På dagens tur møter vi noen skikkelig skumle okser. Tror det er okser, iallfall! De er svære, ligger i veien eller i gresset, men reiser seg opp når vi nærmer oss.
Han er dessuten kjempesvær!
Jeg har jo lest om en person som ble drept av en okse i sommer…Vet at det så absolutt ikke er noen vanlig hendelse, men det ender med at vi legger oss helt til høyre i veien og går rolig forbi.
Heldigvis kommer de ikke etter oss!
Denne er jo bare helt skjønn.
Ikke rart det, for sauer er jo ålreite dyr!
I Slottsparken er det en statue av dronning Sonja.
Den kalles Turdronningen, og er en statue laget av kunstneren Kirsten Kokkin. Den ble avduket på dronningens 80 årsdag 4. juli 2017.
Dronningen er et friluftsmenneske og har besteget mange av våre fjelltopper. Statuen var en gave fra Den norske turistforening.
Kunstneren Kirsten Kokkin har beskrevet statuen slik:
Det er Hennes Majestet Dronning Sonja av Norge som sitter og ser opp mot Slottet, hun ser på sin gjerning. Hun har lagt ryggsekken som hun bærer ved sin side, hun har besteget nok en topp, overvunnet nok en utfordring og kan reflektere med tankene på flukt over Norges fjelltopper.
Det er ikke lett å se turantrekket dronningen er ikledd, men det kan anes under blomstene.
En nydelig tur rundt i parken-
kan så absolutt anbefales!
Slottsplassen i 17-tiden, 31. august.
Det er sol, masser av mennesker, og det er helt stille. Ingen høye stemmer, ingen latter, ikke noen smil. Alle er preget av studiens alvor.
Vi kjenner kanskje noen av de som er her, umulig å vite da det er tusener av mennesker er samlet. Men allikevel kjenner vi samholdet, et sterkt samhold som binder oss sammen, et samhold i sorgen over tapet av kong Harald.
Blant blomstene er det masser av kort og hilsener til kong Harald og kongefamilien. Mange av dem er skrevet av barn.
Kjære kong Harald.
Du var en snill konge.
Jeg vil aldri glemme deg.
Kongefamilien trekker seg etter hvert tilbake, og alle klapper. Ingen ord, bare klapping.
Nesten umerkelig starter sangen. Ett kor her, og ett kor er. Nydelig sang, alle lytter. Nok en følelse av samhold, et samhold som uttrykker gleden over å være norsk, gleden over å bo i et land der jenter kan være glad i jenter, gutter kan være glad i gutter og jenter og gutter kan være glad i hverandre.
Det er siste dag i august og tid for et lite tilbakeblikk.
I skrivende stund er det sol og 23 grader, og det er vel ganske beskrivende for denne måneden.
Dagene er blitt kortere, mørket kommer tidligere, og de deilige lune augustkveldene er bare helt fantastiske. Vi har hatt kvelder ved bålpanna på hytta og på terrassen her hjemme. Helt nydelig begge deler.
August er også måneden da kong Harald døde, 28.august.
I dag skal jeg sammen med en venninne inn til Oslo med lys og blomster.
Det blir fint.
En lang morgentur i går, en kort en i dag. Skal møte i barnehagen klokka ni, og da er det godt å ha litt tid hjemme først. Matheo er på tilvenning, og da skal jeg passe Even. Koselig!
I dag har jeg virkelig høstfølelsen. Når jeg står opp, er det dogg utenpå soveromsvinduet. Det kommer med høsten. Jeg ser at det ligger et tåkebelte langs elva, det er også et høsttegn.
Furutrærne dominer,
En fin dag til deg fra meg!
Nå skal jeg spise frokost og ta en kopp kaffe.
God morgen!
Det er søndag, jeg står opp halv syv slik jeg pleier, og gjør meg klar til morgenens tur. I dag blir det Knabben eller Nerdammen, og valget faller på Nerdammen. Dette er mye lenger enn det jeg pleier å gå om morgenen, men jeg kan jo bare snu hvis jeg synes det blir for langt!
Jeg legger av gårde i syvtiden. 16 grader, oppholdsvær uten sol.
Det er oppoverbakker allerede fra start, og slik fortsetter det. Jeg har mine milepæler underveis slik at det ikke føles så langt!
Etter hvert dukker høstfargene opp.
Jeg nyter høstfarger og ser dyrespor i veien. Meter for meter legges bak meg, og snart kommer jeg til den aller beste milepælen.
Når jeg kommer hit, har jeg gått omtrent to og en halv kilometer, Det er ikke så langt, men de aller tyngste oppoverbakkene ligger bak meg.
Her starter de siste stigningene.
Nå er det bare å cruise innover mot Nerdammen.
Nerdammmen ligge der, vakker som alltid.
Enda finere hadde det vært om det hadde vært litt sol her, sol som speiler seg i vannet, men det er det ikke denne dagen.
To timers tur, og 12 000 skritt før frokost. Det var litt av en morgentur! En skikkelig superstart på dagen!
I går begynte det å regn i totiden, det regnet hele ettermiddagen og i går kveld. Sikkert litt i natt også. Det er 17 grader når jeg legger ut på dagens morgentur. Nydelig gåturtemperatur!
Aisha er i Eggedal denne helgen så jeg går alene denne dagen.
Dagens tur legges nede i Solbergelva, ikke i skogen.
Denne kvisten av villvin er bare så vakker. For en rødfarge!
Ikke høstfarger, akkurat, men en høstens blomst. Her i rosa fargetoner,
Skyene er mørke, men sola skinner. Kanskje det blir finvær før det begynner å regne igjen på ettermiddagen?
Regn gjør godt her nå. September ligger foran oss, og snart kan vi tenne bål i skogen igjen. Men for at det skal kunne skje, må vi ha enda litt mer regn.
Gleder meg til turer med bål, det er noe helt spesielt!
God morgen!
Nå er det en uke siden jeg tok tak i meg selv. Nå var det virkelig på tide å komme i god aktivitet igjen! Bak meg lå da flere uker med lite aktivitet….
Ikke verst det, på en lørdag. Vanligvis ville jeg ha ventet til en mandag, til månedsskiftet eller i verste fall til nyttår! Men nå startet jeg altså på en lørdag, på mitt nyaktive liv.
Jeg kan se tilbake på syv morgenturer, de fleste med Aisha. Når jeg setter som mål at jeg skal gå minst 12 000 skritt om dagen, er det veldig fint å ha tatt minst halvparten før frokost. Får liksom litt bredde samvittighet også når jeg da setter meg ned i sofaen.
Det har blitt to turer hver dag den siste uken, men i dag blir det nok bare en. Jeg skal nemlig i bursdag! Tanten min skal feires, og hun feirer nittiårsdagen sin. Hun er min favorittante, jeg er veldig glad i henne. Vi skal kjøre et par timer også, og feiringen starter tidlig ettermiddag. Gleder meg til det!
Flink jente, sier jeg til meg selv!
Snittet for denne uken ble 19 919. Godt fornøyd med det!
Nå gjelder det bare å holde koken, starte hver morgen med en tur. Det lover godt for dagen.
Kanskje kan du også la deg inspirere?
Tankene går selvsagt til kong Harald i dag, men de går også til min kjære svigermor. Hun døde for 15 år siden, og nå vil det for meg være to som blir husket ekstra mye akkurat på denne dagen.
Vi var hos mine svigerforeldre omtrent hver helg i to og et halvt år. Trond var på den tiden student i Notodden, og han spilte fotball for Åssiden i Drammen. Han dro på trening i Drammen et par ganger i uka, og hver helg var det kamp et eller et annet sted. Foreldrene hans bodde i Solbergelva, og det var derfor praktisk for oss å være der fra fredag til søndag.
Men det var ikke bare praktisk, det var også veldig hyggelig. Vi spilte whist sammen både på fredags- og lørdagskvelder, og det hadde vi stor glede av alle fire. Jeg hadde spilt whist tidligere også, men ikke med de uskrevne regler. Dem fikk jeg ganske fort lære meg, og jeg ble etter hvert en veldig god whistpartner for min svigermor.
Min svigermor og jeg delte mange verdier, og vi var veldig like. Vi trivdes veldig godt sammen, og jeg skulle så virkelig ønske at hun hadde fått leve så lenge at hun hadde fått oppleve mine svigerdøtre og barnebarn. Det hadde også vært fint for dem å treffe henne.
Jeg savner henne, og tar avslutningsvis med hva min pappa skrev på blomsterhilsenen i hennes begravelse:
Takk for at du var en så god svigermor for Anlaug.
