran oss, med unntak av Nerdammen. Det går litt oppover igjen nå, og her og der finner vi noen kantareller i stien. Dessverre er de nesten helt tørre på grunn av manglende nedbør den siste tiden.
Vi kommer etter hvert til Steinarvannene, to vann som ligger helt ved siden av hverandre. Det er et par hytter her, og jeg tenker det må være slitsomt å gå helt hit med tunge sekker fylt av mat og det man ellers trenger for noen dager på hytta.
Nå er det ikke langt igjen til Smedsetra. Vi er fortsatt ved godt mot, ikke så veldig slitne, heller, men vi er trøste, så her blir det en drikkepause. Vi setter oss ned på en benk utenfor hytta og nyter kaldt vann på flaske. Det tar ikke lang tid før den første flaska er tom.
Må forresten si litt om flaskene. Jeg har flasker som holder vannet svært godt og kaldt. Flaskene holder sikkert også godt på varmt drikke, men det har vi ikke prøvd. Kan virkelig anbefale slike flasker.
Det er fristende å sitte her en stund, men vi skal videre. Vi går opp på Tretjernsåsen, og her ser vi et tjern. Det er vakkert det det ligger så fint i terrenget, ikke en krusning på vannet.
Men hvor er de andre to? Det heter jo Tretjernsåsen. Jeg sjekker appen min, GeoViewer, og ser at det er et tjern bakenfor dette, men det tredje finner jeg ikke på kartet. Vi forlater derfor Totjernsåsen, og går ned til Nerdammen. Her har vi planlagt en matpause og et bad. Vi tenker først å ta lunchen på en plass med en gang vi kommer med til vannet. Her det det veldig pent, og fjellet innbyr til en rast her.
Dessverre blåser det her i dag, og vi bestemmer oss for å prøve badeplassen vår på den andre siden av vannet. Før vi kommer til demningen, går vi bortom amfiet som ligger der så fint i skogen.
Nå er det ikke langt til badeplassen vår, og vi ser at den ligger der og venter på oss. Det er bare helt skjønt å kaste seg ut i vannet, en skikkelig nytelse.
Endene er her i dag også, og nå er det hele fire ender som kommer bort til oss. De venter å få mat, ikke så rart det når de fleste gir dem en matbit eller to. I dag er de nesten litt innpåslitne, og en av dem kommer plutselig nesten helt opp i fanget på meg! En spesiell følelse, har aldri hatt ender krabbende på lårene før.
Vi spiser, og også vi gir endene litt når vi er ferdige. Drikke må vi også ha, og nå har jeg plutselig bare en vannflaske igjen. Tok noen slurker på Tretjernsåsen også. Tror nesten jeg må kjøpe enda en vannflaske, jeg! Fikk en av FAU da jeg sluttet, men den har jeg på hytta. Den var dekorert med blomstermotiver, skikkelig fin.
Men heretter må jeg altså spare på vannet, vi er jo bare halvveis! Fortsatt er vi ganske oppegående, men det er litt hardt å begynne å gå igjen etter denne deilige pausen. Vi har mulighet til å gå ned til Solbergelva nå, men å gi oss nå, er det ikke snakk om. Vi skal fullføre turen!
Det er så fint å gå her oppe, Nerdammen, Marivann og Gravningen er mine favoritter. Snart kommer vi til Gravningen, og jeg viser Mari stedet der Trond og jeg lå i hengekøye i påsken. Vi går videre i retning Goliaten, og langs stien er det flere steinrøyser som ønsker oss velkommen.
Snart tar vi til høyre og går i retning Kjøsterudsetra. Har fortalt Mari om denne, en slags oase som plutselig dukker opp inne i skogen. Men først kommer vi til et idyllisk vann jeg ikke vet navnet på. Det ligger en hytte i nærheten av vannet, og jeg synes det er veldig fint her.
Nå er det ikke langt igjen til den omtalte oasen. Jeg har aldri sett folk på Kjøsterudsetra, men det er tydelig at det er folk innom her rett som det er. Det er nemlig alltig velstelt her, gresset er alltid klippet. Vakkert!
Jeg bevilger meg litt mer vann før vi går videre. Vi begynner å kjenne at vi har gått noen kilometer nå, og vi vet at Skutebrygga venter oss med en kald pils eller to – og tapas. Det er jo motiverende i seg selv! Men vi vet også at det vil ta en god stund før vi kommer dit. Vi har gått omtrent 15 kilometer nå, og da er det vel nesten 10 igjen. Vi er ikke helt sikre på hvor langt det er. Jeg har gått her en gang tidligere, men jeg husker ikke hvor langt det var eller hvor lang tid vi brukte den gangen.
Etter hvert kommer vi til Tverken, og så treffer vi på Steinkjerringa. Henne må vi jo ta en prat med! Hun er imponert, sier hun, over de to flotte damene som er ute på tur i varmen. Når hun får høre hvor langt vi har gått og hvor vi skal avslutte turen, gir hun seg ende over. Kan også fortelle at hun synes vi gjør et veldig klokt valg i å avslutte turen på Skutebrygga.
Landfalltjern er vårt neste mål, og vi går nå på en grusvei. Det er egentlig ganske så kjedelig, men vi kjenner at vi begynner å bli skikkelig slitne, og da kan det være lurt å gå et sted der vi ikke risikerer å snuble i røtter.
Når vi nærmer oss Landfalltjern, dukker hyttene opp. De fleste hyttene her er fra 30- og 40-tallet, det er ikke innlagt strøm og vann, og de er heller ikke store. Drammen kommune ønsker å bevare de gammelromantiske idealene her oppe, og det skjønner jeg godt. Jeg tenker det hadde vært veldig fint å ha en liten hytte her, tenk å kunne dra opp på ettermiddagene eller bo her om sommeren mens man jobber i byen. Det er jo fullt mulig.
Vi har ikke møtt mange andre i dag, kun en syklist ved Nerdammen, noen karer ved Kjøsterudsetra, en jogger og et par på veien mot Landfalltjern. Men nå hører vi at vi har Landfalltjern like i nærheten. Det er tydelig at dette er et populært badevann, og på veien nedenfor møter vi biler i ett sett. Noen av dem holder også en veldig høy fart, synes vi.
Vi studerer kartet på GeoViewer, og finner ut at vi kan gå parallelt med bilveien et stykke. Det er viktig for oss å komme ned så nær sentrum som mulig. Det verste vi nå kan tenke oss er å komme med på Åssiden og så gå langs gater til sentrum.
Snart kommer vi til en plass med et slags monument. Den gir meg assosiasjoner til statuen av Olav Tryggvason i Trondheim, men dette er en statue av tre, og det er vel heller ikke noen statue, bare en stokk.
Her et det et slags veikryss, og vi tar nå stien i retning av sykehuset. Stein har et et navn:
Thorleif Haug er jo kjent navn i Drammen og ellers. Gater er oppkalt etter ham, og turrennet som går fra Kanada i Lier til Spiralen i Drammen bærer hans navn – Thorlaug Haugs minneløp, også kalt Hauern. Thorleif Haug var født i Lier i 1894, og han var en av verden beste skiløpere i 1920-årene. Han tok tre OL- gull, i tillegg ni seire i Holmenkollrennene og mye annet.
Det er for lengst slutt på drikkevannet vårt, og vi føler at vi rangler nedover mot sykehuset. Det er nesten som om beina består av gelé. Endelig ser vi sykehuset foran oss, og da er veien kort til Skutebrygga. Etter syv og en halv times effektiv gange og 24,27 km er vi fremme. Det er bare helt herlig! Må si at jeg er skikkelig imponert over Mari! Hurra for henne som gjennomførte denne turen!
PS. Hårsveisen er som forventet, men hva gjør vel det når vi har gjennomført en så flott tur!
Hyttelivet er å sette friske urter på kjøkkenbenken
Hyttelivet er å legge duk på utebordet, plukke blomster og sette dem i vase
Hyttelivet er å mate fuglene, se på meisene, dompapen og bokfinken Hyttelivet er besøk av flaggspett og nøtteskrike og kanskje også et søtt lite ekorn
Hyttelivet er å gå tur i skog og fjell, plukke bær eller sopp, fiske Hyttelivet er å koke kaffe på bål eller et lite gassbluss
Hyttelivet er å lage sine egen lille kjøkkenhage, følge med på det som gror Hyttelivet er å høste urter og grønnsaker som setter en ekstra spiss på middagen
Hyttelivet er å felle trær, kubbe dem og lø dem i flotte rekker
Hyttelivet er å svømme naken i skumringen, vaske håret og se alle boblene i vannet
Hyttelivet er å kose seg med god mat og godt drikke, alene eller sammen med familie og gode venner
Hyttelivet er å se den solnedgangen som gjør himmelen gul, rosa og utrolig vakker
Hyttelivet er å tenne lys i lykter om kvelden, sitte rundt bålpanna Hyttelivet er å se på den vakre stjernehimmelen
Hyttelivet er å sitte foran peisen mens hytta varmes opp når det er kaldt Hyttelivet er å se på flammer i gult og oransje
Hyttelivet gir god søvn og ro i sjelen Hyttelivet er godt
I dag henter jeg Leon i barnehagen, vi handler på vei hjem, og når Trond kommer fra jobb, pakker vi sekken, setter oss i bilen og kjører til Nerdammen. Det er en nydelig sommerdag, godt opp mot tretti grader. Vi finner vårt yndlingssted ved vannet, og starter middagslagingen. Koker først vann på gassbluss, og lager potetstappe rett i koppen. Den smaker godt! Vi steker pølser også, dette gjør vi mens potetstappen godgjør seg i koppen. Dermed er middagen ferdig!
Etterpå er det bading. Leon bruker armringer, og er ikke redd for vannet i det hele tatt. Han svømmer og kommer seg fremover på sitt vis. Vi må nok trene mer før han skal kunne svømme «ordentlig», men det viktigste er nå at han trives i vannet.
I åttetiden kjører vi hjem igjen, tar en tur på lekeplassen før det er leggetid. Vi er så glade for at vi har barnebarna i nærheten. Hadde vi ikke hatt det, hadde vi ikke kunnet hente og levere i barnehagen slik vi kan nå.
Etter en aktiv ettermiddag, tar det ikke lang tid før han sovner. En herlig ettermiddag med verdens beste godgutt!
Mange har spurt meg om jeg gleder meg til å sove lenge om morgenen nå som jeg ikke jobber lenger. Vel, tidligere sto jeg opp rundt seks, og gikk til jobben klokka syv. Jeg står ikke opp så tidlig nå, men rundt halv syv er jeg oppe. Jeg har som mål å ta en treningstur om morgenen før frokost. Her hjemme har jeg en løype på 3,7 km som jeg har tenkt å bruke. Har tatt denne de tre første dagene denne uken, og dette håper jeg at jeg klarer å fortsette med. Motivasjonen er der nå, men jeg vet av erfaring at jeg fort kan bli sløvere og finne unnskyldninger for ikke å gjøre det.
Bilde fra dagens treningstur
Det er ikke alle dager jeg kan gjøre det, heller. I dag skal jeg hente Leon i barnehagen. Vi skal ta ham med på skogstur i ettermiddag og spise middag ute. Han skal ligge over til i morgen, og jeg kan ikke dra ham med meg ut i skogen før jeg leverer ham i barnehagen igjen.
Når jeg er på hytta, må jeg finne meg en alternativ løype. Det går jo greit, det, men jeg kan tenke meg at det er lettere å opprettholde de gode vanene hjemme enn det det er på hytta.
I tillegg har jeg som mål å gå minst 12 000 skritt om dagen.
Regner med at det blir mange fine turer, noen litt korte, noen lange, og noen veldig lange. I går gikk jeg turorientering med Mari. Startet hjemmefra og gikk dit vi skulle starte. Det var lett terreng, men det var en ting vi ikke tenkte på. Det var svært varmt, og vi hadde bare en flaske vann hver. Det var jo altfor lite, og vi gikk oss nesten helt tomme. Da vi kom tilbake til bebyggelsen, spurte vi en dame som satt ute om hun kunne fylle opp flaskene våre. Hun gjorde det, og vi drakk. Det var bare helt herlig! Jeg skulle gå enda et par kilometer etter at jeg skiltes fra Mari, og ba om vann enda en gang et annet sted. Folk blir bare glad for å kunne hjelpe i slike tilfeller. En hyggelig prat får vi også!
Gårsdagens resultat var veldig bra!
Men dette er ikke vanlig, bare for å ha sagt det. Det er svært sjelden jeg er over 20 000 skritt. Skal bli spennende å se om dette endrer seg nå som jeg ikke jobber lenger. Det blir jo fort mye stillesitting på jobb.
I dag blir det nok ikke så mange skritt, men jeg skal i alle fall over 12 000!
10.08.20 Trond er på jobb igjen, og i dag, mandag, er min første dag som hjemmeværende. Det er bare helt herlig! En hel dag jeg kan bruke akkurat slik jeg vil. Starter dagen med en treningstur, og tar en dusj når jeg er tilbake etter ca 45 minutter.
Koser meg med frokost og nyheter på TV. Jeg skal lage knekkebrød, og gjør to brett klare for steking. Mens de steker, begynner jeg med lapskausen vi skal ha til middag. Den ferdigstilles mens de to siste brettene stekes. Jeg rekker også en tur i skogen før Trond kommer hjem i firetiden.
Nå sitter jeg og koser meg med en god bok, og kvelden skal vi tilbringe på terrassen. Livet er godt!
09.08.20. Det er søndag, og vi vil legge dagens tur i Finnemarka. Vi kjører opp til parkeringsplassen ved Nerdammen og går først til Gravningen. Jeg må jo bare bortom vannet, liker meg så godt her. Tenker at de er heldige de som har hytte her!
Vi går videre til Goliaten via Tiuren, det koselige hyttetunet vi kommer til når vi følger stien til Goliaten. Langs stien er det også noen som har lagt stein på stein. Koselig med slike steinrøyser.
Goliaten
Vi passerer hytta, og tar til høyre i enden av vannet. Vi har her Tverråsen på vår høyre side.
Det tar ikke lang tid før vi er nede ved Tverråsvannet. Her er der masser av vakre vannliljer, men der er ikke mulig å komme helt innpå dem. Vel, jeg kunne jo ha tatt av meg og vasset ut i vannet, men det gjør jeg ikke…
Det er vakkert også ved Tverråsvannet.
Vi går langs vannet et lite stykke, og så er vi klare for Dronningslepet. Her er det bratt, og det tar ikke lang tid før pulsen er ganske så høy!
Endelig er vi oppe! Vi kunne ha valgt en enklere variant, men vi liker å klatre oppover her fremfor å ta stien som går opp i den andre enden av Tverråsvannet. Vi går nå videre i retning Eiksetra, men først må vi nyte utsikten mot Nerdammen og Mellomdammen. I forgrunnen ligger Tverråsvannet.
Vi har planlagt en liten rast ved Vakkertjern. Et vakkert navn! Men før vi kommer dit, møter vi noen hvite kyr. Bjellene klinger, kyrne gresser, men når de ser meg, blir de helt stille. Alle ser på meg. Jeg tar et bilde, og når jeg har gjort det, begynner de å gresse igjen. Ikke verst at de viser respekt for fotografen!
Snart er vi ved Vakkertjern, og vi finner en fin plass der vi lager kaffe. Det er så kjekt å bruke gassbluss!
Etter Vakkertjern tar vi en liten tur bortom Jutulhugget. Sagnet sier at en jutul en gang ble så sint at han kløyvet granittsteinene med en øks.
Det går nå nedover mot Løken. Stien er ganske kronglete, det er mye stein og røtter. Godt at det er fint vær! Vi har gått her i regn tidligere, og røttene blir veldig glatte når de er våte. Plutselig ser jeg kantareller i stien, noen ganske så små eksemplarer.
Men jeg vet jo at der det er en kantarell, er det flere. Inne i lyngen finner vi raskt flere, ja, skikkelig mange for å være mer presis!
Snart er vi nede ved Løken. Her er det bare fantastisk vakkert, synes jeg. Så grønt og flott!
Nå gjenstår bare den siste etappen, og den går langs Vrangen i starten, men etterhvert går stien inn i skogen, lenger og lenger fra vannet. Det er kjedelig å gå her, synes jeg. Tenker det hadde vært mye bedre om stien hadde gått nærmere vannet. Stien tar oss gjennom strekninger med lyng og med myr, og etter hvert kommer vi til bekken som vi krysser ikke langt fra enden av Vrangen. Rett i nærheten her det et koselig hyttetun på høyre side av stien. Her er det er anneks med et tak fullt som bugner av flotte sommerblomster, som geitrams og ryllik.
Vi tar et liten tur utpå utsiktspunktet ved dette hyttetunet og beundrer utsikten utover Vrangen.
Like etter er vi fremme ved enden av vannet, og vi går via Vesle Marivann til Nerdammen. Nerdammen ligger her så vakker og venter på oss. Vi tar en liten stopp her, da jeg vil rense soppen før jeg komme hjem. Jeg har ikke holdt på lenge før fru And kommer svømmende mot meg. Etter hvert går hun inn på land, kommer omtrent helt bort til der jeg sitter. Rester av kantarell er ikke noe hun liker spesielt godt, men heldigvis har Trond noe havrekjeks i sekken, og den er langt mer populær!
Selvsagt må jeg ta noen bilder av Nerdammen før vi drar hjem og gjør soppen klar for frysing. Tenker vi er kjempeheldige som har slik flott natur rett i nærheten av der vi bor!
