Klokka er litt over syv denne søndagsmorgenen. Skal jeg sove litt til, eller skal jeg stå opp? Et blikk ut av vinduet, og valget er enkelt. Jeg skal stå opp, og jeg skal gå ut!
Det er lenge siden jeg har sett slike soloppganger. Vi har jo vært veldig mye på hytta de siste ukene, og der ser vi ikke soloppgangene slik som her.
For et fargespekter!
Går jeg i retning Krokstadelva, har jeg soloppgangen i ryggen, så jeg må ha nesa vendt mot byen.
Så vakkert!
Nå er fargene blitt annerledes, gulfargen blir mer fremtredende, de lakserosa fargetonene er mer på vikende front.
Fortsatt et flott fargeskue!
Magien er borte, og de som står opp nå, har ikke fått med seg noe det vakre en tidlig morgen kan gi.





























