Trond får tak i det før det havner nede hos en av naboene.
Verre er det for en av naboene. Han hadde en gang et vindseil, nå samler han restene.
Trond holder ut der han sitter i sola. Det er jo ikke noen kald vind!
Trond får tak i det før det havner nede hos en av naboene.
Verre er det for en av naboene. Han hadde en gang et vindseil, nå samler han restene.
Trond holder ut der han sitter i sola. Det er jo ikke noen kald vind!
Mitt feriested – helgens utfordring fra Margrete.
Det kan være flere steder, det. Jeg kan se tilbake på en biltur i Italia for mange år siden, har mange flotte minner knyttet til den. Det samme gjelder for en biltur i Norge der vi kjørte helt til Vardø. Slike turer gir masser av unike opplevelser som man aldri glemmer.
Men dette er jo ikke feriesteder. Feriested, det kan være hytta, det, men der er vi jo så ofte at det ikke regnes som feriested. Nei, jeg må nok til sydligere strøk…
Jeg kan velge Marmaris og restauranten Maymi, men jeg velger Platanias på Kreta. Der har vi vært mange ganger.
Hva er det som gjør at vi drar tilbake flere ganger til samme sted?
Jo, det er menneskene vi møter og blir kjent med. I Platanias har vi blitt kjent med eierne av to restauranter, begge familiedrevne.
Den første restauranten jeg trekker frem, er Drakiana. Vi oppdaget denne restauranten i 2009 da vi syklet fra kysten og litt innover i landet. Restauranten ligger omtrent tre kilometer fra Platanias.
Den drives av en engelsk/gresk familie, og her har vi ofte tatt en øl og et lett måltid når vi har gått tur i områdene rundt ovenfor Platanias.
Vi møtte eieren en dag da vi gikk tur i høyden overfor Platanias. Han deltok da i restaureringen av et veldig gammelt kapell, og denne dagen laget de en drikkefontene utenfor kapellet. Jeg gikk tur sammen med min venninne Mari, og vi stoppet for å høre hva de holdt på med. Det hele endte med at vi ble bedt opp til restauranten hans, og dermed ble nok et kjennskap etablert.
Her er utsikt fra restauranten.
Det er ikke mange folk vi møter, det er jo ikke mange som går tur når det er rundt 35 grader…
Det er dessverre blitt veldig dyrt å reise hit nå. For tre år siden betalte vi 29 000 for to uker med frokost, på et hotell like ved stranden. Her har vi bodd flere ganger.
I fjor var prisen steget til 43 000 for de samme to ukene og i år til 58 000!
Men nå er vi jo blitt pensjonister begge to, og dra trenger vi ikke lenger reise i skolens sommerferie. Det åpner seg nok muligheter for en ny tur!
Etter en god natts søvn våkner jeg stiv og støl. Der gjør vondt å gå, og jeg har ømme skuldre etter å ha båret tung ryggsekk.
Men det går bra, det er bare i starten jeg er støl.
Det blir etter hvert en tur på Trond og meg, og vi plukker markjordbær langs stien. Røde deilige jordbær.
Etter en liten lunsj fortsetter vi dagens fysiske aktivitet- gressklipping. Frem og tilbake, frem og tilbake x antall ganger. Trond tar gresstrimmeren der jeg ikke kommer til.
Nå kan vi nyte lørdagskvelden – tror det blir inne da det er sterk vind ute.
God helg! 🤗
Pulsen stiger i takt med høydemeterne, en ganske så tøff start.
Nå følger et langt lettere parti, bortover og nedover, og etter nesten en kilometer til er vi på Knabben, Topp 1.
Her tar vi en pust i bakken, setter oss ned på en gammel furustamme.
Men vi finner ut at de siste fem hundre meterne ikke er så krevende som starten, og plutselig er vi oppe.
Topp 2 er nådd, og nå har vi lagt det verste bak oss. Det er i alle fall slik vi føler det akkurat nå. Vi har tilbakelagt mange høydemetere og kan cruise innover mot Lokkeråsen.
Topp 3 er nådd!
Men pausen blir ikke lang, vi skal videre. Vi går ned til Smedsetra, og så bærer det oppover igjen. Oppover, så litt ned igjen, og så oppover nok en gang.
Småsmelle er dette.
De to andre ser vi ikke, men de er jo her, på Tretjernsåsen.
Sender en takk til dem som legger ut myrbroer!
Det er en andemor som svømmer her sammen med sine søte små. Vi vil ikke gå så nær at vi skremmer dem, så bildet blir dessverre ikke godt. Men en fin opplevelse for oss bare å se dem, da!
Mens vi går her, i alt det grønne, tikker det inn en melding på telefonen. Det er Geir, han er på hytta og sier vi gjerne kan stikke innom hvis det passer. Det er klart vi kan det!
Jeg vet omtrent hvor hytta er, og skriver at jeg vil ta kontakt når vi nærmer oss.
Vi kommer til Tverrpsvannet, og begynner å gå oppover. Tror vi har gått for langt, og etter å ha tatt kontakt med Geir igjen, kommer vi på rett spor til slutt.
Nå ligger enda en gang noen høydemetere foran oss, men vi har hatt en god pause nå, og stigningen opp til Tverråsen går så lett som bare det! Føler oss nesten som fjellgeiter! Hadde vi tatt hver vår øl, hadde det lett blitt to fnisete fjellgeiter!
Nå følger nok en behagelig strekning, og vi legger merke til ting utenfor stien igjen.
Ikke minst denne flotte furua.
Sist gang jeg gikk denne turen gikk jeg innom Tverken. Gikk vi feil den gangen, tro? Men vi skal ikke gå om Tverken nå, det er helt tydelig da skiltene leder oss inn i Lier kommune etter hvert.
Egentlig en lettelse da jeg har lest om jordvepsen i stien mellom Tverken og Skimten. Har sett hvor meg skrekkscenarier med Liv Unni og meg løpende i terrenget omgitt av en sverm av aggressive, stikkende jordveps.
Vi er med ferdig med alle stigningene nå, tror vi i alle fall, og nå setter vi kursen mot siste topp, Varden. Det går over all forventning, vi er ikke slitne en gang! Føler oss veldig spreke, men vet jo at det fortsatt gjenstår noen kilometer!
Vi tar matpause nummer to i nærheten av Skimten, må spise litt selv om vi ikke er så sultne. Må jo det, for Uten mat og drikke, duger helten ikke.
Men så plutselig ser vi ikke lenger disse skiltene, bare sykkelskilt. Vi har jo aldri gått her før, og blir litt engstelige for at vi har gått glipp av en «avkjøring». Vi studerer kartet, og finner ut at Kanonveien kan ta oss til Spiralen og den siste toppen.
Nå gjenstår bare Zikzakken før vi kommer ned fil sentrum. Det er en sti som går i sikksakk fra Spiraltoppen og ned til byen.
Vi tar også en tur innom kirkegården der jeg sjekker gravstedet til bestemoren til Trond. Greit å få gjort det når jeg først er i nærheten!
Foruten pausene har vi hatt en jevn flyt hele veien, og vi er overrasket over at vi ikke føler oss slitne, har bare litt såre føtter.
Vi har møtt noen personer underveis, blant annet tre menn på ulike steder mellom Skimten og Varden. Tenker nok en gang på hvor hyggelige det er å møte folk og slå av en prat. Bare hyggelige folk en møter på tur i skogen!
I morgen skal Liv Unni og jeg gå 7-toppturen. Det blir andre gang for meg, første gang for henne. Det er en lang og krevende tur, og den vil ta hele dagen. Vi skal starte klokka åtte i morgen tidlig, og jeg gjør klart alt jeg kan allerede i dag.
Frokost tar vi på topp nummer to i morgen.
Liv Unni er spent, det er jeg også. Vi vet det blir hardt, på slutten vil vi også bli veldig lei. Sist gang gikk jeg med en annen venninne, og den gangen brukte vi ti timer. Vi har ikke tenkt å gønne på, vi vil ta det rolig og nyte naturen på vår vei.
Ønsker oss lykke til, jeg! 🤗
Det er ettermiddag St. Hansaften når vi setter kursen mot hytta.
Vi drar innom Eikersenteret for å handle, og når jeg skal ut derfra og bort til bilen, bøtter det ned. Det lyner og tordner når vi setter oss i bilen, men inne i bilen er vi trygge. Egentlig bare deilig å sitte inne i en bil når regnet spruter og tordenen ruller.
Innen vi kommer til hytta er det slutt på både regnvær og tordenvær.
Vi holder på litt ute på ettermiddagen, og rundt åtte tenker vi å fyre opp i bålpanna.
Men når det gjelder bålpanne, er jeg en evig optimist. Det slutter å regne, og litt over ti trekker vi ut. Stolene vi pleier å bruke, er våte og de settes til side, jeg henter andre stoler, sauseskinn og små bord, og så er vi klare! Trond har tent opp i bålpanna, og satt på myggjagerne fra Thermacell. De er effektive også mot knott, og det er den som er plagsom på denne tiden.
Jeg finner Lars Klevstrands versjon av Du skal ikkje sove bort sumarnatta – den sangen passer så godt til denne kvelden.
Egentlig burde jeg, som elsker sol og sommer, være litt trist på en dag som dette siden det er starten på de mørkere kveldene. Men det er jeg ikke. Jeg liker best de mørke kveldene, jeg, synes det er helt magisk å sitte ute en mørk kveld med masser av lykter og stearinlys. Mørke, deilige sensommerkvelder.
Da er vi kommet til hytta igjen, og noe av det første jeg gjør, er å sjekke kjøkkenhagen.
Jeg legger det i en stekebrett av folie, litt olivenolje i bunnen. Tilsetter litt salt og pepper, og grillet det i noen få minutter.
Dillen kan også snart høstes. Må nok ta en rekeaften her etter hvert!
Trives godt! Vårløk bruker jeg mye, så den komme godt jo utover sommeren og høsten.
Så kommer jeg til kasse nummer tre- der jordbærene er….
Har kjøpt med meg noen urter, tror jeg planter dem her i stedet og satser på at det går bra.
Kjøpte med meg et par tagetes også, og setter dem i kassene. De skal holde utøy unna, kanskje også harepuser!
Vi kommer til å være borte herfra deler av sommeren, og er avhengig av litt regnvær av og til for at plantene i bed og kjøkkenhage skal klare seg. Blir spennende å se hvordan det går!
Skal grille ørret til middag i dag, og skal ha agurksalat og poteter som tilbehør.
Tror vi griller litt spinat også, jeg! Skal også bruke urter under grilling av fisken. 🤗
Sitter i venterommet på Toyota Hokksund, har bilen på EU-kontroll. Hver gang jeg er her, tar jeg en titt på bilene som er til salgs. Drømmer meg litt bort…
Toyota bZ4X-
Den er aktuell hvis vi selger begge bilene våre og går for en bil med hengerfeste
Toyota C-HR
Den er aktuell hvis vi selger min bil og beholder og beholder pickupen (Isuzu)
Toyota Urban Cruiser
Er også aktuell hvis vi selger min bil og beholder pickupen
Jeg har nå en Toyota Auris hybrid, og neste gang vil jeg ha el-bil og firehjulstrekk.
Men jeg trekkes tilbake til virkeligheten, kommer nok til å kjøre min bil litt til…
I februar la jeg frø fra chili og paprika i jorda. Frøene spirte, og plantene vokste.
I mai satte jeg plantene ut på verandaen, og der står de fortsatt.
Takket være en venninne, Liv Unni, har jeg også tre tomatplanter som hun har dyrket frem fra frø.
Mye godt i vente!
I morgen drar vi til hytta, og det blir spennende å se hvordan det står til i kjøkkenhagen der!
Snart kommer gjestene til hagefesten!
Det tar ikke lang tid før glassene er fylt og festen i gang.
Her er det mye godt!
Vet ikke om jeg har fått med meg alt, jeg!
Nydelig mat, svært velsmakende!
Takk til Hanne og Sigurd Ole for en hyggelig bursdagsfest!