Skogfruen Grip dagen!

25.11.20

Mari og jeg er selvsagt ute på tur- igjen! 
Det går mot slutten av november, det er sol og bare helt nydelig vær. Ikke kaldt, heller! 
Vi går først til Lampetjern. Det er mye oppoverbakker, og vi går lenge i skyggefulle områder. Men så kommer vi ut av skogen, og det er som om et Soria MorIa venter der fremme. Vakkert! 

Vi går inn i solens land, men fortsatt er det noen oppoverbakker igjen. De siste gangene vi har gått her, har det ligget et tre over stien. Nå har det vært noen her som har flyttet treet og lagt ved siden av stien. Flott at noen tar ansvar! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Snart er vi oppe ved Lampetjern. Herlig! Da vet vi at det ikke er mye stigning på veien videre. Det ligger is i enden av Lampetjern, og jeg tenker så fint det vil bli her dersom vannet blir islagt uten at det kommer snø. Det ville bli fin skøyteis, det!

Vi går langs vannet, og det er mye fint å se på derom man bare ser! Det er mose, og det er stein, eller bare en vakker sti.

Vi tenker å gå Svenskestien i dag også. Litt før den røde hytta som ligger ved bilveien, ser vi en sti som tar av mot høyre. Jeg tar frem kartet, og ser at vi fint kan ta en liten snarvei her. Mari stoler som alltid på meg, og vi velger stien. Det er jo mye bedte å gå på en sti enn en bilvei!

Det er bare det at stien forsvinner! Jeg ser ikke det som et problem, jeg vet jo hvilken retning vi skal gå. Mari har fortsatt tillit til meg, og følger meg bortover i lyngen. Jeg vet hun ikke liker å gå utenom stier, men det er jo ikke lange strekningen. 

Men det var akkurat det, da! Vi følger noen traktorspor, og det er ikke noe enkelt å gå her. Det blir våtere og våtere, mer og mer ufremkommelig. Nå synes jeg synd på Mari, jeg vurderer å snu, men tror ikke det hadde vært så smart heller. 

Endelig er vi ferdig med den våte og ufremkommelige strekningen, og vi kommer til et område med deilig mosebunn. Her kommer vi også inn på en sti, men dessverre kan vi ikke  følge den da den vil ta oss i en gal retning. 

Vi går litt til, og så blir Mari stående på stedet hvil mens jeg leter etter et sted der vi kan komme ned på Svenskeveien. Nå blir jeg litt bekymret, hva er det jeg har dratt henne med på? Heldigvis finner et sted der vi kan gå ned, og så er vi på Svenskeveien, tror jeg…

Men det er ikke Svenskeveien, det er en blåmerket sti som går parallelt med Svenskeveien, og stien vi går på, vil møte Svenskeveien lenger fremme. Det er bare det at det går oppover  her, og enda mer oppover. Mari er nok kanskje litt irritert nå, og sier at jeg er en kløpper til å finne stier som har mange oppoverbakker! 

Vi passerer en brukket trestamme jeg må ta et bilde av, og etter en stund kommer vi inn på Svenskestien. Endelig! 

Vi kommer til Spærmyr, og her er det flere bikuber. Vi funderer litt rundt biers liv i november.  Ligger de i dvale inne i kubene? En rask sjekk på nettet viser at de sammen med dronningen oppholder seg i kubene gjennom vinteren. Det står mye mer der også, om bier som lever i svære klaser, om hvordan de holder det varmt inne i disse klasene, men for meg holder det å vite at de er inni der et sted.

Vi går inn på bilveien her, og følger den et stykke før i bestemmer oss for å ta en rast og spise litt. På stedet vi har valgt er det masser av kvitkrull, og vi plukker med oss litt hjem. Kvitkrull er kjempefint til juledekorasjoner. 

Må ta et bilde av Mari. Hun er alltid stilig! Det er ikke noen tilfeldigheter der, nei! Når jeg ser på henne i dag, tenker jeg på Ibsen og den grønnkledde. Grønt pannebånd, grønn anorakk,  grønn drikkeflaske og grønn sekk.

Vi forlater kvitkrullen, og snart er vi nede på Solbergveien. Her har vi to valg; vi kan gå en lengre tur, til Solbergvann og så til Nerdammen, eller vi kan gå ned igjen til Stenseth via Lampetjern. Vi må dessverre velge den korte varianten i dag da jeg har en avtale senere i ettermiddag. Men neste uke har vi tenkt å ta den lange varianten!

Vi kommer ned igjen til Lampetjern. 

Jeg må også med et bilde av hytta og gresset på andre siden av vannet. Gresset lyser opp, ser ut som gull. Er klar over at det er dårlig kvalitet på bildet, men tar det med allikevel.

Det er lettere å gå ned fra Lampetjern enn opp, men jeg presterer å snuble i en kvist og faller så lang jeg er. Slår kneet, men ser ikke før jeg kommer hjem at jeg har fått et skikkelig sår der. Men jeg er raskt på bena igjen, og tenker det er greit at det bare er Mari og jeg som er der. Det er aldri morsomt å falle med tilskuere, men for tilskuerne er det jo ganske festlig, da! 

Jeg tar farvel med Mari på Stenseth, og går via Batteriet tilbake til Solbergelva.

16 kilometer – en fin tur, og Mari har fortsatt tillit til meg. Men neste uke tar vi ikke den snarveien!
 

23.11.20

Mandag morgen, vakker soloppgang og blokkene er dekorert med julelys. En uke for tidlig, men det er helt greit i disse coronatider. Det er godt med lys i en mørk avstandstid.

Mari og jeg har avtalt å gå tur, og i dag starter vi fra Bergås terrasse. Det er nydelig vær, og klokka halv elleve legger vi i vei. Vi følger lysløypa i retning Drammen, og det er så deilig å gå ute i dag, sol og et par plussgrader. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi tar til venstre der det er skiltet Mariann / Kamstrupløypa, og går i retning skytebanen. Vi er litt spent på om det er is i stien der den går på svaberg, men er det det, kan vi jo bare gå utenom. I starten er det ganske bløtt, og snart tar det av en sti til høyre, og vi tar denne da den er tørrere. 
Snart kommer vi til et skogsfelt, og å følge stien oppover her, føles som om å gå mot verdens ende. Det ser ut som om det ikke er noe mer når vi etterhvert vil komme til toppen. 

Med det er selvsagt bare et synsbedrag.Det er tørt og fint å gå her, og plutselig er vi ved Ulverudbakk. Må ta et bilde av Mari her, bare for å vise at også vi har vært flinke! 

Vi forlater Ulverudbakk, og tar til høyre mot Marivann der stien deler seg. Sist uke tok jeg til venstre her og gikk mot Gravningen, men da mistet jeg stien etter hvert. Stien mot Marivann er fin hele veien, men det er noen glatte partier her og der.

Jeg har fortalt Mari om Ulverudbakk, og jeg forteller henne at det er et sted som heter Glabakk også, men at  jeg ikke vet hvor det er. Jeg tror det et et sted mellom lysløypa og Nerdammen. Men så, helt plutselig, sier Mari: «Se, Glabakk!»

Så nå vet vi hvor det er. Vi reflekterer litt rundt navnet, kan det være at man feirer at man er kommet frem? At man er ferdig med bakkene og er glad for at man er oppe? 
Jeg googler, og finner ut at jeg mest sannsynlig har rett i dette:

«Skiltet “Gladbakk” står etter de verste bakkene på Gladbakkveien. I 1940 -50 åra ble det arrangert utforrenn ned Gladbakk, med innkomst på jordet til Johannes Klausen ved Åserudgata.» Kilde: Eiker arkiv.

Da vet vi det også. Kan tenke meg at det gikk fort nedover bakkene her!

Vi merker i alle fall at vi er oppe. Herfra går det slakt innover, og snart er vi ved stikrysset som ligger ved hytta med plastvinduer. Jeg vet ikke om dette stedet har noe navn, men siden jeg flyttet til Solbergelva og kom hit for første gang, har denne hytta hatt et par plastvinduer, og for meg er dette et sentralt sted både når jeg skal til Gravningen, Nerdammen eller Goliaten. Så når jeg sier hytta med platsvinduene, vet de fleste hvilket stikryss jeg snakker om. 
 

Vi går nå mot Marivann. Flere steder er vannet på de små vannpyttene frosset, og isen danner vakre fotomotiver. 

Vi har tenkt å spise lunch ved sittebenken ved Marivann, men dessverre blåser det ganske så friskt her. 

Vi går derfor videre, langs vannet, forbi den store steinen, og tar til slutt lunchen på en tørr stokk som ligger like ved ei hytte som var til salgs for omtrent et år siden.

Det ligger flere hytter her, og noen av dem har en fantastisk flott beliggenhet. Vi har stor sans for den hytta som fikk nye eiere ved det omtalte salget. Vi synes det ser så koselig ut på hyttetunet, og gjerdene av bjørkestammer er så fine. 

Turen går videre til Vesle Marivann, og her har isen lagt seg i enden av vannet. 

Herfra er det ikke langt til Nerdammen, vi passerer badeplassen vår, og kommer til den nye turisthytta som er under oppføring. Tror den kommer til å bli kjempefin! 

Langs vannet ligger båtene hvelvet og klare til å møte vinteren. Jeg liker ikke helt å tenke på at vinteren er like rundt hjørnet, men det er jo ikke så veldig lenge til mars og april med deilig vårsol og fuglekvitter. I mens kan jeg bare håper at det tar en stund før snøen kommer! 

Vi går bilveien ned igjen, og klokka halv fire er vi tilbake der vi startet. Enda en flott tur!

21.11.20
Vi startet klokka kvart på ni i morges, og er ferdig nå, klokka ti over halv syv. Hanne, Solveig og jeg har skåret kjøtt i ett, kun en pause på 20 minutter. 90 kilo elg (slaktevekt) er nå renskåret, og karbonadedeigen er kvernet.

Mannfolka kom hjem etter endt jakt, kvernet kjøttet og la karbonadedeigen i porsjonsposer. Godt å få hjelp med det! Niesen min, Kristin, laget deilige vafler til oss i pausen, så her har alle vært i sving!

Ytrefileten er det morsomt å renskjære. Det er så stor forskjell før og etter! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Underveis koser vi oss med en liten dram – eller to. 
i år hadde Hanne kjøpt en Vianvang, og denne var veldig god! 

Det er litt av en sjau, men nå sitter vi damene i sofaen med et velfortjent glass rødvin mens mannfolka lager middag. Herlig! 

21.11.20

Det er lørdag morgen, og jeg er klar for årets dugnad. En halv elg er på vei, og innen morgendagen er over, er den blitt forvandlet til karbonadeig, grytekjøtt og mørt grillkjøtt. Elgen  har nå hengt på kjølelager en uke. 
 

Det er mye arbeid som ligger foran oss, men det er også sosialt og hyggelig. Mannfolkene er på jakt, og damene tar jobben etterpå. Hos oss er det min søster, mon svigerinne og jeg. Vi holder til på gården der jeg er oppvokst, og det er broren min som driver gården i dag. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da er vi i gang! 

19.11.20

Det er torsdag, jeg har en avtale senere i dag, og vil derfor lage middagen på formiddagen. Tar opp noe elgkjøtt, må rydde plass til ny forsyning kommer på søndag. Jeg ser at jeg ikke har løk, og bestemmer meg for å gå til butikken. 
Jeg vil ta en liten ekstrasløyfe, skal stå på stand i ettermiddag, og da blir det ikke særlig god uttelling på skritt.  

Men så var det den lille ekstrasløyfen, da, den blir gjerne lenger enn planlagt! Jeg går opp til lysløypa og følger den i retning parkeringsplassen nederst i Solbergveien. Jeg vet det er meldt pent vær, men det tar ikke lange tiden før det begynner å snø! 

Heldigvis gir det seg, og jeg vurderer om jeg skal avslutte min lille ekstrasløyfe ved parkeringsplassen. Men nei, jeg må gå littt til. Kan fortsette i lysløypa, og så ta ned mot spinneriet litt lenger bort. 

Jeg går forbi første mulighet til å gå nedover igjen, og sikkert også den andre. Snart er jeg kommet til Einars minnebenk, og her tar jeg en riktig så sporty beslutning. Jeg velger å følge stien som går oppover herfra. Det tar nok lang tid før jeg kommer til butikken nå, men det får være greit. Appen min, Geoviewer, viser meg at jeg kommer til Gravningen ved å gå denne stien. 
 
Det er fint å gå her, selv om jeg ikke helt er skodd for en tur i skogen. Skulle jo bare til butikken, jeg….

Smart kommer jeg opp i et hogstfelt – det blir lyst og fint, og nå er også sola kommet. Herlig! 

Snart er jeg oppe på Ulverudbakk. Dette var en gang et populært turmål for ansatte ved Solberg spinneri. Jeg synes det er fint med skiltet som viser hvor vi er, og det er fint med kransen under. Men ekstra godt liker jeg skiltet i midten: 

Nå var du veldig flink! 

En fin oppmuntring til dem som vil gå tur.

Men jeg skal ikke gi meg her, jeg skal videre oppover. Jeg finner stien som går til Gravningen, snart deler den seg; en går til Gravningen, og en går til Marivann. Jeg vet jeg har rotet her tidligere, har mistet stien etter en stund, men i dag regner jeg med at det går greit. 
Det er veldig vått i terrenget, også på stien, men det er ikke glatt. Angrer på at jeg ikke tok fjellstøvler, men det er det for sent å gjøre noe med. Etter hvert som jeg kommer lenger opp i høyden, ser jeg mer og mer snø. I starten er det kun lyng og gress som har fått et dekorativt snølag. 

Stien er fortsatt grei å gå på, og det er ikke vanskelig å følge den. 

Jeg møter en rådyrjeger, og slår av en prat med ham. Jeg spør om det er greit at jeg går der. Er det ikke det, er jeg villig til å snu.  Vet at det ikke er særlig greit å gå i terrenget der det pågår elgjakt, men rådyrjegeren sier det er helt OK at jeg går der. Hunden og rådyret er på vei mot Drammen, sier han, så jeg må bare fortsette.

Snart merker jeg at jeg følger noen traktorspor, og en rask titt på appen viser at jeg ikke lenger går på stien. Nesten umerkelig er det også blitt mye mer snø. Jeg går vekk fra traktorsporene for å komme på stien igjen, men det er ikke helt lett å finne den. 

Det er lyng, det er vått, og jeg plumper både her og der. Er blitt gjennomvåt på begge føttene, og ønsker meg tilbake til fin sommernatur med tørt og fint terreng. 

Men jeg må jo innrømme at det er pent, da!

Jeg finner stien etter hvert, og følger den til Gravningen. Må selvsagt ta et par bilder her.

Det er godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Med nysnø på stien ser den helt ubrukt ut, det er som om jeg er den første som går der. 

Jeg tar en tur oppom Nerdammen, ser at kuldegradene er kommet. Vannet er like vakkert som alltid, men det er nok en god stund til vi igjen kan ta et deilig bad når vi går tur. 

Jeg tar bilveien ned til bygda og lysløypa den siste biten før jeg er hjemme igjen- etter en lang ekstrasløyfe og uten løk! 

16.11.20

Våkner i dag til regn, regn og atter regn. Tor aldri jeg har opplevd så mye regn tidligere. Jeg velger derfor å bruke formiddagen til husarbeid. Vi pakket ned hytta for sesongen i går, skal ikke tilbake før i romjula, og da måtte jeg ta med all mat hjem. Vi hadde jo litt i kjøleskapet fra før også, og samlet er da mye det skal være plass til! Da gjelder det å få brukt opp noe av det som tar opp plass der. Jeg har også noe tørt brød liggende.

Jeg begynner med det tørre brødet. Jeg skjærer brødet i terninger, og jeg blander olivenolje, salt, pepper, hvitløk og persille i en bolle. Jeg tar brødterningene opp i bollen, og legger så terningene over på en stekeplate dekket med bakepapir. Krutongene skal stekes i 15 minutter ved 150 grader. Jeg steker dem litt lenger, og for å få dem sprø, lar jeg dem stå i ovnen 15 minutter til, ved 100 grader og ovnsdøren på gløtt. 
Det tar ikke lang tid før lukten av hvitløk fyller leiligheten…. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skreller mye poteter, tre gulrøtter og en stor persillerot, og skjærer dem i skriver. 
Jeg har seks grillpølser med chilli og bacon, jeg skjærer også dem i skiver, og gjør det samme med en stor løk. Løken bruner jeg i en stekepanne, og mot slutten tilsetter jeg pølseskivene slik at også de får litt brunfarge. 

Dagens middagsrett lager jeg i en ildfast form. Jeg legger først et lag med poteter, salter og peprer. Legger så et lag gulrøtter og persillerot. Jeg har litt pizzasaus i kjøleskapet, og tilsetter tre- fire spiseskjeer av den. Nå legger jeg et lag med pølseskiver og løk, før jeg legger et nytt lag med poteter og rotgrønnsaker og deretter enda et lag med et lag med pølseskiver.  Det er plass til nok et lag med poteter på toppen. Jeg tilsetter en knapp kartong matfløte. Jeg steker retten ved 200 grader, og etter 30 minutter, legger jeg et lag med revet ost med oregano på toppen før jeg setter den inn i ovnen igjen, 20 minutter til. 

Dette er en rett som smaker godt, og det er fint å lage så mye at vi har nok til dagen etter også.

Jeg tar nå sjansen på åta en tur ut. Regnet strømmer ned, jeg blir skikkelig våt, og det blir ikke lange turen. Det er mye mer fristende å sitte inne, med en bok eller et kryssord mens jeg hører regnet piske mot vinduet.

Men etter middagen er været blitt mye bedre, og jeg prøver en gang til. Det er nydelig temperatur ute, rundt ti grader, og nå er det bare helt herlig å være ute. Jeg går først opp til Batteriet, der jeg nyter den vakre utsikten. 

Jeg går forbi skolen der jeg jobbet, og møter to tidligere elever. De forteller at de har hjemmeskole, det er smitte både på barneskolen og på ungdomsskolen. Det var veldig mye  ekstra arbeid på oss grunnet pandemien i mars og april, og jeg vet det medfører veldig mye ekstra jobbing både for ledere og lærere nå som det er smitte på skolene. Godt for meg å slippe det! 

Jeg tar gangveien ned til riksveien. Det er vått, og det er fort gjort å skli på bladene som ligger på bakken. Synes bladene er veldig fine egentlig, det er den siste rest av høstfarger før alt blir brunt. 

Jeg har med meg lys, og går innom kirkegården. Synes det er så fint å tenne lys i mørket. Må også ta et blide av kirken som jeg synes er flott der den ligger badet i flomlys. 

På vei hjemover ser jeg at det er flere som har satt opp julebelysning på terrasser, langs takskjegg og på trær i hagen. Noen har også hengt opp adventsstjerner i vinduene . Litt tidlig, kanskje, men det er nok mange som synes det er fint med lys i disse koronatider. 

Jeg er nøye med å bruke refleksvest når jeg går utenom kvelden, og jeg bruker lommelykt i skogen det det ikke er annen belysning. Bjørkestammene lyser opp i mørket. 

Snart er jeg hjemme igjen, godt fornøyd med å ha kommet opp i vel 17 000 skritt også på en dag som dette! 

09.11.20

I helgen nøt vi finværet på hytta. Sol, blå himmel og flere varmegrader! Fine turer, og jeg  fant til og med kantareller! Plukket de første i juli, og de siste nå- det har vært en utrolig god soppsesong! 

Vi dro hjemover tidlig søndag ettermiddag, og det første vi merket var et temperaturfall. Innen vi var nede i bygda, var det null grader, og veiene i bygda var glatte. Etter hvert kom også tåken, og snart så vi omtrent ikke noe som helst. 
Jeg så på Facebook at det var veldig fint i høyden her hjemme også, det var flere som hadde lagt ut flotte solbilder over tåkehavet. Det vil jeg også oppleve.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg står opp til tåke i dag, og bruker formiddagen til matlaging. Rundt halv etter jeg klar for dagens tur, og bestemmer meg for å gå opp til Nerdammen. Det er fortsatt tåke, og jeg er spent på om turen min vil ta meg over tåkehavet. Jeg vil ta dette som en treningstur, en tåketreningstur med sol som belønning.

Jeg går oppover Nerdamsveien, og jeg synes jo at det er fint med tåke, da! Jeg tar et bilde jeg går langs veien, og jeg tar en selfie før jeg blir så altfor varm.

Turen opp til den første bommen tar jeg som oppvarming, jeg vil ta tiden fra bom til bom. Lenge siden jeg har gjort det, husker ikke persen min, heller.

Det er ganske så bratt rett før Lunneplassen der jeg starter tidtakingen, og det er veldig bratt de første bakkene etter parkeringsplassen også. Det tar ikke lang tid før pulsen øker, men jeg er fornøyd med å være i gang igjen med treningen her. 

Snart er jeg ved de store steinene, stedet jeg tenker på som på som det stedet der jeg er ferdig med de verste bakkene. Tar meg tid til å ta et bilde, fortsatt tett tåke. 

Jeg fortsetter mot Eggebekk, kommer dit, og der er det også tåke.

Nå gjenstår bare noen få stigninger, og det er godt. Det er lenge siden brillene begynte å dugge, jeg er varm og har tatt av pannebåndet. Håret er vått av svette. Like greit at det er tett tåke, jeg er nok ikke noe vakkert syn der jeg strener oppover! Det blir ikke noen selfie nå! 
Jeg ser fortsatt ikke så mye foran meg, men det kan også ha sine fordeler, for plutselig er bommen der. Herlig! 

23 minutter, 35 sekunder.

Det er jeg godt fornøyd med! Er ikke så sliten nå som det jeg var da jeg gikk her sist vinter, men jeg er nok bedre trent nå. Jeg går veldig mye selv om jeg ikke går på tid. Har siden starten av august ligget på et ukesnitt på over 18 000 skritt, og det er jo bra! 
 Men tåke er det fortsatt. 

Det er det også når jeg kommer til Nerdammen. Jeg ser ikke vannet, men jeg ser antydning til blå himmel over tåkebeltet. 

Når jeg snur meg, ser jeg at sola forsøker å trenge igjennom tåken. Vakkert! 

Ser jeg ned på bakken, ser jeg at små vanndammer er islagt. 

Jeg går hjemover igjen, i tåke, men når jeg kommer ned i lysløypa, er det en endring. Plutselig kan jeg se litt mer, tåken har lettet, og ligger nå over meg, 

Et bilde tatt fra terrassen i 19-tiden viser at det fortsatt er tåke i høyden. Magisk, egentlig.

Det ble altså ikke slik at jeg kunne se ned på tåkehavet denne dagen, men en fin tur var det uansett. Alltid deilig å komme seg ut! 

Pasta og kjøttsaus er alltid godt, men jeg lager min egen variant. Jeg blander grønnsaker inn i kjøttsausen, det smaker godt, og det blir jo også sunnere, da! 

Jeg lager alltid store porsjoner, og fryser ned det jeg ikke bruker til middagen. 
Det et alltid kjekt å kunne ta ferdig mat opp fra fryseren, ikke minst når vi skal til hytta. 
 

Jeg bruker karbonadedeig av elg, 800 gram.
Denne krydres med salt og pepper, og stekes i panne før den helles over i en gryte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Videre tar jeg det jeg har i kjøpeskapet. I dag blir det følgende grønnsaker: 

1 rød paprika
1 gul løk
3 gulrøtter
2 persillerøtter
1 skalk sellerirot
5 tomater

Løk og paprika skjærer jeg i små biter før jeg bruner det i stekepannen. 
Jeg river gulrøtter, persillerøtter og sellerirot på råkostjern, krydrer med basilikum, salt og pepper, surrer det litt stekepannen og legger det i gryten sammen med alt det andre. 

Jeg skjærer tomatene i biter og hakker et par fedd hvitløk som også tilsettes gryten.

Jeg tilsetter så: 

4 dl vann
1 buljongterning (kjøtt)
4 ss pizzasaus

Jeg tar av gjerne litt sopp opp i gryten, og i dag tar jeg tørket traktkantarell. Jeg tar en neve med sopp, knuser den i hånden og tar den opp i gryten. 

Jeg lar dette koke opp, lar det koke videre i 15 minutter, og smaker det til med tørket basilikum, salt og pepper.

Retten er nå klar til å serves sammen med pasta. Hvis du vil, kan du tilsette litt fløte også, 
Har jeg parmesan, strør jeg det over pastaen. Annen ost kan også brukes. 

Velbekomme! 
 

09.11.20

Det er mandag, og jeg er i husmormodus. Det er på tide å lage knekkebrød igjen.  Jeg blander sammen følgende: 

8 dl sammalt hvete
8 dl havregryn
2 dl gresskarkjerner
2 dl solsikkekjerner
2 dl linfrø
2 dl sesamfrø
2 ts salt
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tilsetter så 1 liter vann, og rører alt sammen. 
 

Jeg fordeler et par never med deig utover en stekeplate, denne er dekket av bakepapir som er smurt med matolje. Dette for at knekkebrødet ikke skal sette seg fast.

Jeg bruker hendene til klappe deigen utover, i et tynt lag. Jeg dypper hendene i vann av og til slik at det ikke skal bli så klissete. 

Deigen er nok til fem plater med knekkebrød, og jeg steker tre omgangen. 
Jeg setter ovnen på varmluft, 150 grader. 

Etter 5 minutter tar jeg platene ut og deler deigen opp upassende biter. 
Dette gjør jeg med en pizzakniv. Jeg setter platene inn i ovnen igjen og lar dem steke i totalt 1 time.

Er de ikke helt sprø, setter jeg dem inn igjen og steker dem litt til ved 100 grader. Under etterstekningen har jeg ovnsdøren på gløtt. 
 

Etter 3-3 ½ timer er jeg ferdig. Stekingen tar gjerne litt mer tid enn det man tror – de må jo bli helt sprø. Parallelt med knekkebrødbakingen lager jeg middagsmat, og det kommer i neste bloggpost. 

06.11.20

Planen var en hyttetur med Mari, men så kom det nye koronatiltak. Ikke noe unødvendig sosialt samvær. Det resulterte i at Mari ble hjemme og at jeg dro opp hit først dagen etter. 

Jeg kommer opp klokka tolv, og det er bare helt nydelig vær her. November og 12 grader i skyggen på hytta! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men inne er det kaldt, og jeg tenner opp i ovnene. Jeg pakker ut, bærer inn ved, legger mer ved i ovnene, og så er jeg er klar for dagens tur. 

Først går jeg ned til demningen, og ser at damhytta er på plass. Den ble jo ganske så fin!

Jeg går videre mot hyttefeltet, jeg må bare ta noen bilder ved Lille Stølevannn og ved myra før det første hyttefeltet. Er helt betatt av myrene om høsten, synes de er så vakre! De er nesten gylne, og jeg drømmer om å sette meg ned ved en myr i de tidlige morgentimer og se en elg komme gående over myra. Den stopper opp, ser på meg, og går videre så snart jeg har går tatt noen gode bilder. 

Jeg tar veien ned mot Stulstjern, og veikantene er dekortert med den grønneste mose! Jeg er ikke noen ekspert på mose, men jeg tror det er furumose og bjørnemose.

Jeg kommer ned til Stulstjern, og går langs vannet til Omholtsetra. Langs vannet er det mange fine fotomotiv, og jeg må selvsagt ta frem telefonen. Bruker alltid telefonen til å ta bilder, det er så enkelt! Vet bildene blir bedre ned et ordentlig kamera, men det har jeg ikke..,,

Snart er jeg kommet til Omholtsetra, jeg hører stemmer, og tror det er noen jegere som er ferdige med dagens dyst- eller de har møttes nå for å være klare til i morgen. Det er godt mulig at det er deler av jaktlaget til broren min. Jeg kan gå bort å hilse på dem, men bestemmer meg for å gå videre.

Synes det er koselig med setre. Her kan folk fra nabogårder møtes i en ny setting. De kan samles rundt en bålpanne eller ta en prat på en setertrapp. Det gamle seterlivet er historie, men det er fint at bygningene tas vare på og at de i dag kan brukes som hytter.

Jeg går ned til Svarttjernsbekken, og det er sjelden jeg et her på denne tiden av året. Vanligvis kommer jeg susende på ski ned fra Grønnlibakkene og krysser bekken her før jeg går videre opp langs bekken. Det skal jeg gjøre nå også.

Der er tydelig at dette ikke er noen sommerløype, det er en sti her, men den er stedvis svært våt! Men det er fint å gå her nå, en helt annen opplevelse enn å gå her om vinteren. Det beste av alt, er at jeg slipper å gå oppoverbakkene med ski på bena! 

Sisselrot er det mye av her, og som den soppsanker jeg er, ser jeg meg alltid rundt. Dessverre ser jeg ikke noe annet enn en gammel røyksopp og en dekorativ sopp som jeg ikke kjenner.

Mens jeg går her, lar jeg tankene vandre. Koronaen setter så absolutt begrensninger for oss, Mari måtte bli hjemme, kunne ikke være med på hyttetur. Kjipt det, men jeg tenker vi må sette fokus på alt vi kan gjøre! Vi kan gå på tur sammen eller alene, og vi kan glede over oss det naturen kan gi oss. Tenker jeg er heldig som kan glede meg over å kunne gå tur i skogen, glede meg over det jeg ser, hører og sanser på andre måter. Det gir meg lykke, og jeg håper jeg kan dele denne lykken med deg. Denne lykken koster ikke noe, ingen kan ta den fra meg. Den er alltid der, den må bare oppdages. Koronalykke – lykke tross korona.

Jeg krysser veien til Fjellseterlia, går under den. Broa som går over skiløypa her minner meg om pappa. En måned før han døde tok vi ham med opp en siste tur i skogen. Han var veldig svak fysisk, og vi dro først opp til hvilekoia. I denne hadde han selv tatt velfortjente pauser i løpet av tunge dager i skogen. Nå måtte han støttes for å komne inn og ut igjen. Vi kokte kaffe der inne og spiste smultringer som vi varmet på ovnen. Dette er et kjært minne for meg, og jeg vet det var fint for pappa,
Før vi dro hjem igjen, dro vi også opp til Fjellseterlia. Pappa ville så gjerne se den nye veien, og han ville se broa som krysset skiløypa. Han hadde gått mye på ski her, helt til kreften satte en stopper for hva han orket rent fysisk. 

Jeg tar med meg alle de gode minnene om pappa og går videre opp mot Dulpeknatten. Jeg har gått i mye vått terreng i dag, spesielt i Svarttjernsdalen, og endelig er det fjellpartier, tørre stier og steinrøyser som ønsker meg velkommen.

På Dulpeknatten har jeg fin utsikt mot Svarttjern- med Styggemann i bakgrunnen. Vakkert! 

Jeg går videre mot Stølevann, og jeg møter min hyttenabo, Ellen. Vi slår av en hyggelig prat før jeg skynder meg ned til Store Stølevann. Jeg vil så gjerne få med meg solnedgangen!

Det får jeg, og jeg blir ikke skuffet. Vannet er gullfarget, det er bare ganske enkelt helt vakkert! 
Det holder ikke med ett bilde for å vise hvor fantastisk denne ettermiddagen er her nede ved Stølevann, jeg må ta med flere.

Jeg går langs vannet, og tar noen bilder for å vise at det fortsatt er noen vakre høstfarger her. Du kan se dem, du også, bare du ser etter dem! Det er fort gjort bare å gå forbi. 

Jeg tar et siste bilde før jeg forlater vannet. 

Snart er jeg tilbake på hytta igjen, og jeg kan nyte solnedgangen mens jeg forbereder middagen. Jeg tenner opp i ovnene igjen, og jeg gjør klar bålpanna til Trond kommer. Livet er vakkert, selv med korona. Koronalykke. Livsnytelse.