Tredje dag på hytta nå, og Solveig og jeg tar en tur ut på jakt etter skogens gull.
Vi finner noe, men der er litt for tidlig for den store fangsten. Litt mer regn, og så vil det bli kjempebra etter hvert. Regnet skal helst komme om natten, da!
Men naturen har mer å by på-
litt markjordbær
og litt blåbær.
Jordbær og blåbær spises fortløpende, men soppen blir tilbehør til dagens middag.
Det samme gjelder spinat fra kjøkkenhagen. Vi skal grille paprika og squash også, tilsatt vårløk, også den fra kjøkkenhagen.
Potetene er kjøpt, mine egne poteter må ligge i jorda ennå en stund.
Hadde vi tatt med oss elgkjøtt, hadde det også vært fra skogen her, men i dag blir det svinefilet.
De mørke tordenskyene forsvinner, og kvelden blir fin. Vinden har også spaknet, og i åttetiden samles vi ved bålpanna hos søsteren min.
Der er så fint å sitte her, å la kvelden komme, i sitt eget langsomme tempo.
Snart kommer også knotten, og da er det fint å ha en hatt med slør. En hatt med slør, ei ekte villmarksdame!
Kvelden blir bittelitt mørkere, og i ellevetiden går vi tilbake til hytta vår. Det er egentlig finere, synes jeg, når kveldene er mørkere, men denne kvelden har vi ikke brukt pledd! 16 grader er det når vi går hjemover. God natt! .
I dag har vi hatt det veldig varmt. Over 20 grader er ganske så mye her oppe, på hytta.
Men nå har skyene helt umerkelig begynt å samle seg, og mørke er de også. Blir det torden, tro? Håper de mørke skyene blåser bort med vinden- vi har gledet oss til en kveld ved bålpanna, vi!
Å fiske i elva er alltid spennende. Her er det mange kulper der fisken holder til, i lengre eller kortere perioder. I dag skal vi prøve fire ulike kulper.
Vi får fisk på første kast! Det vil si – Trond får fisk på første kast.
En fin ørret! Vi får som regel bare en fisk pleier i hver kulp. Kanskje er det jungeltelegrafen som går- Fare på ferde!
Vi prøver et kast til, men det er ikke noe napp denne gangen. Da er det bare å gå videre til den neste.
Passerer denne lille sideelva. Den er så søt at jeg må ta bilde av den! Trond får en fisk til i kulp nummer to. I kulper nummer tre får ikke noe. Her pleier vi heller aldri å få så mye som et napp en gang.
I kulp nummer fire er det jeg som tar det første kastet. Jeg vil som regel ikke gjøre det da jeg pleier å tukle til snøret.
Men denne gangen går det helt fint, og jeg får den tredje ørreten på dagens fisketur. Jeg fikk forresten en tidligere også, men den var så liten at den får leve litt lenger.
Vi gir oss nå, vet at vi har nok til dagens forrett, en liten porsjon til meg, en litt større til Trond.
Her er min forrett, ferdig renset.
Jeg kan ikke fordra fiskebein, og er nøye med å rense fisken før jeg spiser den. Vi griller fisken i folie, salter og peprer den, og inni legger vi en liten smørklatt og det jeg har av urter. Har jo kjøkkenhagen full nå….
Det er alltid spennende med kjøkkenhage på hytta! Se som det vokser!
Vårløken vokser i ekspressfart, den kan jeg begynne å høste nå. Gressløken blomstrer allerede, skal lage eggerøre og potetsalat og bruke litt av den i dag.
Dill er det masser av, blir nok en rekeaften her om ikke altfor lenge! Spinaten stortrives, og vi har kunnet nyte spinat som tilbehør til middagen flere ganger allerede!
Det er bare to -tre jordbærplanter igjen, resten har blitt haremat. Men jeg kunne plukke tre flotte bær i går, og flere kommer! Basilikumplantene lever fortsatt, men de er ikke blitt noe større enn da jeg plantet dem ut for 14 dager siden.
Potetplantene trives også, både på friland
og i bøtter!
I går fant jeg et par modne molter, i dag skal jeg se om jeg finner noen kantareller.
Der regner, og det regner. Vi kom opp til hytta for et par timer siden, og jeg kjenner at jeg bare må ut, været til tross. Været til tross, ja, jeg vet jo at en tur i regnvær kan være blant de fineste av alle.
Det blir ikke noen lang tur nå, bort til Ivarsbu og litt rundt der, tenker jeg.
Nesten to uker siden vi var her sist, og nå er geitramsen på sitt fineste.
Jeg møter ikke et eneste menneske her jeg går, kun meg selv å ta bilde av!
Men blomster er det flere av! Her kommer nok en rosa variant! Det er helt stille her jeg går, hører kun regndråper som så mykt treffer vannflaten.
Når jeg kommer til Ivarsbu, har det for en liten stund sluttet å regne. Helt magisk, synes jeg! Det er en helt spesiell stemning i slikt vær, det gir en stor dose av fred og ro.
Snart ser jeg en fugl ute på vannet, det er en storlom. Den lever av fisk, og trives ved fiskerike vann. Det lover godt for oss også, som er glad i å fiske!
Mer magi!
Jeg går helt ut på odden, det er veldig fint å campe her. Kommer aldri til å glemme da vi lå her i hengekøyer en sommer. Frister til gjentakelse!
Må jo ta bilde av denne steinen også!
Det er så fint med det grønne sivet!
En rusten furukvist er også fin!
Ivarsbu. Egentlig rart at det ikke er fullt belegg her. For en beliggenhet!
Gule nøkkeroser.
To til –
og enda flere.
Jeg snur og går hjemover igjen. Ved enden av Vesle Stølevann finner jeg-
-en moden molte! Jeg finner en til, men de fleste er fortsatt umodne og for tidlig til å plukkes.
Og så er jeg tilbake på hytta. Det skal regne i hele dag, men så kommer finværet!
I dag legger vi turen ned til elva. Drammenselva ligger nederst i dalen, som en slange bukter den seg i terrenget. Der hvor jeg bor, har jeg Knabben og skogen rett opp og elva ikke langt nedenfor. Perfekt, tenker jeg!
Ulverudbekken kommer fra Nerdammen, og den har sitt utløp nede ved båthavna. For en idyll!
Når jeg nærmer meg elva, ønskes jeg velkommen av den nydeligst duft, og jeg skjønner at lindetrærne står i blomst. Dette har jeg ventet på!
Tenk at jeg har bodd her i ni år, og det var først for to år siden at jeg oppdaget lindeblomstene og deres fantastiske duft. Ikke var det her, heller, men i Mannheim i Tyskland. Vi gikk gjennom en park da vi ble møtt av denne duften, og jeg kjente med en gang igjen lindetrærne. Etter dette har jeg passet på å være hjemme på denne tiden slik at jeg kan gjenoppleve duften fra blomstene.
Så, dersom du også vil oppleve dette, må du ut nå!
Her, nede ved havna, er det mange lindetrær. Nok duft til alle!
Det er også tid for nøkkeroser.
Her må det zoomes for å få bilde av de gule blomstene. Kunne selvsagt ha gått uti, men…
Det er så fint og stille her nede ved elva. Ingen ender eller svaner å se her i dag, akkurat det savner jeg. Det er så fint å se andemor komme svømmende med alle sine søte små.
Vi går oppover mot bebyggelsen igjen, og her møtes vi av nok en duft, denne gang fra mjødurten. Den vokser ofte langs veier.
Skjermsveven trives også her, den har ikke noen spesiell duft, men den lyser så fint opp i det grønne!
Snart er vi inne i Killingrudalléen, og vi er omkranset av de flotteste lindetrær på begge sider av veien. Men duften? Den merker vi lite til, blomstene sitter for høyt oppe i trærne. Men veldig fint å gå her allikevel, da, i alle årstider, egentlig.
Før vi går hjem, tar vi en siste stopp på lekeplassen ved Solberg skole. Her har de verdens herligste huske, som jeg bare elsker å ligge i. Duve frem og tilbake, frem og tilbake….