God morgen! Det er lørdag, og jeg våkner til en hvit morgen. Det har snødd i løpet av natten, og det er mest fristende bare å sette seg foran ovnen…
Men ut skal jeg! Først tenner jeg opp i ovnen slik at det skal være varmt når jeg kommer tilbake.
Klokka er kvart over syv når jeg går ut i kulda. Vel, det er ikke særlig kaldt, rundt null bare, men en sur sno gjør at det føles kaldere.
Alltid spennende å gå ut i nysnøen, synes jeg. Spennende å se om noen har vært ute før meg. Kanskje har en liten mus vært her, eller et søtt lite ekorn?
Jeg ser verken muse- eller ekornspor, men en rev har vært på besøk her i dag. Kanskje han har spist alle musene før snøen kom?
Jeg har en fast morgenrunde her oppe, og mye av den går på bilvei. Noen ganger ser jeg sola komme opp, men det vil jeg ikke gjøre i dag. Det ser ut som om tåka kommer sigende.
Jeg går ned til demningen, og ved hjelp av lommelykta får jeg et fint geitramsbilde.
Her var det flott skøyteis i går, det er det nok i dag også. Det er meldt litt sludd og snø fremover, håper det ikke blir mye snø slik at det fortsatt vil være gode forhold for skøyter.
På denne dag i fjor gikk Trond og jeg langs Akerselva. Vi skulle besøke Eirik og Kristin og lille Matheo!
Matheo var den gangen en måned og en dag gammel. Lille nydelige babyen som nå er blitt en like nydelig gutt på litt over ett år. ❤️
Jeg liker godt å gå langs Akerselva. Siden Eirik og Kristin flyttet hit, har vi flere ganger tatt toget og gått fra Oslo S i retning Nydalen. De er heldige som bor like ved elva.
Det er mildere på hytta enn nede i bygda- utendørs. Innendørs er det ikke det. Innendørs er det kaldt, minus tre er det som møter oss når vi låser oss inn. Det er bare en ting å gjøre med det, og det er å fyre, fyre og fyre enda mer. Vi legger i ovnene tre ganger før vi tar oss en tur ut.
Det er ikke snø her, men det er is på vannet.
På vei bort til Ivarsbu møter vi også de første istappene. de henger som spyd ned fjellsiden.
Noen er tykkere enn andre, ligner med på pølser eller tarmer, enn på spyd.
Sola stikker frem, men den holder seg for det meste i bakgrunnen.
Det er fint å gå bortover her nå, helt tørt da alt vann er trukket ned i grunnen før bakken er frosset.
Snart ser vi tre skøyteløpere på isen. Ei jente går foran, diskuterer med de andre hvor de skal gå.
Vi er ikke helt sikre på om vi synes de er tøffe eller vågale, tenker at dette kanskje er en risikosport, men det går bra, isen holder. For to uker siden var det åpent vann her…
Jeg tenker det må være en helt spesiell følelse å gli bortover isen, en form for frihet der det ikke er noen stengsler slik det er på en liten skøytebane.
På Store Stølevann er frihetsfølelsen enda mer fremtredende, men det er kanskje best å vente en uke til før man går innover her. Isen ser også ut til å være ganske ruglete enkelte steder.
Store Stølevann.
Her ser det i alle fall ikke trygt ut.
Jeg tar et bilde av Ivarsbu før vi snur for å gå tilbake til hytta.
Må ta med et siste stemningsbilde. Jeg håper jo alltid på en flott solnedgang, men det får vi ikke i dag. Fint allikevel, da!
Da er det bare å gå opp til hytta igjen og legge med ved i ovnene. Da blir det godt og varmt!
I går opplevde jeg noe interessant. Jeg var på et bildeforedrag i hjembygda mi, Kommes. Foredragsholder Knut Ulleberg tok oss med på en reise- fra vår barndom til i dag og viste hvordan bygdesamfunnet har utviklet seg. På sekstitallet hadde vi butikk og kiosk her, og vi hadde skole. Vi hadde søndagsskole, 4H- klubb, ulike foreninger, og hele bygda var samlet på 4H- fester og juletrefester. Alle kjente alle, og dette ga trygghet og samhold. Det at alle kjenner alle, gjør lett at alle vet alt om alle, og akkurat følte jeg på den gangen jeg flyttet fra bygda…
I dag er det ikke noen skole her, ikke noen kiosk eller butikk, ikke egne foreninger for bygdefolket. Ingen 4H-fester eller juletrefester. Det er ikke lenger noe som binder folk sammen, alt foregår i Hvittingfoss der skolen ligger, en mil unna. Jeg gikk på Komnes skole de tre første årene, og så ble den nedlagt. Vi ble busset til Hvittingfoss, og vi syntes det var helt topp. Vi trivdes i våre nye klasser og skjønte ikke hvorfor foreldrene våre absolutt ville beholde gamleskolen. Men foreldrene våre var nok litt mer fremsynte enn det vi ungene var. De skjønte at skolen var viktig for samholdet og for bygda som helhet. Fasiten ser vi nå som vi ungene er blitt godt voksne. Butikk og kiosk forsvant også etter hvert, og med dem de siste samlingspunktene. I dag er det slik at man ikke lenger vet hvem som bor der eller der. Folk dør, nye flytter inn, og plutselig blir folk ukjente for hverandre.
Men i går var vi samlet, mange av dem som vokste opp på femti- og sekstitallet, og det var hyggelig. Foredraget ble holdt på grendehuset, den tidligere skolen, og minner ble delt. Vidar Thidemansen, som har samlet mange gamle bilder fra bygda, hadde ansvar for selve bildeforedraget. Her fikk vi se bilder fra alle bosteder som tilhørte den gamle skolekretsen. Hyggelig!
Flott at noen tar initiativ til å gjenskape samholdet og fellesskapsfølelsen. Vi også nevne Dag Simenstad i den forbindelse. Han vil holde et nytt foredrag til våren en gang.
I dag våkner jeg hos broren min, og med en gang jeg kommer ned, setter han i gang kaffekvernen og lager en cappuccino til oss. Den smaker som vanlig helt nydelig! Tusen takk, kjære broren min!
Etter cappuccinoen legger jeg ut på dagens morgentur. Det er kaldt, minus 10.
Jeg tar først en tur opp i skogen, og tar bildet fra huset jeg vokste opp i – bakfra. I dag er det min niese og hennes familie som bor her.
Her en den gamle smia.
Det knaser godt her jeg går, gresset er belagt med rim. Jeg går ned i bygda igjen, helt til Solum før jeg går tilbake.
Her er baksiden av huset der broren og svigerinnen min bor.
Turen går ned til elva, Numedalslågen.
Jeg går opp mot gården igjen, og må jo bare ta et bilde av disse bladene. Liker fargesammensetningen!
Her ser det ut som om det er nye skudd. De vil nok måtte gi tapt dersom denne kulda fortsetter.
Snart hjemme igjen! Dette vil alltid være hjemstedet mitt selv om jeg ikke bor her lenger.
Svigerinnen min har begynt å pynte til jul. Så koselig!
Nå skal jeg pakke sammen sakene mine, Trond er kommet, og vi skal opp på hytta. Det er det nok kaldt nå, men vi har mye ved!
Klokka er kvart over syv når jeg går ut denne morgenen. Ikke en vanlig morgentur, jeg skal bare til Olympus for styrketrening. Det er kaldt, skikkelig kaldt, synes jeg. Minus 8 og litt vind. Kjenner en isende følelse i kinnene.
Skammer meg litt også da, når jeg skriver at dette er kaldt. Vet at det er mye kaldere andre steder i landet vårt. Det er bare det at vi ikke har hatt kuldegrader før nå, jo, kanskje en eller to, og når det er åtte og vind, oppleves dette da veldig kaldt – av meg.
I oktober ble det nye sykehuset i Drammen åpnet, og i dag skal jeg se det for første gang. Det er kjempesvært, og jeg får se bare en bitteliten del av det, men det jeg ser, gjør at jeg blir veldig imponert! Så fantastisk flott! Jeg går sammen med Liv Unni og Ann-Lis. De har vært her tidligere, men for meg er det altså første gang. Litt artig dette, synes jeg, at sykehuset er blitt et nytt turmål. Vet at flere legger turen hit, tar lunsjen her, og går så hjem igjen. 🤗
Her er litt av sykehuset. Utearealet er under opparbeiding. Jeg kan tenke meg at dette vil bli kjempefint, til glede for pasienter, ansatte, besøkende og for befolkningen ellers.
Jeg kjenner noen som jobber på sykehuset, og to av dem har vist meg bilder tatt fra sykehuset på morgenen. Soloppgangen er bare helt fantastisk!
Det var mye frem og tilbake før sykehusets plassering ble bestemt. Det var ulike alternativ, men jeg tror ikke det hadde vært mulig å finne en vakrere plassering enn dette. Akkurat det var vel ikke noe kriterium, men nå som sykehuset ligger her, er det et stort pluss!
De er godt i gang med utearealene, benker plassers, og steinheller legges.
Sittegrupper og skulpturer kommer på plass. Jeg komme definitivt til å ta turen hit igjen til sommeren, og da tenker jeg at jeg vil møte et vakkert og frodig parkanlegg her.
Jeg tar en titt på nettsiden til Vestre Viken HF og der finner jeg blant annet følgende:
Kantinen har et spiseområde utendørs, et parkanlegg med lekeapparater og trapper ned mot fjorden. Det blir mulig å gå ned til turstien som går langs med vannet på Fjordstien.
Fra “glassgaten”, som binder byggene i sykehuset sammen, er det utgang til en egen pasienthage. Hagen er plassert mellom de to byggene med poliklinikker (E og D).
Byggene for psykisk helse og rus får lukkede uteområder som er tilgjengelig for innlagte pasienter. Utenfor disse byggene er det også en treningspark og to ballbinger samt lekeapparater.
Vi går inn på sykehuset, til kantinen der vi skal innta dagens lunsj. Her er det varmretter, salater, baguetter, salatbar, kaker og hva du ellers måtte ønske. Vi forsyner oss, tallerkenen eller salatbollen blir veid, og man betaler for den vekten man har på tallerkenen. Enkelt og greit!
Det er ikke lett for meg å ta bilder inne, dette pga personvernet.
Men jeg prøver! Fargerik kunst i kantina.
Så fargerikt også her! ! Jeg blir i godt humør bare jeg ser på en slik vegg!
Her er inngangspartiet.
Her kan du sette deg ned dersom du trenger en hvil eller du venter på noen. Liker fargen, jeg!
Skulptur laget i tre.
Dette er hva jeg ser av sykehuset i dag. Jeg må si at jeg ikke tenkte over at det gamle sykehuset var spesielt kjølig, men dette er jo noe helt annet. Det er bare helt FANTASTISK! Til stor glede for alle!
I dag skal jeg på tur med Liv Unni og Ann-Lis. Vi skal gå elvelangs fra den gamle papirfabrikken på Åssiden til det nye sykehuset og tilbake. Klokka 10.15 er vi klare.
Sola skinner, og den varmer fortsatt godt. Nydelig!
Det er fint å gå langs elva, og vi følges både av svaner og av ender.
Om ikke det var nok, møter vi også en gås, en ku og noen kyllinger på vår vei mot sentrum!
Det bygges mye nytt i Drammen, men heldigvis har noe av den gamle bebyggelsen fått stå.
Denne stålkulen heter Elveharpen, og du finner en tilsvarende på den andre side av elva. Hvis du ønsker å vite mer om disse kulene, kan du finne mer info på nettet. Jeg synes det mest spesielle ved disse kulene er en flotte speileffekten. Kulene ble montert i 2008.
Det er flotte broer i Drammen. Dette er Ypsilon, og den sto ferdig i 2008. Det er en gangbro som binder deler av byen sammen. Den er veldig fin, synes jeg, men dette bildet viser ikke hvor imponerende de egentlig er.
Jeg skulle gjerne ha lånt et par bilder på nettet, gjerne et der broa er lyssatt, men det har jeg jo ikke lov til. Jeg anbefaler deg derfor selv til se bilder på nettet dersom du vil se mer.
Vi har også en helt ny bro i Drammen. Den ble åpnet for bare noen uker siden. Den ble svært, svært dyr, store kostnadsoverskridelser, men den er flott, da! Nok et landemerke!
På Bragernessiden av broa, ved broenden, er det to skulpturer. Denne heter By og land. Skulpturen, en kvinneskikkelse bærer en kurv med markens grøde på hodet.
Denne heter Sjøen. Her ser vi en kvinneskikkelse som bærer en fullrigger løftet over hodet. Begge er bronseskulpturer, de ble reist i 1952, og er laget av billledhuggeren Nic.Schiøll.
Vi tar en rask tur innom et lite kjøpesenter før vi fortsetter nedover langs elva. Vi skal jo til sykehuset!
Like før vi kommer til sykehuset, er det en matestasjon for småfugler. Tankene går til hytta der vi har samme fuglemater og den samme fuglematen. Interessant er det da å se at det er helt andre fugler her enn på hytta. Her er det mye spurv, men på hytta er det granmeis, kjøttmeis, spettmeis, bokfink og dompap.
Vi har nå gått nesten ni kilometer, og da kan det være godt å ta seg en pause. Liv Unni tar seg en liten hvil mens Ann-Lis og jeg må stå og vente…
Unnskyld, Liv Unni! Det var nemlig ikke slik. Jeg spurte om Liv Unni kunne sette seg her, og hun var sporty nok til å gjøre det selv om stolen ikke var helt ren. En flott modell på en flott skulptur!
Nå er vi fremme. Jeg vil lage en egen bloggpost om det nye sykehuset, og tar deg nå med på veien tilbake til Åssiden igjen.
Her ser vi deler av den nye bebyggelsen på Strømsø. Stilig, synes jeg.
Her en den andre stålkulen. En fin speiling også her!
Langs elva har vi sett flere badetrapper som leder ut i vannet, vi har også sett en badstue, og her har vi en til. Vi er ikke helt enige om hvor fristende det er å ta et bad i iskaldt vann, men jeg vet jeg ville ha gjort det om jeg hadde bodd her. Må bare være helt nydelig å sitte i en badstue, bli god og varm og så ta et bad i det kalde vannet før jeg går inn i den varme badstua igjen. Herlig, tenker jeg!
Som student på KSI-hytta i Nordmarka satt vi i badstua før vi kastet oss ut i snøen og så inn i badstua igjen. Så erfaring med vamt og kaldt, det har jeg!
Klokka nærmer seg halv fire, vi hadde håpet på en spektakulær solnedgang, men det rike fargespekteret uteblir.
Men speilingen i vannet, den er flott, da!
Speiles gjør også disse trepålene. De er rester av dopper som ble brukt under tømmerfløtingen. Tømmeret ble bundet sammen med kjettinger og festet til disse trepålene. Tømmeret ble sortert her før det ble sendt videre ned elva.
Vi er snart tilbake ved bilen, 18 kilometer er tilbakelagt, og vi kan se tilbake på en flott tur.
Vi er imponert og veldig glad for at kommunen har lagt til rette for vandring langs elva, og for at elva er blitt renset slik at vannet er rent og trygt å bade i.
Det er tilrettelagt for turgåere også mellom Hokksund og Mjøndalen, tenk om strekningen mellom Solbergelva og Åssiden fikk samme tilrettelegg. Det hadde vært fint, det!
Nå er det 31 dager siden jeg tok tak i meg selv og resatte meg selv og mine mål for aktivitet. Minst 12 000 skritt om dagen To treningsøkter med styrke hver uke
Jeg har trent styrke to ganger i uken. Noen ganger to dager etter hverandre siden jeg har vært bortreist på de vanlige treningsdagene mine. Jeg kjenner meg selv så godt at uten ny målsetting, ville jeg lett ha tenkt slik:
Ja, ja, jeg var jo ikke hjemme, og da får jeg heller ikke trent. Får hoppe over denne gangen. Er ikke så nøye.
Tenker jeg først slik en gang, er det lett å gjøre det to ganger.
Så var det skrittene, da. Før hadde jeg 15 000 som mål, og jeg så jo at det var dager jeg ikke kunne klare det. Da blir det også slik at jeg ignorerer målene og bare kutter dem helt ut etter hvert.
Nå er 12 000 som er målet, og dette har jeg jo mulighet for å klare. Selv den dagen jeg var i Oslo og kom hjem først på ettermiddagen og skulle bort om kvelden, klarte jeg det. Ser derfor at 12 000 kan være perfekt målsetting for meg. Det må være oppnåelig!
Målene for antall skritt klarte jeg å holde i 28 dager. Så kom natten med omgangssyke og påfølgende dag på helt utslått på sofaen….
Akkurat der er jeg unnskyldt. 😅
Vi er alle forskjellige, vi har ulik helse og ulike forutsetninger. Derfor kan vi heller ikke ha de sammen målene. Noen liker ikke mål i det hele tatt, mens andre lar seg motivere av det. Jeg har alltid vært oppfatt av mål, har også hatt mye resultatmål i jobben min. (Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, trivselsundersøkelser for elever og ansatte, sykefravær blant ansatte, etc) Alt skulle vi sette mål for, og alle mål skulle være ambisiøse samtidig som de skulle være oppnåelige. Noen ganger opplevd vi vel at det ble mye mål, men med mål kom også de gode resultatene- på alle områder. En kontinuerlig evaluering av arbeidet hjalp oss i riktig retning.)
Jeg tenker at dersom du er den som kan la deg motivere av mål, kan du kanskje la deg inspirere av det jeg har skrevet her. Lag deg mål som både er ambisiøse og oppnåelige. Kanskje kan du starte med 3 000 skritt om dagen, minst to ganger i uka? Etter hvert som aktiviteten øker, kan målene endres. Kanskje må de også nedjusteres.
Ønsker deg lykke til med din målsetting, og ønsker du ikke å sette deg mål, er det helt OK, det også!
I dag vil vi gjerne ta turen til Furten, ei dagsturhytte som er åpen for alle. Hytta ble tidligere brukt av skogsarbeidere til overnatting når de arbeidet i skogen. Det er Drammen kommune som eier hytta, og den ligge ved Ulevann.
I anledningen friluftslivets år 2025 ble hytta åpnet for alle 12. september. Det er altså denne hytta vi skal besøke i dag. Det er grusvei frem til hytta, og tur retur er turen på ca 7 km. Vi vil, imidlertid, gå en annen vei. Vi vil gå rundt hele vannet for så å komme innom hytta underveis.
Vi finner en sti som går langs vannet og følger denne. Satser påta den tar oss helt frem! Den går like ved vannkanten, og jeg må selvsagt ta noen vannbilder.
Flere steder går stien tett på hytter som ligger langs vannet, og vi tenker det er fint å gå her en novemberdag midt i uka- det er ingen på hyttene. Jeg liker nemlig ikke å komme overraskende på folk som er på hytta!
Det er også flere badebrygger /båtbrygger langs vannet.
Noen steder er det også rasteplasser. Vi går ut på en liten øy, og tenker at hit vil vi gå igjen! Fine steder å ligge i hengekøyer eller i telt.
Etter hvert går stien opp i skogen. Alle som kjenner meg, vet at jeg da tenker SOPP. Her kan det nok være både kantareller og piggsopp tidligere på året. Tror jeg vil ta en tur hit neste sommer!
Traktkantarell er det i alle fall. Tror vi kunne ha plukket mye her! Plutselig er de overalt!
Skal innrømme at stien rundt vannet så langt ikke har vært den beste hele veien, noen ganger forsvinner den også. Men allikevel, det er jo så vakkert!
Nå kommer vi inn på en slags traktorvei som vi følger bort til Furten.
Fortsatt går vi et stykke langs vannet.
Det knaser godt under føttene vår, her vi går på veien. Jord og vann er frosset til is, og lager de fineste formasjoner.
Planen er å sette oss ned med en kopp kaffe og litt sjokolade når vi kommer frem til Furten, men når vi kommer frem, er sola ikke å se. Men vi liker veldig godt det vi ser!
Hytta ligger der, og den ønsker oss velkommen!
Nøkkelen henger i en snor til høyre for døra, ved velkomstskiltet.
Inne er det bare å slå seg ned, men smart å tenne opp i ovnen på denne tiden av året. Det er to kaffekjeler her, en til bruk inne og en til bruk ved bålpanna. Men å overnatte, nei det skal man ikke gjøre. Det er en dagsturhytte.
Ute er det en stall, den har jeg ikke bilde av, og det er en vedbod der man bare kan forsyne seg med ved. Ved til ovnen, og ved til bålpanna som jeg heller ikke har bilde av. Den står foran hytta.
Det er flere sittegrupper her, og i sommerhalvåret kan man også låne en robåt. Redningsvester er det også her. For en fantastisk sted, tenker jeg! Takk til Drammen kommune!
Vi tenker at vi i dag dropper både ovn og bålpanne, og satser på at vi kommer til sola snart.
Vi begynner å gå grusveien mot parkeringsplassen, og ser snart at Vidar heldige som gikk stien rundt vannet. Langs veien her, er utsikten omtrent lik null – hvis man ikke vil se på trær, da!
Vi synes egentlig det er litt kjedelig med grusveier, og snart ser vi at en blåmerket sti kan ta oss til parkeringsplassen. Sti og sti, det er jo en supersti! Vi følger denne superstien, og snart kommer vi til – ei hytte! Her stoppet den! Vi sjekker kartet og ser at vi har beveget oss et godt stykke fra den blåmerkede stien. Det er bare å snu!
Etter hvert kommer vi til stedet der den blåmerkede stien tar av fra superstien, smart å følge med, ikke bare gå de man tror man skal gå…. Nå er vi altså på rett vei.
Og der, der kommer sola også. Det er ikke lenger slik at den varmer slik den gjorde på den andre siden av vannet, og siden det ikke er langt igjen til bilen, bestemmer vi oss for å vente med kaffe til vi kommer hjem.
Nydelig sol!
Her har vi Steindammen foran oss og går den siste biten ned til parkeringsplassen. En skikkelig fin ettermiddagstur har dette vært! 🤗
Der Solbergelva renner ut i Vasshella dannes det er fint mønster i vannet.
Mesteparten av vannet er dekket av et tynt lag is. Her kan det bli fin skøyteis etter hvert!
Langs muren er det trappetrinn ned i vannet for at det skal være mest mulig tilrettelagt for bading.
Der hvor Trond står, er det også et stupebrett.
Tror nok denne blir en populær plass neste sommer! Håper bare at alle som tar seg en tur hit tar med seg alt søppel hjem igjen.
Vi går videre, og legger turen bortom skytebanen. Like før Lunneplassen ligger isen på berget. Best å følge med- hvis ikke, risikerer man et hardt møte med underlaget.
I nærheten av skytebanen finner vi de første traktkantarellene. Regner med at dette blir årets siste sopptur. Skal ikke plukke mye i dag, skal bare ha tilbehør til dagens middag.
Klar for tilberedning.
Med poteter og vårløk dyrket på hytta blir tilbehøret til dagens middag ganske så kortreist og selvprodusert.
Det er veldig fint å gå i skogen nå, bare å nyte det før snøen kommer, tenker jeg. Det blir nok en tur i morgen også!
