Januarmoro – glede

Vi er kommet til siste dag i januar, og det blir også siste dag med Januarmoro. Hver dag har vi av Frodith fått en utfordring, et tema som skal belyses med tekst og bilde. Jeg har tatt bilder, jeg har tegnet illustrasjoner som beskriver et tema, og jeg har skrevet dikt. Det å tegne har i alle fall betydd å bevege seg utenfor komfortsonen. Det har vært utfordrende og også veldig fint.
Det siste temaet er GLEDE.

Jeg tenker jeg er heldig som har evnen til å glede meg over de små tingene her i livet. Det gir meg gleder hver dag!


Det kan være glede over en soloppgang, et sterarinlys som brenner i mørket, en bukett blomster, et glass rødvin på fredagen og naturopplevelser når jeg er ute på tur. Det kan for eksempel være å høre rislende vann i solhellingen, det å se et rådyr, se spor etter en rev eller å høre de første fuglene. Gledene endres i takt med årstidene, men de er alltid der.

Men jeg tenker det beste er å glede andre. I midten av februar har jeg forberedt en overraskelse for guttene mine og deres samboere. Jeg vet dette er noe de vil bli veldig glade for, men de vet jo ikke hva det er ennå. Det er svært lite sannsynlig at de leser dette, men allikevel lar jeg det bli med dette enn så lenge.
Denne overraskelsen er noe som koster litt, men gleder kan også være helt kostnadsfrie. Det hender jeg plukker en blomsterbukett og gir den til naboer eller andre som ikke så lett kommer seg ut. De første gåsungene, de første hvitveisene, liljekonvallene eller rett og slett en herlig bukett av  sommerblomster.

Tulipaner koster jo litt, men det er ikke så mye blomster ute nå!


Jeg kan glede andre også med ord, muntlig eller skriftlig. Dersom jeg hører noen si noe positivt om andre, forteller jeg dette til rette vedkommende. Hadde jeg ikke gjort det, vil jo ikke denne personen vite at han/hun var blitt fremsnakket.

Jeg prøver i stor grad å fremsnakke andre, jeg skriver hyggelige kort eller hilsener på sosiale medier, og jeg sier at jeg setter pris på venner i samtale med dem.

Jeg tror folk setter pris på slikt, selv tar jeg vare på slike kort eller hilsninger. Det er veldig hyggelig å vite at man betyr noe helt spesielt for andre. Alle trenger å vite det.

Så oppfordringen er klar:

Hvem kan du glede i dag? Gjør det!

 

Snø, snø og snø…

Ja, det er slik været er i dag! Men det er allikevel mildvær, rundt null grader. Og jeg, jeg skal jo bare til Knabben, uansett!


Dagens utsikt fra terrassen er ikke akkurat så fargerik!

Jeg gikk en litt sen morgentur i dag, spiste frokost, og nå sitter jeg og koser meg med en kopp kaffe.
Nyheter på TV, sosiale medier, strikketøy, og en kopp kaffe til. Utsetter turen til Knabben litt, det frister ikke så veldig mye akkurat.

Det er rart det å sette seg aktivitetsmål. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg definitivt ikke gått ut i dette været. Men mål motiverer meg, og snart har jeg tatt på meg ullundertøy og treningstøy. Sko og  brodder. Bruker ordentlige brodder, skikkelige gripeklør.

Jeg har hatt mye glede av disse broddene, kommer meg frem overalt.

Det er faktisk ganske deilig når jeg først er ute. Jeg tenker at alt blir bedre når man tar det med et smil, og nå tar jeg været med et smil. Tar en selfie som bevis på det!

Som alltid går det oppover og oppover, og det er fint føre i dag. Det er et tynt snølag, men underlaget er hardt og godt, så litt nysnø er ikke noe problem.

Dette partiet liker jeg godt. Her er jeg kommet omtrent halvveis, og her blir det bart tidlig på våren.
Kanskje vil vi se bare flekker allerede i helgen?
Vel, jeg er ikke hjemme da, men jeg får vente til mandagen. Det er meldt varmt i helgen, skikkelig varmt til februar å være, så det er muligheter for å se barmark akkurat her.

Herlig! Nå er jeg nesten oppe, klar for å nyte den praktfulle utsikten!

Ja, slik er dagens utsikt fra Knabben!

Turen nedover igjen går helt greit, men sporene mine er snødd igjen. Håper det ikke kommer så altfor mye snø, da. Gjør det det, blir det neppe noen bare flekker i løpet av helgen!
Men våren kommer den – etter hvert!

Januarmoro – Liv

Dagens tema er LIV.
Akkurat nå tenker jeg på liv -og død. Du kan leve et godt liv i det ene øyeblikket, og i det neste er du død, ofte drept av en som sto deg nær. Tilbake står nær familie i sjokk og bunnløs sorg. Det har vært mange slike saker i det siste, og det er bare så helt utrolig og trist at slike ting kan skje.

Men jeg tenker også på liv i en mer positiv setting. Jeg tenker på nytt liv, og det passer nå når det går mot vår. Nytt liv i skogen, de første gåsungene, de første grønne spirene.

Senere den første hestehoven, blåveisen og hvitveisen. Jeg gleder meg!

Men mens jeg venter på våren, skal jeg nyte livet her og nå. Det snør i dag, og jeg skal snart ut og gå, opp til Knabben. Ikke særlig fristende å gå ut nå, men jeg vet det er så godt når jeg er nede igjen, godt fornøyd med meg selv. Jeg tenker jeg er heldig som kan gå hvor jeg vil, når jeg vil.

Jeg har ellers mye å glede meg til, ut og spise med gode venner i morgen, og helgen skal Trond og jeg tilbringe i Odalen med sønn, svigerdatter og hennes foreldre.

Livet er godt!

 

Janaurmoro – Dråpe

Dagens tema er DRÅPE.

En dråpe- da tenker jeg på en tåre. En tåre som renner nedover et lubbent barnekinn.
Men jeg tenker også på vår. Den siste tiden har det vært varmegrader på dagtid, og vanndråper drypper fra tak, istapper og trær. Kan nesten ikke tenke meg noe bedre enn lyden av rislende vann og dråper som treffer bakken.
Jeg er klar over at det fortsatt er januar, og det er lite sannsynlig at våren kommer allerede nå. Men jeg må jo kunne nyte vårfølelsen uansett. Det gjør jeg. Virkelig.

Dette bildet tok jeg på min morgentur en dag sist uke. Det var nok fortsatt kuldegrader akkurat da, men litt senere ble nok denne isen forvandlet til dråper. Herlige vårlige dråper. Nydelig.

Tilbake til Maramaris i september

Jeg gleder meg til september, jeg, da skal Trond og jeg tilbake til Marmaris. Vi har vært der flere ganger tidligere, men nå er det ni år siden sist.


Jeg gleder meg å komme tilbake, til å treffe alle sammen igjen- Mustafa, Isa, Simon, Duran, Ferit, Tanju, Kerem, Fati og Bulent. Alle disse var tilknyttet vår favorittrestaurant, Maymi, ikke alle jobber der i dag, men vi vil nok allikevel treffene fleste av dem.

Her et bilde av Isa og Mustafa.

Aller helst hadde jeg tatt med hele familien, både barn, svigerbarn og barnebarn. Vi hadde planlagt og bestilt en slik tur i 2016, men så var det urolige tider i Tyrkia, og vi avbestilte og dro et annet sted i stedet. Guttene våre var med den første gangen vi var der, i 2007, tror jeg det var. De var på samme alder som Ferit, Kerem og Tanju, og de spilte fotball sammen etter at guttene var ferdige på jobb. Dette var da veldig sent, rundt klokka ett på natta.

Guttene våre har gode minner derfra, og derfor hadde det vært artig å dra ned med alle sammen.
Men vi blir flere og flere i familien, og det er vanskelig å finne tid som passer for alle.

Hotellet vi bodde på, er ikke lenger noe hotell for turister, men ferieleiligheter for tyrkere. Vi skal derfor bo på et nytt sted denne gangen, etter anbefaling fra Isa. Det blir spennende å se hvordan det er, men vi vil ikke være mye der. Vi vil nok tilbringe mye av tiden på den private stranda til Maymi, og de fleste middagene vil bli spist på restauranten.

Trond og jeg er veldig aktive, så det blir nok også en del turer. Vi pleide å gå til Ichmeler, og denne gangen vil vi også teste ut andre områder. Båtturer blir det også. Vi har pleid å dra på tur sammen med et ektepar, og de serverer oss middag om bord og kjører oss dit vi vil, i skjærgården utenfor Marmaris. Nå har Duran kjøpt egen båt, så nå blir det vel en tur sammen med ham også. Det er mye koseligere å dra på private båtturer enn det å dra på tur med mange andre.

Her et bilde av min venninne Mari på båten.


Tyrkisk bad hører også med. Å ligge på en madrass, å bli skrubbet over hele kroppen, bort med alle døde hudceller. Massasje i etterkant. Nydelig!

Mange vil kanskje si at det er kjedelig å dra tilbake til samme sted om igjen og om igjen. Vi har de siste årene vært på Kreta, der har vi også bodd på samme sted. Jeg synes det er hyggelig å dra tilbake til steder der jeg har trives godt. Vi blir kjent med folk, og vi får oppleve ting turister vanligvis ikke får.

Gleder meg virkelig til september!

Januarmoro – Hobby

HOBBY er dagens tema.

Jeg har mange hobbyer jeg. Jeg kan starte med kryssord. Jeg liker best de vanskelige kryssordene, dem jeg bruker lang tid på å løse. Jeg sender inn løsningene, og på de vanskelige kryssordene har jeg vunnet 2000 kr på de to siste årene. (500+500+1000) Sånt er gøy!

Jeg elsker å strikke, er den typen som ikke klarer å sitte og se på TV uten å ha noe annet å gjøre ved siden av. Da passer det jo godt med et strikketøy! Jeg har strikket mariusgensere til begge sønnene mine, til den ene svigerdatteren og til barnebarna. Ellers har jeg strikket masser av sokker, pannebånd og tovede votter. Det siste årene har jeg strikket tre gensere i Silk Mohair, en ny favoritt.

Jeg bruker også mye tid på trening. Jeg trener styrke på studio, og jeg går veldig mye. Går tur hver dag, som regel to etter tre turer. På noen av turene tar jeg bilder, og jeg skriver også bloggposter fra noen av dem. Både bilder og bloggposter legger jeg ut på Facebooksiden

Skogfruen på tur

Du må gjerne følge meg der!

Hagearbeid er også en elsket hobby. Den starter i mars, da skal jeg så frø som skal bli sommerblomster. Jeg er med i en hagegruppe som har ansvar for fellesarealene her vi bor.
Vi har jobbet veldig mye i denne gruppa, men nå, etter alt alt er opparbeidet, er det vedlikehold som skal til. Det meste arbeidet her skjer selvsagt i sommerhalvåret.

På hytta har jeg kjøkkenhage. Det er like spennende hvert år. Det som er mest spennende, er hvor fort snøen forsvinner, dette er jo avgjørende for hva jeg kan dyrke. Det er ikke alt som trives på 650 meters høyde, heller, så jeg må prøve meg frem.

Fra midten av juli til ut september plukker jeg mye sopp, og det er jo også en hobby. Jeg plukker rundt ti ulike slag, og i fjor var også barnebarna med på sopptur. Koselig!

Det er nå tre og et halvt år siden jeg sluttet å jobbe. Takket være god helse og et stort interessefelt har jeg så absolutt ikke problemer med å få dagene til å gå. Jeg trives med livet og er veldig takknemlig for alt jeg har.

Jeg avslutter med dette bildet, det illustrerer en hobby jeg kan nyte hele året- nemlig å gå tur!

Januarmoro – Rosa

Dagens tema er ROSA.
Rosa roser, tenker jeg på da. Jeg er veldig glad i blomster, og nå, på denne tiden, kjøper jeg blomster hver uke, roser eller tulipaner.

Før jeg flyttet i leilighet, hadde jeg en stor hage med masser av roser. Jeg elsket å følge dem helt fra  de første små spirene kom om våren til de siste visnet først da snøen kom. De fleste rosene mine var rosa, og spesielt godt likte jeg bunndekkrosa Fairy. Den blomstret rikt hvert år, fra tidlig sommer til sen høst.

Jeg har forsøkt å ha roser i urner, på terrassen, men det har ikke vært særlig vellykket. Kanskje har jeg vært uheldig med arten jeg har valgt, bladene har fort blitt svarte og har falt av. Men dersom noen av dere har lykkes med roser i urne, tar jeg gjerne imot tips.

Januarmoro – hoppe

Dagens tema er HOPPE.
Da tenker jeg på det å hoppe ut i det. Tenker på deltakerne i Kompani Lauritzen som fra høyder stuper baklengs ut i vannet eller som hopper ut i fallskjerm. Det er å hoppe ut i det, det!  Skikkelig tøft, tenker jeg.
Jeg tenker vi alle har godt av å hoppe ut i det av og til. Dersom vi bare oppholder oss inne i komfortsonen, skjer det liten utvikling, og det kan bli kjedelig. Men tar vi steg eller flere utenfor, dersom vi hopper ut i det ukjente, skjer det en utvikling og vi blir en erfaring rikere.

I hvilke situasjoner har jeg hoppet ut i det, da?
Tja, det har for eksempel skjedd ved jobbytte, da jeg gikk fra lærer til skoleleder. For ikke å snakke om da jeg ble rektor etter å ha jobbet bare et og et halvt år som inspektør!
Eller den gangen jeg satt på toppen av Besseggen og skulle gå ned den? Det endte med at jeg noen ganger satte meg på rompa og akte meg nedover fra stein til stein. Det er nemlig noe helt annet å gå ned enn opp Besseggen!

Men uansett- man blir en erfaring rikere!

 

Januarmoro – rar

Vi er kommet til utfordring nummer 26, og dagens tema er RAR.

– Har du med deg noe rart til meg?
Joda, jeg hadde kjøpt noe, men det var ikke rare greiene. Ekspeditøren så rart på meg da jeg skulle betale for de to bilene. Det var ikke så veldig dyrt, bare 340 kroner, men han hadde nok ikke ventet at jeg skulle betale med femtiøringer. Han lurte vel på om jeg var helt rar.
Men du ble veldig godt fornøyd, selv om du synes den ene bilen var veldig rar. Den var grønn med rosa prikker på panseret. Ikke rart at du ble litt forbauset!


Dette var jo bare tull, og Trond lurte på hva jeg holdt på med da han så jeg satt og tegnet. Han begynte vel å lure på om jeg var blitt helt rar!

Januarmoro – kake

Dagens tema er KAKE.

Kake, ja, Da jeg vokste opp, var det alltid mye kaker hjemme hos oss. Det var flotte bløtkaker når vi hadde gjester, det var eplekaker og sjokoladekaker, og det var alltid mer enn syv slag til jul. Dessuten var det kaker, gjærbakst, til kaffen hver kveld mens vi så på Dagsrevyen.

Her, hjemme hos meg, er det lite kaker. Det er ikke kaker til jul, det er sjelden kaker når vi har gjester, men det er kake til bursdager. Verdens beste, bløtkake og sjokolade har vært favoritten blant de voksne, men nå er det helt annerledes.

For litt over ett år siden fikk vår yngste sønn påvist cøliaki, og da måtte vi testes alle sammen. Vår eldste sønn testet negativt, det samme gjorde jeg, men Trond testet positivt. Det betyr et farvel til de fleste kakene.

Jeg baker allikevel hver uke, men det er rundstykker, to typer -glutenfritt til Trond, vanlig til meg. Jeg pleide å bake brød hver uke, delte brødene i to, og la dem i fryseren. Men nå har vi altså gått over til rundstykker. Jeg tar opp det vi skal ha den enkelte dagen, for eksempel fire rundstykker, og på den måten blir det ikke noe svinn.

Familien har fått en ny kakefavoritt, og det er en iskake. Den liker alle sammen, og den er glutenfri.
Jeg samler oppskrifter på glutenfri mat, prøver dem ut, og skriver dem på ark som jeg laminerer fortløpende.

Tenkte jeg derfor jeg kunne dele denne med dere.