Det er tirsdag formiddag, og Liv Unni plukker meg opp klokka elleve. Vi tar bilen til parkeringsplassen i Solbergveien, tar med oss soppkurvene og legger i vei bortover 800 meter’n.
Rart at det heter 800 meter’n. Har aldri fått noe ordentlig svar på hvorfor det heter 800meter’n, men det er altså navnet på lysløypa, i alle fall deler av den.
Med oss på dagens tur er også Anka, Liv Unni er nemlig hundepasser i dag.
Praten sitter løst der vi trasker bortover lysløypa, og det er bare så vidt vi ikke går forbi der stien tar av på venstre side. Vi skal nemlig opp til Gamledammen! Det er mange meters stigning oppover, og vi merker at pusten endrer seg, på oss begge to. Pulsen øker i takt med høydemeterne.
Langs stien er det en liten kantarell her og en der, vi tar dem med oss- Alle monner drar!
Etter å ha gått tre kilometer er vi oppe ved Gamledammen. Vi tar en liten drikkepause her, men det er for tidlig for lunsj, så vi går videre.
Vi går inn på Kamstrupløypa og ser at den er klargjort for vinterens løypekjøring. Sagflisen er myk å gå på, tørt og rent er det også. Tipper at det egentlig er gjørmete her.
Etter en stund tar vi av i retning Kjøsterudsetra, og vi passerer en vakker, liten pytt i ei myr. Her ser vi tydelig at høsten nærmer seg, stråene i myra er i ferd med å gi slipp på grønnfargen og ønsker den brunoransje fargen velkommen.
Noen steder er det veldig vått, og flere steder er det en klopp som tar oss tørrskodd over. Tusen takk til dem som har tatt denne jobben!
Vi finner fortsatt en kantarell her og en der, og her har vi også en korallsopp. En artig sopp, dekorativ, noen av dem er spiselige, andre svakt giftige. Korallsoppene kalles også fingersopp, og de minner om koraller eller fingerklaser. De kan bli veldig store, som kålhoder, og de kan veie flere kilo.
Nok en klopp.
Vi kommer til Kjøsterudsetra, går videre, og snart er vi ved Goliaten. I denne enden av vannet er det en del vannliljer, nå er liljene borte mens bladene fortsatt ligger på vannet. Men det er også andre vekster i vannet, og jeg håper dette ikke betyr at vannet er i ferd med å gro igjen
Goliaten er navnet på vannet, men også på denne selvbetjente turisthytta. Tenker det er kjempefint at det er hytter man kan leie i skog og mark, på fjell og ved sjø, i hele lander vårt. For å kunne bestille en natt eller to her, må man være medlem av Den Norske Turistforening.
Ved Goliaten inntas dagens lunsj, og jeg skal si maten smaker godt! Vi har jo gått i nesten fire timer allerede! Vi snakker om at det hadde vært godt med sjokolade til kaffen, men i dag er det kun sunn mat som gjelder.
Jeg har fortalt Liv Unni at endene pleier å komme helt bort til oss når vi er her, ivrige etter å få noe å spise. I dag holder de seg på avstand, de svømmer bare forbi. Vi tror de kanskje ikke helt liker Ankas tilstedeværelse.
Sola forsvant da vi hadde gått et lite stykke, og nå, flere timer senere, er det nesten som om regnet er på vei. Det blir kaldt å sitte her, så vi går videre så snart vi har spist maten.
Goliatens Lille Havfrue må vi ta bilde av før vi forlater vannet og starter på hjemveien.
Nok en fin, liten myrpytt, denne gang med Tverråsen i bakgrunnen.
Jeg vil gjerne vise Liv Unni et veldig fint sted her oppe, og stedet kalles Tiur’n. Dette er et koselig hyttetun, og det ligger helt for seg selv. Det er vakkert, alltid velstelt.
Jeg skulle gjerne ha la delt mange bilder herfra, men av respekt for hytteeierne, legger jeg ikke ut bilder av andres hytter. Men jeg må ta med to detaljer herfra. Den første detaljen er tomatene ved hytteveggen. Kortreiste hyttetomater. Bare se, men ikke røre!
Den andre detaljen er det lille hjertet på enden av vindskiene. Så lite, så søtt og så dekorativt!
Det siste bildet fra dagens tur er tatt ved Gravningen, et av mine favorittvann her oppe. Skulle gjerne ha hatt en hytte her! Her er det flere hytter med en fantastisk beliggenhet, rett ved vannet. Tenk å ta et morgenbad her, bare hoppe rett uti vannet -med eller uten badetøy. Eller å sitte her med et glass vin i solnedgangen… Vi er nå snart ferdig med turen, bare to- tre kilometer igjen, og vi tar en sti som tar oss nesten ned til bilen. Omtrent fem timer etter start er vi tilbake ved bilen, og vi er enige om at vi er to spreke damer!
Det kan tolkes på flere måter. Helt konkret er det små ting, som f.eks et tyttebær. Det kan også være små ting som betyr mye i hverdagen, f.eks at jeg får se den første leksa Tilia har fått på skolen. Små ting gir store gleder!
Jeg er på hytta nå, og da tenker jeg at jeg må finne små ting her som betyr noe for meg.
Det er naturlig å starte med dagens første kaffekopp, den betyr veldig mye. Jeg nyter den her jeg sitter, med levende lys og brennende ved i peisovnen. Helt stille, det er bare jeg som har stått opp.
Jeg tar en liten tur ned til vannet før frokost. Her ser jeg noen helt konkret – nemlig noen små ting – rognebær. Masser av dem i år!
Etter frokost er det ut på tur. Rennende vann i en liten bekk. Nydelig, stemningsskapende. En liten ting som er til stor glede for meg.
En kantarell! En liten gul ting som gir stor glede! Lurer på om jeg finner mye i dag?
Joda, sammen med søster og bror finner vi mange kilo på et par timer. Vi tipper det dreier seg og et sted mellom femten og sytten kilo.
Det gir meg stor glede å plukke soppen, ikke fullt så stor glede å rense den, men en stor glede å gi den bort, fiks ferdig til å legges i fryseren. En liten ting, det også, noen beger med kantareller til sønner og svigerdøtre.
Vi skal spise middag hos broren min i dag, og jeg skal overraske med en forrett- salmalaks med egenprodusert vårløk hentet i kjøkkenhagen. Nok en liten ting som betyr mye!
To modne tomater fra kjøkkenhagen- små ting som betyr mye det også!
Ja, slik kunne jeg fortsette, men nå skal vi bort til nabohytta på middag! Ønsker deg en fin lørdagskveld!
Rislende lett sensommerregn i går, men styrtregn og sterk vind på ettermiddagen i dag. Det er sjelden vi drar til hytta i slikt grisevær! Det er meldt regn store deler av morgendagen også, men på søndag er det varslet fint vær. Optimisten i meg sier at det ikke blir så verst i morgen, heller!
Men grisevær ute er kos inne. Det blir sikkert bra, det også!
På vei til hytta kjøper jeg solsikker. De er plantet langs veien, og det er full selvbetjening.15 for 50 kroner. Det er billig, det! Stilken er tykk, og jeg finner en kniv i bilen. Det regner, jeg blir temmelig våt, og gir meg etter å ha skåret av tolv stykker. Passer på å ta også noen som ikke er fullt utsprunget, de skal jeg ha med meg hjem.
Etter en times kjøring er vi på hytta. Plask, plask, vått over alt. 11 grader ute, 13 inne. Her er det bare å fyre! Trond tenner opp i ovnene, og jeg pakker ut.
Og så er det bare å nyte!
Levende lys. ❤️
Flotte solsikker! 💛🧡
Flere lys –
og enda flere! Elsker levende lys, jeg!
Ute trosser bokfinken været og koser seg med dagens middag!
En ny dag med dårlig værmelding, men for dem som bor i Nord-Norge, ville vel dette ha vært en god værmelding. De vil jo ha litt regn! Men for oss på Østlandet, vil jeg si det er en dårlig værmelding. vi trenger ikke mer regn nå… Så hva skal jeg nå gjøre? Sitte inne og vente på at det skal bli sol?
Nei, jeg bestemmer meg for å ta en tur ut. Tar på meg lange bukser, gode sko, en topp uten ermer og caps. Tar med meg en anorakk som jeg skal ha på meg når jeg forlater stien og går inn i skogen. Må jo forsøke å holde hjortelusflua på avstand. Har lest at den ikke liker parfyme, så jeg tar en liten dæsj parfyme også! Soppkurv og kniv tar jeg også med meg – må alltid ha med det på denne tiden av året.
Det regner ikke når jeg starter turen, men det er ganske grått. Jeg tenker som så- begynner det å regne, så blir jeg våt. Helt greit det, så lenge det er såpass varmt. Jeg blir heller våt enn å gå i klamt regntøy!
Jeg tar lysløypa bort til Solbergveien. Her er det fortsatt en del blomster. Her et nærbilde av reinfann.
Dette er også reinfann, ikke lenger gul, men dekorativ denne også!
Fargerik og vakker denne geitramsen!
Borrer er også fine, synes jeg!
Rødkløver er en av mine sommerfavoritter, en fargerik ingrediens i en sommerbukett sammen med blåklokker og prestekrager.
Ved Lunneplassen setter jeg kursen mot Aslakkane. Det er bare å konstatere at brune gresstrå er på fremmarsj.
Etter mye nedbør er det full fart i den lille bekken.
Heldigvis er det en liten bro her slik at jeg kommer meg tørrskodd over.
Langs stien møter jeg flere ganger denne vakre blomsten, en blåknapp.
Jeg har allerede nevnt de brune gresstråene. Her kommer nok et høsttegn, fargerike heggeblader og mørke bær. Vakkert!
Enda mer vann! Nå har det også begynt å regne. Det er ikke noe kraftig regn, bare et nydelig sensommerregn. Regndråper som så lett lander på skuldrene mine, det er friskt og godt.
Dette bildet representerer Aslakkane denne gangen. Liker så godt denne steinen der den ligger på en seng av grønn mose.
Det er veldig vått i marka nå, og det er mye vann i utløpet fra Høymyr. Regndråpene lager fine ringer i vannet.
Myra er i ferd med å skifte til vakre høstfarger.
Så langt har jeg ikke sett et eneste menneske på turen, men ovenfor Høymyr møter jeg en liten krabat, like ved stien. Tror ikke jeg ville ha oppdaget ham dersom han ikke plutselig hadde hoppet rett foran meg.
Så var det disse høsttegnene, da. Her er dagens fjerde tegn som forteller meg at september er rett rundt hjørnet.
Etter å ha gått på glatte berg er det godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Vel, bergene er kanskje ikke så glatte, det er vel jeg som er redd for at de skal være glatte. Men på slike stier det det bare behagelig å gå, trenger ikke være redd for å skli.
Må selvsagt ta med et bilde fra Knabben også.
Det er krevende å gå ned fra Knabben i dag, i alle fall for meg. Etter et stygt fall tidligere i år, er jeg ekstra forsiktig når jeg nå krysser bergpartier og tråkker på sleipe røtter. Det er derfor deilig å komme til Dragomsteinen. Herfra og hjem er det minimalt med berg og sleipe røtter.
Fortsatt grønt og frodig når jeg nærmer meg Myrabakken!
Hvordan tror du det gikk med soppen? Tror du jeg fant noe underveis?
Som du ser av bildet, fant jeg litt i dag også. Noe kantarell og noe piggsopp, akkurat nok til middag for meg! Og helt til slutt- tror du jeg ble våt? Ja, det ble jeg, men det vare bare helt herlig. Er veldig glad for at jeg gikk ut selv om det var varslet regn. En fin tur!
Nydelig sol i dag, og det passer fint! Da jeg fortsatt var i jobb, var vi alltid spent på været denne dagen, den første skoledagen. Vi hadde et sterkt ønske om oppholdsvær og aller helst sol! Dette var jo dagen da vi tok imot de nye førsteklassingene, og det var mye koseligere å gjøre dette ute enn inne i gymsalen. Husker de kom, mange litt nølende, og de samlet seg foran skolen, gjerne hånd i hånd med mamma eller pappa, eller begge to. Trygt og godt! Etter en kort tale ble de ropt opp, en og en, de hilste på rektor og kontaktlærer, og de gikk og stilte opp med en rose i hånden. Alle med ny skolesekk og fine klær. For en dag!
I dag skal jeg igjen delta på elevenes første skoledag, ikke som rektor denne gangen, men som bestemor til Tilia. Dette er egentlig ikke en dag for besteforeldre, men vi får lov å være med og se på det som foregår ute.
Også Tilia har ny skolesekk og en flott kjole som i farger passet til sekken. Den første tannen er løs, så nå er alt klart for en spennende dag!
Hun har kommet ii samme klasse som kusinen, og det er de begge glad for.
Dette er første dag av et langt skoleløp. Hun skal lære å lese, å regne, hun skal lære engelsk og hun skal lære mye annet. Hun skal også lære å samarbeide med andre, og hun skal lære om omsorg, toleranse, respekt og ansvar.
Måtte hun få gode år på skolen, og måtte hun bidra til at hennes medelever også får det godt på skolen!
Nå er vi hjemme igjen etter en vellykket fest i går. Det var så koselig å være sammen igjen!
Kontakten var der igjen med en gang – det var akkurat som om vi hadde vært sammen dagen i forveien- ikke ni år slik det var for flere. Mange av oss har møtt hverandre i begravelser i mellomtiden, men der blir det jo ikke så mye tid til å snakke sammen der.
Partnere er kommer til siden vi var barn, de kjennere ikke hverandre, men jeg har inntrykk av at også de koste seg i går.
Vi hadde fire bord som vi satte sammen to og to.
To store gassgriller hadde vi, og det gjorde sitt til at alle fikk grillet kjøttet eller fisken sin uten å måtte vente i kø.
Kortreist bordpynt! Vi la dekorasjoner direkte på bordet, rognebær og sypress, enkelt og fargerikt.
Vi delte morsomme historier, og en av deltakerne hadde også laget en quiz. Alltid populært, det!
I dette huset vokste jeg opp. Huset er fra 1936, tror jeg, men det ble påbygget i 1956. Hver generasjon setter sitt preg på huset, og nå er hele kjøkkenet ribbet inn til tømmerveggene. Datteren til broren min tar over gården neste år, og de skal lage nytt kjøkken, samt gjøre andre endringer før de flytter inn.
Det blir hyggelig med små barn på gården igjen!
Dette er huset besteforeldrene mine hadde da jeg vokste opp. Huset ble bygget i 1956. Mamma og pappa flyttet hit i 1995, tror jeg, og nå har broren og svigerinnen min flyttet inn her. Hele første etasje og deler av andre etasje er nå totalrenovert, og det har blitt ganske så lekkert.
Nå er hagemøblene ryddet vekk, grillene er på plass der de skal være, og ingen kan se at det var en fest her i går. Men minnene om denne festen vil leve til vi møtes neste gang. Vi satser på ny fest om fem år!
Helgens utfordring fra Margrethe er Gammel og god. Dette skal illustreres med et bilde også. Jeg sitter her i stua, på hytta, og ser meg omkring.
Jeg har et åkle på veggen- vel, egentlig en løper jeg har hengt opp som et åkle. Dette er arvet etter mine foreldre. Løperen er nok gammel, vevd i Telemark, tror jeg, men det er også noe annet som er gammelt her. Jeg vurderte å kjøpe et smijernsbeslag til oppheng, men så fant jeg denne tørre, gamle stokken. Ekte drivved fra Store Stølevann. Den gjør nytten, og er like god som et smijernsbeslag, synes jeg. Den er rett og slett gammel og god!
Oppunder taket, har jeg samlet noe som en gammelt og godt, eller kanskje jeg skulle si gammel og kjært. Det er tegninger guttene våre laget da de var små.
I dag skal vi ha gårdsfest. Jeg vokste opp på en gård, og på tre av nabogårdene var det unger. Den yngste av dem er i dag 52, den eldste 69. Til sammen var vi 15 unger, hvorav en døde i en trafikkulykke da han var 16. I tillegg bodde tre av mine fettere på gården hos oss en periode, og hver sommer hadde vi besøk av fetter og kusiner fra England. Ikke alle kan komme i morgen, men vi blir 28 personer, partnere inkludert.
Gårdene ligger på vestsiden av Lågen, og kan så vidt skimtes på bildet.
Heldigvis er været flott i dag! Vi har hatt en backup – i tilfelle regn kunne vi sette opp et partytelt eller dekke bord i låven. Nå slipper vi å tenke på det!
Det er ni år siden vi var samlet til en tilsvarende fest, og da hadde vi med også generasjonen over oss. Nå er de dessverre døde alle sammen, men unntak av tanten min i England. Men alle de gode minnene om dem lever i oss alle.
Det har alltid vært et godt samhold mellom oss, og vi deler gode barndomsminner. Vi lekte sammen, på tvers av alder. Vi hoppet strikk, vi lekte med klinkekuler, vi lekte gjemsel, slo brentball, spilte badminton og lekte i skogen. Der bygget vi hus og hytter, med stein og granbar. Favorittplassen lå like ved bekken. Der ble det vassing og noen ganger også bading.Vi lagde dyr av kongler og pinner, og slik kan jeg fortsette. Fantasien fikk fritt spillerom.
Vi gjorde også ting som ikke var helt bra…Vi dro på plommeslang. I nærheten bodde det tre eldre søsken, og de hadde noen plommetrær med de deiligste plommer. De var store og mørkeblå, gule inni. Vi snek oss inntil huset og klatret opp i trærne. Ikke særlig pent gjort, tenker jeg i dag, men den gangen var det bare spennende.
Helge, nabogutten, og jeg hadde også vår spesielle lek. Når åkeren var høy, krabbet vi på alle fire inn i åkeren. Der brakk vi aksene, og vi laget ulike rom der. Kjøkken, stue, kontor, soverom og bad. Gjerne flere stuer og flere soverom. Det var skikkelig spennende å krabbe der, fra rom til rom med vegger av høye aks alle kanter. Vi begynte på åkeren vår, og det tok en stund før vi ble oppdaget. Plutselig var det kommet legder i åkeren, og pappa skjønte etter hvert hva som skjedde. Han var ikke særlig blid, vi ba om unnskyldning og sa at vi ikke skulle gjøre det mer.
Vi gikk da ned til Helge, og gjentok det samme i åkeren deres. Ble selvsagt oppdaget der også, og fortsatte da i en av åkrene til gård nummer tre. Også der ble det store legder i åkeren, og også der ble vi oppdaget. Etter nok en alvorsprat skjønte vi at dette måtte vi slutte med.
Om sommeren badet vi i Lågen, og om vinteren gikk vi på ski. Vi hadde langrennsløype, slålåmbakke og hoppbakke. En gang satte nabogutten utfor hoppbakken i sin røde kano. Den ble ødelagt, for si det sånn. Husker den tett og slett spjæret!
I dag bor vi ganske spredt, men alle bor på Østlandet med unntak av min kusine i London og hennes bror som bor i Belgia. Vi var som nevnt samlet for ni år siden, og etter det har vi vært samlet bare i begravelser. Det er derfor det er så fint at vi nå kan møtes til en skikkelig gårdsfest der vi har god tid og kan dele minner med hverandre.
Etter styrketreningen tar jeg en tur i skogen. Knabben en målet for dagens tur, men jeg vil ta en rute der jeg kanskje kan finne litt sopp. Skal ha pasta til middag, og det kan være godt med litt sopp i tillegg til kjøttdeig og grønnsaker.
Jeg velger en sti jeg ikke har gått før, kanskje det kan være noen kantareller her?
Det tar ikke lang tid før jeg ser en stubbe like ved stien. Det er tydelig at dette har vært et råttent tre som har måttet gi tapt for naturkreftene.
Kan tenke meg det er mange småkryp som holder til inni her!
Jeg går videre oppover, og snart finner jeg sopp. Det er på ingen måte spiselige sopper, det er kjuker! De fleste kjukene finner vi på døde trær da de lever av å bryte ned død ved.
Dette er en rødrandkjuke, og det er en av de vanligste kjukene i Norge. Den vokser vanligvis på stammer og stubber av døde nåletrær, men vi kan også finne den på løvtrær.
Dette tror jeg er en knuskkjuke. Denne vokser også på døde trær, men på trestammer av løvtrær.
Jeg finner ikke mye kantareller på denne turen, men det blir litt til middagen. Jeg finner også et par traktkantareller og en steinsopp.
Dersom du er blant dem som liker tyttebær, bør du ta deg en tur ut i skogen nå. Det er masser av store, flotte tyttebær!
Ja, dette har vært en aktiv dag. Nå skal jeg slappe av med strikking og TV-titting. Ønsker deg en fin kveld der du er!
Jeg er så glad i terrassen vår, og det spesielt på lune, mørke kvelder. Kvelder i april, mai, august og september. Hvorfor ikke midt på sommeren? Jo, jeg liker å bli innhyllet av mørket, å sitte der med stearinlys og et glass rødvin. Varmelampa ødelegger litt av stemningen da den gir en del lys i tillegg til varme, men det er helt greit. Varmen er jo god å ha!
Klokka er halv ti når vi setter oss ut i går, og det er bare så deilig å sitte her. Det regner lett, vi hører regndråpene treffe taket over terrassen, også det skaper en spesiell stemning. Vi er veldig glad for at vi satte tak på pergolaen. Dette gir oss mulighet til å sitte her når det regner.
Vi har også satt inn et glassvindu mellom oss og naboen, og det gjør uteplassen vår lun og behagelig. Vi kan blant annet ha levende lys i denne lampa uten at det slukkes av vinden. Dette er en keramikklampe jeg kjøpte på Kreta for noen år siden.
Livet skal nytes- det gjøres ved å sitte her i stedet for å sitte inne, foran TV’en. Godt det nå er et opphold i alle sportssendingene som har preget store deler av sommeren.
