Jeg er midlertidig syk, og veldig takknemlig.
Takknemlig for at jeg stort sett er frisk hele tiden.
Takknemlig for at alle i min nærmeste krets også har god helse.
Takknemlig for at jeg kan gå tur i skogen, opp i høyden.
Takknemlig for at jeg kan trene styrke og holde meg godt i form.
Takknemlig for at jeg har en mann som varter meg opp, lager mat, kjøper det jeg vil ha på butikken,
tar alt husarbeidet slik at jeg bare kan slappe av og vente på å bli frisk igjen.
Jeg er heldig, jeg! ❤️❤️❤️
Årets jul starter veldig fint. Lille julaften setter vi oss i bilen, og legger i vei nordover. Fire biler, elleve personer, mye mat, klær og masser av gaver. Målet for turen er Savalen, litt sør for Tynset.
Det er fine veier, og vi sluker mil etter mil og enda flere mil.
Det blir en liten kaffe- og spisepause i Rena, og så begynner de lange skogsstrekningene. En ganske så kjedelig vei. Bare trær, ett hus her og ett hus der, og så enda flere trær. Så dukker plutselig den flotte elgen opp, men ikke helt lett å få tatt et bilde i fart.
Vi kommer til Alvdal, må bare ta bilde av den flotte lyssatte broa her. Rart hva lyssetting kan gjøre!
Klokka fem, og nesten førti mil senere, er vi fremme. Vi har leid Pepperkakehuset, et kjempestort og fint hus som passer godt for storfamilier. For ungene, spesielt, er det morsomt å bo i et ekte pepperkakehus!
Vi har tilgang til hotellets fasiliteter, og vi har rabatt hvis vi spiser på hotellet. Vi har bestilt bord den første kvelden, og alle finner noe de liker godt på kveldens buffé.
En av de voksne hoster veldig, hun har allerede vært syk noen dager, ungene har vært syke, men er på bedringens vei, tre av de andre voksne har vært syke, mens mens jeg og fire av de andre, er friske og raske. Enn så lenge…
Julaften tar Christine og jeg ungene med til svømmebassenget. For et anlegg! Her er det gode muligheter for å svømme, det er flere jacuzzier, og skuldrene kan masseres ved at man oppholder seg under de kunstige minifossene i anlegget.
Vi koser oss, og det er så gøy å se hvor flink Leon har blitt til å svømme. Han er svært trygg i vannet, tar saltoer, og svømmer som en fisk.
Vei tilbake i huset starter vi på julemiddagen, ribbe med tilbehør. Mens ribba steker, merker Øystein at temperaturen stiger. En rask sjekk viser en feber på 39. Han får den ned ved hjelp av febernedsettende medisiner, og kan heldigvis nyte julemiddagen allikevel.
Dagen etter går Trond og jeg en tur i det flotte været. Det er svært kaldt, i overkant av tyve kuldegrader, og med litt vind, virker det enda kaldere. Det er lite snø her, men nok til at Trond fikk seg en skitur på vannet mens vi var i svømmebassenget.
Ungene tar en tur med mamma og pappa i Nissegata, besøker nissen i nissehuset, og ser julegaver utvikles fra stein til ferdige julegaver. De får også for første gang i livet prøvd spark.
På ettermiddagen er det kanefart på programmet. Jeg har ikke prøvd dette tidligere, lurer på om det kan bli litt kaldt? Vi setter oss i en slede, fire voksne og to barn. Vi sitter andføttes, og det er liten mulighet til å bevege beina. Under oss er det skinn, og vi får to lag med skinn også over beina.
Med votter og hodeplagg blir det derfor ikke kaldt i det hele tatt. Turen tar en time, inkludert en stopp på stedets ridesenter, der vi får vite litt mer om kanefart og blir servert gløgg. Deilig!
Når vi kommer tilbake, er de andre godt i gang med pinnekjøttet. En god middag idag, også!
Øystein er verken bedre eller verre enn i går, men feberen er ikke lenger så høy. Helt umerkelig, litt snikende, vil jeg si, har jeg begynt å hoste, jeg også. Christine sjekker tinningen min, 38,5 på meg! Vel, bortsett fra litt hoste føler jeg meg helt bra.
Dagen etter tar vi farvel med dette fantastiske huset, og kan se tilbake på uforglemmelige opplevelser, ikke minst for ungene.
Jeg kan gjerne anbefale dette stedet for andre. Det er sengeplasser fil 28 her, huset er på litt over 400 m2, det er flere stuer, lekre bad og et stort og meget velutstyrt kjøkken. Alt smakfullt innredet. Jeg tror nok det ville bli veldig fullt med 28 personer, men 15- 20 går helt fint. Da har man mulighet til å samles i hovedstua nede, og man kan trekke seg tilbake i en av de andre stuene dersom man ønsker det.
Tenker det er like fint her i alle årstider. Det er godt tilrettelagt for ski, sykkel og for dem som ønsker å gå på beina.
Vel hjemme igjen legger jeg meg til å sove- uten å pakke ut av kofferten en gang. Jeg sover i fjorten timer, avbrutt av noen hosterier innimellom.
Dagen etter tar jeg en covid- test, og den er- positiv! Da er det bare å håpe at det går like greit som det det gjorde sist gang- for omtrent ti måneder siden.
Store deler av tiden merker jeg ikke noe, men jeg er veldig slapp. Jeg har ikke feber, ikke vondt i hodet eller i halsen. Men jeg har hosterier, og det er plagsomt nok, ikke har jeg verdens beste matlyst, heller. Men det gjelder å være positiv! Jeg fikk et fint opphold på Pepperkakehuset før jeg ble syk, et litt mindre matinntak er aldri dumt, og hosting gir trim til magemusklene! Det føles i alle fall slik!
I skrivende stund har det gått tre dager siden vi kom hjem, og jeg hoster fortsatt, og er like slapp. Ingen endring der. Det rare er at det er bare jeg som har testet positivt! Symptomene blant de andre er varierer, og det viser at det er mange ulike forkjølelsessykdommer der ute som banker på og gjerne vil komme inn.
Det blir ikke noen romjul på hytta denne gangen, men jeg kan jo glede meg til å komme opp til ei julepyntet hytte i januar eller februar en gang!😂
Jeg har kontaktet dem vi skulle ha hatt på nyttårsfest, avlyst festen. Ikke noe hyggelig akkurat det, men slik er det bare. Nå er det bare å håpe at det går fort over, og at jeg er klar for mer aktivitet og litt trening i neste uke en gang.
Det er søndag, og det er mengder av sportssendinger på TV. Vi får også besøk av broren min, han kommer innom til kaffe. Det passer bra da jeg har igjen litt iskake fra fredagen.
Vi må prøve å få lagt inn en tur innimellom alt det andre. Klokka fire starter VM- finalen, og da passer det jo godt med en tur! 😂
Men nei, det er ikke aktuelt! Selvsagt ikke!
Jeg ser at vi får klemt inn en tur før finalen, og det blir til Knabben! Lenge siden jeg har vært der nå, skal bli fint å komme dit igjen!
Det er ikke så kaldt i dag, bare fem kuldegrader. Det er kommet litt nysnø natt til i går, og det er ikke så veldig mange som har gått oppover. Sola er i ferd med å gå ned, men vi rekker nok opp før den forsvinner i horisonten.
Det er litt tungt å gå oppover, snøen er akkurat som potetmel, hvis du skjønner hva jeg mener. Men det er godt å være ute!
Dragomsteinen er det første målet. Strekningen hjemmefra og dit opp er den verste, synes jeg. Det er på en måte en eneste kjedelig lang oppoverbakke, veldig krevende også siden jeg starter med oppoverbakkene så fort jeg kommer ut av døra!
Etter Dragomsteinen er det mye mer variert. Herfra og opp kjenner jeg hver eneste sving og hver eneste bortoverstrekning og hver eneste oppoverbakke. Der er rett nok ikke mange bortoverstrekninger, men noen meter her og der er det bare en minimal stigning.
Det er ikke i det hele tatt glatt oppover, men jeg er spent på hva mildværet i starten av uken vil gjøre. Det er bare fint om underlaget blir hardere og mer sammenpresset, men is, det vil jeg helst ikke ha.
Snart er vi oppe ved taustrekningen. Nytt tau her også- tusen takk til den /de som har fikset det!
Når jeg har kommet hit, opp skråningen her, føler jeg at jeg er oppe. Resten går som en lek! Men det er jo allikevel et lite stykke igjen.
Vi kommer opp til det flate partiet, nydelig, og så tar vi fatt på de siste bakkene.Vi tar til venstre, starter på den aller siste stigningen, og snart nærmer vi oss toppen.
Her er vi enda nærmere,
og til slutt nesten helt oppe. Bare noen få meter igjen nå.
Og så er vi der, på mitt kjære Knabben. Merker jeg blir skikkelig glad når jeg kommer hit. Det er bare så vakkert! Herlig!
Jeg tar et bilde av et par som sitter her når vi kommer. Et silhuettbilde.
Trond tar også et bilde av meg.
Det er nå vi skulle ha hatt med oss ved, vi kunne ha tent bål og grillet pølser. Det får bli en annen gang! Jeg tar et siste bilde før vi går ned igjen. Messi kaller!
Når vi kommer til Dragomsteinen, tar vi en liten omvei. Vi rekker det! Vi tar veien gjennom Hundremeterskogen, og enda en gang fascineres jeg av de rette trestammene her.
Rundt halv fire er vi hjemme igjen, i god tid før Messi skal lede sitt lag til seier dersom det går slik Trond og mine sønner vil. Jeg holder med Frankrike, jeg!
For første gang skal jeg lage glutenfritt knekkebrød. Drar til butikken og kjøper det jeg trenger; melblandinger, både fint og grovt, samt havregryn. Sesamfrø, gresskarkjerner og solsikkekjerner har jeg fra før.
Jeg fant en oppskrift på nettet, og det er denne jeg skal teste ut. Det står at det skal bli to plater med knekkebrød.
Jeg følger oppskriften, men synes nok at det ser mye ut. Men når jeg først har begynt å blande disse råvarene, må jeg jo bare fortsette!
Jeg lager først tre plater, og har mye deig igjen. Tre plater til og så enda en!
Knekkebrødene skal i følge oppskriften steke i 50-60 minutter, men det er ikke lenge nok hvis man skal ha sprø knekkebrød!
Jeg snur dem også, og steker dem på begge sider.
Steker, steker og steker enda lenger. Kjenner at jeg er ganske så lei nå!
Seks timer holder jeg på, nå håper jeg bare at de faller i smak.🤗
Neste gang tror jeg at jeg vil bruke min egen oppskrift og bare bytte ut sammalt hvetemel med grov glutenfri melblanding!
Jeg pisker først eggehvitene sammen med sukker.
Det skal piskes helt til det er stivt.
Jeg maler mandlene i en foodprosessor, og tilsetter dette.
Jeg rører mandlene forsiktig inn i den piskede eggehviten.
Jeg legger stekepapir i bunnen av en kakeform, og smører kantene med smør. Jeg tilsetter røren, setter den inn i forvarmet ovn på 170 grader, og steker den i 45 minutter.
Kakebunnen avkjøles – jeg tar den ikke ut av formen.
Mens kaken stekes, hakker jeg sjokoladen i små biter.
Jeg pisker fløten til krem.
Jeg lager så eggedosis -pisker eggeplommer og sukker.
Når dette er gjort, blander jeg eggedosisen med kremen, og tilsetter sjokoladen.
Jeg rører alt dette forsiktig sammen og heller det over kakebunnen.
Til slutt setter jeg formen i fryseren, passer på at jeg har et jevnt underlag. Smart å lage denne kaken noen timer før gjestene kommer da den må fryses helt.
På samme måte bør den tas ut en ti minutters tid før den skal serveres.
Jeg bruker da en kniv og løsner den fra formen på sidene.
Så løfter jeg iskaken fra bakepapiret i bunnen og legger den over på et fat.
Denne iskaken vil ganske så sikkert være en vellykket dessert!
Det er fredag, og vi skal ha rakfisklag i kveld. Dette er en tradisjon vi har hatt i snart tyve år. Den samme gjengen, men et par menn er blitt erstattet av nye. Vi er fire par som møtes, og det går på rundgang hvem som inviterer.
Denne gangen er det dessverre ett par som ikke kan komme, det grunnet sykdom.
Jeg starter tidlig med forberedelsene og koser meg med det. Dekker bordet først. Liker godt å dekke bord, med sølvbestikk denne gangen, og serviset mamma og pappa fikk til bryllupet sitt i 1957.
Når bordet er dekket, bretter jeg serviettene. Kunne selvsagt ha brukt tøyservietter, men jeg liker farger, og da blir det papirservietter.
I stedet for blomster bruker jeg furukvister som jeg har hentet i skogen. Jeg legger et par lyslenker på duken, og delvis over furukvistene.
Når bordet er dekket, lager jeg iskake. Lager først mandelbunn, steker denne og heller over en blanding av krem og eggedosis iblandet daimsjokolade. Oppskriften kommer i egen bloggpost.
En times tid før gjestene kommer, snitter jeg purre og rødløk. Jeg danderer smør på et par asjetter, koker egg og skjærer disse i små biter. Fyller et par skåler med rømme og setter alt dette kaldt. Klargjør mandelpoteter for koking, og Trond skjærer opp fisken. Alltid litt vanskelig å vite hvor mye som går, men vi har kjøpt inn to store og en liten filet.
Ved siden av bruker vi også potetlefser.
Veldig enkelt å servere rakfisk med tilbehør da alt kan gjøres på forhånd- med unntak av å koke potetene. Ikke noe stress, slipper å holde meg ved kjøkkenbenken når gjestene er kommet.
Juletreet er allerede pyntet. Før, da vi hadde ekte tre, pyntet vi ikke treet før lille julaften. De siste åtte årene har vi hatt kunstig tre, og jeg pynter det da til andre søndagsbilag advent. Koser meg ekstra mye i førjulstiden, men når nyttår kommer, tar jeg bort all julepynt men unntak av den store stjerna i vinduet og lyslenkene på terrassen.
Det aller siste jeg gjør før gjestene kommer, er å sjekke at badet og gjestetoalettet er strøkent. Tenner stearinlys på gjestetoalettet, og tenner også lys i entreen, i stua og ute på terrassen.
Human-Etisk forbund i Hamar ønsker at kors skal fjernes på monumenter og bygg på gravplassene i Hamar, Løten og Stange. De ønsker livssynsnøytrale gravplasser.
Jeg synes dette er helt utrolig. Dersom det er støtende for humanetikere å se et kors, får de heller vurdere å legge gravferden til et samfunnshus eller et annet egnet sted.
Mine tanker i disse tier går også til skolenes julegudstjenester. Jeg er vant med skolegudstjeneste siste skoledag før juleferien, men de siste årene kunne vi ikke legge opp til dette da det som skulle skje siste skoledag, skulle være en samlende aktivitet det det var fint for alle å delta.
OK, vi la skolegudstjenesten til den nest siste dagen før juleferien, og det ble arrangert et alternativt opplegg på skolen. Etter hvert kom det krav om at foresatte måtte melde barna på gudstjenesten.
Dette ble gjort, og på en skole der rundt halvparten av elevene ikke er etnisk norske, deltok ca 90 % i julegudstjenesten. Vi hadde alltid et meget godt samarbeid med kateketen som sørget for at alle hadde en fin opplevelse denne dagen. I tillegg til prest og kateket, deltok alle klassetrinnene med ett innslag; et dikt, høytlesning eller en sang. Kristne, muslimer, og livssynsnøytrale i et rikt fellesskap.
Jeg skriver i preteritum, dette fordi jeg ikke lenger er rektor ved denne skolen. Jeg tenker det er viktig at vi tar vare på den norske kulturarven, og at det vi gjør, er preget av inkludering. Jeg skulle ønske at alle ville la egne barn få delta i skolens aktiviteter – og at dette ble gjort med respekt for ulike syn. Jeg opplevde at mange muslimske foreldre hadde disse holdningene og var opptatt av at deres barn skulle få delta.
Skolen på sin side, skal selvsagt også være åpen for andres syn og gi innblikk i andres høytider og feiring av dem.
Avslutningsvis vil jeg si jeg synes synd på barn som ikke får lov av sine foreldre å delta på juleverksted eller i skolegudstjenester, ikke lov til å synge julesanger eller gå i bursdager. Dette kan fort skape utenforskap, men dagens lærere er gode på å skape toleranse og hindre at dette skjer.
I dag er det tirsdag, og jeg sitter her og nyter en stille morgenstund. Ute er himmelen klar til å ta imot sola, det ser ut som om det blir en fin dag.
Trond har dratt på jobb, og jeg skal også snart ut. På trening.Trond tok bilen sin idag for at jeg skal kunne kjøre, men jeg var innstilt på å gå, så jeg kommer nok til å ta beina fatt i stedet.
Jeg har en avtale klokka halv ett, så jeg må gå herfra senest halv ni for å rekke alt sammen. Det går jo tre og en halv time hver gang når jeg går frem og tilbake.
I går hadde jeg en husmordag – bakte brød og knekkebrød.
Som du ser, måtte jeg smake litt på det innerste brødet. Det er vel knapt noe som er bedre enn nybakt brød! Jeg ryddet og vasket i klesskapet også. Nå er det bedre plass til klærne mine, og jeg har fått mer arbeidstøy. Kjekt å ha når jeg skal male eller sjaue ute med ett eller annet!
Klokka er kvart over åtte, så nå går jeg!
Det er fint vær, men kaldt, minus 12. Bare å kle seg godt, det!
Det er egentlige ikke kaldt i det hele tatt- jeg er jo godt kledd. Deilig og friskt er det! Siden sist har isen lagt seg i bukta ved broa.
Himmelen har et rosa skjær, men jeg sola har ennå ikke kommet opp.
Det er så fint når himmelen speiles i vannet.
Etter en og en halv time inne på treningssenteret er jeg ute igjen. Det har begynt å snø. Store snøfiller kommer dalende ned og legger seg på asfalten- og på meg.
Det skal bli godt å komme inn igjen nå!
Ønsker deg en fin ettermiddag! 🤗
Vi tok båt og tog til Hamburg, og vi tar fly hjem igjen. Vi har noen ølbokser som vi ikke har drukket opp- tok dem med fra minibaren på båten. Hanne og jeg tar to hver, og legger dem i kofferten.
Vi går ned i resepsjonen, og jeg ser etter vår pikkolo som ønsket oss velkommen på fredagen. Jeg finner ham, og gir ham tipsen han skulle ha hatt da han hjalp oss opp med koffertene. Han blir overrasket og glad, og yter oss den beste service også på vei inn i taxien.
Vi tar farvel med hotellet, og snart er vi på flyplassen. Vi sjekker inn selv, og jeg klarer selvsagt å ødelegge båndet som skal festes til kofferten. Blir litt stresset av slikt, må sjekkes inn på nytt, og Solveig og Hanne morer seg mens jeg surrer rundt! 🤣
Vi entrer flyet, og er i Oslo igjen etter 1 time og 40 minutter. Vi finner koffertene på bagasjebåndet, og ser at det er en liten dam på gulvet når vi skal gå videre. Dammen er ved min koffert. Jeg flytter den, og en liten strøm følger meg og kofferten. Og det lukter øl! Flaut!
Jeg åpner kofferten, den ene boksen er bare halvfull, og det meste er gjennomdynket av øl. En aldri så liten krise! Jeg tar ut iPaden og en bok jeg har kjøpt, tørker det så godt jeg kan, og lukker kofferten. Resten får jeg ordne når jeg kommer hjem.
Den ødelagte ølboksen tar jeg selvsagt ut, og heldigvis stopper dette lekkasjen.
Vel hjemme igjen er det bare å ta ut alt, vaske alle klær og toalettvesken. Kofferten må også vaskes innvendig.
Så herved er alle advart- lær av meg, og legg aldri øl- eller brusbokser i kofferten når du skal fly!
Like ved hotellet vårt ligger det en vakker bygning, universitetet i Hamburg. Bak denne en kuppel, og bak der igjen noe som kan se ut som piper!
Det er ikke piper, det er nabohotellet vårt, Radisson Blu! Sett forfra ser det veldig smalt ut, men sett fra en annen vinkel, ser det helt annerledes ut!
Vi går inn i parken, det er en botanisk hage tilknyttet universitetet i Hamburg. Den er vakker i dag, men jeg kan jo tenke meg hvordan den vil se ut om våren og sommeren!
Ved inngangen er det skulpturklippet furutre. Stilig!
Vi går innover, går forbi masser av rhododendron, og kommer til den lille busken. Jeg vetbikke hva det er, men må bare ta et bilde!
Snart kommer vi til et stort tre som ser ut som et lønnetre. Bladene ser ut som lønn, i alle fall.
Men når jeg ser nøyere etter, ser jeg nøtter blant bladene, og da blir jeg usikker.
Men det er ikke bladene som jeg fascineres av, det er stammen!
Den er knudrete, har mange stor og små utvekster, og det ser ut som om en flodhest er på vei ut av treet!
Det er en dam i parken, den er nå belagt med et tynt lag is, og en liten and er ute og går.
Jeg tiltrekkes alltid av vann, og vi går langs den lille dammen. Fargene er vakre om våren og sommeren, men de er vakre også nå. Det er så fint alt det brune og gylne, ved siden av det grå og svarte.
Vi forlater parken, og går inn mot sentrum igjen. og kommer til Binnenalster. Dette er en av to kunstige innsjøer innenfor bygrensene til Hamburg, og den kalles også Inner Alster Lake. Gjennomsnittsdybden er bare to meter.
Klokka nærmer seg nå tiden for avreise. Vi stikker innom et av julemarkedene en siste gang, og jeg kjøper tre lysglass til minne om turen til Hamburg.
