31.10.21

Nå skulle jeg egentlig ha sittet på terrassen på Hollywood Mirage og sett utover Los Cristianos, lettkledd, med rødvin i glasset og tapas på bordet. Men slik ble det ikke denne gangen, og da får jeg bare glede meg til et to ukers opphold november 2022.
 

Men det er ikke verst å være hjemme, heller! Nydelig turvær, og Trond og jeg bestemmer oss for å ta en lengre tur i dag. Vi starter klokka halv tolv, tar med mat og vann, gassbrenner, sjokolade og lykter i tilfelle vi skulle trenge det.  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi går først opp til Stenseth, og jeg må selvfølgelig ta et bilde på Batteriet. Utsikten er vakker, men jeg ser det begynner å gro litt igjen her oppe. Furuene blir høyere, og løvtrærne popper opp. 

Må også ta noen bilder av de vakre høstfargene. Blodstorknebben er vakker både i blomst og med rødfargede blader om høsten, mens andre planter er vakre uten rødfargen. Løv som ligger på bakken er også dekorativt! 

I Jupiterveien treffer vi en tidligere nabo, Bitte (Wenche), og slår av en koselig prat med henne. Vi bodde i Jupiterveien et par år på midten av åttitallet. Alltid hyggelig å treffe kjente på Stenseth! En liten stopp er også en pust i bakken for meg. Det er mange høydemeter som venter meg på denne turen! 

Vi går videre, opp til Uranusveien, ser bort på huset der vi bodde i fjorten år. Tenker tilbake på gode år på Stenseth, både som beboer og senere som ansatt ved Stenseth skole. 
I enden av Uranusveien ser vi at Susan har forberedt Halloween, gresskar og pynt står klart ved inngangen. 

Turen går videre opp til Nydammen. Trond stopper opp, kjenner meg så godt at han vet det er tid for å ta flere bilder. 

Etter Nydamnen er det oppoverbakker, i flere kilometer. Vi går langs en sti med flotte grantrær, de er rett og slett majestetiske der de står. Jeg synes de er så vakre at jeg bare må ta et bilde.

Neste fotostopp er ved Lampetjern. Det er fint her oppe, men det er trist å se at tjernet gror mer og mer igjen. 

Ved enden av Lampetjern har vi to muligheter, vi kan gå bilveien opp til Solbergvann, eller vi kan gå en sti deler av veien. Vi liker jo best å gå i skogen, på sti, så vi velger dette alternativet. Det eneste aberet er at det er krevende stigninger her. Bilveien er mer svingete og ikke så bratt- men mye kjedeligere, synes vi. 

Etter å ha gått en stund, kommer vi til en hytte. Den ligger ikke akkurat sentralt plassert, men den har sin sjarm, og slipper i alle fall innsyn fra naboer!

Men det er ennå langt igjen opp til Solbergvann der vi har planlagt å ta en rast. Det går oppover og oppover, pulsen stiger, og svetten renner, men endelig er vi oppe i hogstfeltet der vi går litt bortover før vi går litt nedover mot Eknessetra. 

Ved Eknessetra kommer vi inn på bilveien igjen, og da er det rene parademarsjen frem til Solbergvann. Vel, det er jo et stykke igjen, da, litt oppover også, men det oppleves veldig greit å gå den siste strekningen. 

Vel fremme ved Solbergvann ser vi etter en rasteplass. Vi har samlet litt ved allerede, og vi finner en egnet plass nede ved vannet. Trond finner stein som kan gi ly for vinden, og han lager et bål mens jeg leter etter mer ved. 
Det er en hytte like ved bålplassen vår, og det er en vedbod der jeg lett kan forsyne meg, men jeg gjør selvfølgelig ikke det. Jeg brekker tørre grener av trær i nærheten, og det funker veldig bra, det. Vi får god fyr på bålet og koser oss med pizzasnurrer på grillspyd, kaffe og litt sjokolade. Livet er godt! 

Etter en god rast, pakker vi sammen og går videre. Heretter er det omtrent bare bortover- og nedoverbakker. Herlig!

Vi følger nå bilveien til vi skal ta av til Solbergsetra. Rart å gå her på denne tiden- har gått her bare tre ganger tidligere, pleier nemlig å gå på ski her, ikke på beina. 
Vi går ned til Solbergsetra, tar et bilde her, før vi går ned mot Mellomdammen. 

Like etter Solbergsetra skal vi krysse en bekk, og det er mye vann her i dag. Jeg føler meg ikke helt trygg når jeg går ut på den smale broa, er redd for at det skal være glatt, men det går helt fint. 

Det er nå ikke langt ned til Mellomdammen, og her nede er det bare så vakkert! 

Mellondammen ligger der så stille, mens det er litt mer urolig vann på Nerdammen. Ikke mindre vakkert for det! Dette området elsker jeg, jeg synes bare det er så fint her oppe! 

Det er flere steder der man kan slå leir her, i telt eller hengekøye, og snart kommer vi til et sted der jeg gjerne vil tilbringe en kveld og en natt i hengekøye. Det skal jeg også, før eller senere! 

Jeg tar noen siste bilder av Nerdammen før vi starter på den siste etappen på hjemveien.

Det begynner å bli mørkt nå, vi trenger ikke lyktene, men vi er nøye med å gå helt i kanten på venstre side – det kommer jo biler på veien nedover. 

Etter nitten og en halv kilometer er vi hjemme igjen! Dette er en flott tur jeg kan anbefale, og man kan starte både i Solbergelva, på Stenseth eller på Bjørkedokk. 
Vi brukte ca fem og en halv time, inklusiv en god matpause. 

29.10.21
Jeg våkner til en grå morgen, ikke noen soloppgang denne dagen, men stemningsfullt allikevel. 

Denne uken har det vært lite aktivitet på meg. De to første dagene var jeg hos søsteren min, på onsdag brukte jeg dagen på huslige sysler som vask av leilighet, vask av klær og brødbkast. Det ble en tur til Knabben, men noe mer rakk jeg ikke den dagen. I går hadde jeg Tilia, det yngste barnebarnet, på besøk, så da ble det bare en tur til lekeplass og en tur på senteret. 
 

Men i dag har jeg ikke noe jeg må gjøre. Hele dagen til min disposisjon! Jeg koser meg først med frokost og en kopp kaffe. Tenner lys og nyter en stille morgenstund.  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Klokka ni er jeg klar, det er blitt lyst, og sola kan skimtes bak skyene.

Jeg går først mot Knabben. Bjørnebær vokser langs stien, bladene har vært flotte denne høsten, og de pryder fortsatt naturen med sine nydelige farger. Blåveisbladene har ikke antydning av høstfarger, og ellers ligger det mye vissent løv på stien. Det gir en helt spesiell lyd å vasse i tørst vissent løv. Swish swash, swish swash. 

Noen steder er det også mose i stien, grønn dekorativ mose som fanger mitt øye. 

På vei opp til Knabben har jeg lagt igjen noen skatter som ønsker meg velkommen etter hvert som jeg når nye milepæler. Dessverre er flere blitt ødelagt, det er nok ikke alle som liker smilefjes, steinrøyser eller hjerter. Men det som er fint med slike steinbygde skatter, er at det bare er å bygge dem opp igjen! 

Vel oppe på Knabben prøver sola å trenge gjennom skylaget, men den lykkes ikke helt. Det gjør ikke noe, tenker det er vel så fint når det ikke er blå himmel og full sol. Mer dramatisk, på en måte. 

Hvor skal jeg gå nå? Klokka er jo bare halv ti. Jeg bestemmer meg for å gå ned igjen for så å gå opp en gang til! 
Denne gangen går jeg opp Kjevlingen. Må jo ha litt variasjon! 
 

På vei opp passerer jeg Ulverud klatrepark. Blir alltid fascinert av fjellet her.

På Knabben er utsikten like dramatisk som det den var for snart en time siden. Det er tydelig at solstrålene forsøker å trenge gjennom. 

Jeg går Kjevlingen ned igjen, og bestemmer meg for å forlenge turen enda en gang. Jeg tenker: Hvorfor ikke gå til Nerdammen? 
Jeg går via Vasshella. Forventer å se et vakkert lite tjern, men det viser seg at vannet er tappet ned igjen, og tilbake er bare bunnen med stein og fjell. 

Når jeg ser selveste Vasshella, går tankene til sopp. Synes den ligner en steinsopp, jeg! 

Jeg vil i dag teste ut en sti jeg ikke har gått før. Først må jeg komme meg inn på den blåmerkede stien som går fra Lunnerplassen til Aslakkane. Jeg følger først en sti fra Vasshella, men skjønner ganske snart at jeg må gå det jeg har skjønt heter skauleis, et uttrykk typisk for distriktet her, tror jeg. Jeg hadde i alle fall ikke hørt det før. 

Distansen er lenger enn det jeg hadde sett for meg, men snart er jeg inne på den blåmerkede stien. Jeg finner krysset der jeg skal ta av, og begynner på oppstigningen til Nerdammen. 

Men det tar ikke lang tid før stien blir borte for meg. Jeg ser den på kartet, kan se meg selv midt på stien, men det er bare det at stien bare er på kartet, ikke der jeg går! 
Men det gjør ikke noe, jeg vet hvor jeg er, og jeg vet hvor jeg skal, så da får jeg bare gå skauleis, da! 
Stien er altså borte, men jeg finner noe som er enda bedre. Jeg finner einerbær! Har tidligere i år funnet lite bær, og de jeg har funnet, har vært grønne. Disse er helt perfekte, jeg plukker dem, og legger dem i en plastpose. Nålene er skikkelig ekle, det stikker ordentlig, men premien er godt krydder til viltkjøttet. 

Litt lenger opp finner jeg også piggsopp. Den er fin og uten mark, så den blir også med meg videre. 

Jeg satser på å komme opp til hogstfeltet der jeg har gått flere ganger tidligere. Like før hogstfeltet ser jeg denne steinen. Den er kjempesvær, og det ser ut som om den er plassert -av en kjempe- oppå en liten steinsokkel. 

Jeg krysser hogstfeltet, det er myrlendt her, og fargene er vakre. Vakre bruntoner. 

Jeg går gjennom et lite skogholt før jeg kommer til Solbergelva som har sitt utspring i Nerdammen. 

Jeg følger elva oppover og kommer snart til Flatdammen. Den ligger der like vakker og stille, slik den pleier.

Jeg krysser elva her, og begir meg til bilveien. Det er nå like før sola trenger gjennom skylaget. 

Jeg angrer nå litt på at jeg ikke har tatt med meg mat, men jeg hadde jo ikke tenkt jeg skulle gå så langt! Heldigvis har jeg en vannflaske, og vann smaker utrolig godt på tur! 
 

Det  korteste alternativet nå er å ta bilveien opp til Nerdammen og så gå veien ned igjen. Men så er det Gravningen, da! Det er jo så fint der! 
Jeg lar meg styre av følelser, og tar en tur bortom Gravningen. Når jeg kommer dit, har sola trengt igjennom, og sollyset gir en helt spesiell effekt. 

Når jeg først har kommet så langt, må også bortom den nye turisthytta. Hvor langt har arbeidet kommet nå? 

Utenpå er mye ferdig, men inni er det mye som gjenstår. Tror denne hytta blir kjempefin, jeg! 

Jeg snur, og på veien mot demningen går jeg forbi mitt favorittanneks. Et slikt anneks kinne jeg ha tenkt å ha på hytta! 

Plutselig kommer sola tilbake igjen, og jeg må ta enda et bilde før jeg når demningen. 

Ved demningen henger gradestokken, og den viser syv varmegrader. Ikke verst det til å være i slutten av oktober! 

Det gamle damhuset er under rehabilitering, og når denne er ferdig, vil også dette være en turisthytte. Må være helt fantastisk å ligge her og våkne opp til en soloppgang. Veien er kort til et forfriskende morgenbad!

Må naturlig nok ta enda noen bilder før jeg begir meg på hjemveien. 

Tanken nå er nå å ta bilveien nedover, men hva med en tredje tur til Knabben i dag? 
Det er jo ganske sprøtt, da, men jeg gjør det allikevel. Jeg følger bilveien med til Eggebekk, og kartet viser at jeg kan ta til høyre her, krysse elva og gå forbi de to hyttene som ligger inne i skogen her. 

Jeg velger denne ruta, og går forbi to koselige hyttetun, følger en liten sti forbi det siste hyttetunet, og planen er nå å gå skauleis til jeg kommer inn på en sti jeg har gått tidligere. Den går nedenfor Hoggsfjell, men den er ikke merket av på kartet. 

Det tar ikke lang tid før jeg kommer til stien, og jeg følger denne til jeg kommer inn på den blåmerkede stien som går fra Lunnerplassen til Aslakkane. Denne stien er jo tydelig og fin, rart at den ikke er å finne på kartet. 

Det er første gang jeg går denne stien denne veien, jeg pleier å gå opp denne stien, fra. den blåmerkede løypa og opp til Flatdammen. Den forsvinner rett nok i det hogsrfeltet jeg har nevnt tidligere, men da er det ikke langt igjen til Flatdammen. 
Det er lettere å se hvor denne stien starter nå, det er nemlig satt opp en liten steinrøys ved stien der man skal ta av. 

Når jeg kommer til krysset, tar jeg til høyre og følger stien opp til Aslakkane. 

På vei ned fra Aslakkane passerer jeg denne fine myra. Når jeg ser slike myrer, tenker jeg alltid at det kan komme en elg over myra, men jeg har aldri sett en elg på en myr. Rart hvordan tankene kan komme, helt uten rot i virkeligheten 

Hvis du fortsatt henger med, dette er jo en lang tur og en lang bloggpost, kan jeg fortelle  deg at jeg nærmer meg slutten. Sola kommer nå delvis frem igjen, jeg har ikke mer drikke, og jeg er sulten, men jeg nærmer meg Knabben for tredje gang i dag.

Tilbake på Knabben! 
Fint nå også. 

Jeg er hjemme igjen klokka kvart på tre, nesten seks timer etter at jeg startet. Jeg har tilbakelagt seksten kilometer, og er veldig godt fornøyd med egen innsats. En kjempefin tur! 

Jeg står opp til en kald morgen, null grader, is på et par vannpytter, men sol som gir landskapet et helt spesielt morgenlys. 

Trond har stått opp allerede, han skal på post, men jeg blir ikke med enn dagen. Mye mer fristende å nyte en morgen foran peisen, og gå tur etterpå. 

Hanne og jeg starter klokka elleve, og dagens turmål er Høgstøle. Vi velger den ruta som gir områdets beste utsikt. Det er ikke så mange som går der, ikke mange som kjenner til stien, heller, men jeg kan jo prøve å forklare hvordan du skal komme opp dit. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Du går først til den nye demningen ved Vesle Stølevann. Så går du bilveien mot parkeringsplassen, men du tar raskt av til venstre. Gå bilveien opp til svingen, og der går det av en sti til venstre. Du følger denne et lite stykke, til du kommer til steinen på bildet. Her går en liten sti av til høyre, og det er denne du skal ta. Kommer du til stien som går opp til hytta som ligger her, har du gått litt for langt. 

Stien du skal følge, er bratt, men det gjør også at du fort kommer opp i høyden. Du vil nok merke at pulsen stiger i takt med høydemeterne!  Når du kommer opp i høyden, ser du et skilt som det står Stølefjell på. Vil du oppleve den flotteste utsikten, går du ikke hit, du går rett frem. 

Snart kommer du til en liten hytte, og her er det best om du går utenom tunet. Du finner stien igjen på den andre siden. Stien er ikke like lett å se hele tiden, men mister du den, er det greit å vite at den ligger langt ute på kanten. 

Det er noen få steinrøyser som viser vei, og Hanne og jeg lager et par i dag også.

Utsikten her oppe er helt fantastisk, og vi følger ryggen bortover helt til vi kommer inn på den blåmerkede stien som går opp fra Ivarsbu. 

Hanne og jeg følger nå den blåmerkede stien innover mot Høgstøle. Jeg har alltid likt å gå innover her, både i og utenfor stien. Det er så mye fjell at det er lett å gå overalt, og det er små tjern både her og der.

Morgensolen forsvant med morgenen, men det er utrolig klart i dag, og snart kommer vi til toppen. Her er det bare å nyte utsikten! Bildene kommer ikke til sin rett, men de gir et visst inntrykk. Vi ser Gaustatoppen, Jonskuten og Oslofjorden, bare for å nevne noe. 

Ser vi mot Hvittingfoss og hyttefeltene, har himmelen et rosa skjær. Det er nesten som om det skulle ha vært en soloppgang. Vakkert! 

Vi forlater toppen og tar den rødmerkede skiløypa ned igjen til Støle. Men før vi kommer så langt, må vi finne en fin plass å ta dagens lunsj. Vi velger å raste ved et lite tjern, og der er det også en bålplass fra før. Ved har vi i sekken, og snart brenner det godt. 

Vi tenker begge at en tur uten bål ikke er det samme som en tur med bål. Tenner vi et bål, vil turen bli spesiell, og vi vil kunne skille den fra andre turer. «Ja, det husker jeg. Det var den turen der vi tente bål ved det lille tjernet på vei ned fra Høgstøle….»

Dagens tur blir helt ekstra spesiell, Hanne har nemlig en liten overraskelse på lur. Ut av sekken kommer en liten flaske og to små trekrus. Akevitt på tur! Det er bra, det!  Selvsagt er det ikke bra med mye akevitt, men en liten smak, er bare helt toppers! 

Mens vi sitter der, kommer det en gjeng mannfolk forbi. De skal også opp til toppen, men går altså ikke samme vei som oss. Utover dette, har vi ikke sett et eneste menneske. 

Etter at vi har spist og tatt en liten klunk til, pakker vi sammen og slukker bålet. 

Vel hjemme på hytta igjen, har sola kommet tilbake.

Hanne og jeg vil anbefale alle å ta denne turen. Det er ikke noen lang tur, heller ikke noen krevende tur. Det er det vi kaller kortreist lykke. 

14.10.21

Jeg står opp kvart over syv, og kan nyte en flott soloppgang. Hadde jeg stått opp en en halv time senere, hadde jeg ikke sett noen soloppgang. Både soloppganger og solnedganger er i aller høyeste grad det jeg vil kalle forbigående fenomener som  må nytes i det rette øyeblikket. 

Dagens oppgaver er ulike høstsysler. Det første jeg gjør er å plukke furukongler. De skal ligge til tørk slik at de nærmere jul blir sprikende i formen. Jeg vil da bruke dem i kranser  og juledekorasjoner. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg plukker også kvitkrull. Denne skal tørke og brukes sammen med konglene, men noe av den tar jeg også med til kirkegården og lar den pynte graven sammen med høstlyng. 

Jeg har kjøpt tulipanløker, og dem legger jeg nå i krukker. Jeg dekker dem med et lag jord, og legger granbar over. Jeg passer på at de heretter står under tak på terrassen. Står de under åpen himmel, kan de lett drukne i våt jord dersom det blir mye regn. 

Jeg har også kjøpt striesekker som jeg senere skal dekke vintergrønne planter med. Håpet er da at de vil klare seg gjennom vinteren! 

Klokka ti møter jeg tre damer fra sameiet vårt. Vi har dannet hagegrupper, og sammen med disse tre er jeg del av den ene gruppa. I dag skal vi beskjære potentilla og rosespirea foran blokkene. Det går unna, tre av oss bruker saksa, mens den fjerde kjører bort alt vi klipper vekk. Vi bruker to timer, og vi er alle enige om at det er hyggelig å jobbe sammen. 
Vi gleder oss til våren- da skal vi gjøre det fargerikt på fellesområdet vårt. Busker som blomstrer, stauder i ulike farger. Spennende! 

Noe av det vi klipper ned, er eføy. Jeg tar et par grener, og setter dem i en av urnene jeg har på terrassen. Er spent på om de slår rot og overlever. Gjør de det ikke, prøver jeg igjen til våren

Det er mer å gjøre på terrassen, men resten går vente til i morgen. 

Jeg avslutter en aktiv dag med en tur til Knabben. Vakkert i solnedgangen! 
De to første bildene er tatt fra Vesleknabben, de to siste fra Knabben. 

Jeg må ta et kveldsbilde fra terrassen når jeg kommer hjem. Vakkert det også! 

Dagen etter klipper jeg ned gressløk og persille. Jeg vasker det, klipper det opp, legger det i beger og fryser det. Kjekt for da har jeg persille og gressløk også om vinteren.

 Gressløken kommer igjen, år etter år, persille gjør som regel ikke det. Georginer kommer også igjen, men knoklene må tas opp og oppbevares inne. Jeg var ikke særlig heldig med mine georginer dette året, de blomstret først nå i oktober. Men jeg forsøker igjen til neste år.

Jeg rIver opp sommerblomster, og tar vare på den jorda som kan brukes til neste år. 
Det er ikke nødvendig å kaste alle jord, men røtter må fjernes. 

Jeg har en flott ynde, den tar jeg inn. Den skal egentlig stå i et rom der det er mellom tretten og seksten grader, og den skal klippes ned til våren. Jeg setter den på det ene soverommet, så får jeg se hvordan det går.

Da er det tid for å rydde bort alle pyntegjenstandene, jeg pakker dem inn og legger dem sammen med de fleste lyktene i putekassa. Putene ligger ikke der om vinteren- dem oppbevarer jeg inne. Putekassa og alle møblene stuer jeg sammen, og Trond setter på presenning senere. 

Det er vemodig å ta denne høstsjauen på terrassen, men jeg lan jo bare glede meg til at jeg i mars eller april tar alt frem igjen! 
 

09.10,21

Våkner til en fin soloppgang og flott turvær, men i dag skal jeg oppholde meg innendørs. 
I dag er det nemlig tid for den store dugnaden. En halv elg, ca 100 kg slaktevekt, skal forvandles til karbonadedeig, grillkjøtt og grytekjøtt. Kjøttdeig lager vi ikke, men vi kan bruke karbonadedeig som kjøttdeig. 
 
Søsteren min, Solveig, svigerinnen min, Hanne, og jeg er godt opplært av vår mor og svigermor. Alt skulle tas vare på, ribbeina skulle renskrapes, slintrer og sener skulle fjernes, kraft skille kokes. Vi er nok ikke helt like nøye med ribbeina, koker heller ikke kraft, men ellers holder vi hennes standard. Vi fjerner også alle blodårer. 
 

Jeg forlater hytta i soloppgangen. Skal være på gården halv ni. 

Vi henter elgen på kjølerommet i låven til en av jegerne, og så er det bare å sette i gang. 

Vi sitter på kjøkkenet til Hanne. I starten satt vi i kjelleren der mamma og pappa bodde, men det er mye triveligere å sitte på kjøkkenet, med åpne vinduer. Det skal jo ikke være varmt der vi jobber. 
Vår halve elg er delt i fire deler, ett lår, en bog, og to stykker til med den populære forparten. Der ribbeina sitter, altså. Vi tar det verste først. Det er alltid lurt. Det betyr at. I starter med en forpart. Låret skal tas til sist. 

Vi jobber non stop til klokka er tolv. Da er vi ferdig med to stykker forpart. Det blir mye god karbonadedeig av dette etter hvert. Men også flere kjøttstykker, både grillkjøtt og grytekjøtt. Ytrefileten er min favoritt – den er kjempesvær, det tar en god stund å renskjære den, men den blir så fin etterpå. Her ser jeg virkelig forskjell!
 Det første bildet er ytrefilet før renskjæring, det andre etter renskjæring, og det tredje er hel ytrefilet renskåret. Den er ganske så stor!

Nå følger en liten kaffepause med nystekte vafler. Tusen takk til niese Ingrid! 
Etter pausen blir niese Kristin også med oss på kjøkkenet. Da går det unna! Fire effektive damer med kniven i hånd!
Sender en takk til Ingrid som passer lille Sigrid slik at mammaen kan være med å skjære.

Praten går mens vi holder på. Vi har i mange år dratt på juletur til utlandet, men dette året skal denne legges til Asker, Drøbak og Oslo. Vi legger planer for hva vi skal gjøre denne langhelgen, og vi gleder oss til besøk i Tregaardens julehus i Drøbak og drømmer om spabehandling på Holmen fjordhotell. Tapas hos Solveig i Asker, besøke våre kjære barn i Oslo, ja mye å se frem til! 
For ikke å glemme turen til Tenerife- det er bare tre uker til vi skal dra. Det blir deilig, det! 
Sol, varme, god mat og flotte turopplevelser.

Med så mye fint å snakke om går tiden fort. Vi skjærer og skjærer, fjerner alle sener, slintrer og blodårer slik at vi sitter igjen med rent kjøtt. Bildet under viser hva vi skal male til karbonadedeig. 

Klokka fem drar Solveig og jeg til Bents Viltkjøkken, en kjøretur på rundt en halv time. Han maler karbonadedeigen for oss, det er gjort på et blunk, og vel hjemme igjen pakker vi den før den legges i fryseren. Det blir ca 50 pakker denne gangen, 400 gram i hver.

Mens vi har vært borte, har Hanne og Kristin tatt resten, de har vasket kjøkkenet og Ingrid har laget middag. Klokka kvart på syv ligger karbonadedeigen i fryseren, og vi er klare for en deilig middag. Herlig! 

Jeg drar opp på hytta igjen etter middag, skal vaske den i morgen før jeg drar ned på gården igjen og deltar i pakkingen av resten av kjøttet. 
Dermed er den første jaktuken tilbakelagt, to av fire dyr er felt, og høstferien er over.

07.10.21

Det er torsdag, og vi står opp til nok en dag med fint vær. Trond drar jakt, mens jeg kan nyte morgenen på hytta. 

Da jeg så værmeldingen sist torsdag, tenkte jeg at dette villle bli en regntung høstferie. Men slik har det ikke blitt! Rett nok var det masser av regn på søndag, men siden har det stort sett vært oppholdsvær, og sol har vi også hatt. Herlig! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går gikk Solveig, søsteren min, og jeg til Omholtsetra der vi besøkte en kusine. Hun låner en hytte der denne uken. Det var veldig koselig, og på tilbakeveien tok vi noen bilder nede ved vannet. Det vare bare altså så vakkert! 

Om kvelden spiste jeg middag hos Solveig, og vi satt ved bålpanna hele kvelden. Koselig!

Det blir selvsagt tur i dag også. Nå legger vi turen til Øyangen. Først går vi til Ivarsbu. Det er blikk stille her i dag, og alt speiles i vannet.

Ved demningen ligger det løv i vannet, og de danner de flotteste kunstverk. 

Det er fortsatt vått i terrenget, det er litt glatt, men med fjellstøvler kommer vi frem overalt. 

Jeg tar noen bilder på vei mot Svarttjern. Kunne du tenke deg at en furukvist kunne være et godt motiv? Eller hva med en eienerkvist med duggdråper på?

Vi går ned til hytta ved Svarttjern, og det lyser så fint i horisonten. Nesten som en soloppgang! 

Vi legger turen langs vannet, da vi synes det er så fint å gå her. Det er flere fine leirplasser, og jeg kunne godt tenke meg å ta en natt her i hengekøye eller telt. 
Plassene brukes av mange, og de aller fleste tar det som en selvfølge at plassen skal forlates slik at ingen kan se at det har vært noen der. Det er selvsagt fint om man legger igjen noe ved, men all søppel skal tas med hjem. 

Men ikke alle tar vare på naturen. Det er trist å se at noen legger igjen ølbokser eller annet søppel.

Vi legger turen innom hytta ved Taraldstjern. På vei til hytta krysser vi en bekk via en provisorisk, litt vaklevoren bro. Som du ser, er ikke Solveig helt trygg når hun går over den. Var ikke trygg jeg, heller.  

Ved broa ser jeg fire ørret i bekken, på vei fra Svarttjern til Taraldstjern. Det lover godt for den som skal på fisketur!

Vi kommer like etter frem til hytta. Jeg synes dette er en koselig plass. Må være stemningsfullt å sitte her utenfor hytta, med en fiskestang, og vente på at ørreten skal bite.

I likhet med meg er Solveig en ivrig fotograf. Mange ganger må vi kjempe litt for å få et godt motiv. Vi kan klatre opp på en stein, eller vi kan legge oss ned på marka for å fange motivet. Her er Solveig in action! 

Jeg har allerede tatt bilde av en furu- og einerkvist, og nå følger jeg opp med et bilde av en stein og et par kongler. Enkelt og vakkert.

Jeg tar et siste bilde av Taraldstjern, og vi går videre. 

Vi kommer til Krokvann, dernest til Fiskelaus. Har aldri stoppet ved dette vannet, men jeg tipper det er fisk å få der! 

Vi begynner å samle ved nå, smart å gjøre det før vi kommer til bålplassen ved Øyangen. Vi har også med oss ved, så det går greit å få dreis på bålet. Kaffekjelen på plass, og så er det bare vente. 

Vi har tatt med oss tørt tøy. Det er alltid lurt, i alle fall blir vi svette etter å ha gått såpass langt. Både genser og anorakk er våte, men anorakken er tynn og tørker fort når jeg henger den opp. 

Etter en stund koker vannet, og jeg tilsetter kokekaffe. Tror aldri kaffen smaker så godt som det den gjør når man sitter ved et bål!  Det samme gjelder for nistepakka! Og for sjokoladen!

Denne bålplassen er min favoritt. Jeg synes det er så fint her! Men er det opptatt her, er det  også en fin plass lenger inn.

På vei tilbake til den blåmerkede stien må jeg bare ta et bilde av treet som falt ned for noen år siden. Det hadde vært et fint motiv med Solveig ytterst på treet, men jeg får være fornøyd med at hun i det hele tatt ålte seg ut på stammen. 

Vi passerer Fjellsetervann. Der er det også en flott bålplass, vet skjæret som gå ut i vannet, men vi går ikke dit i dag. Vi følger stien mot Fjellseterlia. 
Her er det flere steinrøyser som viser vei. 

I Fjellseterlia skjer det mye. Flere hytter har kommet opp, og noen er under oppføring. Noen ledige tomter er det også. Tar med et bilde av en gravemaskin i aktivitet! 

Siden jeg har vært innom litt spesielle motiver, tar jeg også med et par til; en kvist med lav og en stein med fine tegninger.

Vi er nå inne på veien som tar oss til Vesle Stølevann. Det er kjedelig å gå langs denne veien, synes jeg, men den er fin for dem som liker å sykle,da! 

Snart er vi tilbake ved Vesle Stølevann,og selvsagt må jeg ta et par bilder før vi tar fatt på den siste bakken opp til hytta igjen. 

En flott tur på rundt 10 kilometer. Kan virkelig anbefales! 
 

04.10.21

To timer, tre timer, snart fire timer på post, og det er blitt ganske så kjedelig. Men så skjer det noe. Vi hører det knaker like under der vi sitter. Flere greiner brekker. Trond sitter klar med rifla, jeg ser han sitter i helspenn. 
Det knaker igjen, og enda en gang, men vi ser ikke noe. Så blir det helt stille igjen. Jeg ser Trond slapper av, og tenker det var det. Må si jeg var spent selv også! 
Det går en halv time til, og så hører jeg noe på den andre siden, ovenfor oss. Jeg hvisker til Trond, men han hører ikke. Jeg leter med øynene, og der ser jeg to elger som kommer, ei ku og en stor kalv. Trond ser dem også nå, de kommer mot oss. Jeg sitter som fjetret, glemmer helt å ta bilde. De stopper opp. Trond sikter, de står helt tett ved hverandre, og så snur de brått og stikker av den veien de kom. I samme øyeblikk får jeg summet meg, tar frem mobilen og tar et bilde. 

Elgene får gå videre, lykkelige. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I skrivende stund er jeg tilbake på hytta, gutta er fortsatt på jakt, og jeg kan se tilbake på en fantastisk dag på post. Det at jeg kjedet meg noen timer er glemt – tenk å se tre elger og høre enda en! Det er nesten mer enn det jeg kunne ha håpet på!

 Og ikke nok med det- på vei hjem fant jeg kantareller! 

04.10.21

Det er mandag morgen, og jeg er klar for jakt. 
Vel, ikke helt riktig å si det akkurat- jeg er klar for å være bisitter på jakt.

Litt før ni sitter vi på post. Jeg ser meg rundt, bare skog, myr og bilvei. Det er stille, bare naturens egne lyder- vinden som suser, vannet som sildrer i en liten bekk. Og fuglene. De kvitrer, kommuniserer med hverandre. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men ellers helt stille. Inntil jeg hører noe…Tror først det er en hes hund. Ett «bjeff» og så stille igjen. Men så kommer lyden tilbake, hese brummelyder, jeg ser på Trond, og han nikker. Det er en elg. 
 

Vi følger den der den går frem og tilbake. Kan ikke se den, men hører den. Det er akkurat som om den går der og snakker med seg selv. Jeg har aldri hørt en elg før, så for meg et dette en stor opplevelse. 

Plutselig ser jeg den. Det er en stor okse. Lysegrå lange bein, en mørk diger kropp. Jeg får ikke tatt bilde, blir bare sittende å se. Der forsvinner den for så å komme litt til syne igjen. 
 
Ville være fint om den kommer ned til oss, den kunne nemlig bare gå rolig forbi oss på veien. Den ville være helt trygg om den i tiden fremover holdt seg i vårt jaktområde. Vi har jo allerede skutt den oksen vi skal ha i år. Men det vet den selvsagt ikke. 

Der er den igjen, Jeg prøver å ta et bilde nå, men den er for langt unna. Tenk om den kommer ned på veien! 

Nå er det helt stille igjen. Ingen elgelyder lenger. Ikke noe fuglekvitter heller. Bare vind og sildring i bekken. 

Trond sitter med GPS’en og kan der følge Leika. 
Godt han har den- ellers sitter han bare der og ser rundt seg.
 
Jeg er godt kledd, men det blir kaldt når det blåser og jeg sitter stille. Jeg tar på meg fjellduken, den er bare så god og varm. 

Da er det bare å vente, og vente og vente enda litt mer. Litt kjedelig. 

Nå hører jeg en nøtteskrike. Ikke særlig spennende. Husker jakta i fjor, da så jeg for første gang en elg på post. Har alltid tenkt at jeg ville høre en elg komme. Har tenkt at jeg ville høre kvister som brekker når den nærmer seg. 
Men der gjorde jeg ikke. Den gangen kom elgen løpende, og det jeg hørte, var pusten til elgen! 

Plutselig kom den bare, en stor elgku, og den forsvant igjen like fort som den kom. Også den var helt trygg da vi den gangen bare hadde en halvannetåring igjen på kvota. 
 

Nå har jeg sittet her i to og en halv time. Lite har skjedd. Det eneste som beveger seg er strå og greiner som beveger seg i takt med vinden – og skyene som farer forbi på himmelen. 

Jeg synes nok jeg kunne få se en rev eller en liten hare, men nei, ikke noe levende vesen. Bare Trond  og meg. 
Da er det bare å vente….

02.10.21.

Trond står opp tidlig i dag da han skal på post klokka åtte. Jeg står opp like før han drar og kan nyte en morgen der han har tent opp i ovnen. Varmt og godt . Tenner stearinlys, brygger en kopp kaffe- kan jeg ha det bedre? 

I dag har jeg tenkt å pusle litt ute. Jeg starter med å sette tulipanløker. Jeg legger jord over og dekker det hele med granbar. Har et blomsterbed med stauder, setter tulipaner også her og legger granbar over. Da er det bare å glede seg til våren! Alltid spennende å se tulipanskudd som trenger seg opp blant granbaret! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I sommer kjøpte jeg et par steinbedsplanter, og jeg er veldig spent på om disse vil klare seg gjennom vinteren. Satser på det! Fikk en rosebusk av kusinen min, den trives godt, og jeg håper også den vil leve vinteren igjennom.

Jeg har nå tenkt å ta et tak i kjøkkenhagen, men så ringer telefonen. Det er Trond, og utrolig nok er den første elgen felt allerede. Da må jeg bare la kjøkkenhagen være og legge i vei mot det vi kaller Støleposten. Jeg kan følge en sti helt i starten, men så må jeg finne veien på egenhånd. Jeg har vært der et par ganger tidligere, vet omtrent hvor det er. 

Nesten fremme må jeg bare ta et bilde av denne furua. Rene kunstverket!

Jeg nærmer meg det jeg tror er Støleposten, men der ser jeg ikke noe. Etter en stund hører jeg en hund bjeffe, og jeg går etter lyden. Det går bratt nedover, og nå hører jeg også stemmer.

Når jeg kommer ned, ser jeg en stor elg ligge på bakken. Det er Lars som har skutt den, og det er hans første. En stor opplevelse for ham! Men det er ikke bare gøy å skyte en elg- den som skyter, må også ta ut alt av innvoller. Akkurat den jobben er ikke like festlig! Han får god veiledning av Håvard- han er den rene pedagogen! 

Lars klarer seg bra, og snart er alle innvollene ute- til stor glede for ravner og andre åtseletere. Hjertet og leveren tas vekk, det skal kokes, og blir senere et skikkelig herremåltid for Leika. 

De fleste tror vel at resten nå er grei skuring. Elgen fraktes ned til bygda, og henges på kjølerommet. Ja, slik pleier det å være, men denne gangen for elgen ned en skråning etter at den ble skutt, og den ligger nå veldig vanskelig til. 
Målet er å få elgen ned til sekshjulingen. Jegerne prøver å dra elgen etter seg, men den er tung, og terrenget er ulendt. De skjønner ganske snart at de må la den ligge og at andre hjelpemidler må til. 

Jeg oppfatter at de må skaffe en jernhest, og ikke vet jeg hva det er. Skjønnet at det ikke er en hest, da! Jeg tar en sjekk på nettet- det er en doning med belter, og til denne doningen er det festet en slags henger med hjul som elgen legges på. Så skal altså denne doningen trekker av jegerne ned til sekshjulingen. 

Jeg skjønner at denne operasjonen vil ta flere timer, så jeg går tilbake til hytta. Der fortsetter jeg arbeidet med kjøkkenhagen. Jeg klipper ned gressløk og seiersløk, løpestikken får samme behandling, og alt ugress tas vekk. Det eneste jeg lar stå, er en av solsikkene. Kan jo ikke ta vekk den siden den fortsatt lyser opp med sin vakre blomst. En skikkelig solstjerne! 

Jeg har poteter også, men dem tar jeg opp litt senere i uken.

Det er nå godt ut på ettermiddagen. Jeg vet at jegerne skal ha burgere til middag, og jeg vet at broren min hadde tenkt å lage en soppsaus som tilbehør. Men det er ingen av jegerne som har tid til å plukke sopp nå, så jeg tenker jeg skal overraske dem med traktkantarell. 
 
Jeg går derfor samme tur som i går, men motsatt vei. Tar et bilde fra badeplassen vår. Det er nok litt i kaldeste laget å bade nå, Men hadde jeg blitt utfordret, hadde jeg tatt en dukkert! 
Tenk så fint det hadde vært å ha en badstue her nede! Da kunne vi ha utvidet badesesongen betraktelig! Om vinteren kunne vi ha badet i snøen og hoppet rett inn i badstuen etterpå. Det hadde vært noe, det!

Men jeg går videre, kommer snart til stedet for traktkantarell, og finner enda flere enn dem jeg så i går. Blir så ivrig at jeg helt glemmer å ta bilde av soppen, men jeg fyller godt opp i en plastpose som rommer tre liter. 

Jeg går over noen myrer på tilbakeveien. Må ta noen bilder nå også. Det ser ut som om det blir uvær, og jeg lurer på om jeg rekker tilbake til hytta før regnet kommer. Men blir jeg våt, så blir jeg våt. Klær blir tørre igjen, og jeg har tørre klær på hytta. 

Før jeg kommer til Ivarsbu, tar jeg en tur bortom den gamle stallen. Eller uthuset. Vet ikke hva det opprinnelig har vært, jeg. Det er nok gammelt, og det er ikke spesielt godt vedlikeholdt. Det ser ut som om det er råte i noen av stokkene, men også en slik bygning har sin sjarm! Den har sjel der den står og vitner om et hardt liv.

Hvis du tror jeg ikke kan gå. forbi Ivarsbu uten å ta et bilde eller to, har du helt rett.

Det begynner ikke å regne, og jeg kommer hjem uten å bli våt.
Vel tilbake på hytta ser jeg at Trond er kommet tilbake. Han forteller at de fikk elgen til gården sent på ettermiddagen, og at den nå blir partert og hengt opp på kjølerommet. 

Det betyr også at høstens store dugnad vil finne sted neste helg. Da må vi damene trå til. Da skal en halv elg forvandles til karbonadedeig, grillkjøtt og grytekjøtt. det er aldri noe vi gleder oss til. Det er mange timers jobb, men vi har det egentlig ganske hyggelig mens vi holder på, og så er det bare så deilig når alt er pakket og kan legges i fryseren! 
 

01.10.21

Oktober, den andre høstmåneden er her. Den varsler at vinteren er rett rundt hjørnet, og vinteren, den like jeg ikke. Tenker jeg må snu tankegangen, ikke tenke på vinteren allerede nå., men bare nyte høsten og ta vinteren som den kommer. 
De fleste tenker på høst med klare og flotte farger, men høst er også regn og tåke. I dag, når jeg reiser til hytta, er det ganske så grått og trist langs veien. 

Det er fortsatt regn når jeg kommer opp til hytta, litt grått også, men ikke trist. Her er det alltid koselig, synes jeg. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det første jeg gjør, er å koble til gass, tenne i ovnen, tenne stearinlys og sette ut fuglemat. Etter at alt jeg har med meg er ryddet på plass, er det tid for en deilig kopp kaffe. Herlig! 

Da jeg kom, var det ti grader, ute og inne. Nå, etter en time, er det seksten grader inne, og da er det tid for tur! Jeg skal ikke gå langt i dag, bare til Ivarsbu og Svarttjern og så tilbake til Vesle Stølevann igjen. 

Det ser grått ut, Styggemann er bak tåka et sted, men jeg vet det er fint allikevel. På med ullundertøy, jakke, bukse og gummistøvler, og så er jeg klar. Ja, og sydvest, da. Den kjøpte jeg i Lofoten for flere år siden. Kjempekjekk å ha i regnvær!

Stien langs vannet er alltid idyllisk, til alle årstider, i alt slags vær. 

Det er mye vakkert å se, det gjelder bare å se det. Stammer for eksempel, både med og uten lav. Noen trær er knekt, et annet fikk en gang et toppbrekk slik at det utviklet seg til to trær med en felles stamme i bunnen. 

Fjell er også fascinerende, synes jeg. Ulike farger, med og uten lav. Vakkert.

Høstfargene er også vakre her jeg går. Geitramsen er like fargerik sommer som høst. 

Det er folksomt på Ivarsbu i dag, tipper det er tid for høstens dugnad. Husker jeg som barn overnattet her da hyttene var i privat eie. Vi lå i himmelsenger, og det var stor stas! Senere ble hyttene solgt og er nå ubetjente turisthytter- men en fantastisk flott  beliggenhet rett ved vannet.

Det er veldig vått i terrenget nå. Noen steder kan jeg gå på fjell, andre steder er det godt det er myrbroer. Men uansett, i dag er det gummistøvler som teller! 

Myrene får en fantastisk fin oransje farge om høsten. Det samme gjelder for starren bjørneskjegg. 

Ovenfor Svarttjern forlater jeg den blåmerkede stien og tar den lille stien som går ned mot Vesle Stølevann. 

Snart ser jeg masser av traktkantarell. Det er rart med trakrkantarell. Først ser ingenting,  ser du en liten klynge. Da må du bare se deg rundt, og plutselig er det traktkantarell overalt! 

Det er en annen sopp her også, nemlig rødrandkjuke. Den er dekorativ, men ikke spiselig. 
Den vokser helst på bartrær og danner råte på veden slik at trærne lett brekker i sterk vind. 

I mosen ser jeg en fargeklatt jeg bare må ta bilde av. Dette er bladene på planten skrubbær. 

Snart er jeg nede ved vannet igjen. Ser ikke noen telt her nå, tror ikke det er særlig fristende å ligge her nå, i regn og vind.

Jeg kommer til den nye broa nedenfor demningen og ser at også den passer inn i terrenget med sin vakre høstfarge. 

I skrivende stund er det blitt kveld, det har blåst noe skikkelig i ettermiddag, og det regner fortsatt. 
På nabohytta sitter jegerne og koser seg med en bedre middag. I morgen er det jaktstart, det er meldt litt regn og litt vind, og jeg tror jeg venter litt med å være besitter. Jeg jakter jo ikke selv, men er av og til med på post. Men kveldene skal jegerne få ha i fred – jeg koser meg her, jeg. 

Ønsker deg en god helg hvor enn du måtte være!