Magien som forsvant

Klokka er litt over syv denne søndagsmorgenen. Skal jeg sove litt til, eller skal jeg stå opp? Et blikk ut av vinduet, og valget er enkelt. Jeg skal stå opp, og jeg skal gå ut!

En slik soloppgang må jo bare nytes!

Det er lenge siden jeg har sett slike soloppganger. Vi har jo vært veldig mye på hytta de siste ukene, og der ser vi ikke soloppgangene slik som her.

Det er bare å ta på seg treningstøy å komme seg ut! 8 grader er det denne morgenen, men helt vindstille. Helt stille også. Jeg ser ikke et eneste menneske, ingen bilister som er på vei til jobb, heller.
For et fargespekter!

Det sier seg selv hvilken retning jeg velger for dagens morgentur.
Går jeg i retning Krokstadelva, har jeg soloppgangen i ryggen, så jeg må ha nesa vendt mot byen.

Så vakkert!

Jeg går ned til spinneriet, og det er fint å se at det er vann bekken igjen. Her har det lenge vært helt tørt. Her kan jeg også nyte omgivelsenes vakre høstfarger.

Villvinen er flott der den slynger seg oppover murveggen.

For en rødfarge!

Men det er jo soloppgangen jeg egentlig er mest opptatt av denne morgenen.
Nå er fargene blitt annerledes, gulfargen blir mer fremtredende, de lakserosa fargetonene er mer på vikende front.

Nå er den der, sola, men den skjules litt av skyene.
Fortsatt et flott fargeskue!

Nesten en time er gått siden jeg gikk ut, klokka er litt over åtte nå, og nå er det meste av de flotte fargetonene historie. Sola prøver å  trenge seg frem, presse seg gjennom skylaget.

Jeg tar et nytt bilde klokka ni. Sola er oppe, men alle de vakre fargetonene er ikke lenger å se.
Magien er borte, og de som står opp nå, har ikke fått med seg noe det vakre en tidlig morgen kan gi.

En magisk soloppgang

Helgens utfordring fra Margrethe er

En magisk soloppgang.

Hjemme kan jeg nyte de mest fantastiske soloppganger, og på hytta nyter jeg solnedgangene.
De blir finere og finere utover høsten, mer og mer fargerike.

Nå vil jeg dele en vakker soloppgang fra januar 2025.

De fleste soloppganger om vinteren starter som denne, så også denne januarmorgenen.

Jeg legger ut på min morgentur, og himmelen er vakker med sine gule, oransje og rosa fargetoner

Her også, men jeg kan se at lillafargen blir mer fremtredende.

Det blir mer og mer lilla og rosa!

Det er ikke ofte jeg ser disse fargene på min morgentur. Vakkert, rett og slett.

 

September 2026

Etter en tre og en halv måned med fantastisk sommervær gikk jeg inn i september med forventninger om en kjøligere og mer ustabil værtype. Overgangen ble ikke så veldig stor, vi har hatt nok en måned med relativt høye temperaturer. De fleste dagene har vi hatt rundt tyve grader hjemme og rundt 15 på hytta.

Vi har hatt litt regn, ikke mye, men heldigvis nok til at soppen er kommet for fullt.

Det er kantarell, traktkantarell, litt piggsopp, smørsopp, sleipsopp og steinsopp i skogen nå. Matblekksoppen har også begynt dukke opp på gressplenene.

Høstfargene pryder naturen,

og tåke gir ekstra magi til landskapet.

I skogen er det mengder med flotte tyttebær,

og som allerede nevnt, godt med sopp.
Alltid helt spesielt å finne steinsopp som denne!

Vi har hatt flere fine turer i skogen,

men mye tid har blitt brukt på denne boden.
Fortsatt gjenstår en del arbeid her.

Det er blitt mye mørkere om kveldene, og solnedgangene er flotte.

Vi har kost oss ved bålpanna, her sitter vi så sant det ikke er for mye vind. Vi sitter på skinnfeller, godt kledd, og med pledd over bena hvis nødvendig.

Denne krabaten har vi hatt mye besøk av også denne måneden.  Jeg har kjøpt nøtter til ham, det er jo stor stas, men han er også glad i solsikkefrø.

Men det som har gjort størst inntrykk denne måneden, er besøket på Slottsplassen i starten av  måneden.

Jeg takker for en fin september med denne buketten –
roser i en nydelig høstfarge.