30.10.20

Det var pappa som sørget for at vi tre søsknene fikk hytte ved siden av hverandre. Han fikk godkjent et lite hyttefelt her på Støle, og det er vi veldig glad for. 
Pappa gledet seg veldig over å se at vi var så mye på hytta. Han hadde egentlig sitt eget hytteparadis ved Deilsvann, og der tilbragte vi alle ferier i oppveksten. Men da vi slo oss til her oppe, ble Deilsvann mindre og mindre brukt, og Støle ble det nye samlingspunktet for familien i etter hvert fire generasjoner. 
 
Pappa var den som dro hit for å fyre opp slik at det skulle være varmt til vi kom opp på hytta. Ofte var det også en hilsen i hytteboka, og det var like koselig hver gang. Husker en gang han skrev at han hadde tatt et par lakrisdrops mens han var her. En annen gang  unnskyldte han seg for at han hadde tatt en sjokoladebit… Det var jo ikke slik at han tente opp og dro igjen, nei, han var her til det var varmt og godt. 
 

Jeg er glad for at vi har hyttebok her oppe – det er mange gode minner i den. Vel, jeg får vel heller si dem, jeg har snart skrevet ut hyttebok nummer fem…..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg husker en gang det var svært mye snø, men pappa ville fyre opp. Mamma var med, 
og de gikk fra parkeringsplassen ved Støle. Om vinteren må vi gå siste biten, og det tar vanligvis ikke mer enn maks femten minutter. Mamma og pappa gikk med snø til langt opp på lårene, og de brukte to og en halv time på å komme opp til hytta. De var den gangen begge i slutten av syttiårene. Dette gjorde de for at vi skulle komme opp til en varm hytte….

I tillegg til å varme opp hytta, hentet pappa også vann. Om vinteren måtte han måke vekk snøen som lå over bekken og hakke hull i isen. Skal si det var luksus for oss å komme opp til varm hytte med varmt vann på ovnen. 

Nå er både mamma og pappa borte, og vi har bare minnene tilbake. Men vi lever i pappas ånd, og gjør som ham. Nå er det slik at vi tenner opp i ovnene for hverandre. Den som er først oppe, tenner opp for de andre. I dag er det jeg som er først på plass, og jeg har tent i ovnene, hentet inn vann og skrevet en hilsen i hytteboka, akkurat som pappa.

29.10.20

Det er torsdag, og jeg er på hytta. Det er snart tre måneder siden jeg gikk av med AFP, og det er det smarteste jeg har gjort. Jeg sto på til siste slutt på jobben, jobbet omtrent 
150% i en 100% stilling og gikk av like etter fylte 62 år. Er klar over at det ikke lønner seg økonomisk, men det betyr lite mot den friheten og gleden jeg opplever nå. Egentlig merker jeg ikke at lønnen er betydelig redusert, heller. Vi lever mye mer økonomisk nå, alle middager planlegges, jeg lager alt fra bunnen av, og jeg henter råvarer i fryseren. Jeg baker brød, og handler stort sett en gang i uka. Har også kuttet ut kaffemaskinen med de rådyre kapslene og gått over til presskannekaffe. Sist måned hadde jeg igjen 6000 da neste lønning kom….

Jeg er frisk og sprek, og jeg kan nå virkelig nyte livet. Det er ikke lenger slik at jeg ligger våken om natten og lurer på hvordan neste dags problemer skal løses. Nå er jeg fri til å gjøre akkurat det jeg vil, og jeg tilbringer mye tid i friluft. Jeg går tur hver dag, alt fra 5 til 25 km, og jeg er mye på hytta. Her storkoser jeg meg. Som regel reiser jeg opp på torsdag og blir til mandag eller tirsdag.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag reiser jeg opp på formiddagen, og når jeg kommer opp, er det fem grader ute og syv inne. Det er bare å fyre opp før jeg begynner å pakke ut. 

Jeg tar et knekkebrød før jeg starter på dagens tur. Går først ned til demningen for å se hvordan det er der nå. Det er blitt bygget ny demning i sommer, og vannet ble tappet ned I denne forbindelse. De siste ukers regn har gjort at vannet er fylt opp, og nå strømmer det over demningen. Herlig! 

Jeg tenker at jeg skal se om jeg finner noe traktkantarell som jeg kan ha til middag, men jeg finner ikke mye. Finner derimot vanlig kantarell og piggsopp, og det er ikke verst så sent på høsten! Vi plukket de første kantarellene i juli, og vi har plukket svært mye i denne sesongen. Det meste ligger i fryseren, og vil være tilbehør til mange gode middager. 

Det er ganske så grått, grønt og brunt her oppe nå. Borte er de vakre høstfargene, da så å si alle løvtrær har felt bladene sine. Jeg får allikevel lyst til å lage en dekorasjon i veien for å vise min glede over vakker natur, og kanskje kan jeg overraske jegere som skal i aksjon i morgen og treffer på denne utsmykningen i veien. 

Klokka er stilt tilbake, og sola går tidlig ned nå. 

Tilbake på hytta tenner jeg opp i bålpanna, det kan være den siste helgen denne er i bruk denne sesongen. Det er bare en varmegrad ute nå, jeg kler meg godt, og har en skinnfell i stolen. Jeg nyter det, det er så fint å se flammene. Jeg fant jo ikke så mye sopp, så jeg griller pølser på bålpanna i stedet for å lage middag inne. Jeg nyter en øl og et glass akevitt mens jeg venter på at veden skal bli glødende kull. 

Etter grilling ved bålpanna, går jeg inn i hytta og tenner lys. I leiligheten hjemme begrenser jeg bruken av stearinlys på grunn av eventuell soting, men det trenger jeg ikke tenke på her. Her kan jeg boltre meg med stearinlys. Koser meg skikkelig! 

Jeg er så glad for at vi har en hytte å dra til. Det er ikke noen luksushytte, vi har ikke innlagt vann eller strøm, men vi har solcellepanel. Drikkevann har vi i nærheten, men vi tar det som regel med hjemmefra. På hytta nyter vi livet, og vi slapper av. 

Vi har også mye sosialt liv her oppe. Både søsteren min og broren min har hytte like i nærheten, og hyttene holder familien samlet. I morgen kommer alle de andre opp, og på lørdag skal vi ha rakfisklag her. Det er fast tradisjon i starten av november, Gleder meg, 

28.10.20

Hei igjen! Denne gangen kommer jeg med en meget enkel middag. Det er en gryterett som egner seg veldig godt som hyttemat. Du kan lage den tidlig i uka, fryse den ned og ta den opp igjen når du drar på hytta i helgen. Du kan også lage den på torsdag og spise den i helgen en gang. Jeg synes det er veldig fint å ta med ferdige middager til hytta  – særlig nå som grillsesongen er over. 

Det var mamma som lærte oss å lage denne gryteretten, og hun kalte den for Italiensk biff. 

Jeg bruker elgkjøtt, og jeg bruker da det vi kaller for grytekjøtt. Grytekjøttet er i utgangspunktet ikke mørt, men etter å ha kokt det et par timer, er det møtt som bare det! 
Jeg starter med å skjære kjøttet i tynne skiver. 

Jeg bruker en treliters kjele, og fyller den på følgende måte: 

Ett lag med kjøtt som saltes og pepres
Tre teskjeer med tomatpure
Ett lag med løk

Slik fortsetter jeg til kjelen er full. 
Jeg tilsetter vann slik at vannet nesten dekker kjøttet. 
Videre tilsetter jeg en buljongterning og 1 ss sukker. 
Til slutt legger jeg nedi noen laurbærblad. 

Gryteretten skal nå koke i to-tre timer. 
De siste 15 minuttene legger jeg oppi noen skiver med persillerot. Ønsker du andre grønnsaker, kan du tilsette det. 

Jeg serverer potetstappe ved siden av. Denne lager jeg av poteter og persillerot. 
Jeg moser potetene og persilleroten når de er kokt, tilsetter noe av kokevannet, litt smør og litt melk. Jeg smaker til med salt og pepper. 

Vanligvis har jeg fløte i gryteretter, men ikke i denne. Tenker da at den er ganske sunn. 
Hjemmelaget potetstappe er også sunnere – og bedre- enn den du kjøper i pose. 
Da gjenstår å si Velbekomme! 

Jeg vil anslå at dette er nok til seks personer. 

28.10.20.
Det er onsdag formiddag, og jeg skal lage elggryte til middag. Jeg tror at jeg har alle ingrediensene på plass, men det har jeg ikke. Jeg må kjøpe en boks tomatpuré. Tenker da som så at jeg kan ta en liten tur opp i skogen samtidig og se om jeg finner noe traktkantarell. Det først, og butikken etterpå. 

Det er sol, og det er bare helt herlig etter alle dagene med regn. Jeg tenker å gå bortover lysløypa, kikke litt i området der, og så gå ned til butikken derfra. 
Jeg går etter hvert ut av lysløypa, og begynner å se i terrenget. Traktkantarell er det vanligvis veldig mye av på høsten, men jeg finner ikke en eneste en. Finner bare noen andre små sopper og en kjuke på en trestamme.

Skjønner at jeg må dra opp til hytta for å finne sopp. Der har jeg plukket masser av kantarell denne sesongen, og sist gang jeg var der, fant jeg også traktkantarell. 
Jeg gir opp soppsankingen nå, men siden jeg først har kommet meg så langt, kan jeg jo like godt gå litt lenger siden været er så fint. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg bestemmer meg for å gå opp til Nerdammen, og denne gangen vil jeg sjekke ut hvordan det er å gå stien som går av fra Nerdamsveien og ender opp ved Gravningen. Har gått her tidligere, men vil sjekke hvordan det er å gå her nå som det er så vått. Går det greit, kan Mari og jeg gå her neste uke. 

Det er ganske mange bergpartier på stien, særlig i starten. Heldigvis går det helt greit. Selve berget er ikke glatt, det er grønske som er farlig, og det er det ikke her. Vissent løv kan også gi et glatt underlag, men det går fint å tråkke utenom løvet.  

Etter hvert blir det mer vanlig skogssti, og det er vakkert og fint å gå oppover. Hver gang jeg går i natur som denne, blir jeg glad for å bo i Solbergelva og ha denne naturen så å si rett utenfor stuedøra. 

På toppen kommer stien inn på den blåmerkede stien som går fra parkeringsplassen forbi Gravningen, og jeg må selvsagt innom Gravningen når jeg først er kommet så langt. Den er like vakker som alltid. 

Jeg tenker de er heldige de som har hytte her oppe. Jeg tenker også tilbake på den gangen  sist påske som Trond og jeg lå i hengekøye her. Det vil jeg gjøre igjen! Det var bare helt magisk. 

Jeg går rundt vannet og ned til Nerdammen. På veien mot Nerdammen et det ganske så vått, jeg er ikke skodd for en slik tur, skulle jo bare til butikken, jeg! Men når jeg først har blitt litt våt, gjør det ikke så mye om jeg blir enda litt mer våt. 

Det er slutt på badesesongen, og jeg ser også at de fleste har tatt opp båtene sine. Møbler er satt under presenning, bålpannene likeså. Det meste er klart for vinteren…. Slik er det på hytta vår også. Det vil si, bålpanna står fortsatt ute, i håp om å få en kveld til rundt den.

Jeg forlater vakre Nerdammen nå, og begir meg på hjemveien. 

Det er bare så deilig å være i skogen i dag, sola skinner og jeg nyter livet! 
Men når jeg nærmer meg sivilisasjonen, føler jeg for å dra hjem og dusje og skifte før jeg tar en tur til butikken. Tenker jeg tar en kopp kaffe først også. 
 

Dette ble en tur på 11 km, to og en halv time, og uten tomatpuré! 

Vel hjemme igjen skyer det fort over, og snart begynner det å regne igjen. Tenker jeg var veldig heldig som fikk denne turen i bare finvær. Tar med et par bilder tatt på terrassen også- kontrasten mellom sol og regn gir fine bilder! 

Det er lenge siden jeg har kommentert treningsmålene mine nå, og det å jogge på morgenen har jeg gått helt bort fra. Men det andre målet mitt var å gå minst 12 000 skritt om dagen. Dette har jeg klart! 
Jeg har gått mer enn 12 000 skritt hver eneste dag siden 1.august, og det er jeg veldig godt fornøyd med. Jeg ligger som regel rundt 18 000 skritt i snitt hver uke. I dag har jeg gått 
21 105 så langt. 
 

Den siste måneden har det vært veldig mye regn, og i dag har det bøttet ned. Jeg hadde nok ikke gått ut i dag dersom jeg ikke hadde hatt dette målet om å gå minst 12 000 om dagen. Hadde blitt temmelig kjedelig å gå 12 000 skritt inne i leiligheten, da! 
 

Jeg fortsetter med denne målsetningen, og så får jeg se om jeg utvider med andre mål etter hvert! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tar med noen bilder bilde fra dagens tur. 

26.10.20

Etter å ha tilbrakt helgen på hytta, er det ekstra fargerikt å komme hjem igjen. På hytta er alt løv falt ned fra trærne, men her er det fortsatt en god del igjen. Bjørkene har gule blader, det er de sammen med lønnetrærne som er de mest utholdende. 
Jeg tar meg en tur ut før frokost i dag, for å få en skikkelig god start på dagen! Det er lysere om morgenen nå siden vi har stilt klokka en time tilbake, men det tar nok ikke lang tid før jeg må bruke lykt dersom jeg skal ut om morgenen. 
 

Det er regn i luften, det er tåke, men det er også mange flotte fargeklatter dersom jeg bare legger merke til dem! Det er så lett bare å gå forbi, å gå uten å se seg omkring. Det er for meg viktig også å lytte. Jeg forstår ikke dem som går med hodetelefoner lyttende til podcast eller musikk. De får jo ikke med seg noe som helst! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En gang stoppet jeg opp på vei til jobb, sto bare helt stille og ventet. Først så jeg ikke noe som helst, men etter rundt fem minutter, så jeg to rådyr i skogen. Fantastisk! Senere har jeg flere ganger sett ekorn og flaggspett. 

Men i dag har jeg altså fokus på farger. Rødt, oransje, gult , grønt og brunt. Vakkert! 

Det er som sagt lett å overse disse vakre bladene – det er lett å bare se det grå, å Se arken og regnet som også preget denne morgenen. 

Jeg snur her oppe, og går hjemover igjen. Tar enda et bilde av noen bjørkeblader. Det er jo faktisk en del grønnfarge igjen, også! 

Etter 4 km og rundt 50 minutter er jeg hjemme igjen, klar for en god dusj og frokost! 
Kunne jeg ha hatt en bedre start dagen? 

22.10.20

Jeg starter dagen med å steke elgkjøtt som jeg skal ha i en gryterett senere i dag. Kjøttet skal koke et par timer, og mens det koker, drar jeg ut for å handle. Det er Supertrumf i dag, og det betyr storhandling. Jeg passer alltid på å handle ting som holder seg på disse torsdagene. Jeg anbefaler alle å skaffe seg trumfkort og å bruke dette på all slags handling, også ved kjøp av møbler eller andre dyre ting. 
Vi har hatt trumfkort siden starten, og så langt har vi tatt ut en bonus på rundt 60 000. Vi har kjøpt mat til to konfirmasjoner, vi har kjøpt en sykkel, og vi har kjøpt fond for det vi har tatt ut fra vår trumfbonus. Kjempesmart!

Vi har også Coop-kort, men bruker mest trumfkortet siden det er Kiwi som er vår nærbutikk. 

Men når alt dette er gjort, er det tid for tur. Mari kommer klokken tolv, og siden vi ikke har tid til noen lang tur i dag, blir det tur til Nerdammen. Sist gang tok vi bilen til parkeringsplassen ved den første bommen, men i dag går vi herfra. 

Starten er ganske behagelig, selv om det er stigning fra første meter. Men i starten er det bare en slak stigning, en stigning vi omtrent ikke merker. Etter en knapp kilometer kommer vi til den første parkeringsplassen, og da begynner det! Vi går oppover og oppover, oppover og oppover. Noen steder er det ekstremt bratt, synes jeg, men å gå her, gir god trening, da! 

Det regner litt, men det gjør ikke noe. Vi er godt kledd, og kaldt er det ikke. Det er også tåke, og det gir en helt spesiell, nesten trolsk stemning.

Endelig ser vi de store steinene like ved veien. Det betyr at den verste stigningen er over. 

Det er fortsatt stigning, men den det er ikke lenger så bratt. Det er andre gang Mari går denne veien, og hun kan ikke huske at det var så bratt og så slitsomt, men da minner jeg henne om at vi den første gangen gikk fra parkeringsplassen og at vi den gang hadde et helt annet tempo enn det vi har i dag. Den gangen gikk vi i måneskinn, det var i desember i fjor, og vi hadde en kjempefin tur. Det skal vi gjenta denne vinteren også, 

Eggebekk – endelig er vi der. Etter Eggebekk er det bare noen oppoverbakker igjen. 
Jeg må ta et par bilder ved Eggebekk, men på grunn av tåka er det ikke så mye vi ser i dag. 

Etter en kort fotopause starter vi på den siste oppstigningen. 
Om vinteren går Trond og jeg her om kvelden, med hodelykt. Da er det bare så herlig å komme opp denne bakken og så se skiltet på parkeringsplassen lyse mot oss- det betyr jo at vi er oppe! 

Furua ønsker oss velkommen i dag, og vi går videre inn til Nerdammen. Tåka ligger over vannet, og det er svært stemningsfullt. Vakkert! 

Nedenfor demningen ser vi noe som ikke er bra. Det kan se ut som om noen har tatt med seg en vogn fra parkeringsplassen og dumpet den nedenfor demningen. 

Vi vurderer om vi skal gå ned og dra vogna opp på land, men vi har ikke fottøy som er egnet for dette. Håper at de som eier vogna får den opp igjen. 

Vi begynner på hjemveien, og plutselig er tåka borte!

Men like fort som den forsvant, kommer den tilbake! 

Etter litt over to timer er vi tilbake på Bergås terrasse, og vi har tilbakelagt 9,2 km. 
Vi er begge enige om at denne turen er et godt alternativ de dagene vi ikke har tid til å være ute i mange timer. Det er også et godt alternativ dersom vi skal ta en tur som gir god trening. 
Takk for turen, Mari!

21.10.20

Nå som jeg ikke jobber lenger, har jeg god tid til huslige sysler innimellom alle turene. I dag skal jeg bake brød og lage knekkebrød. Jeg lager først knekkebrød og forsøker en ny oppskrift uten mel. Bruker kun gresskarkjerner, solsikkekjerner, linfrø, sesamfrø og havregryn.

Brøddeigen består av mel, havgregryn, hele byggryn, gresskarkjerner, og linfrø, og denne gangen tilsetter jeg også tranebær. Deigen jeg lager, trenger ikke eltes. Jeg bare blandet alt sammen, setter den til heving i to – tre timer på kjøkkenbenken, alternativt i kjøleskapet hele natten. Når deigen er ferdighevet, fordeler jeg den i brødformer. Kjempeenkelt! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Brødet smaker veldig godt, dette brødet har jeg jo laget mange ganger før. 
Knekkebrødet er også godt, men jeg liker bedre de jeg har laget tidligere der jeg også bruker mel. 
Kan anbefale å bruke solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø og havregryn i brød. Tranebær er også godt. Noen ganger tilsetter jeg også ost og oregano i brøddeigen. Det er utrolig mye man kan tilsette, det er bare å prøve seg frem! 

Mens jeg forsatt var i jobb, ble det mye ad hov-handling: Hva skal vi ha til middag i dag? 
Nå planlegger jeg mye mer, og jeg bruker det jeg har i fryseren. Der blir sunnere mat, og det blir billigere mat. 

Bra at jeg får brukt det jeg har i fryseren – snart fylles den opp med elgkjøtt igjen! 

20.10.20

I dag våkner jeg til snøvær. Det var meldt, så overrasket er jeg ikke. Men jeg kan ikke si at jeg fryder meg! Den eneste trøsten er at denne snøen vil forsvinne igjen, i løpet av en dag eller to.

Jeg har fortsatt som mål å gå minst 12 000 skritt om dagen, så ut må jeg også i dag selv om det er mer fristende å sitte inne. Mari og jeg har avtalt å møtes ved kirken, og vi skal gå broene rundt. 

Jeg tar på meg ull innerst, en god bukse og jakke pluss caps. Orker ikke å ha på meg regntøy, synes det blir så klamt. Jeg har vel ikke gått mer enn en kilometer før jeg er våt på overkroppen, det er jo litt klamt det også, men det gjør jo ikke noe så lenge jeg har ull innerst. 

Det er aldri slik at jeg angrer når jeg først har gått ut, og det er jo helt greit å være ute i slikt vær. Det regner, det er vått overalt, og da er det bare helt skjønt å komme hjem igjen etterpå, godt fornøyd med dagens innsats. 

Omtrent alt løv er falt ned fra trærne der jeg går i skogen, men det er vakkert, det også. 
Når jeg nærmer meg kirken, går jeg forbi noen rosebusker der nypene gir vakker farge til omgivelsene. Den nypen jeg har tatt bilde av, ligner egentlig på en liten julenisse.  

Alt vær har egentlig sin sjarm, og det er mange fine fotomotiv også i gråvær. Kirken er alltid et godt motiv, og det samme er gangveien langs elva og Mjøndalsbroa.

Mari liker ikke å gå opp vindeltrappen, og hun liker seg ikke så veldig godt der hun går på broa, heller. Der går vi på en slags rist, og vi kan se vannet under oss. Mari går i full fart og ser rett frem- det er vel mer treffende å si at hun strener av gårde! 

Elvebredden på den andre siden er svært vakker i dag. Nydelige farger, synes jeg. 

Vi krysser veien ved broenden, og ser ganske snart en stor samling av ender og måkeunger. Dette er en yndet fôringsplass, men det er ikke noen der når vi går forbi. Fuglene blir nok litt skuffet når de innser at jeg bare skal ta bilde og at jeg ikke har noe å gi dem. 

Nå tar det ikke lenge før vi er på Storsenteret. Vi tar en liten tur innom, men merker fort at vi blir kalde dersom vi ikke er i aktivitet. Det er ikke noe fristende å sette seg ned og ta en kopp kaffe, heller, når vi er så våte som det vi er. Vi bare må ta en tur innom Karjolen. Der lar jeg drømmene komme over meg- det er fristende å bytte farger og interiør flere ganger i året når jeg er der og ser alt det fine de har. Som regel lar jeg det bli med fristelsen…
 

Det eneste vi kjøper, er et par vanter til Mari på Nille. Godt med tørre vanter! Vi går ut i regnet igjen, og tar raskeste veien hjem. 

Etter 11 km og to og en halv time er det helt nydelig å stå under en skikkelig varm dusj! 
18 295 skritt så langt i dag. Bra! 
 

18.10.20

Det er søndag, og søsteren min og jeg er klare for en ny tur! I dag går turen til Høgstøle da det ikke er jakt der i dag. 

De fleste går den blåmerkede stien, men vi tar en sti som går opp i lia ved Lille Stølevann, like i nærheten av parkeringsplassen ved demningen. Den er ikke lett å finne, men den starter like ved oppgangen til hytta som ligger like ved vannet. 
Starten er ikke særlig behagelig. Det er svært bratt, og det tar ikke lang tid før vi peser som blåsebelger. Men det som er fint med denne stien, er at den tar oss raskt til høyden. Det tar ikke mange minuttene før vi er oppe. Herlig! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Stien tar oss inn på et lite hyttetun, men eierne ønsker at vi går utenom. Det er ikke noe problem, går du utenom hyttetunet, finner du igjen stien på den andre siden. Stien tar oss videre opp mot fjellkanten, og etterhvert har vi en helt fantastisk utsikt. 

Vi vet hvor stien går, men for dem som ikke har gått her ofte, kan det være vanskelig å finne stien etter hvert. Det kan være smart å holde seg mot kanten av fjellet da stien går ganske langt ut helt til den nærmer seg den blåmerkede stien som kommer opp fra Ivarsbu. 
 
Når vi kommer inn på denne stien, går vi litt tilbake, mot Ivarsbu. Etter en liten stund går det av en sti til høyre, og denne følger vi til vi kommer til en myr og tre tjern. Vi går bort til det ytterste tjernet, må selvsagt ta noen bilder her. Det er fine motiv her, tjernet i front og Skrimfjellene i bakgrunnen. 

Vi går tilbake til det første tjernet, og ser etter stien. Vi finner den, følger den et lite stykke, men plutselig er den borte igjen. Det er noen steinrøyser her og der, vi går mot dem, finner noe som ligner en sti, men så er den borte enda en gang, og nå gir vi opp. Det er ikke noe problem å gå her uansett, og vi vet jo hvor vi skal. Det er ikke vanskelig å finne den høyeste toppen her, nemlig Høgstøle.

Jeg tenker at vi skal se ned også, ikke bare opp og rundt oss når vi går ute i naturen. Det er mye fint å se på bakken. 

Dersom vi ikke snakker og beveger oss stille i naturen, kan vi også se dyr eller fugler. I dag skremmer vi opp tre storfugl, og vi blir jo litt skremt vi også når vi plutselig hører fugler som tar av fra bakken. 

Det nærmer seg tid for lunch. Det er friskt og litt kaldt i dag, og det blåser ganske bra, så vi må finne en plass der det er lite vind. Vi slår oss ned vet et av de mange tjernene her oppe. Vi lager et fint firkantbål, og det tar ikke lang tid før vi har god fyr på bålet, 

Vi er ikke langt unna toppen nå, og utsikten er fantastisk. Det er gjerne slik i kaldt og klart høstvær. Vi ser ned til Hesteskovann med Jonsknuten i bakgrunnen, og vi ser Gaustatoppen. Den er snødekket nå. Det samme er Blefjell og Norefjell som vi etter hvert ser fra toppen. 

Høgstøle ligger 752 meter over havet, mens Styggemann på Skrim er den høyeste toppen her oppe, 872 meter over havet. Som jeg allerede har sagt, har vi en fantastisk utsikt herfra i dag. Det er ikke noen vits å ta de store utsiktsbildene da de ikke blir så bra med mitt mobilkamera, men jeg kan fortelle at vi ser Jeløya ved Moss, noen fjell innenfor Jeløya, og vi har god utsikt til Oslofjorden – i tillegg til fjellpartiene jeg allerede har nevnt. Kan også ta med Lifjell i Telemark. 

Vi forlater Høgstøle og går tilbake til hytta. På veien ned er det flere tjern, og på flere av dem er det allerede et tynyt islag. Kanskje det blir skøyteis her i løpet av noen uker?