Det var dagens øvelser. Siste øvelse var den aller beste,
nemlig en kaffekopp!
Kan ikke si at jeg gleder meg til disse styrketreningsøktene, men det er veldig godt etterpå. Vet at jeg har godt av det, og er alltid godt fornøyd med meg selv etter en endt økt!
Nå gleder jeg meg til en tur i skogen. Det er mye mer fristende! En tur med Aisha. Ta deg en tur ut, du også. Nyt våren!
En aktiv mandag! Jeg står opp klokka syv, og etter frokost starter jeg på rengjøring av leiligheten. Etter rundt tre timer er leilighet vasket, og en klesvask hengt opp til tørk. Klokka halv tolv møter jeg Roger (Bunny), og sammen begir vi oss på vei til Knabben. Han mener han ikke er i sin beste form, men han klarer seg godt oppover, synes jeg! Ikke klager han, heller!
Vi tar en tur innom Vesle-Knabben, og nyter utsikten over Drammen. Roger kan nesten se hjem, men blokka hans ligger bak de blokkene vi ser herfra. Turen går videre til Knabben der vi inntar dagens lunsj. Herlig!
Vi kan ikke bli veldig lenge da jeg har mer på dagens program. Turen går så tilbake til utgangspunktet, og snart er Roger på vei til Drammen igjen. Tror han i likhet med meg kan se tilbake på en fin tur! Hyggelig å bli kjent også in real life!
Jeg kjører rett til Hokksund, leverer dekk og bil til dekkskift, og går til SFO for å hente Tilia. Vi går tilbake til Toyota, og der er det både vafler og kaffe! Etter dekkskiftet dra vi hjem, lager middag, gjør lekser, og så kommer det som Tilia har ventet på i hele dag: Vi skal gå tur med Aisha.
Det er så koselig å møte Aisha i døra, det er helt tydelig at hun er glad for å se oss! Gleden er gjensidig, og spesielt er det for Tilia fint å kunne gåtur med Aisha igjen. Det blir en ganske lang tur i skogen, der vi nyter naturens grønnfarger. Vel, det er vel egentlig jeg som nyter dem!
Vakker farge på blåbærlyngen!
Bjørkebladene har også en flott grønnfarge.
Må også ta med denne vakre blomsten- selv om den ikke er grønn. Fioler blomstrer nå der blåveisen blomstret tidligere i vår.
Avslutter denne bloggposten med dette bildet. Et nydelig bilde, synes jeg! Og dersom du lurer på hva jeg gjør nå, kan jeg fortelle deg at jeg slapper av i sofaen!
Nok en gang kommer en utfordring fra Margrethe, og da må jeg jo delta. Alltid fint med slike utfordringer!
Meg selv på rett sted, det må være ute i naturen, det!
Jeg trives aller best ute i naturen. Tenker jeg er heldig som bor like ved skogen, og kan bruke naturen i alle årstider. Jeg er også heldig som har god helse slik at jeg kan nyte den uten hindringer.
I dag tar vi årets første turorienteringstur, og vi starter med 10 enkle poster. Dette går rimelig kjapt, og vi snakker litt om å ta ti til. Men så bestemmer vi oss for noe helt annet- vi vil gå kulturstien langs Fiskumelva.
Jeg har hørt om denne tidligere, og jeg vet hvor den starter. Vi parkerer ved Joker, men det er like greit å parkere ved Fiskum kirke.
Skiltet der den starter, er lett synlig ved bilveien. Vi overraskes av et flott turområde. Så vakkert!
Stien følger Fiskumelva ned mot Fiskumvannet. Det er stor vannføring her, og jeg må ta et bilde av et fossefall langs stien.
Må ta enda ett, jeg,
og enda ett. Som sikkert mange av dere vet, lar jeg meg fascinere av fosser og vann.
Elven skal også krysses, og det er flere broer her. De gynger litt dersom vi ikke går i takt, men det er bare gøy, synes jeg.
Tar med et elvebilde til, jeg, og her er det Lisbeth som er fotograf.
Men det er ikke bare elva som imponerer oss her, det gjør også skogen. Se på denne stammen!
Det er mange tykke trær her, og det er tynnere trær.
Det er trær som ligger på bakken,
og det er trær som ligger over elva.
Det er hele trær og halve trær,
det er trær angrepet av larver og andre småkryp,
og det er trær der bare stubben står igjen.
På bakken kan man se en krypende fotograf, en amatørfotograf som kan velge blant mange flotte motiver. Ikke minst blomster!
Det er masser av hvitveis her, så hvit og vakker.
Hvitveisen kan også være fiolett.
Bekkeblomen står i blomst med sine klare gule farge.
Det samme gjør gullstjerna
og vårkålen.
Etter hvert nærmer vi oss utløpet av elva, og det er en helt annen stillhet her enn lenger opp. Vannet renner helt stille ned mot Fiskumvannet.
I vannet her ligger det to stokkebåter. De ble bygget under Middelalderdagene i 2016. Arbeidet var inspirert av stokkebåtene som ble funnet i skogsvannet Junger. De ble datert til overgangen mellom vikingtid og tidlig middelalder.
Vi går ned til vannet, og der står tre stoler. Tenk deg å sitte her i soloppgangen!
Vi forlater vannet og går oppover igjen, mot kirken. Fiskum gamle kirke er en langkirke fra 1250. Det er en steinkirke, og den ble i sin tid viet Olav den hellige.
En vakker kirke, synes jeg.
Jeg tar en runde på kirkegården, leter etter steinen med en av mine forfedre. Jeg har nemlig røtter herfra, jeg er etterkommer av Henrich Wiborg, og snart finner jeg den. Wiborgslekten har syv grener, og jeg hører til Mosnesgrenen.
Det er ikke mange gravminner her, men det er noen steinheller og steinstøtter. Det er også jernplater, jernstøtter og jernkors.
Ved kirken ser jeg denne fine skigarden. Må bare ta bilde av den også da den leder tankene til Hedemarken og mine besteforeldre på morssiden. På Hedemarken er det langt flere skigarder enn det det er her i distriktet.
Før vi forlater kirken, må jeg fotografere denne vakre blomsten, nemlig maigull.
I nærheten av kirken ser vi mange nøtter på bakken, og de komme fra dette eiketreet.
Her er det mye god mat til herr og fru ekorn og barna deres.
Vi går nå strake veien tilbake, forbi hvitveis og andre vårblomster, forbi trær i ulike livsfaser og forbi flotte fossefall.
Vi er glade for at vi tok denne turen, og kan se tilbake på en sanserik og flott opplevelse!
Det er alltid hyggelig å ringe på i tredje etasje, rett under oss. Der bor Aisha, og når hun hører ringeklokken, bjeffer hun av glede. Da er det ut på tur!
I dag går vi først langs bilvei, og jeg merker hvor glad hun er når vi kommer inn i skogen. Det er tydelig at hun trives der! Vannet fosser i den lille bekken, det er vel fortsatt noe smeltevann som kommer her.
Rundt oss er det helt bart, men det er ikke særlig vårlig. Det er tydelig at våren kommer senere her enn i lia rett overfor der jeg bor. Ikke så merkelig dette da mye av denne stien ligger i skyggen.
Før jeg dro på påskeferie, tok jeg opp knollene jeg hadde i boden. Dette er georginer, og den ene har spiret og vokst mye allerede. I den andre potten har det ikke skjedd noe så langt.
Jeg går ut på terrassen og kommer først til urnen med tulipaner og påskeliljer. Tulipanene har kommet langt, men påskeliljeneløkene viser ikke tegn til liv. De ligger bare der, nedi jorden.
I den andre urnen kommer det også tulipaner.
Her satte jeg tulipanløk og krokusløk i ulik høyde. Noen krokus har kommet opp, men flere av dem døde i prosessen. Ikke noen blomstring på krokusen. Mislykket vil jeg vel si om både krokus og påskeliljer.
Kan jo lure på om jeg noen gang skal lære. Det å sette løk i urner har jo aldri vært særlig vellykket…
Jeg fortsetter ned til uteområdet vårt. Der gjorde vi en jobb før påske, men jeg ser det trengs en liten rufs nå også. Det er noe ugress her og der, samt en del mose. Men det spirer bra!
Dagliljer, astilbe, hvit floks og alunrot.
Rosa floks, peoner, høstasters og gress.
Flere tulipaner står i blomst, mer vellykket her enn på terrassen min! Blir fint å se etter hvert som blomstringen på staudene kommer i gang!
Etter at vi flyttet i leilighet, har jeg savnet det å kunne mate småfuglene. Tidligere kunne jeg ha fuglemateren rett utenfor kjøkkenvinduet, og jeg gledet meg stort for hver av trekkfuglene som dukket opp på plenen. Den første rødstrupen, den første svarttrosten. Men heldigvis har vi hytta, da! Her har vi fuglemater, og her har vi besøk av blant annet kjøttmeis, blåmeis, spettmeis og granmeis, men denne påsken var det to andre fugler som var de hyppigste gjestene.
Jeg starter med denne flotte karen her. Dompapen. Dette er en hann, det er bare han som har den flotte rosafargen på brystet. Hunnen har et grålig bryst. Dompapen er en frøspiser, og kommer derfor ofte til fuglemateren. Vanligvis lever den om sommeren mer tilbaketrukket i tett barskog, men vi har den på fuglemateren hele året. Sikkert fordi det er granskog i nærheten!
Dompapen spiser også insekter og knopper. Den er nok ikke så populær der den spiser blomsterknopper på frukttrær!
Dompapen bygger sine reir i en tett gran, og hunnen legger fire-seks egg som ruges i to uker. Ungene flyr etter 18 dager.
Bokfinken tilhører, i likhet med dompapen, finkefamilien. Også her er det hannen som har de fineste fargene, det er han som er avbildet ovenfor. Et rødbrunt bryst preger hannen, mens hunnen er mer ensfarget i en gråbrun tone. Begge kjønn har svarte vinger med to tydelige hvite bånd.
Bokfinken er glad i mine frø, men om sommeren spiser den i tillegg insekter, frukter og knopper.
Den bygger reir i grenkløfter i trær, og den får fire-fem unger. Eggene ruges i 12-15 dager, og ungene flyr etter bare to uker. De mates av foreldrene i opp mot tre uker etter at de er flyvedyktige. Bokfinken kan få to kull i året.
De fleste bokfinkene trekker sørover om vinteren, og er tilbake i mars eller april.
Gleder meg til tiden som ligger foran oss, og håper vi også får ekorn på besøk denne sommeren!
I dag har vi altså hatt tapas. Vi er tre familier som spiser sammen, vi setter sammen menyen i fellesskap og fordeler rettene mellom oss. Dagens meny er som følger:
Lakseloin med vårløk, spises rå
Småpoteter
Seranoskinke
Tomater og mozzarella
Små paier
Kjøttboller
Salat
Dadler surret med bacon
Tilbehør: focaccia og aioli Dessert: iskake
Tror du det smakte? Ja, det var kjempegodt!
Hanne, svigerinnen min, husket å legge pinnekjøttet i vann, og da er også morgendagens måltid sikret!