Minus 6 i dag når jeg begir meg ut på tur. Det er vindstille, og ikke kaldt i det hele tatt. Jeg går oppi lysløypa, der er det lite snø, men mye is. Piggsko var det rette valget i dag!
Mens jeg går bortover lysløypa, ser jeg mange av naturens små skatter. Helt enkle ting som blir veldig fine av snø og rim. Dette er tørr reinfann som har fått et rimlag på seg. Flotte krystaller!
Dette er en type mose som er belagt med is og rim.
Her er et vissent blad som klamrer seg fast på en kvist.
Og her- tyttebærlyng med iskrystaller. Slike ting går man lett forbi, man enser dem rett og slett ikke, men bruker du øynene dine, kan du oppdage mange slike skatter.
Bekken er delvis tilfrosset, og isen danner flotte skulpturer i vannmassene.
I dag skal jeg opp til Nerdammen. Det betyr først en kilometer bortover lysløypa og så nesten fire kilometer oppover. I starten er det mye is i veien, men etter hvert er det mer og mer snø. Skikkelig sparkføre! Det er alltid så godt å komme hit hvor de store steinene ligger – da vet jeg at de verste stigningene ligger bak meg!
Jeg snur meg, og ser sola skinne så fint! Hele himmelen farges gul. Vakkert! Får nesten lyst til å gå baklengs oppover!
Etter litt over en time er jeg oppe på Nerdammen. Vanndamp ligger over vannet. Lurer på hvordan det kan gå til siden det er is på vannet?
Damhytta ligger der, klar for å ta imot nye gjester.
Tar et siste bilde av Nerdammen før jeg går hjemover igjen. Skyene ligger lagvis over vannet.
Sola er fortsatt der, heldigvis!
Må bare ta et solbilde til, jeg!
Sola forsvinner etter hvert, og innen jeg kommer hjem, er den borte, den er bak skyene et sted.
Tar med et siste naturskattbilde, rimbelagt lav på en trestamme. En herlig tur, ni og en halv kilometer totalt. Kanskje også du vil ta en tur ut for å se på naturens skatter?
Julemarked på Røros og i Trondheim er to forskjellige ting. På Røros var julemarkedet i en gate, på begge sider av gaten. Her i Trondheim er bodene plassert på torget i sentrum, det er et pariserhjul her, og et stort mattelt. I tillegg er det telt der du kan få deg noe å spise eller drikke.
Du har et større utvalg av mat på markedet i Trondheim, mens det er mer av skinn og tekstiler i Røros. Så kommer det store spørsmålet: Hva liker jeg best?
Jeg må så absolutt si at jeg foretrekker julemarkedet på Røros. Det er mer oversiktlig, det er mer intimt, og det er bedre plass. Her i Trondheim er det svært mange mennesker, og vi går i kø, i en saktegående kø. Nå skal jeg tilføye at vi var på Røros på torsdag ettermiddag og fredag, i Trondheim i dag, på lørdag. Det kan nok ha litt å si mht folkemengde.
Mens julemarkedet i Røros varer bare noen dager, kan du besøke julemarkedet i Trondheim fra 4. til 22. desember. Det er mange altså muligheter for å besøke julemarkedet her uten å måtte gå i en saktegående kø!
Vi kjøper kransekake på julemarkedet, og så forlater vi markedet til fordel for gallerier og shopping. Tre damer på tur, noen liker shopping, andre ikke, og jeg er den som ikke liker det. Heldigvis er det ikke bare klesbutikker. Interiørbutikker og gallerier er det også, så da er det noe for enhver smak.
Men det beste av alt, er når mørket kommer. Skal si byen blir stemningsfull når dagslyset er borte!
Nidarosdomen – så vakker etter mørkets frembrudd.
Vi går gjennom denne porten, samme port vi så i dagslys tidligere i dag.
Vi går ned til elva, til Bakkelandet. Her er den gamle bybroa. Den første broa som ble bygget her, ble tatt i bruk i 1685. Ny bro ble bygget i 1861, og Den Gamle Bybro er i dag et av Trondheims karakteristiske kjennetegn, og den kalles også «Lykkens portal».
Lykkens portal- for et navn!
Broa har fått sitt navn etter Oskar Hoodøs sang og vals-
Nidelven
Langt i det fjerne bak fjellene blå, ligger det sted jeg har kjær. Dit mine tanker og drømmer vil gå, alltid du er meg så nær.
Refreng: Nidelven, stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer. Drømmer om deg som jeg hadde så kjær, nu er det bare minner. Den gamle bybro er lykkens portal, sammen vi seiler i stjernekorall. Nidelven, stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer.
Stille den renner i måneskinns glans, gjemmer på minner vi har. Der kan man kjenne den lykken som fans en gang i ungdommens dans.
Denne sangen regnes som Trondheims bysang.
Det har tidligere vært biltrafikk på denne broa, men nå er den permanent stengt for biltrafikk.
Går du ut på broa, har du den vakreste utsikt både oppover og nedover elva.
Vi er tilbake på hotellet rundt seks, og når jeg kommer til denne trappa, går minnene tilbake til 2012 eller noe sånt. Trond og jeg besøkte Eirik, og han skulle på studentball den helgen vi var her. Ballet var på Prinsen, der vi også bodde, og jeg husker ennå hvor flott Eirik var da han gikk opp denne trappen, på vei til ballet i andre etasje.
Søndag inntar vi en velsmakende og rikholdig frokost før vi begir oss til jernbanestasjonen. Olav Tryggvason – monumentet på torget er lyssatt i en vakker blåfarge, og vil fortsatt være her neste gang vi kommer på besøk. Monumentet ble reist i 1921, og det er 18 meter høyt. Olav Tryggvason var Norges konge i 995-1000, og han var byens grunnlegger. Byen, den gangen kalt Nidaros, var Norges hovedstad i perioden 1030 til 1217.
I skrivende stund sitter vi på toget hjemover, og her skal vi sitte i mange timer. Som alltid blir det godt å komme hjem, i kveld en gang!
Vi ankom Trondheim i halv syvtiden fredag etter å ha sittet på et kaldt tog uten muligheter til å gå på toalettet. Ganske så spesielt! Men konduktøren var hyggelig, han sørget for et par toalettstopp underveis, og han ga oss alle en liten sjokolade. Et smart trekk!
I Trondheim blir vi ønsket velkommen av julepyntede gater. Vakkert!
Hotellet vårt ligger veldig sentralt til, og jeg bodde her flere ganger mens Eirik studerte her. Siden den gangen har hotellet gjennomgått en stor oppgradering, og vi ser frem til å nyte helgen her!
Etter en nydelig frokost lørdag går vi litt rundt i byen før vi begir oss til Nidarosdomen. Her venter en orgelkonsert inkludert en kort gudstjeneste og omvisning i etterkant.
Nidarosdomen er Norges største kirke, og ble bygget i årene 1070 – 1300. Den ble bygget der Olav den hellige var gravlagt. Han het egentlig Olav Haraldsson, og han skal ha vært på vikingferd da han var veldig ung. På sine vikingtokt fikk han møte kristendommen. Dette preget ham, og han satte seg nå to mål: Han ville bli konge for hele Norge, og han ville innføre kristendommen i Norge.
Dette skal han ha gjort med et kors i den ene hånda og et sverd i den andre. Ville du ikke la deg kristne, skulle du!
Det var ikke alle som ville gi avkall på de gamle gudene, og han fikk mange fiender. I 1030 ble han drept i slaget ved Stiklestad.
Liket til Olav skal ha blitt lagt inn i et skur. En blind mann skal ha gått inn dit om natta og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod, og så fikk han synet tilbake. Soldater som ble såret i slaget skal ha blitt helbredet.
Ett år etter hans død ble liker hans gravd opp, og da skal man ha sett at håret hans og neglene hans hadde vokst etter hans død. På grunnlag av dette og alle fortellingene om alt det spesielle som hadde skjedd, ble han erklært helgen av biskop Grimkjell.
Kista hans ble etter hvert lagt i et skrin av sølv og gull, belagt med edelstener -Olavsskrinet.
Her fikk han hvile i fred frem til reformasjonen i 1536. Den gangen var Norge under Danmark, og med reformasjonen forsvant katolisismen og helgenene. Kongen ble eier av kirken, og kongen var jo dansk. Dermed ble Olavsskrinet sendt til Danmark, der ble det smeltet om, og eksisterer derfor ikke lenger i dag.
Men hva gjorde de med levningene hans? I dag kan man ikke med sikkerhet vet hvor de befinner seg. Forskere jobber med å finne ut av dette, og håpet er selvsagt å få dette klarlagt før 2030, 1000 år etter has død.
Men hvordan kan jeg vite det jeg har skrevet ovenfor? Jo, i dag, etter orgelspillet og den korte gudstjenesten, samles vi for å få vite mer om kirken. Vi lar oss rive med med en gang, guiden er bare helt fantastisk god der hun forteller oss Nidaromens historie.
Kirken har flere ganger blitt skadet i brann, og den er både delvis og helt blitt bygget opp igjen.
I mange år sto nemlig deler av kirken der, bare som ruiner. Nå fremstår Nidarosdomen slikk den opprinnelig var, men restaureringsarbeid pågår fortsatt. Vil du vite mer, tenker jeg det er smart å ta en titt på Google!
Wagnerorgelet som blir brukt under dagens konsert. Her ser vi mot alteret og den delen av kirken der Olav den hellige opprinnelig var begravet.
Vi går nærmere….
og enda nærmere.
Døpefonten
Her vender vi blikket mot den nyeste delen av kirken.
Vi går nærmere, og her ser vi det største orgelet, Steinmeyerorgelet. Dette orgelet har nesten 10 000 piper.
Etter å ha tilbrakt nesten to interessante timer i Nidarosdomen forlater vi stedet og går til Britannia hotell for å spise lunch. Fortsettelse følger.
Julemarked på Røros er ensbetydende med kvalitet. Vi har vært på utallige julemarkeder, noen med høy kvalitet, andre med mye glitter og fjas.
På Røros varer julemarkedet i fire dager, fra torsdag til søndag. Det er en stor tilstrømning av folk, og hotellene /vertshusene er fulle. Vi bestilte hotellovernatting for flere måneder siden, og erfarte at det er smart å være tidlig ute.
Den første turen til julemarkedet tok vi i går ettermiddag. Det tok ikke lang tid før julestemningen var der, pyntede julegater og en liten konsert der Anne Guri Stokkli Haugvold åpnet med den vakre sangen Nordnorsk julesalme.
Overalt så vi disse lyslyktene, laget av is. Noen skikkelig stemningsskapere!
I dag er vi tilbake igjen! Vi er tidlig ute, det er lurt, for det tar ikke lang tid før de to hovedgatene fylles opp av juleturister og fastboende.
Noe av det første som møter oss er en bod der det selges reinsdyrskinn. Skinn er også lagt på benker rundt en bålpanne som ikke er tent ennå.
Så følger en bod der du kan kjøpe skinnvotter.
Liker du ikke skinnvotter, er det mange tovede votter å velge mellom.
Fryser du på beina, kan skinn fikse det også!
Kjøtt og fisk er det mye av, og av kjøtt er det hjort og reinsdyr som er mest populært. Smaksprøver er det overalt, både av kjøtt og fisk, men også av søtsaker og lefser.
Du kan også få kjøpt fjøler du kan ha maten på!
Vi får ikke kjøpt glüwein her, heller ikke vin. Men flaskebokser er det mange av og dem kan vi jo legge en vinflaske inni!
Glüwein er altså savnet, men vi kjøper tyttebærgløgg, og den er veldig god!
Der er mer skinnvarer her, og nå kommer de myke, deilige variantene, blant annet disse herlige nissene.
Videre kommer disse varme, gode luene, ikke helt billige akkurat, men kjøper du en, har du en lue for livet.
Sitteunderlag er fine, både på over- og undersiden!
I en bod selges vakre kranser og hjerter laget av naturmaterialer, med eller uten lys.
Akkurat såpestykker er vel ikke det de fleste bruker lenger, men på Røros får du kjøpt det også på årets julemarked.
I dag er det mildt på Røros, men når kulda kommer, er det fint for dem som har boden med bålpanner! Det er mulig at vi kjøper en slik etter hvert- den er litt lettere å flytte enn den tradisjonelle bålpanna til Espegaard. Denne kan også stå direkte på en terrasse.
Til et julemarked hører også nisser, ekte nisser!
I tillegg til et flott julemarked kan Røros også by på mange spennende butikker, ikke minst butikker der man kan få kjøpt smykker, keramikk og ulike typer glasskunst.
Fargerikt!
Artige fugler!
Vi avslutter med et besøk på et lysstøperi.
I skrivende stund sitter vi på toget, og ankommer Trondheim i halv syvtiden. Gleder oss til to dager der og takker Røros for en flott start på juleturen vår.
I snart tyve år har vi vært på juletur, søsteren min, svigerinnen min og jeg. Vi har vært mye i Polen og Tyskland, og en av mine favoritter er Krakow. Men i år skal vi prøve noe helt annet- vi skal være i Norge. Vi startet fra Asker, og tok toget til Røros. Her er det jo vanligvis veldig kaldt, men i dag er det bare minus 5. Vi er heldig med den! Vi bor på Røros hotell, og noe av det første som møter oss når vi går ned til sentrum, er kirken. Tankene mine går til Gunhild og Sigismund fra Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. Husker den forbudte, dype kjærligheten mellom dem. Jeg leste den romanen da jeg gikk på lærerhøgskolen på slutten av syttitallet- kanskje jeg skulle lese denne om igjen!
Røros kirke ble innviet i 1784, og det er den femte største kirken i Norge. Den har 1600 sitteplasser, så her burde det være mulig å få en plass hvis man vil på gudstjeneste. Det var opprinnelig en trekirke her, men i 1774 begynte man å spare til en ny kirke. Det var Røros kopperverk som bekostet kirken som altså sto ferdig i 1784.
Ovenfor kirken ligger kapellet knyttet til kirken. Det er rundt og bygget i stein.
Det er også et klokketårn tilknyttet kapellet.
På Røros har man vært flink til å ta vare på den gamle bebyggelsen. Det er sjarmerende trehus i ulike farger og med smårutete vinduer. Ekstra koselig blir det om kvelden – det er nesten som om den lune julestemningen trekker oss inn i huset.
De fleste av de eldre husene ble bygget på 1700- og 1800- tallet, og de fleste hus er blitt fredet. Gruvedriften, utvinning av kobber, startet på 1600-tallet, og i 1977 ble den siste gruven stengt. Dette markerte slutten på mer enn 330 års gruvedrift.
Den totale produksjonen fra 1644 til 1977 lå på omkring 110. 000 tonn rent kobber.
