29.03.20. 
Vi bor i Solbergelva, og på Harakollen i Hokksund bor barnebarna som vi egentlig ikke skal være sammen med i disse coronatider. Men å møte dem ute i hagen, må være greit så lenge vi holder avstand. 
Trond skal vaske bil og gjøre annet forefallende arbeid her hjemme, så for meg blir det tur alene i dag. Som du kanskje skjønner, skal jeg gå til Hokksund, men bare en vei denne dagen. Trond henter meg, så da slipper jeg å gå hjem igjen. 

Da er den glade vandrer klar for tur! 

Jeg er spent på om det er bart hele veien. Har blitt overrasket av snø og is tidligere når jeg har gått her om våren – en god del av stien ligger i skyggepartier. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Opp til Stenseth via Batteriet går det helt fint. Jeg treffer Nina, en tidligere nabo, og slår av en prat med henne. Alltid hyggelig å treffe kjente. Vi bodde 16 år på Stenseth og 14 år på Langløkka, så det er gode muligheter for å treffe kjente. Jeg jobber også på Stenseth skole, og derfra har jeg selvsagt også veldig mange kjente. 

Nydammen er fortsatt islagt. Men jeg bodde på Langløkka, gikk jeg ofte forbi her på vei til jobb. Gledet meg alltid til isen skulle forsvinne slik at endene kunne komme tilbake. Det var som regel to eller tre par som holdt til her, og høydepunktet var å se andemor svømme i tet fulgt av alle sine små, nydelige andunger. Men i dag er vannet altså fortsatt islagt. 

Men fugler er det mange av, dem hører jeg overalt der jeg går i skogen. Hører også svartspetter hakke i tørre trær. 
Der er rart å være tilbake her. På denne veien gikk jeg til jobb og hjem igjen i mange år, jeg kjenner hver sving, og alt er som før. 

Snart møter jeg en familie fra Stenseth. De er ute og tester Fotspor som lærerne våre har lagt ut. De har lagt ut flere løyper, ved Årbogen, på Stenseth og på Batteriet. Lærerne våre  gjør en flott innsats i disse tider, de gjør mye mer enn det som kan forventes av dem, og de bruker sin kreativitet og setter seg inn i nye apper og nye måter å nå elevene på. Fotspor er en av de nye aktivitetene, en flott aktivitet der hele familien kan delta. 

Det er mye folk ute i dag, og det ses godt på parkeringsplassene ved Årbogen. Man slulle tro det var fotballcup eller noe sånt- det er masser av biler. Men fotballcup er det selvsagt ikke, det er ikke en gang lov å bruke fotballbanene. Nei, folk er ute og går tur, og det er bra! 

Men det er noe annet som ikke er så bra, og det er alt søppelet som ligger rundt parkeringsplassen og langs bilveien. Ved parkeringsplassen ligger blant annet del av en støvsuger, en støvsugerstang med munnstykke! 

Jeg tror jeg skal ta med meg en plastpose og plukke søppel langs stien når jeg går til jobb i morgen. Tenk om vi alle kunne ta med oss en pose og plukke søppel der vi går! 

Jeg går oppom Årbogen. Is på vannet her også. Mange gode minner herfra, da guttene var små og vi tilbrakte ettermiddagene her på stranda eller på gresset. Vi bodde den gangen i Uranusveien på Stenseth, og jeg har inntrykk av at omtrent hele Uranusveien var her om sommeren. Vi hadde med oss stoler, pledd, bademadrasser og leker, kaffe, saft og boller. Ofte satt vi her helt til det var leggetid. 

Her ved Årbogen starter 12 kilometeren som går til Lauvtjern i Hokksund. 12 kilometer tur retur. Løypa er godt merket, og man kan velge å gå 2,4,6,8 eller 12 kilometer. Langs stien er det pinner med fargefelt- Er det fem farger, har du ennå ikke kommet til der du skal ta av hvis du vil gå bare 2 kilometer. Er det bare tre farger igjen, har du passert der du tar av også derrom du vil gå 4 kilometer. Jo færre farger, jo lengre har du gått. Det er tydelig skiltet der du skal gå av for å gå en kortere løype. 

Det er fint å gå også her. Bare litt snø eller is her og der. Noen steder er det sølete, men det går bra! I sølete partier er det noen som har laget en provisorisk bro- til glede for seg selv og for alle andre som går her. 

Jeg går ikke langt før jeg merker en lukt som trekker meg tilbake til barndommen. Nyfelt tømmer, det er en god lukt for meg. Jeg kommer fra en gård, og skogsdrift var en del av hverdagen. Her er tømmeret fraktet bort, men lukten er her fortsatt. 
Jeg skal ikke si at hogstfelt er vakre, men jeg ser jo at det er nødvendig å felle trærne. Dumt er det også at kantarellsteder blir ødelagt, kantarellen trives ikke lenger når trærne blir borte…..

Etter hvert kommer jeg inn i et område der det er mye vindfall. Furuer ligger veltet både her og der. Det var slik også i fjor, så det er ikke akkurat nå det er skjedd. 

Omtremt to timer etter at jeg dro hjemmefra, er jeg kommet til Lauvtjern. Is her også. Jeg ser det er en som pilker langt ute påvannet, så det betyr at isen fortsatt er tykk. 

Lauvtjern ligger like ved Harakollen, og etter enda 10 minutter er jeg i Harakollen som er målet for dagens tur. 
13 kilometer, to og en halv time er dagens fasit. 
 

Kjempehyggelig å se Leon og Tilia igjen, og selvsagt også Christine og Øystein. Og Kjellrun som også er på besøk når jeg kommer. Gleder meg til den dagen jeg kan klemme barnebarna igjen! 
 

28.03.20. 
En vakker morgen, det lover godt for resten av dagen. Som alltid – nesten i allefall –  er jeg tidlig oppe. Kan jo ikke sove bort dagen! 

I dag skal vi på tur i Finnemarka, sammen med søsteren min, Solveig. For henne er dette et nytt område, og jeg tenker det skal bli fint å vise henne hvor heldige vi er som har et slikt flott turområde rett utenfor døren. 
Vi pakker sekkene våre, og setter kursen mot Knabben. Det er bart, tørt og fint, og vi går oppover i et behagelig tempo slik at vi ikke blir våte av svette. 

Det er alltid godt å komme opp på Knabben. Da er vi oppe i høyden, og vi har de verste oppoverbakkene bak oss. Utsikten er fantastisk. Solveig blir imponert, synes det er veldig fint her, og hun sammenligninger Knabben med Skaugumtoppen som i er hennes nærmiljø. Det er mange likheter, også derfra er det flott utsikt, men hun der da utover mot Oslo mens vi ser mot Drammen. 

Vi blir ikke lenge på Knabben da vi skal videre. Neste mål er Aslakkane, og det er fint å gå også hit. Det er ikke mye snø igjen i terrenget 

På Aslakkane er det mange folk, har aldri sett så mange der før. Vi er jo opptatt av å holde avstand til dem vi møter eller går forbi, og det går fint. Jeg advarte Solveig om at det kunne være folksomt på Knabben, men der var det ikke mange. Hadde imidlertid ikke ventet å se så mange på Aslakkane!

Vi forlater Alakkane og går videre opp mot Solbergvarden. Mye av stien er tørr og fin, men noen steder er det litt snø eller is, men det er ikke noe problem å komme opp. 

På Solbergvarden er det tid for å ta en rast- men først må vi nyte utsikten! 

Det er jo fortsatt hytteforbud, det vil si at vi ikke får reise til hytta dersom denne ikke er i vår bostedskommune. Vi har hytte på Skrim, så vi får nøye oss med at vi kan skimte Skrimfjella i horisonten! 

Rast, ja, vi hadde planlagt å tenne bål og grille pølser. Det smaker alltid godt på tur! 

Men hvor er pølsene??? 
Hjemme – i kjøleskapet! Min feil, jeg pakket alt det andre først, og ville vente lengst mulig med å ta pølsene fra kjøleskapet. Å spise lomper med sennep og ketchup er ikke noe godt alternativ. Men heldigvis har jeg lagt en kjekspakke i sekken, restene fra sist helg, og det blir redningen i dag. Tre kjeks på hver av oss. 

Heldigvis har vi godt med drikke, det er det viktigste! 

Vi vurderer å gå via Lokkeråsen og Smedsetra hjem igjen, men bestemmer oss for å ta en kortere vei og går hjem igjen via Svartstjern og Stenseth. 

Mari og jeg gikk her sist helg, og vi ser at det har smeltet en del i løpet av uken, men fortsatt er det noe snø igjen her. Ikke rart da stilen ligger nede i et dalsøkk med mye skygge. 

Det går greit å gå på snøen, det er ikke glatt, og det tar heller ikke lang tid før vi er på barmark igjen. 
Vi går innom Svarttjern. Her er det fint å bade om sommeren, men forsatt ligger isen på vannet. Gleder meg til all is og snø er borte, jeg! 

Nå er det ikke langt igjen. Snart er vi på Stenseth, og derfra går vi via Batteriet til Solbergelva. 

Det ble en fin tur i det deilige vårværet, vi har fått vist Solveig vårt fine nærområde, og gleder oss til å ta henne med til Nerdammen og området der når all snø er borte. 

Dagens tur: 

10,5 km, 4 timer inkludert pauser

24.03.20. 

I januar satte jeg meg som mål at skulle ha to harde treningsøkter i uka, til Nerdammen eller Knabben. Vel, hvordan har det gått?
Skrev også at jeg var ganske så målbevisst…

Vel, det har ikke blitt slik jeg tenkte, har ikke vært flink til å følge min egen målsetting. Men jeg har vært i aktivitet, har gått tildels lange turer, og har et snitt på rundt 15 000 skritt om dagen. 
Sist uke tok jeg et par joggeturer, det er jo bart og fint nå, så jeg tenkte det skulle bli bra. Fant ut at jeg var i overraskende god form, løp over 3 km og med bra fart også. Men etterpå, særlig etter tur nummer to, fikk jeg smerter i kneet. Akkurat som om det var noe veldig stramt over kneet.Tror derfor jeg lar joggingen være. Skal jeg trene, i tillegg til å gå tur, får jeg heller gå til Nerdammen. Å gå raskt oppover fra bom til bom gir god trening. 

23 minutter 20 sekunder er bestenotering fra januar. 

I dag, etter jobb, bestemmer jeg meg for å gå til Nerdammen igjen. Lenge siden sist, nå. Jeg er også spent på å se om det er bart i skogen og hvor mye snø det er igjen ved Nerdammen. Håper all snøen forsvinner slik at det blir fine turforhold i Finnemarka i påsken. Vi fikk jo vite i dag at hytteforbudt skal gjelde til over påske, så for oss blir det derfor hjemmepåske. Godt at vi har så flott turterreng i nærmiljøet! 

Det er fint og bart på veien til Nerdammen nå, og stavene tar godt tak. Jeg var i utgangspunktet ikke innstilt på å gå med høy intensitet i dag siden det var første gang på lenge, men du vet hvordan jeg er- konkurranseinstinktet er der med en gang, og jeg setter i gang klokka for å sjekke både tid, km og puls. Typisk meg! 

Det går fort oppover, og jeg merker at jeg ikke blir så sliten som det jeg har vært tidligere. Det er ikke samme pesing som det har vært tidligere, og jeg tenker det kanskje er fordi jeg ikke går så fort som det jeg har gjort tidligere. Men det viser seg at det går fort, og oppe ved bommen kan jeg konstatere at jeg har ny bestenotering igjen: 

22 minutter 40 sekunder
Kjempebra, synes jeg! 

Overraskende også, akkurat som med joggingen. Trodde ikke jeg var i så god form, men det er tydelig at det å gå tur også gir god treningseffekt. 
Det er så fint å være ved Nerdammen igjen. Er så glad i turterrenget her oppe, og gleder meg veldig til at all snøen forsvinner. Gleder meg til isen er borte og endene kommer. 

Vender jeg blikket mot vest, er himmelen fin nå mot kvelden. 

Som du ser av bildene, er det fortsatt snø og is her oppe. Det er to varmegrader her denne kvelden, og dersom det snart blir varmegrader også om natten, vil nok isen og snøen forsvinne fort. Det er fortsatt to uker igjen til påske, så det er gode muligheter for at det kan bli flotte turer i skogen her. 

Nå er det på tide å vende nesen hjemover. Siden det kun er oppoverbakker på veien opp hit, er det nedoverbakker på veien hjem igjen etter at bommen er passert. 

Det er tydelig at dagene er blitt mye lengre, og vi rekker fint ned til bilen nå uten å brukte lykt. Rundt kvart over syv er vi nede ved bilen igjen. 

Det er godt å komme seg ut på ettermiddagen, synes jeg, men det er også fristende å bare sitte inne etter en lang arbeidsdag. Men ett er i alle fall sikkert: jeg angrer aldri de gangene jeg kommer meg ut! Og jeg er alltid veldig godt fornøyd når jeg passerer bommen ved den første parkeringsplassen ved Nerdammen! 

21.03.20. 
Det er lørdag, vi har ikke sett barnebarna på tre-fire uker, og vi lurer nesten på om Tilia kjenner oss igjen. Vi skulle ha hatt begge på overnatting sist uke, Leon på fem hadde sikkert gledet seg, og skjønner vel ikke helt hvorfor avtaler blir avlyst. Men nå klarte jeg ikke mer, og i går avtalte vi en tur i går – med forholdsregler.

Jeg våkner til nydelig vær og tar en kopp kaffe på terrassen. Ikke helt varmt ennå, men allikevel bare helt skjønt. Jeg hører fuglene kvitre, og drømmer meg bort til hytta. Der har jeg vanligvis masser av fuglemat ute og kan nyte fuglene på nært hold. Men hytta får vente, tipper at hytteturforbudet vil vare til etter påske. Like greit å innstille seg på det først som sist, tenker jeg. 

Tilia skal sove før vi går tur, så formiddagen blir brukt til lesing. Har akkurat begynt på ny bok, og etter hvert setter jeg meg ut- deilig å kjenne at sola varmer mer nå enn den gjorde da jeg sto opp. Når det nærmer seg turtid, lager jeg kakao. Hjemmelaget kakao på gamlemåten, det er godt å ha med på tur. Husker bestemoren min pleide å ha godt smør i kakaoen, men det gjør ikke jeg. Kakaopulver, sukker, litt vann og melk – det holder. 
 

Rundt ett er vi klare. Vi har valgt et et sted der vi tenker det ikke vil være mye folk. Vi har tatt med hver vår mat, vi har avtalt at det ikke blir noen klemmer, og at vi skal holde en viss avstand. Jeg har vanter på hendene, og vil derfor ikke ha hudkontakt dersom jeg skulle holde i en liten barnehånd. 

Dette er første gang vi er på tur sammen med Tilia. Bare helt herlig å se henne sammen med Leon der han uoppfordret tar hånden hennes og legger i vei. 

Det viser seg at vi er heldig md valg av sted. Plassen vi har valgt ligger ved Drammenselva, og det er store områder her slik at vi lett finner en plass der vi kan være for oss selv.

Vi har tatt med ved og lager bål der vi kan grille pølser. Leon og Øystein bidrar med ekstra ved som de finner i nærområdet. Flott at Leon lærer hvordan vi kan finne tørre kvister som kan brukes til bål. Tilia har læt at hun skal holde avstand til bålet – «Au, au!», sier hun. 

Grilling av pølser er alltid et høydepunkt når man er på tur. Det smaker så godt! Det er bare en liten utfordring – å ha tålmodighet til å vente med å spise til pølsa er blitt ordentlig varm inni! 

Tålmodigheten er god nok i dag, og vi kan kose oss med maten. 

Etter maten er det tid for lek. Artig å se hvordan barn tiltrekkes av vann, og hvor morsomt det er å kaste steiner ut i vannet.  Vi husker at dette var Leons yndlingsbeskjeftigelse, og nå er det Tilia som er den ivrige steinkasteren. En og en stein kastes ut i vannet, og hun må passes på slik at hun ikke går for langt ut slik at hun blir våt.

Etter leken er det godt med en liten pause på mammas fang.

Både Leon og Tilia har vært hjemme etter at barnehagene ble stengt. Leon har lekeplass like i nærheten av hjemmet, og han har sykkel og sparkesykkel slik at han fint kan være i aktivitet. Øystein har i tillegg kjøpt en fjernstyrt bil til ham. «Han måtte jo ha litt mer å leke med når han skal være hjemme hele dagen,» sier han til meg. Vel, jeg er ikke helt sikker på at dette er den hele og fulle sannhet, tror nemlig at pappaen også måtte ha et nytt leketøy. Ja, til og med bestefar trives godt med dette leketøyet! 

Klatring er også en populær turaktivitet. Det blir ikke noe klatring i tau denne gangen, men å klatre på trær, er like gøy! 

Etter tre timer er det tid for å dra hjem. Selvsagt kan ikke bestemor motstå fristelsen når Tilia kommer med hånden sin, men jeg har jo vanter på! 

Tusen takk til familien Sjødal Mork for en kjempefin tur! Det er så hyggelig å være sammen med dere! 
 

17.03.20. 

Skolen har nå vært stengt i tre dager. Vi ante det ville komme, men det kom ganske plutselig allikevel. Elevene skulle være hjemme, og alle skulle få undervisningsopplegg som  kunne gjøres hjemme. 

Selv er jeg på jobb hver dag, sammen med avdelingsleder og fem pedagogiske medarbeidere. Avdelingsleder og jeg har kontakt med lærene hver dag og med skoleledelsen i kommunen. Nye kommunikasjonsformer tas i bruk- digitale møter i Teams med chat. Lærere har kontakt med elever i One Note, Teams og Showbie. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Allerede den første kvelden var det kjempestor aktivitet på Teams. Lærerne tipset hverandre på hva som kunne gjøres -oppgaver, nettressurser og aktiviteter. For et engasjement! For en delingsvilje! For et samarbeid! 
Dagen etter var det en lærer som ringte og spurte om jeg hadde oversikt over fødselsdagene til elevene – hun mente en av elevene hadde bursdag samme dag eller dagen etter. Eleven skulle få sin bursdagssang selv om det ikke var skole! 

Hjemmekontor og hjemmeskole gir nye utfordringer både for lærere, elever og foreldre. Lærerne må tenke kreativt, se nye muligheter, og de må sette seg inn i nye måter å kommunisere på. Elevene klarer mye selv, og mye oppleves spennende. Det var for eksempel stor stas for elevene på andre trinn i dag da de kunne chatte med lærer og de andre i klassen. 

Lærerne har kontakt med alle elever hver dag, og de gir dem tilbakemeldinger på det de har gjort. Det blir også mange spørsmål i løpet av dagen, både fra elever og foreldre. Så langt har lærerne hatt veldig lange dager, og det har vært høy intensitet. Jeg sitter ved siden av en av dem nå- klokka er halv ni om kvelden, og han har akkurat avsluttet et digitalt planleggingsmøte med de andre på teamet sitt. 

På skolen har vi fem pedagogiske medarbeidere som som har vært i sving med alternative oppgaver. Siden vi ikke har hatt noen elever denne uken, har vi hatt muligheter til å få gjort andre ting. Alle leker, alle hyller og skap på SFO er nå vasket, det samme er alle skap, skuffer, kjøleskap og komfyr på personalrommet. Grupperom er ryddet, søppel er plukket ute, ja det er rett og slett rent, ryddig og fint overalt. Alle har stilt opp med en stor grad av positivitet og arbeidsvilje. 
I likhet med lærerne vet de at de kan bli midlertidig omplassert, og dette skjedde for en av dem i dag. Hun skal være med å organisere arbeidet blant de frivillige i kommunen. Nye utfordringer der også!

Avdelingsleder og jeg har satt opp arbeidsplaner for de ansatte som ikke har hjemmekontor, og fra neste uke kommer det noen elever. De vil få et skoletilbud i en aldersblandet gruppe, og de som vanligvis har SFO-plass, skal ha et tilbud både før og etter skoletid. De pedagogiske medarbeiderne vil da få en litt mer normal hverdag, og de vil gjøre alt de kan for å gi barna et heldagstilbud preget av trygghet, omsorg og allsidige aktiviteter.

Nye utfordringer er det også for foreldrene. Flere av dem har selv midlertidig hjemmekontor, og i tillegg til å utføre egne arbeidsoppgaver, skal de også følge opp egne barn med skoleoppgaver. Mange har også barnehagebarn hjemme, barn som trenger oppmerksomhet og som vil lekes med. Dette gjelder også flere av våre lærere.
Mange av foreldrene er sikkert også bekymret for økonomien da muligheten for permitteringer alltid er der. 
 

Min hyllest går i dag til alle lærere, pedagogiske medarbeidere og foreldre for alt det de gjør  for at elevene skal få en god og trygg hverdag fylt av gode opplevelser i en veldig annerledes hverdag. 
 

Selv savner jeg kontakt med barnebarna. Jeg har ikke sett dem på to uker, vi følger rådene om ikke å ha kontakt med flere enn nødvendig. Snakket med femåringen på Facetime i dag, og fikk også kontakt med ettåringen. 

Håper situasjonen snart normaliseres slik at vi igjen kan være sammen, til vi igjen kan dra på hytta. Men enn så lenge må vi være der for hverandre på andre måter, vi må alle gjøre alt for ikke å spre smitte. Vi skal følge statsministerens oppfordring- vi skal ikke ta på hverandre, men vi skal ta vare på hverandre. 
 

PS. Tusen takk til Mona for at jeg gikk bruke et bilde hun har tatt som illustrasjon til denne bloggposten. 
 

14.03.20

Der er lørdag, jeg våkner klokken seks og står like godt opp. Frisk og opplagt, klar for en deilig fridag. 
Etter frokost setter jeg en brøddeig. Det smaker alltid godt med nybakt brød. Legger til tre bilder, jeg – brød i tre akter!

Det er en nydelig morgen, jeg tar en kopp kaffe på terrassen, men det er fortsattt for kaldt til at terrasselivet frister mer enn den tiden det tar å drikke en kaffekopp. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg sjekker vårtegnene på terrassen før jeg går inn igjen- gressløk og tulipaner er på vei! 

Så snart brødene er stekt, gjør jeg meg klar for dagens tur. Trond har dratt for å gå på ski, jeg tar på joggesko. Trenger jo ikke å oppsøke snøen jeg som elsker våren! 

Det er så delig å gå ute nå, høre alle fuglene, se på all blåveisen, bare nyte livet. 

Jeg stikker innom kirkegården med påskeliljer og nytt lys.  Må skape litt vårstemning her også! 

Som følge av coronapandemien er alle kirker stengt. Begravelser, bryllup og barnedåper blir avlyst /utsatt. Dette til stor fortvilelse for alle som blir berørt. 

Turen videre går langs Drammenselva. Endene og svanene nyter det fine vårværet, de også. 

Mjøndalsbroa er et yndet fotoobjekt, ikke minst for meg. Vel, jeg snur her og legger turen innom Mjøndalen. Snart ser jeg en stor samling duer som ikke har fått med seg rådene om å holde avstand. 

Coronaviruset spres stadig, de første dødsfallene er kommet også i Norge. Skolene er stengt, det samme er barnehager. Lærerne gjør en flott innsats med å lage kreative  undervisningsopplegg med oppgaver barna skal gjøre hjemme. Foreldrene får store utfordringer, de må være hjemme med barna. Ikke lett for min svigerdatter å ha hjemmekontor med en ettåring og femåring i huset. Foreldre er også oppfordret til ikke å la barna leke med andre barn., de skal helst ikke oppholde seg sammen med besteforeldre. Grenser stenges, ferieturer avlyses. Er redd dette kan vare lenge. 

På vei hjem legger jeg turen innom Fallagsøya. Alltid fint der, synes jeg. 

Jeg tenker det er en bitteliten sjanse for at jeg vil finne de første hvitveisene her, men denne gangen er jeg nok for optimistisk. Må nok smøre meg med tålmodighet. 
 

Ved Herstrømsbukta må jeg ta en titt på lerketrærne. Lerketreet er det eneste treet som får nye nåler hvert år. Konglene er svært dekorative. 

Nå er jeg snart hjemme igjen. 13,5 km på dagens tur og noen nye kongler til naturbuketten min. Kjekt  med en bukett som ikke visner. Har hatt min i tre år snart, jeg! 

Har kjøpt noen roser også, da! 

Da gjenstår bare å ønske deg en god helg! 

11.03.20

I dag våkner jeg til tåke, men sola bryter så vidt igjennom. Liker tåke, jeg, den skaper en helt spesiell stemning. 

Tåken forsvinner, og Mari kommer til meg klokken ti. Vi skal gå til Drammen for å spise lunch der. Å gå langs bilvei hele veien er ikke aktuelt. Vi ønsker å gå mest mulig på stier, i alle fall unngå asfalt mest mulig. Tenker også å gå strandpromenaden deler av veien.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Først går vi forbi Solberg spinneri, og der kan vi følge en sti i skogkanten et stykke bortover. 
Der stien slutter, har vi to valg – vi kan gå ned til bilveien, eller vi kan gå gjennom skogen og opp til lysløypa. Vi velger den siste varianten. 
Der er bare så fantastisk godt å gå på skogsstier – selv om vi her går bare oppover. Vi nyter det virkelig! 

Ett sted er det noen som har laget en liten bro over  bekken. Det er brukt et par store steinheller. 

Vel oppe på lysløypa følger vi denne til vi kommer dit vi tar av til Kjøsterudjuvet. Vi går ned til Åssiden via Brøttet, og lysløype og skogsstiene erstattes nå av asfalt. Fuglekvitter erstattes av lyden fra biler. 

Det er mye kjedeligere å gå på fortau langs bilveier. For å få et lite avbrekk stikker vi innom Bohus. Der drømmer vi oss bort, ser på alt vi kunne tenke oss. Nye møbler, fine vegghyller, nytt speil til stua, ja, det meste frister, men vi går ut igjen uten å ha kjøpt noe som helst.

Litt nærmere Drammen tar vi enda en avstikker- vi drar innom Hageland. Der er det også mye som vekker interessen, det er flotte hagemøbler, og det er blomster. Påskeliljer og perleblomster. Masser av vårfornemmelser. Men også her går vi ut igjen uten å ha brukt bankkortet. Vi går jo tur! Hadde vi hatt bil, kan det nok hende at vi hadde kjøpt et par krukker med påskeliljer til å ha på terrassen. 

Vel, vi er knapt halvveis, det er bare å gå videre. Mye asfalt nå, før vi endelig kommer til strandpromenaden. Her det det fint, ikke på langt nær så kjedelig som å gå gatelangs. 
Endene svømmer sammen to og to, kråker samler seg langs elvebredden, kanskje skal de ta maten fra endene? Vi ser også skjærer, og noen steder er det flokker av små fugler som finner sin mat i gresset. 

Vi ser broene som går over elva, synes nok de er langt borte, men etter hvert er ikke lenger avstanden så stor. Og venninner, de har alltid noe å prate om. Denne gangen snakker vi mye om koronaviruset, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med turen til Tyrkia som vi har bestilt i slutten av mai. Vi har jo gledet oss sånn til å komme ned til Marmaris igjen, til å treffe alle på Maymi og Demir. Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre. Vi snakker om alternativer, en norsk storby eller kanskje Stockholm. Det er jo turer vi kan ta på sparket. Vel, vi trenger ikke bestemme oss før rundt påsketider.

Meter for meter legger vi bak oss, og snart er vi kommet til de røde broene. Må jo bare ta et bilde av piken på broen. 

Snart forlater vi elvebredden og resten av strekningen til sentrum går nå delvis langs gater og delvis ved elvebredden. Vi passerer flere gamle hus, og jeg tenker det er godt at noe bevares, at ikke alt rives for å sette opp moderne leilighetsbygg. Biengården fra 1840 er en av de vakre bygningene. For et inngangsparti! 

Vi forlater gatene og går ned til elvebredden igjen. 

De svære stålkulene fascinerer meg, det er en på hver side av elven, og også jeg må ta en selfie her! 

Endelig er vi fremme, vi har gått i litt over tre timer og tilbakelagt 12,5 kilometer. Som en avslutning på turen tar vi en Aass uten til lunchen – og hjem igjen, ja, da tar vi bussen! 

08.03.20.

Noen en ganger er det fristende bare å sitte inne- se på TV, strikke, lese eller løse kryssord. Men slike dager kan jeg ikke fordra – jeg føler meg så daff og trives ikke med slike dager i det hele tatt. Det er akkurat som om jeg kaster bort dagen, som om jeg ikke har tatt imot alt det dagen vil gi meg dersom jeg bare er inne. Life is beautiful – enjoy it! Gjøre det beste ut av hver dag, det er det jeg liker å gjøre! 

I dag kommer vi hjem midt på dagen. Vi har vært på besøk hos venner som har flyttet til Åskollen, og det var veldig fint å se hvordan de har fått det. De har en fantastisk utsikt med Drammensfjorden omtrent rett utenfor stuevinduene. Kjempefin leilighet også, og det er alltid koselig å være sammen med dem. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vel hjemme igjen blir det TV-titting med skiskyting og sending fra Finnmarksløpet. Spennende å følge Finnmarksløpet. Der har vi vår favoritt, Kristian Walseth. Han ble nummer to i fjor, håper på like god plassering for ham i år! 

Denne dagen er på vei til å bli en slik daffedag som beskrevet ovenfor, men vi klarer heldigvis å unngå det. Vi går ut i sekstiden, og etter vel en time er vi inne igjen etter å ha gått litt over seks kilometer. Og vips – så er også dette blitt en fin dag! 
 

Tar med noen bilder fra dagens tur. 
 

Etter denne turen kan vi nyte resten av kvelden med god samvittighet! 

05.03.20

Idag skal jeg spise lunch med moren til svigerdatteren min, Gunnvor. Alltid hyggelig å være sammen med henne, vi har alltid mye å snakke om. Jeg bestemmer meg for å la bilen stå hjemme, fint med en kombinasjon av lunch og masser av frisk luft. 
Vet det blir en lang tur, og ønsker litt variasjon. Aller helst vil jeg gå i skogen til Hokksund, men der er det en del snø, og det kan også være glatt. Bestemmer meg derfor å gå langs riksveien til Hokksund og langs elva tilbake. 
Det er kuldegrader, sol og fint vær når jeg går hjemmefra, et perfekt turvær.

I starten går jeg langs den gamle riksveien, og det er litt kjedelig å gå langs bilveien. Så fort jeg kommer til Krokstadelva, er det gangvei, og her er det fint å gå. 

Men etter hvert går gangveien rett ved siden av bilveien, og slik fortsetter det helt til jeg kommer til Hokksund. Det er en ganske så kjedelig å gå her, det er støy og eksos. Ikke det sunneste alternativet, altså. Ganske pent her allikevel, så jeg tar et par bilder. 

Jeg går litt videre, og tenker jeg må ha et bilde med biler på også for å illustrere hvordan det er å gå langs veien. Jeg tar frem mobilen igjen, tar bildet, og dermed tuter en av sjåførene. Det er den siste bilen, og hvem er det? Jo, det er svigerdatteren min, Christine, som helt tilfeldig passerer meg. Hun kjente meg igjen bakfra, ikke verst, men hun visste også at jeg skulle spise lunch sammen med moren hennes. 

Men jeg prøver å se etter vårtegn og er åpen for annet som kan fange min oppmerksomhet. 
Jeg går forbi en hage med trær som har fine grønne skudd. Tror det er syrin, men er ikke helt sikker. Et sikkert vårtegn, i alle fall.  
 

Etter litt over et par timer er jeg i Hokksund. Alltid fint å gå over elva, men jeg skal videre. Jeg har avtalt å møte Gunnvor utenfor Krogsveen, og vi går inn og hilser på Christine som har begynt å jobbe der. Hyggelig å se hvordan hun har det på jobb! 

Etterpå er vi klar for lunch, også denne gang på Fermate. Alltid god mat her! I dag er det også levende musikk til lunchen. 

Vi nyter maten, og koser oss skikkelig. Cafe latte med karamellsmak setter en spiss på måltidet. Luksus for meg dette her! Ofte spiser jeg et knekkebrød på jobb mens jeg går rundt og snakker med kollegaer. Andre ganger har jeg ikke tid til å spise, eller jeg glemmer å spise… Etter et par timers nytelse er det på tide for meg å starte hjemturen. Jeg gleder meg til å gå langs elva denne gangen. 

Jeg gikk her for fjorten dager siden, men da var det bart. Vi fikk jo et nytt snøfall i starten av mars, og den er ennå ikke helt smeltet. Men det er fint og lett å gå allikevel. Det er vakkert langs elva, og det er flere sitteplasser eller benker der man kan ta en rast. 

Det er helt skjønt å slippe støyen fra bilene. Her er det langt mer fredelig, og jeg hører fuglene kvitre. Herlig, for det betyr at et er vår! 

Det et også veldig vakkert her. 

Snart møter jeg en mann med et kjempesvært kamera. Noe helt annet enn mobilkameraet mitt, for å si det sånn! Jeg blir jo litt nysgjerrig, jeg synes det alltid er hyggelig å snakke med folk jeg møter, og jeg spør hva han skal fotografere. Jo, han ser etter en fugl som heter gulnebblom. Har aldri hørt om en fuglen før, jeg! 
Gulnebblom er en fugl som svært sjelden ses på disse trakter. Fotografen forteller at han så langt ikke har sett fuglen denne dagen, men han så den et par dager tidligere. Ved å google finner jeg ut at den er en truet fugleart, og den hekker i arktiske strøk. 

Det er ikke jeg som har tatt bilde av gulnebblomen,  men det er altså slik den ser ut! 

Jeg møter flere menn med svære kameraer, eller det er vel linsen som er svær. Eller rettere sagt den lange snabelen der linsen er inni ett eller annet sted! De har alle møtt opp for om mulig få se den sjeldne fuglen. En av mennene forteller at han akkurat har sett en hønsehauk, og det er i alle fall en liten erstatning for gulnebblomen. (Har ikke tatt dette bilder heller.)
Selv ser jeg bare svaner, ender og måker. Ikke verst det, heller! 

Etter hvert merker jeg at jeg har gått noen kilometer! Kan selvsagt ringe Trond og spørre om han kan hente meg, men det vil jeg selvsagt ikke! 

Det er bare å fortsette, kilometer for kilometer. 
Snart ser jeg noen busker nede ved elva. Grenene er røde, men der er bare grenene som er opplyst av sola, som ser røde ut. Stilig! 

Jeg kommer til en liten brygge, og der nede er det en liten sittegruppe. Den venter bare på  mer sol og varme og at noen skal komme og ta morgenkaffen her nede. Kanskje også et morgenbad!

Etter hvert kommer jeg til et parti der gangveien går parallelt med bilveien før jeg igjen kommer ned til elva. 

Jeg liker veldig godt den gamle Mjøndalsbroa, og vindeltrappen som går fra broa og ned på gangveien, er skikkelig stilig, synes jeg. 

Nå er det ikke så langt igjen, bare fem kilometer eller noe sånt. Men det er jo en del når jeg allerede har gått så langt! 

Men den glade vandrer fortsetter, og snart er jeg i Solbergelva. Her fant jeg blåveis gir flere uker siden, og nå dukker de opp igjen overalt der snøen    er borte. 

Jeg lar blåveisen stå, men tar med meg noen kvister med gåsunger og andre skudd. Herlige vårtegn! 

Etter å ha gått enda to og en halv time er jeg hjemme igjen. Over 25 kilometer, det er litt av en tur! 

01.03.20.

For snart tre uker siden fant jeg den første blåveisen, og et par dager etter den første hestehoven. Lenge har jeg kunnet gå i skogen på snøfrie stier, og jeg har virkelig kunnet nyte det fine vårværet. Men så endret det seg – i går lavet snøen ned, og det var skikkelig guffent vær, ikke fristende å gå ut i det hele tatt. 

På terrassen har jeg krukker der tulipanene har begynt å komme opp, nå var de nesten dekket av snø. Kan jo tenke litt positivt også da -sikkert godt for tulipanene å få litt fuktighet! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg la meg i går, vel vitende om at det var meldt snø i dag også. Men meterologene har tatt feil før, så det kan jo hende at alt ville smelte vekk igjen i dag?

Vel, i dag våkner jeg til et fantastisk flott vintervær. Rart jeg skal si det, jeg som ikke liker snø, men det er jo vakkert, da! Solen skinner, himmelen er blå, og snøen hvit og fin. Det første jeg gjør, er å måke terrassen slik at den er fri for snø.

Men det varer ikke lenge. Rett etter at frokosten er inntatt, snør det igjen. Det laver ned, svære snøfiller. Brøytebilen kommer, og jeg måker terrassen enda en gang!  Snart går snøen over i regn, men det er ikke særlig fristende å oppholde seg utendørs. Dagen blir derfor tilbrakt inne, med strikketøy og sportssendinger på TV. 

Men det får være grenser, vi kan jo ikke sitte inne hele dagen! På ettermiddagen letner det litt, vi tar på oss treningstøy og går ut. Bestemmer oss for å gå lysløypa mot Batteriet. Heldigvis er det noen som har gått foran oss, det er en fin, smal sti i snøen.

Oppe på Batteriet tar vi en liten pause. Vi står stille, ser oss rundt og lytter. Kanskje vi ser et rådyr eller to, eller et ekorn? Men nei, vi ser ikke noe som helst, hører ikke noe heller, annet enn den spesielle lyden som kommer når vi tråkker i kram snø. 
Det er galt å si at vi ikke ser noe som helst. Den flotte utsikten er jo alltid der, og jeg må selvsagt ta et bilde.

Vi forlater Batteriet og går ned lysløypa igjen. Nede i Solbergelva velger vi å fortsette i lysløypa i retning Nerdamsveien. Det er nå blitt mørkere, og lysen skaper en fin stemning. Vi går nå mye oppover, det er tungt i den krumme snøen, men det gir fin trening!

Etter fire kilometer i kram snø er det godt å komme til Nerdamsveien. Her er det lett og fint å gå, og snart er vi nede i sivilisasjonen igjen. 

Vi er nå inne i blåtimen- vakkert! 

Litt senere er vi hjemme igjen – deilig å kunne gå inn igjen vel vitende om at det ble en tur i dag også,