20.11.21
Vi står opp litt senere idag, spiser en sen frokost og ser litt på skiåpningen på Beitostølen før vi går ut. Det er et helt annerledes vær idag, det snør litt, det er yr i luften, og det er stedvis et tynt islag på fortauene i gatene. Det er ikke mye vind, men den føles iskald når den treffer ørene.
Vi går ned mot sundet, og ser at stadig flere går samme vei som oss. Flere av dem bærer regnbueflagg. Utenfor teateret er det en stor samling, og vi skjønnner det skal være et eller annet arrangement.
Litt senere finner vi ut hva som skjer. Det er dagen for arktisk prideparade. Det er utrolig mye folk i paraden i Storgata, og de feirer mangfoldet i Tromsø. Visste du forresten at regnbueflagget første gang ble tatt i bruk i 1978? Den gangen var det åtte farger i flagget, rosa og turkis er nå borte. De ble tatt bort da de var vanskeligere å trykke. Designeren av flagget var Gilbert Baker.
Nå skjønner vi hvorfor bygninger og hotell her i byen lyssettes i samme farger.
For ikke å snakke om De syv musene og pariserhjulet.
Ned ved sundet ser vi også en stor skulptur av en fisk. Det skal forestille en hval, og den er laget av plastsøppel og gamle bildekk. En plasthval som skal sette fokus på all plasten i havet. Skulpturen er laget av Valentin Manz, og den heter Tavaha-hvalen. Den er ca syv meter lang, og ble satt opp i 2016.
Man kan jo lure på hvorfor en slik skulptur plasseres utendørs der den vil være utsatt for det tøffe klimaet i Tromsø. Å plassere den ute var et bevisst valg. Den kan da ses av alle, alle kan se skulpturen, men også se hvor mye den tåler. Plasten forsvinner ikke selv om den blir utsatt for regn, snø, vind eller sol. Dette til ettertanke.
Jeg vil også nevne Ishavskatedralen. Den ligger på den andre siden av sundet, men det et ikke særlig fristende å gå over broa i dette været. Vi så den sist gang vi var i Tromsø, men jeg må jo ta med et par bilder av den, bilder jeg tok den gangen.
Den heter egentlig Tromsdalen kirke, og den ble innviet i 1965. Arkitekten het Jan Inge Hovig. Kirken preges av vakker glassmosaikk, som er laget av kunstneren Victor Sparre.
Tankene går her fra en katedral til den andre, fra Ishavskatedralen til Nordlyskatedralen. Den sistnevnte ligger i Alta. Vi var også der i 2013. Jeg har ikke noe stygt å si om Alta, så absolutt ikke, men katedralen der får meg til å tenke på åpningen av boks med makrell i tomat. Skjønner?
Vi rusler litt rundt i gatene før vi tar et par timer på rommet før vi går ut og spiser middag. Julemiddag på Egon. Velsmakende!
Oppholdet vårt i Tromsø går nå snart mot slutten, og vi tar flyet hjem igjen i morgen. Vi takker for fine dager her, og det beste ved hele oppholdet, var å få treffe Randi!
