Uklart

Helgens utfordring er Uklart.

Det kan jo vare litt uklart hva som ligger i dette begrepet, men denne gangen er det ikke uklart- det dreier seg om bilder. Uklare bilder.
Vel, uklare bilder pleier jeg å slette så fort jeg ser dem, det er jo ikke noe å spare på. Men av og til, er det det allikevel.

Det er mye rådyr her hvor jeg bor. Ikke så rart da jeg bor like ved skogkanten. Nå på vinteren kommer de ned til bebyggelsen hver kveld, og de går opp i skogen igjen om morgenen. Noen ganger går de rett forbi blokka der jeg bor, og vi kan se dem fra vinduet. Som regel er de tre eller fire sammen, men for et par dager siden var det bare ett rådyr som gikk her. Jeg så ut av vinduet, og så at rådyret ble stående på veien, og jeg gikk ut på terrassen for å ta et bilde.

Det sto der fortsatt, som om det ventet på resten av flokken sin.
Bildet ble uklart, det er tatt i mørket, og jeg zoomet det inn siden jeg jo sto oppe i fjerde etasje. Men dette bildet har jeg altså ikke slettet.

Takk, Margrethe, for at du hver helg gir oss utfordringer! 🤗

Medfølelse

Det er triste – og også skremmende nyheter som kommer om dagen. Tankene mine går til alle dem som er berørt- på den ene eller den andre måten.

Jeg tenker på jentene som skal vitne i rettssaken mot Marius Borg Høiby. De gruer seg helt sikkert veldig til å skulle forklare hva som har skjedd, samt svare på spørsmål. Bekymringene og fortvilelsen har sikkert fulgt dem siden saken ble kjent.

Jeg tenker på Marius og hvilket enormt stort press han har vært og fortsatt er utsatt for. Jeg forsvarer på ingen måte det han har gjort, men jeg føler med ham i den situasjonen han nå er i.

Jeg tenker mye på kronprinsesse Mette Marit. Før besøkene og e-postene med Epstein kom opp, følte jeg veldig med henne for alt det andre som hadde skjedd. Sykdommen hennes og problemene rundt Marius. Alle artiklene i aviser og sosiale medier, alle nyhetssendinger på TV. Bekymringene var svært mange og fortvilelsen stor, og nå kommer alt med Epstein i tillegg.

Jeg synes mange er tidlig ute med å drømme henne for det hun har gjort. Jeg er fullt klar over at hun ikke har oppført seg på en måte som er en kronprinsesse verdig. Hun sier selv at hun angrer veldig på det hun har gjort og at hun har vist dårlig dømmekraft. Men selv om hun er kronprinsesse, er hun også et menneske, et menneske som kan gjøre feil- selv om hun kanskje burde ha skjønt at dette kunne føre til problemer. Lett å være etterpåklok….

Hva med meg selv? Har jeg alltid opptrådt på en måte som tåler dagens lys?
Har du?

Jeg tror jeg alltid har oppført meg slik det var forventet i jobbsammenheng, men hva med fester i sosiale lag, hva med ferier? Jeg må nok innrømme at ikke alt jeg har gjort, er noe jeg ønsker skal komme i offentlighetens lys. Slik er det kanskje med deg også. Men heldigvis er det ikke noen som sjekker hva vi har skrevet i e-poster, for ikke å snakke om at noen skal ha publisert dem i aviser, i sosiale medier og på TV -i innland og utland. Det er ingen som sjekker hva vi har gjort og ikke gjort, det er ingen som tar bilder av oss i sårbare eller uheldige situasjoner for så å publisere dem i etterkant.

Jeg ser en kronprinsesse som angrer veldig på relasjonen hun har hatt til Epstein,  som er dypt fortvilet over den situasjonen sønnen hennes har satt seg og familien i, og jeg ser en mor som tross alt er glad i sønnen sin.

Tankene mine går til henne og til hele kongefamilien.

Restegarnsokker

Jeg måtte rekke opp den første voksensokken da det ikke var nok garn til to sokker. Men et par småbarnssokker var det jo nok garn til!

En venninne av meg ønsket seg et par sokker til det lille barnebarnet sitt, og det skal hun få nå! 😀

Resten av garnet skal jeg gi til SFO på skolen der jeg jobbet. Det kan fint brukes til veving.

Da er det bare å starte på et nytt strikketøy. Det blir bra!

Gule roser i en grå tilværelse

Nå begynner jeg å bli skikkelig lei..

Grått vær så langt øyet kan se. Kaldt og lett snøvær. Det har vært antydning til soloppgang et par dager, men skyene tar over så fort jeg snur meg.

Det ser ikke noe positivt ut fremover, heller…

Så hva gjør jeg for å muntre meg opp? Jo, jeg kjøper blomster. Blomster som får tankene på vår. Fargerike blomster, roser eller tulipaner.

Det hjelper litt! 💚

Men sitter jeg bare inne?
Nei, jeg går en lang tur eller to hver dag uansett, og det er jo fint når jeg først kommer meg ut. Men noen ganger er det lite fristende å gå ut…

Tankene går til dere som bor i Trøndelag og på Vestlandet – nyt sola! ☀️

Den kommer nok til oss også- kanskje i mars! 🤗

 

 

Hvit snø?

De fleste turene jeg går legges til skogen. Der er snøen hvit, stort sett, i alle fall. Den er noen steder blitt gul på grunn av hundetiss, men det er helt OK. Verre er det når det ligger hundebæsj i stien, men det har jeg heldigvis sett lite av så langt denne vinteren.

Ekstra fint er det å gå i skogen etter at det er kommet litt nysnø. Fint å se spor etter rådyr og ekorn!

Vi er mange som går her, i lysløypa. Det dannes gode labbeløyper på den måten!

Denne snøen har også vært hvit. Bildet er tatt ikke langt unna det første, på broa som tar meg over til Mjøndalen. Snøen her er ikke mye hvit lenger, den er blandet med salt og grus. Det blir litt sørpete selv om kuldegradene er mange.

Det er selvsagt mye koseligere å gå i skogen, men snø, hvit eller grå, jeg bare gleder meg til den forsvinner!

Kvalitetstid med godungene.

I går feiret vi bursdagen til Trond, og barnebarna Leon og Tilia ble igjen her etter at foreldrene dro hjem. Vi fikk hjelpe til med lekser, og jeg ble imponert over nivået på matteleksene til annenklassingen. Her dreide det seg om ulike figurerer, det var sirkler, trekanter, firkanter, femkanter og sekskanter. Vi erfarte at et kvadrat også er et rektangel. Videre laget Tilia søylediagram over de ulike figurene.
Dernest fulgte noen oppgaver som omhandlet symmetri og symmetriakser, samt speiling av figurer i et koordinatsystem. Alt forgikk digitalt.

Leon hadde gjort mesteparten av leksene på forhånd, men vi fikk med oss engelske gloser. Sist gang han var her, trente vi på nasjonale prøver i engelsk. Et høyt nivåer på flere av de oppgavene der!

Vi hadde en koselig kveld, og vi fikk også tid til å gå på tur med Aisha.

Legging gikk greit, og etter en god natts søvn sto vi opp tidlig, alle sammen. Vi fikk en time sammen før vi kjørte dem til skolen. En time med frokost, en time med tegning, en time med koseprat.

Leon og Tilia er elever ved Hokksund barneskole. Det er en helt ny skole, og jeg fikk gleden av å være med inn og hilse på læreren til Tilia.
Tenk å gå på og å jobbe på en skole som er helt ny! Den er verkelig flott! Det var nesten så jeg fikk lyst til å melde meg som vikarlærer!

Det er rundt 750 elever der, de ulike hovedtrinnene har sin egen del av bygget, og egen sone av utearealet. Vinduene er store, går omtrent fra gulv til tak, og de som er inne, har god oversikt over hva som skjer ute.
SFO er en integrert del av skolen, og skolen har også egen svømmehall.

Heldige elever, tenker jeg!

På vei hjemover kunne vi se en nydelig soloppgang som dessverre forsvant ganske raskt i skyer som nå dekker hele himmelen. Det bli nok en dag med snø.

Men snart kommer våren! 💚

Det var ikke nok garn….

Jeg hadde håpet at mitt restegarn i blånyanser skulle holde til to sokker, men slik gikk det ikke.
Jeg hadde nøstet opp garnet og fordelt hver farge på to nøster slik at jeg skulle ha like mye av hver farge.
Men innen jeg var ferdig med sokk nummer 1 var  halvparten av garnet brukt opp.
Da var det bare å rekke opp, og nå blir det barnesokker i stedet.

Jeg gikk til Mjøndalen i dag og kjøpte mer garn.
Har tenkt å lage knehøyde strømper.

Men først skal jeg altså strikke barnesokker av restegarn.

 

En liten deltalj

En liten detalj er helgens utfordring fra Margrethe.

Jeg tenker da på små ting i naturen som mange kanskje forbi. Noen løper, noen jogger, noen bare går, mens andre går og ser. 

Ta for eksempel denne minibregnen som jeg så på min tur til Knabben sist uke. Den så jeg inne i en liten bergsprekk like ved stien.

Eller hva med denne kvisten?
En kvist full av bittesmå snøkrystaller.

Jeg avslutter med en av vårens favoritter.
Dette bildet er tatt i midten av april for et par år siden og viser små lerkekongler som er i  ferd med å møte verden.

Nesten fullmåne

Lørdag ettermiddag skal vi en liten tur til butikken, og siden jeg ikke har nådd mitt daglige skrittmål, går jeg den ene veien. Trond kommer etter med bilen.

Han blir overrasket over å se at jeg ikke er fremme når han kjører inn på parkeringsplassen. Hvor er jeg blitt av?

Vel, jeg har sett månen, jeg, og da må jeg jo ta bilder! Jeg må finne et eget tre der jeg kan ta et bilde. En måne alene er jo kjedelig!

Det er ikke fullmåne før i morgen, men den er nesten perfekt nå også!

Restegarnssokker

Da er første par med restegarnssokker ferdig, og heldigvis ble det nok garn til at jeg fikk strikket to like sokker.

Nå skal jeg begynne med nok ett par. Jeg har nøstet opp garnet i jevnstore nøster og satser på at jeg har nok garn til at sokkene skal bli like også denne gangen.

Har altså to nøster av hver farge, og har lagt dem i plastposer, en pose til hver sokk. Blir spennende å se hvordan de blir!