Langweekend på hytta denne gangen, og det gir gode turmuligheter. Det er litt kaldt i dag, det er vind, det er vått i terrenget, men med gummistøvler på beina og ull og vindtett på kroppen er jeg godt rustet for dagens tur.
Jeg skal ikke gå langt i dag, skal bare gå rundt vannet.
Det tar ikke lang tid før jeg er nede ved vannet. Det er bare så koselig å gå på denne kjerreveien langs Vesle Stølevann. Vannet på den ene siden, fjellveggen på den andre.
Der er fortsatt litt blomstring her jeg går. Dette er en storknebbvariant, og jeg må jo bare bli i godt humør når jeg ser disse vakre blomstene.
Jeg ser også et par blåklokker, men det blåser så mye at jeg ikke får tatt et godt bilde av dem.
Tar jeg en titt på fjellveggen, ser jeg at den er dekorert med grønn mose både her og der.
Det er også lav på fjellet, dekorativ den også!
Jeg lar blikket gå ned til vannet, og der ser jeg en svane, en ekte tresvane!
Etter å ha gått litt mer enn en kilometer, kommer jeg til Ivarsbu, turisthytta med den fantastiske beliggenheten. Hytta ligger rett ved vannet, i dag er det ikke lov å sette opp en hytte så nær vann, så denne plassen er helt unik.
I forgrunnen ser du litt av den nye demningen.
Det tar nok ennå en stund før vannstanden er normal, men vakkert er det her uansett!
Men jeg skal videre, jeg skal jo gå rundt vannet!
Jeg forlater Ivarsbu, og snart ser jeg en gammel stige ligge i lyngen. Den har nok sett sine beste dager!
Det har nok denne hytta gjort også. Den er gammel og delvis råtten, ja, men det er en hytte med sjel.
Du skjønner sikkert hva jeg mener med sjel. Se på de stokkene!
Jeg tar nå stien som går mot vannet, og her er det godt jeg har støvler! Temmelig vått her, mye myr.
Her er det mange fine bålplasser. Denne plassen ser vi fra hytta, det er så koselig når noen tenner bål her og vi ser flammene i mørket.
Utsikten er god til den andre siden.
Jeg følger en sti som går i vannkanten, en vannkant som bukter seg bortover og til slutt går inn i en større bukt.
Noen steder går stien litt inn i terrenget som det den gjør her.
Artige trær- de vokser nesten vannrett.
Her er jeg nede ved vannkanten igjen!
Jeg kommer til nok en fin bålplass og sender en takk til alle dem som er bevisst på sporløs ferdsel.
Snart kommer jeg til et sted der det ikke lenger er mulig å gå langs vannet. Her tar jeg til høyre og går oppover lia. Kommer inn på stien fra Ivarsbu, følger den et stykke. Kommer til et smalt parti der det går rett ned til vannet på den ene siden. Litt skummelt, men dette går bra!
Snart kan jeg nå gå rett ned til vannet, ake meg ned en skrent, men jeg vil gå bortom det lille tjernet her oppe, og går opp mot det høyeste punktet.
Her kommer jeg til et dele, en røys som skiller en eiendom fra en annen. Herfra er det ikke langt til det lille tjernet.
Og så er jeg her! Det ligger så fint her i ettermiddagssola!
Tjernet ligger like ved stien som går ned til Vesle Stølevann. Det er veldig bløtt i stien, og jeg velger å gå ved siden av den.
Jeg må jo se om jeg finner noe traktkantarell! Det gjør jeg, og det blir nok til middagen i dag også!
Jeg går videre, mot demningen. Det er flere bålplasser på denne siden av vannet også.
Her har noen lagt igjen ved til nestemann. Hyggelig!
Må ta er bilde av denne odden der den strekker seg ut i vannet. Den er vakker når gresset er grønt, vakker også nå når gresset er brunt.
Her er der en litt mer opparbeidet bålplass- med sittegruppe! Fint å telt her!
Jeg kommer til myrbroa, husker jeg var med og laget den for noen år siden. Fin for syklende, men også for gående!
Må bare ta et bilde til av vannet –
– og enda ett, fra badeplassen vår. Ikke fristende å bade i dag!
Det er ikke langt opp til på hytta nå, og snart kan jeg se tilbake på en fin tur på rundt fire kilometer. Håper du har hatt glede av å følge meg!
Det er torsdag morgen, klokka er ikke syv ennå, og jeg nyter min alenemorgenstund. Det er bare jeg som er våken, og jeg sitter her på hytta, med varme i ovnen, tente lys ogkaffekoppen. Favorittkoppen min. Dette kan ikke bli bedre!
Det er helt stille, hører kun knitringen fra ovnen og vinden som uler. Det er mørkt ute, ingen naboer tett på, ingen biler. Det er bare meg, lysene, ovnen og kaffekoppen. Nyter det!
I dag drar vi til hytta, og på fredag skal vi ha rakfisklag. Til dette trenger vi akevitt. Jeg kan selvsagt ta bilen, men det blir ikke nye trim av det! Nei, jeg tar på meg turtøy og ryggsekk og legger i vei! Solskinn og fin temperatur! Jeg går bortover mot lysløypa, kan etter hvert gå ned til kirken, men bestemmer meg for å gå oppom skolen der jeg jobbet i 22 år.
Det betyr en ekstra oppoverbakke, opp til Batteriet.
På Batteriet er det noen trær som fortsatt har bladene sine i behold- rett nok ikke grønne lenger -men vakre høstfarger!
Utsikten fra Batteriet er som alltid fantastisk bra!
Krokstadelva på den ene siden av Drammenselva, Mjøndalen på den andre og Jonsknuten ved Kongsberg i horisonten.
På vei bort til skolen møter jeg en som hadde sitt bonusbarnebarn på skolen mens jeg var der. Alltid hyggelig å treffe ham!
Her jobbet jeg altså i 22 år, fem år som undervisningsinspektør og 17 år som rektor. Det er fire år siden jeg sluttet, nye elever er kommet til, og andre har gått videre. Heldigvis er lærerne og sekretæren der fortsatt der! Alltid hyggelig å stikke innom!
Da jeg sluttet fikk jeg mitt eget lindetre utenfor skolebygningen. Det var hyggelig, det! 🤗
Det ringer inn til ny time, og jeg går videre. På min vei ned til senteret passerer jeg Eknes ungdomsskole der jeg var lærer i ti år, ti fantastiske år!
På sentert møter jeg en mor som hadde ungene sine på Stenseth mens jeg jobbet der. Mange minner strømmer på, om hennes herlige unger og episoder knyttet til dem. Hun får en skikkelig god klem som jeg ber henne gi videre til begge ungene som nå er godt i gang med videregående og læretid.
Senteret tar jeg ikke bilde av- jeg fikk kjøpt min akevitt og litt rødvin, så også på en ny mobiltelefon, og så gå jeg ned mot elva.
Det er så fint her i dag, blikkstille.
Den gamle broa er litt av et byggverk!
Nedre Eiker kirke ligger ikke langt fra elva- sikkert kjekt fra den tiden de brukte båt for å komme dit.
Litt av noen lønnetrær på kirkegården!
Jeg tar et nærbilde av kirken før jeg går videre.
Jeg går nå gatelangs et stykke før jeg skal opp i skogen igjen. I hager ser jeg berberis i de vakreste høstfarger. Her i gultoner-
og her i rødtoner.
Snart er jeg oppe i skogen igjen. Alt løvet ligger på bakken.
Løvet danner et raslende høstteppe i gult og brunt.
Og så er jeg hjemme igjen! Det ble rundt elleve kilometer- litt trim i dag også! Sender en hilsen og klem til alle de hyggelige menneskene jeg traff på min tur!
For to- tre uker siden pakket vi vekk sommerhalvåret på hytta. Noen møbler ble kjørt ned til gården og plassert inne i sommerfjøset der, andre møbler ble pakket inn i presenning. Bålpanna pakket vi også inn i presenning, men det er mulig vi tar den frem igjen i helga. Det blir jo så fint vær!
Her hjemme er alt stuet sammen på terrassen. Dette er ikke noe jeg gjør med stor lyst, det er en ganske så vemodig oppgave. Det viser at en epoke er over, men så snart været tillater det, i siste halvdel av mars, gjøres terrassen klar igjen.
Jeg skulle gjerne ha hatt glassvegger på fire sider. Hadde jeg hatt det, kunne vi ha brukt terrassen hele vinteren. Men hadde vi gjort det, ville det jo ikke være så spesielt å ta alt frem igjen i slutten av mars! Nei, vi får godta de årstidene vi har og glede oss over særpreget til de enkelte.
Denne høsten har jeg prøvd meg med løk i urnene igjen. Har lagt to lag, tulipaner nederst og krokus øverst. Skal ble spennende å se hvordan det går!
Jeg har kastet alle sommerblomstene, men de vintergrønne plantene skal jeg prøve å ta vare på. Når vinteren kommer for fullt, vil jeg dekke dem med strisekker.
Nå skal jeg la høsten og vinteren komme. Et langtidsvarsel melder om en mild periode de neste tre månedene, og det ville være perfekt for meg! Jeg trenger ikke snø her, jeg, det kan gjerne snø i høyden, men det er ikke så farlig om snøen uteblir akkurat her hvor jeg bor.
Men uansett, jeg tar imot det som kommer! I slutten av november skal jeg sette opp lyslenkene ute, det blir fint, det!
Mandag morgen, og jeg våkner til et fantastisk turvær! Sol og lite vind. Helt perfekt!
Klokka halv ti er vi i gang, Mari, Liv Unni, Ann-Lis og jeg. Fire flotte turdamer! Først går vi lysløypa i retning Drammen.
Første mål er Gamledammen, og vi må følge med, for plutselig er stien der, stien som skal lede oss opp til Gamledammen.
Det er temmelig bratt i starten, og pulsen stiger i takt med høydemetrene.
Det er derfor alltid fint å komme opp til stedet der vi har denne bergveggen ved siden av stien. Da er nemlig de verste oppoverbakkene bak oss- selv om det er et godt stykke igjen til Gamledammen.
En nydelig liten bekk renner ved siden av stien. Fortsatt er det et stykke igjen!
Men så er vi der, ved Gamledammen.
Vannet ligget der, helt stille i dag. Vakkert! Det er nesten så det er fristende å ta et bad, men unnskyldningen er at vi ikke har med badetøy og håndklær! Ellers hadde vi selvsagt hoppet uti!
Men vi skal videre, og neste mål er Kjøsterudsetra.
Nå er det ikke bare slik at vi strener av gårde, vi legger også merke til det som er rundt oss, som for eksempel denne laven her. Vet ikke hva den heter, ser ut som små sugekopper. Sugekopplav? Neppe, men det er noe som heter begerlav. Kanskje det er det? Hvis du som leser dette vet hva det er, vil det være fint om du legger igjen en kommentar!
Vi tar en liten drikkerast der vi forlater Kamstrupløypa og starter på stien til Kjørsterudsetra, og vet du hva som skjer da?
Joda, da dukker Ronja Røverdatter opp. Plutselig er hun bare der! Vi spør om hun vil gå sammen med oss, men nei, det vil hun ikke. Hun sier hun allerede har en avtale med Birk.
Vi forlater derfor Ronja, og tar et bilde av myra med det lille tjernet før vi går videre.
Vi går nå i et lett og veldig fint terreng, og ikke lenge etter kommer vi til Kjøsterudsetra.
Jeg husker første gangen jeg var her, ble overrasket over plutselig å komme til denne hytta midt inne i skogen. Det er rett nok en fin setervoll her, men det er skog på alle kanter.
Nå er det bare 1,5 km til dagens tredje turmål, nemlig Goliaten.
Vi følger stien og tar med oss kvister og grener til bålet vi skal tenne når vi tar lunsjen vår. Vi finner til og med en vedkubbe som noen må ha mistet.
Og så, så er vi der! Herlig!
Vi finner en flott rasteplass ved vannet, lager bål,
og tar frem matpakka.
Tror nesten ikke vi hadde kunnet finne en bedre rasteplass i dag!
Det var så deilig å sitte her,å kjenne sola varme.
Plutselig er hun der igjen, Ronja Røverdatter.
Eller er det Baktus? Eller Karius? Er nemlig ikke sikker på hvem av dem som har svart hår, jeg! Vel, den svarthårede forsvinner like fort som hen kommer, og snart er vi fire alene på berget.
Men ute i vannet, der sitter Den lille havfrue, og følger på hva som skjer både til vanns og på land.
Etter en tre kvarters tid er det tid for å gå videre, vi pakker sammen, slukker bålet og tar med oss søppelet vårt. Sporløs ferdsel er tingen!
Men jeg må bare ta et siste bilde herfra før vi går videre.
Vi skal nå legge turen om Tiuern’n på vei til Nerdammen som blir dagens fjerde turmål.
Innen vi kommer til Tiur’n, passerer vi dette vakre mosepartiet. For en grønnfarge! En av oss er uheldig og opplever et skikkelig gjørmebad, men dette tar jeg selvsagt ikke noe bilde av. Det er slett ikke noe hyggelig å ligge der i gjørma, med smerter i hånda også, men jeg tror nok dette vil bli morsomt å tenke tilbake på senere:
«Husker dere gjørmeturen?»
Så er vi der, ved Tiiur’n, det vakre hyttetunet. Jeg tar ikke bilde av stedet, kun av en vakker deltalj på vindskien ved taket. Et rødt hjerte!
Nå er det ikke langt til Nerdammen, og på veien dit ser vi dette treet, et tre som har gått ned i spagaten, trolig med hjelp av lynet.
Så er vi der, ved dagens fjerde turmål , vakre Nerdammen. Dette kunne jo ha vært et turmål i seg selv, men i dag går vi bare videre.
Det er nå utpå ettermiddagen, og sola ligger lavt der den følger oss på bilveien tilbake til bilen.
Etter seks timer er vi tilbake på parkeringsplassen, 14 kilometer er tilbakelagt, og vi kan se tilbake på nok en flott tur! Neste gang vil vi legge ikke bare en ekstra genser, men også en ekstra bukse i sekken. Man kan jo aldri vite når det blir tid for et gjørmebad!
I ettertid viser det seg at gjørmebadet resulterte i brudd i hånda. God bedring sendes til den uheldige!
Du er heldig som blir født i et land der det er fred og godt å leve Men aller mest er du heldig fordi du er født inn i en familie der du alltid vil være omgitt av sterk kjærlighet
Ny helg og ny utfordring. Takk, Margrethe, for at du setter oss i sving! Dette engasjerer! En benk kan være så mangt, men felles for de fleste av dem, er at du inviteres til å sette deg og ta en liten hvil.
Denne benken befinner seg i Spania, på et lite sted som heter Pozo Alcon. Det er en gammel benk, og det er nok mange som har tatt en hvil her. Liker sånne gamle benker, jeg!
Dette er også en benk, naturens egen steinbenk. Dette bildet er tatt på Aslakkane, ikke langt fra der jeg bor.
Men en benk kan også være noe helt annet, og her er det jeg kan kalle en liten pyntebenk. Denne har vi laget selv, og den står på bålpanneplassen vår på hytta. Her setter jeg alltid en lyslykt eller to, og her også en herlig sommerbukett.
Avslutningsvis tar jeg også med noe helt annet, nemlig en kjøkkenbenk! Dette er kjøkkenbenken vi har på hytta. Her har jeg alltid frukt, hvitløk og som regel også urter.
Dette var noen av mine benker, blir spennende å se hva dere andre deler.
Det er fredag morgen, det er fem grader, klokka er halv syv, og jeg er klar for en ny dag. En ny soloppgangsdag. Denne gangen skal jeg sammen med Liv Unni og Ann-Lis møte solen på Prins Oscars utsikt i Drammen.
Jeg blir hentet kvart over syv, og turen går til Spiraltoppen. Der setter vi bilen og begir oss på vei mot Prins Oscars utsikt. Det er fortsatt mørkt, men heldigvis er det lys på den første delen av strekningen.
Jeg tar et bilde mens vi går mot dagens turmål, og det ser ut som om vi kan få en fin soloppgang.
Etter tjuefem minutter er vi fremme. Det ser ikke så veldig lovende ut, det er rett nok et rødskjær på himmelen, men det er også skyet og litt dis eller tåke. Men blir det ikke soloppgang, vil det bli en flott morgenstund uansett. Vi skal nemlig tenne bål og spise frokost her!
Liv Unni og Ann-Lis fyrer opp bålet, og snart kan vi glede oss over å se flammene strekke seg mot himmelen. Jeg blir alltid fascinert av flammer, blir aldri lei av å se inn i et bål, en peis eller en bålpanne. De varmen fargene, i alle nyanser fra gult til fiolett, flammer som endrer seg hele tiden. Vakkert!
Himmelen endrer seg også.
Skyer kommer, og skyer går. De er rosa –
– og de er nesten gule.
Kaffen og brødskivene tas frem, og aldri smaker maten så godt som det den gjør ute i naturen, og spesielt nå, ved bålet. Kaffen er også på sitt beste!
Praten går lett, og snart tar det slutt på veden. Men det er ikke noe problem, damene har jo vært på tur før! Selv om det er ganske fuktig rundt oss, klarer vi å finne noen tørre greiner som gir nytt liv til bålet. Vi tørker også noe gammel ved som lå her da vi kom, den kan også snart legges på bålet.
Det ser ikke ut som om det blir så mye sol, og nå kunne vi ha pakket sammen og gått hjem igjen. Men nei, da, det gjør vi ikke. Det er jo så koselig her, og nå kjenner vi også varmen fra bålet. Vi blir derfor sittende, og det viser seg å være lurt-
-for plutselig skjer det noe. Sola klarer endelig å presse seg gjennom skylaget, og den speiler seg i vannet, i fjorden.
Det vakre, gule området blir stadig større,
og snart sender sola sine stråler ut over fjorden og landskapet rundt.
Snart går himmelen og fjorden i ett, det er bare så vakkert. Tenk at vi får oppleve noe sånt! Tenk om vi hadde gitt opp og gått hjem tidligere!
Vi blir sittende ennå en stund til, men snart er det tid for oppbrudd. Vi slukker bålet og begynner på hjemveien, men tar en annen vei tilbake.
Vi god nedover mot byen, og det rasler så fint løvet der vi går på stien. Rasle, rasle…
Ved siden av stien ser vi den grønne mosen der den ligger blant vissent løv, delvis opplyst av sola.
Mosen sprer seg også til røtter som ligger oppå bakken, den strekker seg oppetter en granstamme. For en vakker og intens grønnfarge!
Vi går ned mot byen, og nakne grener står der alene, med himmelen som bakgrunn, en himmel som nå har mistet sitt varme fargespill.
Snart kommer vi til kolonihagene, Bragernes kolonihager. De ligger idyllisk til på et område som heter Dalejordet, og området ble leid av Drammen kommune fra 1933. Området er delt i 40 parseller, og de varierer i størrelse, fra 250 til 450 m2.
Hyttene var opprinnelig på 15 m2, men senere er mange av dem blitt utbygget til 35 m2 som er den største tillatte størrelse.
Prisen på en hytte varierer alt etter standard og størrelse. Snittprisen i 2016 var på kr. 157.000, men det er ikke bare å kjøpe seg en hytte her. Her må du stå i kø, og ventetiden er på 10-20 år. Men er du så heldigvis at du får kjøpt deg en hytte med tilhørende parsell, kan du bo her hele sommeren, nyte livet og dyrke dine egne blomster og grønnsaker.
Her en enslig vakker rose, fotografert av Liv Unni.
Grønnkål som venter på å bli høstet.
Må også ta med et bilde av denne flotte høstastersen. Den er helt enorm i størrelse. Så flott!
Vi går enda litt nedover før vi starter turen oppover igjen.
Vi tar Zik-Zaken oppover, og det er et godt stykke å gå. Zik-Zaken heter egentlig Albumstien, og den går fra Bragernes torg og opp til Spiralen. Den ble påbegynt i 1877 og fullført tre år senere. Den ble anlagt i to etapper, først gikk den bare til Åspaviljongen.
Den slynger seg oppover, i en skikkelig sikksakk, og vi merker det etter hvert på pusten. Da er det godt å kunne stoppe opp litt å se på de flotte høstfargene vi fortsatt finner her.
Det kan være store oransje lønneblader eller små røde blader som i denne busken her.
I ellevetiden er vi tilbake på Spiraltoppen, og kan se tilbake på en flott tur. Vi kunne ikke ha fått en bedre start på dagen!
Rød er helgens utfordring fra Margrethe, og siden jeg er på hytta, ser jeg på hva jeg har her. Det meste er oransje, som flammene i peisovnen, stearinlysene og genseren jeg har på meg.
Men sofaen som jeg nå sitter i, en tidlig lørdag morgen, den er rød! Må jo også ta med noe fra høstens turer-
Rart hvordan minnene strømmer på når jeg ser de ulike bildene- husker turene og hvor bildene ble tatt.
Avslutter med et bilde fra Tyrkia. Stuepiken vår, Sevgi, ble veldig glad for at vi ga henne tips og skrev en hilsener til henne på tyrkisk. Dette gjorde vi tre ganger i løpet av oppholdet, og vi fikk hyggelig hilsen tilbake hver gang. En gang gikk vi også en rose.
Helgens utfordring er utført, og jeg kommer med en ny til deg som leser dette:
Gled en eller flere av menneskene rundt deg i dag!
Tusen takk til deg, Margrethe, som hver uke legger ut en utfordring til dine medbloggere.
Det er tåke, grått så langt øyet kan se. Vel, det er ikke langt i dette været, men grått er det altså. Hva ville jeg har gjort hvis jeg var hjemme? Hadde kanskje gått en liten tur, men hadde nok brukt en del tid til strikking eller lesing. Kanskje hadde jeg vasket leiligheten? Pusset vinduer? Men nå er jeg altså på hytta, og sammen med Trond og søsteren min, Solveig, er vi klare for tur. Ull under, turklær, hatt på hodet og gummistøvler er mitt antrekk i dag.
Først går vi til Ivarsbu. Lang vannet er det vanligvis mange gode fotomotiver, men nå kan jeg ikke engang se vannet. Men fine steiner, da!
Siden jeg ikke kan se vannet, blir det til at jeg legger merke til andre ting. Rare trær, for eksempel. Trær som deler seg i to og vokser tett i tett eller trær som vokser helt inntil hverandre i starten og som gir hverandre litt luft etter hvert.
