Etter å ha spist lunsj tar vi en tur over gata og inn i Reina Sofia Parken. Det første som møter oss her, er denne flotte karen. Kan du tenke deg noe mer fargerikt? For en blåfarge, og for en grønnfarge!
Her er det dammer der ender koser seg, både i vann og ved siden av vann,
Jeg kjenner sand mellom tærne, tær som griper sanden, føtter som av og til synker litt i sanden.
Herlig!
Det har vi altså ikke, men det er så fint bare å gå her, til lydene av bølger som slås mot land.
Selvsagt må vi også plukke med oss skjell, skjell i ulike størrelser, farger og sjatteringer.
Men nå er idyllen borte….
Husene skal nå rives. Dette er bestemt av staten, eierne protesterer, men det hjelper ikke. Rivingen har begynt, og flere hus står for tur. Slik jeg forstår det, skal hele rekke med ferieboliger rives.
Blir spennende å se om husene er her neste gang jeg kommer….
På onsdag våkner vi til blå himmel, og nydelig varmt vær. Sommer!
I dag skal vi til Guardamar, en liten by i nærheten av der vi bor. Vi skal gå tur i parken, Parque Alfonso XIII.
Her er hele gjengen samlet. Vi er sammen med et vennepar av Ann-Britt og Bjørn – Tone Lise og Terje. Terje er vår eminente guide i dag, og vi skal lære mye før vi er ferdig med turen:
Guardamar ble utsatt for et stort jordskjelv i 1829.
Byen ble bygget opp igjen i 1832 og årene fremover.
I 1901 var det en stor sandstorm her,
og i 1904 begynte de å plante trær som skulle binde sanda og hindre erosjon.
(Kan tenkte meg at Terje er fornøyd med at jeg har fått med meg alt dette!)
De er så gode å ta på.
Gule margeritter er det overalt. Vakkert!
Aloe vera-gel er kjent for å virke lindrende, fuktighetsgivende og mykgjørende på huden, spesielt på tørr hud. Den brukes mye i hudkremer, dusjsåper, badeolje og i solpleiende kremer.
Som allerede nevnt startet de de i 1904 å plante trær for å binde jorda. Det plantes mye pinjetrær, det er en type furu som du ser på bildet ovenfor.
Her sitter han sammen med Grete og Ann-Britt, udødelig som han er!
Så – det er bare å glede seg- fortsettelse følger!
Klokka er litt over fire tirsdag morgen, vi har vært våkne en halv time allerede, og står ute og venter på et vennepar, Sjur og Grete, som skal plukke oss opp. Når de kommer, skal vi sette kursen for Oslo Lufthavn.
Vi glede oss til herlige dager sammen i Quesada, vi gleder oss til nydelig spansk mat og til godt drikke. Seranoskinke, aioli, manchego-ost, chorizopølse, oliven, ferske baguetter og rødvin.
Det har regnet i mange uker i Spania nå, men vi har lovet å ta med oss finværet vi har hatt hjemme den siste tiden. Vi holder selvsagt det vi lover!
Vi føler at vi er utrolig heldige som kan få komme hit og nyte sommeren allerede i mars måned!
Svært takknemlige er vi også!
Fortsettelse følger.
I starten av februar satte jeg noen chilifrø i et par potter, og det her spennende å følge utviklingen.
Nå blir jeg borte en uke, og det blir spennende å se om krokusen kanskje blomstrer når jeg kommer hjem!
Brønnøya på torsdag, Oslotur fredag.
Etter en god frokost tar vi toget til Skøyen. Vi har tenkt oss til Frognerparken og Sørenga.
Vi har ikke gått lenge før vi kommer til noe som ser ut som en stor park. Det er en hage, hagen som hører til Skøyen hovedgård. Enn så lenge er det ganske brunt og grått her, men Solveig forteller at den er veldig vakker når alle blomstene står i sin beste flor.
Gården er til slags nå, og har du 500 000 000, kan du vurdere å kjøpe den!
Jeg tok ikke noen bilder her, men går du inn på Finn.no, kan du se flere bilder fra eiendommen.
Det er ikke langt fra Skøyen hovedgård til Frognerparken og Vigelandsanlegget. Skulpturene i parken ble skapt av Gustav Vigeland i tidsrommet 1920-årene til 1943.
Anlegget inneholder til sammen 214 skulpturer, alle er modellert av Vigeland, og parken er opparbeidet etter hans tegninger. Skulpturene er i granitt, bronse og smijern.
Vigeland modellerte alle skulpturene i full størrelse, mens hogging i granitt og støping i bronse ble utført av dyktige håndverkere. Arbeidet med parken tok flere tiår, og var ikke ferdig før rundt 1950.
Rosene er tildekket, det er 14 000 av dem, fordelt på 150 ulike arter. Det er nok på sommeren jeg skulle ha vært her, tenk hvor flott det er da med alt det grønne, fontenen, vannet og roser i alle farger.
Da er det også masser av folk her, så da lønner det seg nok å være tidlig ute. Tror jeg må dra tilbake senere, jeg!
Vi går videre, i retning Slottsparken. Vi tar en liten avstikker fra Frognerveien, går opp på en liten høyde, og kommer til Kruseveien. Her finner vi noe vi ikke forventer å se midt i byen.
Like før vi skal gå, komme to flotte gardister marsjerende nedover veien i parken. Jeg stusser litt da jeg ser de krysse gaten, og plutselig kommer de inn. De går rett til kakedisken, og snart er det ute igjen, marsjerende oppover der de kom fra.
Jeg tar et bilde av det hele, sender det til Eirik, min yngste sønn som også var i Garden. Han kan fortelle at de ofte kjøpte kaker på Pascal! Godt de kan kose seg litt også!
Solveig er også en god modell!
Plassen ble navnsatt i 2024 til minne om deportasjonen av de norske jødene som foregikk på skipet Donau 22.november 1942. 529 jøder ble den dagen sendt til utryddelsesleiren Auschwitz.
På plassen er det flere stoler. Ved første øyekast ser de ut som helt vanlige stoler, men de har ikke seter. De er plassert enkeltvis, parvis eller flere sammen. De symboliserer dem som ble sendt vekk- enkeltpersoner, par eller familier.
Stolene er plassert utenfor festningsmurene – utenfor rettsvernet. De har altså ikke noe sete, fundamentet for å sitte trygt er tatt vekk. De vender ut mot fjorden der Donau ventet på å ta dem vekk, til noe de ikke visste hva var….
Bygget er kledt med marmorplater både innvendig og utvendig.Taket er også laget av marmor, og ser ut som et isfjell som stiger opp av vannet.
Som du ser er det trappetrinn her og der, og det er ikke vanskelig å se dem når du går oppover. Når du skal ned igjen, bør du være obs. Her er det fort gjort å snuble!
(En spesiell hilsen til Mette her- må være deilig å ha en badstue å gå inn i etter dine vinterbad!)
Moren kan ses som et symbol for moren Edvard Munch mistet som liten og som en hyllest til alle mødre.
Avslutter Osloturen med et bilde av Barcode. Det er en rekke av nærings-og boligbygg i Bjørvika. Skikkelig stilig, spør du meg!
Vi tar nå turen hjemover med toget, og jeg gleder meg allerede til neste Oslotur!
Den sommeren tilbrakte vi noen dager på Helgelandskysten, og dette bildet er tatt fra campingplassen i Sandnessjøen.
Søsteren min ringer meg onsdag ettermiddag.
Har du lyst på en tur til Asker?
Ja, det har jeg alltid. Det er så hyggelig å besøke Solveig, og vi avtaler at jeg kommer dagen etter, på ettermiddagen.
Planen er at vi skal gå en lengre tur på fredagen, en runde på Brønnøya, eller en tur i Oslo.
Men hvorfor ikke ta begge deler?
Vi bestemmer oss for å ta en tur til Brønnøya om ettermiddagen, en to timers tur.
Jeg har ikke vært på Brønnøya før, så for meg blir dette en ny opplevelse. Solveig forteller at dette er en øy der det er noen fastboende i tillegg til at mange har hytte her. Det er i ingen motorisert ferdsel på øya, så de som bor her, må bruke sykkel. Mange bruker en tralle som de plasserer bak sykkelen for å frakte mat og varer. Dette gjelder også hytteeiere.
Her på øya er det også vanlige gjerder, og bak dem er det store, nyere hytter
På øya som helhet er det 362 private tomter, og av disse er 16 registrert som permanente boliger. 261 er fritidsboliger. Vi tenker det måte være kjempefint for folk som bor i Oslo å ha en hytte som ligger så skjermet i så kort avstand fra byen.
Her med utsikt mot Nesodden.
I 1939 hadde gården 162 dekar dyrket jord, 3 hester, 20 storfe og 7 griser. Driften ble gradvis trappet ned etter 1960, og gården er nå i stor grad utparsellert.
Høsten 2016 solgte vi huset og flyttet i leilighet. Noen tror da at man ikke trenger gjøre noe som helst, at det eneste man må gjøre, er å pusse opp egen leilighet av og til. Slik kan det også være, men da blir felleskostnadene veldig høye. Man må da leie folk utenfra til å gjøre alt som skal gjøres.
Hos oss er det ikke slik. Sameiet består av tre terrasseblokker med store utearealer, både gressplener og hageområder med busker og blomster. Bode Trond og jeg er aktive her og legger mange timer ned i dette arbeidet. En liten godtgjørelse får vi, rundt 4000 kr i året, men det er ikke mye når vi i løpet av et år legger ned rundt 100 timer i dette arbeidet.
Men så er det det å bli sett, da! Dersom ingen kommenterer det man gjør, kan man etter hvert føle seg brukt, at andre tar det for gitt at man yter en ekstra innsats for fellesskapet. Det er ikke noen god følelse. Selv om man gjør det helt frivillig….
Ekstra hyggelig er det derfor at noen takker en for innsatsen. De siste dagene har vi brukt nesten fire timer på å koste vekk grus på det asfalterte området utenfor blokka vår. Noen andre har gjort samme jobbe foran A- og B-blokka. Ingen har pålagt noen å gjøre dette, det er noe man har sett må gjøres, noen har da funnet frem kost, spade og trillebår og utført jobben. Andre har håpet andre skal gjøre det, mens atter andre ikke har tenkt over det i det hele tatt.
I blokkene her er det folk i alderen fra tenårene til langt opp i åttiårene. De fleste er nok 50+. Det er flere som ikke har mulighet til å bidra fysisk, og det er fullt forståelig. Men kanskje de kan bidra med en hyggelig kommentar eller noe annet?
Ett av parene i blokka vår gjør nettop det. Det har skjedd to ganger tidligere at jeg har funnet en gave utenfor døra til leiligheten, en gave sammen med en hyggelig hilsen. Begge ganger anonymt.
Jeg har ikke visst hvem som står bak, jeg har hatt en mistanke, men har ikke vært sikker. Uansett hvem som har stått bak. har gavene blitt mottatt med den største glede.
I kveld var det noen som ringte på, og utenfor inngangsdøra vår sto en av våre kjære naboer. Han kom med en liten gave og takket for at vi hadde fjernet grusen. Så hyggelig! Han innrømmet også at han hadde stått bak en av de andre gavene, og jeg takket ham med en god klem.
Han skulle bare ha visst hva det betyr- det er rene vitamininnsprøytningen som gir oss lyst til å gå på en ny sesong med mange arbeidstimer – med gressklipping og hagearbeid!
En ny uke ligger bak oss, og det har vært en uke med både sol, snø og litt regn. Temperaturene har vært lavere enn sist uke, med kuldegrader om natten og 7-8 grader om dagen.
Hvordan har det så gått med aktivitetsmålene mine?
Jeg skal gå minst 15 000 skritt om dagen.
Dette målet har jeg nådd, uten problemer egentlig.
I løpet av året skal jeg ta 210 turer til Knabben.
Som tidligere nevnt må de fleste turene tas før sommeren da jeg vil være mye på hytta i sommer og til høsten.
Denne uka ble det 13 turer, og jeg er nå oppe i 86 turer.
Det er også blitt en langtur på meg denne uka, i tillegg til andre turer i nærmiljøet.
Det er blitt bare en økt med styrketrening.
Heretter vil jeg komme med månedlige oppdateringer.
I går var det mange som tok turen opp, og dette bildet er tatt på ettermiddagen.
