27.12.19

Det er tredje juledag, vi har tilbrakt mye tid sammen med våre nærmeste, og nå er det tid for et par dager på hytta. 
Sola er på vei ned når vi kommer opp, og jeg er raskt klar med mobilen for å ta bilder. Det er bare så vakkert her når hytta ligger omgitt av urørt snø.

Naturen rundt hytta er også vakker, og allerede nå gleder jeg meg til blåtimen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi låser oss inn, og Trond legger i ovnene mens jeg rydder bort maten vi har tatt med oss. Ute er det syv kuldegrader, inne er det minus to. 

Dette høres sikkert helt forferdelig ut for dem som er vant med hytter med strøm. Men det er ikke så ille. Hytta har to avdelinger med en vedovn i hver del. I tillegg har vi en gassovn, og i løpet av en time er det 15 grader, etter to timer et det 24 grader. 

Men vi venter på varmen, koser vi oss med en øl og litt godt i det lille glasset. Trond henter vann i bekken, og han tar også inn snø som vi smelter på ovnen. 
Da vi pusset opp hytta, kjøpte vi en klebersteinsovn med kokeplate på toppen. Kjempekjekt! 

Hytta er julepyntet når vi kommer. Her har vi pynt i tradisjonelle farger – hjemme går det mer i sølv, grått og hvitt. 

Som jeg allerede har skrevet, venter jeg på blåtimen, men den kommer ikke i dag. Det skyer over, og det blir heller ikke noen flott solnedgang. Det kommer nye muligheter en annen gang! 

Jeg får heller kose meg med lysene inne . 

Jeg er så glad for at vi har ei hytte å dra til. Det et  så godt å komme opp hit, det er så stille og fredelig. Det er noen i en av nabohyttene, men ellers er det bare vi som er her. Det er helt mørkt her oppe, bare lys fra Fjellsterlia og Seterknatten. 
 

28.12.19

Jeg våkner til snøvær og vind- det er som om det snør helt vannrett. Jeg lager meg en kopp kaffe og nyter stillheten. 
Jeg har i alle år hatt min favorittkopp på hytta, en kopp med engelske hus på. Liker alt som har med England å gjøre, jeg!

Men til bursdagen min i sommer fikk jeg denne koppen av min svigerdatter.  Den er så enkel, ikke noen illustrasjoner, bare denne teksten. Dette er nå min favorittkopp, og jeg tenker teksten sier så veldig mye – til oss alle.

Etter en deilig frokost tar jeg meg en tur ut. Må jo ut selv om været ikke er det beste. Når vi er på hytta, går vi ut uansett vær. 
Det er skare med litt snø oppå, og jeg kan derfor fint gå på bena – uten ski. Det er vakkert selv om det ikke er så mye som en eneste solstråle. 

Nede ved demningen er det alltid gode fotomotiver, sommer som vinter. Jeg bestemmer meg for å ta en tur bort til Ivarsbu. 

På veien dit er det flere områder med vakre istapper. 

Ivarsbu ligger der og bare venter på at noen skal flytte inn for en helg eller en liten ferie. Det er ikke noen der nå, men jeg ser av sporene at det har vært noen der for ikke lenge siden. 

Jeg snur her og går samme vei tilbake. På vei hjem igjen må jeg bare ta et bilde til. Trærne er så vakre i dag, snø og is skaper vakre omgivelser. 

Tilbake på hytta ser vi på sportssendinger, starten på Tour de Ski. Vi tar også vinterens første skitur før kvalifisering til det første rennet hoppuka. 
 

I morgen reiser vi hjem igjen og gleder oss allerede til neste tur til hytta. 

26.12.19. 
Etter flere middagsselskaper med masser av deilig mat, er det bare helt herlig å komme seg ut. Målet frem til jul var Nerdammen to ganger i uken, og det ble nådd. I dag vil vi ta en lengre tur, og første etappe er opp til Knabben. 
Det er alltid en pangstart på den turen, det går oppover fra første steg. Husker jeg gikk her den første gangen, da var jeg helt gåen da jeg kom opp til Dragomsteinen. Det går lettere i dag, og det skyldes nok turene til Nerdammen.

Dragomsteinen er uansett et etappemål på vei opp til Knabben. 
Det er fint å gå her i dag, det er oppgått sti hele veien, og det er en blanding av snø og is. 
Vi har piggsko, og de har vær en god investering! Hadde ikke klart oss uten dem på alle de turene vi har gått vinterstid.

Neste etappemål er når vi kommer opp til stikrysset der vi møter Kanbbenstien som kommer fra parkeringsplassen i Nerdamsveien. Når vi er kommet hit, er vi egentlig oppe. Det tenker jeg, i alle fall. Da er det jo bare en stigning igjen, men den er ikke på langt nær så bratt som dem som ligger bak oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi blir her tatt igjen av ei sprek dame som en stund har ligget bak oss i løypa. Hadde Trond gått alene, hadde han ikke blitt tatt igjen, men …..

Nå nærmer vi oss toppen. Det er så deilig å se sola igjen! Høsten og vinteren så langt har vætt preget av regn og tåke, og da er det bare helt herlig med sol. Rart det, egentlig, hadde vi hadde hatt sol hver dag, hadde vi ikke satt så stor pris på dager som denne. 

Jeg tar et bilde av den spreke turgåerne som gikk forbi oss lenger nede i stien. Hun står på toppen av Knabben, og jeg ser at dette blir et fint motiv. Jeg går etterpå bort til henne, viser henne bildet, og jeg ender med å sende henne bildet. 

Tenker over hvor fint det er å slå av en prat med dem man møter i skog og mark. Vanligvis sier man «Hei» og går videre, men stopper man litt og sier litt mer enn «Hei», er det alltid slik at man treffer hyggelige mennesker. Noen ganger er det samtaler om ulike turalternativ, andre ganger om været, men slike samtaler kan også være utgangspunkt for nye bekjentskap. Fint er det uansett. 

Tar et par bilder til fra Knabben, og vi bestemmer oss for å gå videre til Aslakkane. 

Vi går ned i ett dalsøkk, og opp igjen på den andre siden. Her synes jeg det er så fint, i alle årstider. Nå på vinteren er fjellsiden dekket av vakre istapper.

Vi kommer snart opp på flate, og også her det fint å gå. Det er ikke mye snø, og stien er godt opptråkket. 

Snart kommer vi til Aslakkane. Her er det jo bare ganske enkelt vakkert. Stedet er preget av ro og stillhet. Vann renner nedover svabergene, sommer som vinter.

Vi vurderer et minutt eller to om vi skal gå opp til Solbergvarden, men bestemmer oss for å ta den turen en annen gang. Vi går nedover mot Solbergelva igjen. Sola forlater oss når vi går nedover i skogen, men over tretoppene ser vi den fortsatt. På vei ned renner bekken i stien, det er ganske så glatt mange steder, men piggsko gir godt feste. 

Vi kommer ned til parkeringsplassen i Nerdamsveien, går bilveien nedover til vi kommer til lysløypa og går denne til vi kommer hjem.  

Dette er en fin tur jeg kan anbefale alle. Litt tungt opp til Knabben, men etter det er det veldig fint terreng inn til Aslakkane. Etter det er det bare å gå nedover mot Solbergelva igjen. Turen er på litt over 6 km, og vi brukte 1 time og 45 minutter.

21.12.19

De to siste ukene har vært svært krevende, det har vært svært lange arbeidsdager, men vi gikk allikevel to turer til Nerdammen sist uke. Det ble ny pers – 23 minutter 40 sekunder. Trond gikk enda fortere, da, men det er jo ikke hans tider jeg er opptatt av! 

Jeg gikk også en tredje gang, sammen med min venninne Mari. Det var en kosetur, vi gikk og snakket sammen – om alt og ingenting. Nydelig.
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne uken har jeg ikke hatt overskudd til å gå ut etter jobb. Jeg hadde hatt tid i går, dro hjem i tretiden, men da prioriterte jeg å besøke mamma på sykehjemmet. Vi dro også innom kirkegården og tente lys på graven til pappa. 

Det er alltid så fredelig på kirkegårder, og det er så fint når lyslykter lyser opp i mørket. 

Nå har altså juleferien startet, og det er to dager igjen av denne uken. Det betyr at dersom jeg skal holde avtalen jeg har gjort med meg selv, må det bli tur til Nerdammen i dag og i morgen. Er klar, jeg, men må bare vente til Trond står opp – og litt til! 

Klokka er nemlig bare åtte, og det er mørkt ute. Jeg sto opp klokka syv, og man skulle nesten tro at jeg er den eneste som er oppe i nabolaget. Det er helt stille, ingen biler som kjører forbi, bare regndråper som slår mot vinduet.

Det er så godt, synes jeg, å stå opp tidlig og bare nyte roen og stillheten. Å ta en kopp kaffe, lese eller strikke litt. Jeg må gjøre noe, å bare sitte stille uten å gjøre noe som helst, går ikke for meg. 

Nå sitter jeg altså her og skriver en bloggpost. Ser bort på juletreet og tenker på alt det fine elevene laget på skolen før jul. Vi har dette året et spesielt fokus på bærekraftig utvikling, og nå lurer du kanskje på hva det har med juletreet mitt å gjøre.
Vel, på årets juleverksted var gjenbruk et tema, og så å si alt som ble laget, ble laget av gjenbrukte materialer. Elevene laget tennbriketter av avispapir, de laget flotte juletrær i tre av avkapp på sløyden, og de laget engler av gamle boksider. 
Og der- har vi linken til juletreet mitt. Kjersti, min kollega, ga meg i går en nydelig gave. Sammen med datteren sin hadde hun laget stjerner av sider tatt ut fra bøker som ikke skulle brukes lenger. De er så fine at jeg bare må dele dem med dere: 

Disse stjernene vil heretter alltid være på juletreet mitt.

Deilige feriedager ligger nå foran meg, – og også noen treningsturer opp til Nerdammen!

Stille morgenstunder gir god til til refleksjon, og jeg tenker på betydningen av å glede andre.
Jeg prøver å gjøre det i jobbsammenheng, prøver å se den enkelte, både av elever og voksne, men det er ikke alltid like lett. Men vi trenger ikke gjøre så veldig mye, ofte er det nok med et smil, et vennlig blikk eller en klem. 

Så – i tillegg til mine treningsturer skal jeg i denne juleferien ha fokus på å glede dem jeg har rundt meg. Jeg skal se mine nærmeste, mine venner, men også mennesker jeg ikke har et forhold til. Skal prøve, i alle fall! Jeg kan jo starte med en av dem som sitter utenfor butikken med kruset foran seg. Prøv det, du også! 

Tillegg samme ettermiddag: 

Den første treningsturen er tilbakelagt. 
Da gjenstår samme tur i morgen. 
 

Tillegg dagen etter, 22.12.19. 
Til Nerdammen i dag også. Veldig godt fornøyd med meg selv nå! 

Ny pers igjen: 23 min 20 sek. 

09.12.19.

Det er tidlig morgen, rundt syv, og jeg nyter utsikten mot Drammen før jeg går ut i mørket. Det er friskt og godt, et par kuldegrader, og jeg er glad for at jeg har muligheten til å gå til jobb. 
Jeg tenker mens jeg går, tenker på jobb og helt andre ting. Det et egentlig sjelden jeg har tid til bare å tenke på alt og ingenting. Tenker også at alle som har anledning, burde gå til jobben i stedet for å ta bil eller buss. 
 

Fra oktober til mars bruker jeg lykt til jobb. Lyset er ikke tent i løysøypa om morgenen, og da er det kjekt med en god lykt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Heldigvis er det ikke kommet snø i løpet av natten, og det er lett å gå. Snøen er hardpakket, eller kanskje jeg burde si hardtråkket. 
Mens jeg går, kan jeg se juletreet som er tent i åsen ovenfor Stenseth. Det er så hyggelig når treet lyser opp langt der oppe. Husker vi tok med guttene dit da de var små. Det var morsomt for dem i etterkant å kunne peke på treet og si: «Jeg har sett treet på ordentlig, jeg!»  Nå er det Leon som ønsker å se treet på nært hold: «Kan vi dra opp til juletreet, mestemor?»

Snart kommer jeg til treet som pleide å lyse så julefint i adventstiden. Det er et tre som er står like ved lysløypa. Lysene er der fortsatt, men nå er ikke lysene lenger tent. Det kan være at de er ødelagt, at strømmen er kuttet, eller at de som sørget for lys i treet, ikke bor der lenger. Uansett skal de vite at jeg savner lysene – det var så flott å se juletreet i mørket. 
 

Det er hyggelig å se julestjerner i vinduene og lyslenker på rekkverk, på hus eller i trær. Skikkelig fint er et lite hus på Solbergmoen, men det er ikke lett å få det gjengitt på bilder tatt i mørket. Det er mye finere i virkeligheten. 

Oppe på Batteriet er det flott utsikt over dalen. Jeg nyter alltid denne utsikten, skulle ønske jeg hadde tid til bare å sitte her, med en kopp varm kakao. Bare sitte og nyte, lytte. Kanskje ville et rådyr komme opp fra skogen? 

Etter 25 minutter er jeg på jobb. Frisk og opplagt, klar til å ta fatt på dagens oppgaver. 
 

Åtte-ni timer senere er jeg på vei hjem igjen. På vei til jobb kunne jeg nyte det flotte fargespillet på himmelen da jeg så mot Drammen. Nå kan jeg nyte de vakre fargene når jeg ser mot Hokksund. Det er utrolig vakkert, det også.

Tror aldri jeg blir lei av å se soloppganger og solnedganger. Kanskje det er derfor jeg er så glad i litografiene til Eva Harr. Motivene hennes er nordfra, og det gjør dem ekstra spesielle for meg. Må bare ta med ett av bildene hennes slik at du også kan se hvor fine se er. 

På vei hjem fra jobb er lysene i lysløypa tent. Det er så fint og blått på denne tiden av døgnet. Blåtimen kalles den. 

Snart er jeg hjemme igjen. Godt fornøyd med å ha fått litt trening, nesten en time til sammen tur retur og masse frisk luft. Ønsker deg en fin ettermiddag – ta en tur ut, du også! 

08.12.19.

Den første uken nådde jeg målet mitt, det ble faktisk tre turer til Nerdammen den uken. Allerede mandag den andre uken skjønner jeg at det vil bli vanskelig å få tid til to turer den uken. Men jeg starter bra, mandag kveld legger jeg i vei oppover bakkene sammen med Trond. Det er litt glatt, godt vi har piggsko, men selv med dem mister vi festet her og der. Der blir ikke noen pers denne kvelden, men som alltid, er det helt skjønt når vi kommer opp til bommen. Da kan vi bare gå i behagelig tempo inn til Nerdammen og bort til damhytta før vi snur og går nedover igjen. 
Denne kvelden er det et flott rosa skjær over Nerdammen. Det kommer ikke godt frem på bildet, men bildet gir allikevel et visst inntrykk av hvordan det er her oppe en vinterkveld. 

Tirsdag blir ettermiddagen tilbrakt på skøyteisen sammen med Øystein, Christine, Leon og Tilia. Det er fjerde gang Leon prøver skøytene, og denne gangen klarer han seg uten pingvinen og går helt alene. Kjempeflink er han! Det blir middag hos oss etterpå, og det blir derfor ikke noen tur den kvelden. 
Onsdag er det møte på kvelden og besøk av Leon som skal ligge over til dagen etter, og torsdag er det dugnad på kveldstid. Fredagen drar jeg til Oslo, og da blir tur til Nerdammen erstattet med tur på Aker brygge og på julemarked. 
Det er vakkert på Aker brygge, og spesielt koselig er det å gå her nå i desember. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

På Filipstad ser vi et helt spesielt tre, det er 14 meter høyt og 12 meter bredt. Alt er kunstig, både stamme og blader. Treet ble kjøpt i 2017 av Stein Erik Hagen, og er en gave til Oslos befolkning. Det har fått navnet Oslotreet, og har 125 000 LED-lamper som lager et fargerikt lysspill. 

Lørdagen tilbringer vi i Oslo, og søndagen på julemarked på Bærums Verk. Julemarkedet her er virkelig flott, ikke så glamorøst som i Oslo, men fylt av kvalitetsvarer. Det er mye som frister her, jeg får lyst til å kjøpe håndlagede hjerter og julekuler i glass, lysestake i smijern til hytta og sist, men ikke minst, et flott litografi av Eva Harr. Jeg ender opp med å kjøpe noen julegaver og en pakke med potetlefser. 

Jeg kommer hjem søndag ettermiddag, og jeg har altså gått til Nerdammen bare en gang denne uken. Jeg kan ikke si det frister å gå ut nå, jeg pakker inn julegaver, ser litt på TV -og tar på meg treningstøy. Trond blir med, og snart er vi på vei oppover bakkene mot Nerdammen igjen. Må si jeg er veldig godt fornøyd med meg selv der jeg puster og peser oppover, jeg hadde så absolutt ikke lyst til å gå ut nå. 
I kveld er det enda glattere enn sist gang, og det blir mange glipptak, både med piggskoene og stavene. Det gjør at det er ekstra tungt, og denne gangen bruker vi over 25 minutter opp. Allikevel føler jeg det som en seier, for det første gikk jeg ut selv om jeg slett ikke hadde lyst til det, og for det andre har jeg gått så fort jeg kunne, og målet er nådd! 

Det er veldig vakkert i kveld, nesten fullmåne. På veien ned slår vi av lyktene og nyter måneskinnet som lyser opp veien og naturen rundt oss. 

Vel hjemme igjen nyter jeg synet av blokken vår som er julepyntet og fin. 
En ny uke ligger foran meg, en ny uke med adventstid og turer til Nerdammen. 

01.12.19.

Det er søndag morgen, klokka er syv, og jeg er oppe. Jeg kan jo ikke sove bort fridagene mine! Det er første advent i dag, jeg tenner lys, og koser meg med kaffe og Dagbladets kryssord. Kan nesten ikke ha det bedre! 

Vakre farger løper over himmelen. Jeg sier løper da fargene skifter fort. Det starter med lilla og rosa, og etter hvert blir det mer gult og oransje. Og plutselig er det hele over. Tenker på dem som sover og ikke får oppleve dette. 

Jeg nyter slik morgenstunder, og tenker da på ordtaket 

Morgenstund har gull i munn. 

Det er fristende å bli værende inne, ta en kopp kaffe til og finne frem strikketøyet. Men så var det det å komme seg ut en tur, da. Vet jeg neppe kommer til å gå tur i kveld, da vil jeg være opptatt med andre ting, blant annet julegrantenning i sameiet. 

Jeg tar en kopp kaffe til, og så bestemmer jeg meg: Ut på tur! Til Nerdammen, men i dag vil jeg gå hjemmefra. 
Det er fint turvær, fem kuldegrader, og fortsatt er det litt igjen av de vakre fargene. Klokka er snart ni, og det er helt stille. Ikke et menneske å se.

Jeg går bilveien oppover, og snart kommer jeg til Solbergveien. Her møter jeg også Solbergelva som fosser vill og fin nedover mot Drammenselva. 

Jeg fortsetter opp Øvre Solbergvei, og det er her stigningene starter for alvor. Nå er det bare å sette seg milepæler, slik at små seire kan feires underveis. Alltid smart å dele lengre strekninger opp i mindre deler- det liker jeg I alle fall! 

Ved bommen ved Lunneplassen sjekker jeg klokka, må jo se om jeg kan slå persen min fra tidligere denne uken. Det klarer jeg, med to sekunder. 

Fra bom til bom: 24 minutter 30 sekunder

Det går egentlig lettere denne dagen, det blir ikke like mye pesing som sist gang, og jeg tror nok det skyldes at veien er veldig godt brøytet. 
Oppe på parkeringsplassen snur jeg meg mot bygda, og mot øst er det fortsatt en vakker morgenhimmel. 

Men jeg kan ikke stoppe her, må jo opp til Nerdammen som er målet for dagens tur. 

På Nerdammen er isen tykkere enn tidligere denne uken, men jeg tør fortsatt ikke gå på den. Er nok best å vente litt. Skulle ønske det kom litt regn nå og så kulde. Snøen på isen skulle da forsvinne, og i stedet ville vi få en kjempefin skøyteis. Det hadde vært noe, det! 

Nå er målet nådd, og da er det bare å snu og gå nedover igjen. Det er fortsatt helt stille, hører kun noen fugler, og jeg møter ikke noen på turen min i dag. Jo, det kommer en bil oppover, men det er ingen som går langs veien denne morgenen.

Jeg hører også Solbergelva som fosser nedover langs bilveien. På den andre siden av veien ser jeg vann som er frosset til is. 

Nede ved Solbergbråtan oppdager jeg disse bærene. Jeg er usikker på hva slags bær det er. Kan det være rødhyll? 

På den nederste parkeringsplassen velger jeg å ta lysløypa hjem. Den er oppgått, ikke noe problem å gå her. Etter nesten to timer og 9,25 km er jeg hjemme igjen. Kjempegodt fornøyd med meg selv som motsto fristelsen til å være inne. Nå kan jeg med god samvittighet sette med ned med TV-sport og strikketøy!