Jeg strikker en genser med mønster, og så lenge jeg hadde samme mønster på ermer og bol gikk det helt greit.
Da er det konsentrasjon som teller!
Men jeg tror et blir bra!
Jeg strikker en genser med mønster, og så lenge jeg hadde samme mønster på ermer og bol gikk det helt greit.
Da er det konsentrasjon som teller!
Men jeg tror et blir bra!
Jeg har problemet med å få lastet opp bilder. Så at noen av dere nevnte dette for et par dager siden, og jeg lurer bare på om dere har problemer fortsatt.
Jeg får følgende beskjed:
Andre bilder får jeg lastet opp, men de blir bare halvparten så store som de andre bildene.
Dette er jo svært kjedelig, synes jeg.,
13 grader i dag, lite vind og deilig sol! ☀️
Det er nesten utrolig at det plutselig er så fint vær etter dager med mye regn.
Men det er kanskje ikke så rart da stien her ligger nede i en dump.
Det er bare så vakkert!
Vi kommer ned til Stenseth der brannen herjet i sommer. Gravemaskiner er nå i gang med å fjerne ruinene og planere området.
Nok en fin tur!
Lykken er litt vann!
En vanndam man kan tråkke opp i, eller en vanndam man kan kaste steiner i. Plopp!
Stor stas er det også å kunne kaste steiner ned i kummer. Plopp! Plopp!
Lykken er å ha et barnebarn og oppleve dette sammen med.
Vi har opplevd dette med Leon, med Tilia og nå med Matheo.
Hverdagslykke. ❤️
Regn, regn og enda mer regn. Skikkelige vindkast også. En venninne av meg som bor et par mil unna, er uten strøm. Heldigvis har hun vedoven i huset sitt. Regner med at det er et tre eller flere som har falt over strømledningene, og tankene går da ut til dem som må ute og finne feilen i dette griseværet.
Stemningsfullt allikevel, synes jeg.
Vi burde holde oss inne i dag,men det kan vi ikke. Vi skal feire Matheo som er blitt to år.
Det blir koselig!
Får håpe vi og alle de andre gjestene kommer seg trygt frem og hjem igjen etter endt feiring.
En god søndag til deg!
Da er jeg kommet til mitt siste bidrag til Frodiths utfordringer.
Tenker det er kjempefint at Frodith (Solfrid) og Margrethe gir oss ulike utfordringer. Takk til dem! 🤗
Mørk rød er dagens farge.
Også denne gangen tar jeg tyren ut for å se hva jeg kan finne.
Men bladene deler fortsatt sine fine høstfarger med alle dem som legger merke til dem!
For en rødfarge! 🤗
Det er ikke vanskelig å finne noe rustfarget ute nå. Alt det grønne på trærne, er blitt gult, oransje eller rødt, og mye av det blir etterpå rustfarget. Til slutt blir det brunt og grått eller svart, og så til jord. Så venter vi på nye skudd igjen, til våren en gang. Gleder meg allerede! 💚
Men alle årstider har sin sjarm. Også vinteren med sine nakne grener.
Alltid spennende å sitte på post!
Helgens utfordring fra Margrethe er Mitt skip er lastet med.
Akkurat det er ikke lett for en landkrabbe som jeg. Det er ikke ofte jeg ser skip eller båter, for den saks skyld. Jeg vet jeg kan ta en tur til Drammen, og der vil jeg se svære skip lastet med biler.
Men jeg har ikke tenkt meg til byen….
Tankene går til Kielferga, den har jeg tatt noen ganger og skal også ta den i desember på vei hjem fra julemarked i Tyskland. Det skipet er lastet med glade menneskeraser som nyter et minicruise. Men har jeg noe bilde av Kielferga? Nei, det har jeg ikke.
Jeg leter i fotoarkivet, og stanser ved noen bilder tatt i nærheten av Berkhamsted i England. Der bor tanten min og kusinen min med familie. Det er ikke store skip der, men det er kanalbåter.
Jeg går alltid ned til kanalen når jeg er på besøk hos tanten min. Synes disse kanalbåtene har masse sjarm. Kunne egentlig tenkt meg en tur på denne kanalen.
Dette er nok en ferie for dem som like ro og for dem som legger merke til sine omgivelser, ikke bare farer videre i full fart fra det ene stedet til det neste.
Det er tre år siden jeg var på Tenerife, og det er 25 år siden Trond var der. Vi var der sammen med storfamilien sommeren 2001. Det var den gangen mamma og pappa som inviterte alle barn, svigerbarn og barnebarn. Da hadde mamma og pappa allerede tilbrakt november der i fem år.
Siden 2001 har jeg vært på Tenerife flere ganger, alltid i november. Fra 2012 dro jeg nedover med mamma og pappa, jeg var der en uke, og så kom søsteren min den siste uken og fulgte dem hjem på flyet.
Pappa var innstilt på dra dit hvert år, men han måtte avlyse ett år på grunn av sykdom, og den siste gangen vi var der var i 2017. Flybilletter var bestilt også til 2018, men da var han så svekket av kreft at han måtte avlyse hele turen. I februar 2019 døde han.
Jeg er så glad for at jeg fikk være der sammen med ham. Han elsket å være der, og jeg hadde mange gode opplevelser der med ham. Å komme tilbake vil være å gjenoppleve de lykkelige stundene og stedene med ham – og å dele dem med Trond nå.
Etter pappas død har jeg vært der flere ganger med søsteren min, og nå er det altså Trond og jeg som skal tilbringe to uker der.
Vi har bestilt leilighet med havutsikt, for da får vi også solnedgangene.
Jeg gleder meg veldig til sol og varme, til å ta deilige svømmeturer i bassenget, til å gå turer langs sjøen og på fjellet, til å lage deilige tapasmiddager og nyte frokoster med ferske baguetter, ost og de beste tomater du kan tenke deg.
Gusjegrønn, selve ordet er litt guffent. Gusje gusjegrønn. Høres ut som ei skikkelig smørje, liksom.
Hva er dette egentlig? En gulfarge med grønt i? En skitten gulfarge?
Har jo ofte brukt ordet selv, jeg, men har aldri tidligere fotografert noe med denne fargen. På dagens tur blir det altså å jakte på noe jeg tenker er gusjegrønt.
Uansett, dette er så absolutt ikke noen favorittfarge!
Men takk til Frodith som fikk meg ut i dette været!