25. april – hvem skulle ha trodd at dette skulle skje?
Det var meldt snø, men jeg ville liksom ikke høre på værmeldingen, håpet i det lengste at det ikke skulle slå til.
Jeg våkner til et lite snødryss, bare et par millimeter. Det er jo ikke så mye! Men så ser jeg oppover mot Knabben. Ser det er snø på trærne. Vel, da har det kommet litt mer høyere opp.
Selvsagt må jeg ta en tur i dag også. Jeg velger å ta den lengste veien opp i dag, er spent på å se hvordan det er der nå da jeg ikke har gått de de siste ukene. I starten er det helt snøfritt, men så kommer jeg litt lenger opp, og der ligger snøen. Men ikke noe problem, egentlig! Det er tydelig at det var bart her i går, nå er det bare nysnøen som ligger her.
Måtte bare ta bilde av denne stokken. Dekorativt!
Litt spent her, er det glatt her? Men neida, det går fint!
Men så begynner det! Jeg er nå oppe på 300 meter, tenker jeg, og her har det kommet ganske mye snø. Det er rett nok stemningsfullt å gå blant trærne her, men det er jo snart mai! Da blir det ikke så veldig stemningsfullt allikevel!
Oppe på Knabben er det fjellgrunn, og det er ikke mye snø på selve fjellet. Det er en liten furu utenpå kanten, og denne er nå kledd i sin fineste vinterdrakt. Er jo vakker, da!
Turen opp til Knabben har gått veldig greit, egentlig. Jeg opplever ofte at det er lettere å gå oppover enn nedover, spesielt på vanskelig føre.
Jeg velger den korteste veien ned igjen, og her er det to som har gått foran meg. Jeg har på meg tursko med gode såler, men broddene har jeg ryddet bort for sesongen.
Det viser seg at nedoverturen blir ganske så utfordrende. Det snør, og det ligger snø i stien. Det går ikke an å se hvor røttene er, og dem er det mange av. Sleipe røtter kan være ganske så lunefulle- plutselig sklir du, og du ligger der, ganske så forslått!
Akkurat det har jeg opplevd tidligere, så nå er jeg veldig forsiktig. Tar skritt for skritt, konsentrerer meg hele tiden, og da går det bra!
Når jeg er halvveis på nedstigningen, er det omtrent snøfritt , og da går det så mye lettere!
Vel hjemme igjen kan jeg glede meg over at det er helt bart. Nydelig!
Dette må være det siste snøfallet for denne gangen- og jeg regner med at snøen som kom i natt, vil være borte i morgen! Optimist, det er jeg jo!
Den glade vandrer
det er jeg
Nå skal jeg kjøre på
Litt regn og tåke takler jeg
når jeg skal ut og gå.
Etter en fantastisk uke med sol og sommertemperaturer er vi tilbake til en våt og kald apriluke. Det er til og med meldt snø denne uken, men det håper jeg vi slipper.
Ut på tur, aldri sur…
Jeg er godt kledd, og da fryser jeg ikke selv om jeg blir våt. Liker ikke regntøy, men en god allværsjakke og litt tykkere tights fungerer utmerket. I tillegg kommer capsen jeg kjøpte på Kreta for noen år siden. Den skulle da beskytte meg mot sola, her hjemme bruker jeg den i regnvær!
Det spirer og gror ute i naturen nå. Akkurat hva vi ser på bildet over, vet jeg ikke, noe av det kan være oksetunge, ormehode og reinfann, men det vet jeg først når plantene blir større. Men det bidrar til min herlige vårfølelse, og det holder for meg. Nydelig!
Litt oppi skogen ser jeg flere steder at også bjørka er på vei.
Når jeg ser slike bilder, kan jeg ikke få lovpriset mobiltelefonen nok. Så enkelt! Kan ta bilder, og gode bilder også, hvor som helst bare jeg har telefonen med meg!
Mens jeg går oppover mot Knabben i dag, tenker jeg over hvor glad jeg er i alt det grønne. Men så tenker jeg at det er jo mye grønt rundt meg hele året! Det er ikke slik at alt er hvitt, grått og brunt om vinteren. Nei, mye er også vintergrønt!
Eineren er vintergrønn. Den har mange navn – brisk, brake, sprake, bruse, einebusk, einebærbusk…
Pappa kalte den for bresk, mener jeg, og han brukte den når han skulle lage bue til oss barna.
Å leke med pil og bue , det var gøy!
Granbaret er også grønt hele året.
Granbar brukte vi da vi lekte i skogen, både med og uten pil og bue. Vi bygde hytter av granbar, det vi kalte barhytter. I det hele tatt besto mye av min barndom av lek i skogen. Her kunne vi være hele dagen, vi hadde med oss nistepakke.
Vi holdt til like ved en bekk, for vann måtte vi jo ha! Det var også en foss i nærheten og en høy, gammel demning. Den var det spennende å gå på! Ingen tenkte på at det var farlig å leke her.
Tror vel egentlig at det var slike farer som gjorde oss så robuste. Vi fikk utfordre oss i vann, klatre i trær, balansere på demninger. For en herlig barndom!
Men tilbake til det vintergrønne. Furua er også grønn hele året. Jeg synes furua er mer spennende enn grana, dette fordi den kan ha så mange fasonger!
Det er rart å tenke på- snøen gjør skade på furutrærne, ofte brekker toppen, dette kan skje flere ganger siden nye topper gjerne avløser den gamle – og det er dette som gir dem den spesielle formen. Dette er ikke populært for skogeierne, dette vet jeg som datter av og søster av en, men for den glade skogvanderer gir slike skader mange artige formasjoner!
Tyttebærlyngen er vintergrønn,
og det er også mosen. Jeg er ikke noe god på de ulike mosetypene, dette er noe jeg lunne tenke meg å lære mer om. Skulle ha hatt med meg en botaniker i skogen, jeg!
For en stund siden lærte jeg meg navnet på en type lav, nemlig vanlig papirlav. Den vokser på trær. I dag ser jeg en annen type, og den finner jeg på bakken. Den kan nesten se ut som ruccolasalat!
Hvis appen Seek har rett, er dette islandslav. Den er visst spiselig, ble blant annet brukt i brød og i grøt, og den ble også brukt som medisin for ulike ledelser.
Som jeg har nevnt tidligere, er det mange råtne trær i området der jeg går. Det nærmeste treet falt ned tidligere i vinter, og jeg kvistet det for hånd slik at vi kunne benytte stien uten å bli hindret av grener og kvister.
I løpet av helgen har enda et tre falt ned, og her vil jeg trenge en sag dersom jeg skal få det vekk fra stien. Enn så lenge er det bare å krype under!
Treet er angrepet av skadedyr. Barken er borte, og skadedyrene har laget «stier» i treet. Ser ut som rene kunstverket, tenker jeg!
Dagens tur går altså til Knabben, dette er tur nummer 77 siden nyttår. Jeg går hit så å si hver dag jeg er hjemme, og det er en flott treningstur som belønnes med en fantastisk utsikt. Men i dag er det altså tåke, regn og tåke. Fint det også!
Nå går turen hjem igjen. Jeg må følge med for hver skritt jeg tar, da det er lett å skli på sleipe røtter som det er mange av.
Det er så å si snøfritt opp til Knabben, og dit kan jeg nå gå i joggesko. Men hvordan er er det innover i marka? Dette vil vi teste ut i dag.
Det er en aldeles nydelig vårdag, rundt 20 grader, og vi kler oss deretter. I alle fall jeg! Singlet og tights, solkrem i ansikt, på armer og legger. Vi velger å være godt skodd,mtar fjellstøvler i dag. Tror det er smartest, vi må vel regne med både snø og vann etter hvert. Eller?
Vi tar lysløypa, og går i retning Drammen. Planen er å gå til Nerdammen via Glabakk. Snøen er borte, og det er lett og fint å gå her.
Fuglene er aktive, og de ønsker oss velkommen til skogs med sin vakre sang.
Blåveisen vil også være med på å ønske oss velkommen,
og det vil også hvitveisen.
Det er mange vårtegn i skogen nå, og snart ser vi også et fugleegg. Hvilken fugl har vært inni her, mon tro?
Google forteller meg at at alle ugler, duer og flere spetter legger hvite egg. Da er det en av tre, i skogen her er det både ugler, duer og spetter.
Etter en kilometer i lysløypa kommer vi dit der det har vært kjørt skispor i vinter. Her ligger det snø og is i skyggepartiene. Men med fjellstøvler har vi godt feste også her.
Plutselig er det snøfritt igjen, og vi er snart der vi tar av fra lysløypa. Vi tar av på stien som går til Marivann.
Starten lover bra, snøfritt og fint!
Små bekker er ikke lenger små, snøen smelter, og vannet fosser nedover. Herlig!
Vi tar av fra hovedløypa, velger stien som går rett opp, slik at vi ikke trenger å gå om skytebanen.
Det er en sti med sterk stigning, men med flere idylliske partier som her.
Vi går gjennom hogstfeltet, og her er det mye furu på vei opp. Det er tydelig at de ikke er plantet, da de står enkeltvis eller i store klynger.
Øverst i hogstfeltet ser vi at det ikke bare er vi som går i dette landskapet. Her har en tiur eller en orrhane / orrhøne også vært, og den har tatt seg en tiltrengt liten pause.
Og like ved siden av-
har en elg vært ute i samme ærend. Skal si det er forskjell både på størrelse og mengde!
Like etter er vi oppe på veien, vi tar til høyre, og går mot Ulverudbakk.
The same procedure as every year, tenker jeg hver gang jeg kommer hit.
Her finner jeg den samme oppsatsen, med de samme tøystykkene, men i år er det et par hundesokker her i tillegg. De hører ikke hjemme her, synes jeg, men fint for eierne da, om de skulle komme forbi og se dem.
Koselig med skiltet her, det som forteller meg at jeg har vært flink! En fin oppmuntring for alle som går oppover her!
Etter Ulverudbakk er det fint og snøfritt et godt stykke oppover.
Men det er vått mange steder, ja, her og der er det en liten bekk der stien skulle ha vært!
Kjekt med fjellstøvler her!
Denne lille røysa forteller meg at det ikke er langt igjen opp til Glabakk.
Og så plutselig er vi her. Glabakk!
Hvorfor Glabakk? Sikkert fordi man blir så gla’ når man er kommet opp hit, ferdig med alle bakkene!
Etter Glabakk kommer snøen snikende, litt her og litt der, og enda mer. Noen steder fremdeles tørt, andre steder mer og mer vått.
Noen steder er det mye snø, og plutselig synker vi langt ned! Akkurat nå tenker jeg Trond var smart som tok på seg ordentlige turbukser!
Men det er forfriskende da, å gå med bare legger i snø opp til knærne! Men så er vi oppe i skitraseen. Bare helt herlig å kunne gå i det harde skisporet.
Vi følger skiløypa helt bort til Nerdammen. Det er lett å gå her, godt å slippe plutselig å tråkke igjennom.
Føler meg privilegert her jeg går, på snøen i fantastisk flott vær, sol og nesten 20 grader. Nydelig!
På Nerdammen ligger isen fortsatt, tror nok det tar litt tid før den blir borte. Det er jo meldt kaldere igjen neste uke.
Nå skal vi snart ta lunsj- gleder oss til kaffe og matpakke!
Vi går veien nedover, og bestemmer oss for å ta lunsjen nede ved Solbergelva. Vi trenger vann til kaffen og vil ta rasten der elva renner like ved siden av veien.
Her er det fint, masser av friskt vann og fine sitteplasser på berget ved siden av.
Opp med gassbrenner og kaffekjele, men hvor er kaffen???
Den er hjemme, den!
Drikke bare varmt vann? Nei, takk. Da blir det litt gul saft ved siden av et par brødskiver.
Etter lunsjen- uten kaffe – tar vi strake veien hjem og koser oss med kaffe og sjokolade på terrassen.
En fin tur på to og en halv time, rundt 11 kilometer. Neste gang vi går her, er det helt bart, tenker jeg!
Kan så absolutt anbefale denne turen – selv om det ikke er helt snøfritt ennå.
Dessuten smelter jo snøen for hver dag nå, også med de meldte lavere temperaturer.
Da er vi kommet til midten av april. Våren har kommet sent dette året, men den kommer godt! Det har skjedd veldig mye de siste fjorten dagene. Etter tidenes flotte påskeferie, med masser av snø og strålende sol, var det deilig å komme hjem til snøsmelting. Den siste uken har det regnet hver eneste dag og natt, og med det kommer våren! Neste uke er det meldt sol og opp mot 20 grader, og det blir bare såååå deilig!
Men i dag er det kjølig og regn når jeg går ut for å møte våren. Det først som møter meg, er er hestehov. Rart hvor glad jeg blir for å se hestehov i april! De kommer jo vanligvis i alle fall en måned tidligere, men ikke dette året, nei! De første fant jeg i påskeferien, på en bar flekk med snø på alle kanter.
Herlige, vakre, gule hestehov! Et etterlengtet vårtegn! En skikkelig lykkebringer!
Så fort jeg kommer opp i skogen, møtes jeg av blåveis. Det tar nok ikke lang tid før hele bakken er dekket av de blå blomstene – noen lyseblå, mørkeblå, fiolette og noen helt rosa. Mange tror at blåveisen er fredet, det er den ikke, men den er finest der den står. Den trives ikke så godt i en blomstervase. Jeg venter heller til hvitveisen kommer. De trives godt i en vase, for ikke å snakke om liljekonvallen!
Men det er ikke bare blomster som gjør meg glad på denne tiden. Det er alt som spirer og gror.
Dette skjer overalt, det gjelder bare å ha øynene med seg!
Jeg vet ikke hva dette er, men det er jo bare helt vakkert! En grønn oase blant døde planterester.
Nytt liv av daude gror.
Nye skudd kommer også på trærne.
Det skjer flere ganger at bjørka spretter i midten av april, men nå må vi nok vente til starten av mai i alle fall.
Det har smeltet veldig de siste dagene. I skogen er det omtrent helt bart, men i lysløypa er det fortsatt snø og is.
Men noen steder er det bart også i lysløypa!
Med snøsmelting blir det også liv i fossen. Jeg hører den lenge før jeg kommer til den.
Jeg tror ikke jeg har sett så mye vann her tidligere. Det fosser ned med en voldsom kraft.
Det er jo alltid vann i Solbergelva, men nå brer det seg utover og dekker et større område.
Karindammen flommer nesten over, det er vann over alt.
Jeg går videre, ned mot riksveien. Treet mitt står der og gjør seg klar for vårens løvsprett. Det blir spennende å se om det er en lønn slik jeg tror. Jeg får bare vente til eventuelle lønneblomster pryder treet med sin vakre lysegrønne farge.
Her er jeg kommet ned til Teglverksvegen, snøen er borte fra jordet, og trærne venter tålmodig på sitt grønne bladverk.
Det er mye vann i utløpet av Ulverudbekken.
Det er en ting jeg har stusset ved- Ulverudbekken eller Solbergelva? Dette er jo den sammen bekken /elva. Det jeg har funnet ut, er at den heter Solbergelva ovenfor spinneriet. Nedenfor spinneriet heter den Ulverudbekken. Tar jeg feil her, er det fint om jeg for tilbakemelding på det!
Endene fra sist gang er ikke her i dag. I dag er det heller ikke noen sol som speiles i vannet.
Men nå er jeg spent på om det fortsatt er is på Herstrømskilen, og vil det være båter i havna?
Vel, båthavna er tom, og det er fortsatt is på Kilen. Men denne isen er veldig tynn nå, og jeg tror den vil forsvinne i løpet av et par dager.
En svane koser seg i vannet, dykker med stjerten rett opp.
Snart har den hodet over vannet igjen.
Jeg legger inn en ekstra sløyfe på dagens tur. Jeg må bare sjekke lerketræne. Er det noen vårtegn å spore her?
Ja, her skjer det ting! Det er ikke helt lett å se med en gang, men her er nye kongler på vei. Snart vil de være røde, og enda litt senere de nye barnålene komme.
På et nærbilde ser vi dette enda bedre. Vakkert nå, og enda vakrere blir det! Må bare vente litt, et par uker kanskje.
I Killingrudalléen har det ikke skjedd så mye siden sist, men jeg ser en rødstrupe. Årets første.
Avslutter denne bloggposten med en oppfordring til deg om å gå ut i vårskogen. Jeg bor like ved skogen, ligger med åpent vindu, og har den siste uken våknet to ganger i femtiden. Jeg har våknet til den vakreste fuglesang fra blant annet svarttrost og bokfink. Dette må nytes nå på våren- senere er det for sent!
Våren er sen, men her hjemme er det i alle fall nesten snøfritt! Jeg gleder meg til å starte ute på fellesområdet vårt, og håper at staudene vi kjøpte i fjor, snart er på vei opp igjen. Vi satte tulipanløker også, og de er så vidt kommet opp.
På denne tiden savner jeg hagen jeg hadde, og da er det fint med det store fellesområdet. Det blir min hage, det, i tillegg til terrassen. Den er stor, og her her jeg plass til ulike planter og blomster.
Jeg har vintergrønt i to urner, og disse har jeg på tredje året nå. I starten måtte jeg kjøpe nytt hvert år da de ble helt brune, men de to siste vintrene har jeg dekket dem med strie fra midten av januar, og jeg har vannet dem. Nå er strien tatt vekk, men jeg skjermer dem fortsatt for den sterkeste sola.
Er veldig glad for at jeg har berget dem gjennom enda en kald og lang vinter – det er dyrt å kjøpe nytt hele tiden.
Jeg har en urne med tulipaner, og her er en del kommet opp allerede, mens noen skudd er helt i startfasen.
Jeg har tulipaner på hytta også, men løkene ligger i jorda -under en og en halv meter snø!
På terrassen har jeg gressløk, den er på vei opp. Senere skal jeg kjøpe persille, og tomater skal jeg også ha her.
Men det er på hytta jeg har kjøkkenhagen min. I år er jeg redd sesongen blir veldig forkortet, og derfor har jeg bestemt meg for å prøve å gjøre noen forberedelser hjemme.
Jeg har sådd bønner, i tretti småpotter, og planen er å sette disse i jorda på hytta når snøen er borte. Jeg har ikke prøvd det før, så det blir spennende å se hvordan det går.
Jeg setter et lokk på, vanner med spruteflaske, og så er det bare å vente på at det skal spire!
Jeg har også satt solsikkefrø, og håper på å ha noen solsikker på terrassen og noen på hytta etter hvert.
Jeg vil også kjøpe vårløk, tomatplanter og litt annet på hagesenteret etter hvert. Vil da oppbevare det her på terrassen før jeg etter hvert kan plante det i kjøkkenhagen på hytta. Venter jeg til det er snøfritt, vil alt være utsolgt på hagesenteret! Tror jeg, da, men det kan jo være at vi får en knallvår fra neste uke og at snøen forsvinner i ekspressfart!
Det er jo lov å håpe!
Disse bildene ble tatt i påsken…
Jeg våkner tirsdag morgen til øs pøs regn, og slik har været vært også i natt.
Men til Knabben skal jeg, går dit hver dag så sant jeg er hjemme. Det er mitt minimum av trening, en tur som tar meg rundt en time.
Det er ikke så veldig fristende å gå ut i dette været, og det tar en stund før jeg kommer meg ut. Skal bare, skal bare…..
Hva vil jeg oppleve på dagens tur?
Jeg forventer ikke de store opplevelser, men tar jeg meg tid til å se meg rundt, er det mye fint og spennende å se. Kanskje kan jeg lære noe nytt?
Det første som fanger mitt blikk, er denne laven. En sjekk på nettet forteller meg at dette er papirlav, vanlig papirlav. Den vokser på bartrær og er vanlig i hele landet.
Dette er en mose, men hva den heter, vet jeg ikke. Ikke lett å finne det ut ved å sjekke på nettet, heller. Men dekorativ, det er den!
Grønt gress, også uten kjent navn, men et vårtegn er det i alle fall!
På et gammelt bjørketre ser jeg flere kjuker. Noen er gylne, andre mer gråbrune. Jeg har tidligere lært meg hvordan rødrandkjuke ser ut, men jeg må nok gå tilbake og se litt nærmere på disse før jeg kan finne ut hva de heter.
Dersom du vet det, er det veldig fint om du legger igjen en kommentar!
Midtveis opp til Knabben er det et furutre med røtter som breer seg utover fjellet. Helt utrolig!
Det er over tre hundre høydemeter opp til Knabben, og jeg har noen merkesteder underveis. Synes det er koselig, motiverende også. Det første er en stor furu, det andre noen steiner og kongler godt gjemt på en berghylle, og ovenfor ser du det tredje og dett fjerde. Jeg har ett til også, men det lager jeg først når snøen går. Mesteparten av stien er snøfri nå, men det er en del snø i den siste delen.
Stien jeg følger ligger i et landskapsvernområde, og det er mange trær som råtner og faller ned.
Dette treet falt med tidligere i vinter.
Her ser vi hvordan stammen etter hver smuldres opp og til slutt blir til jord og næring for nye trær.
Det er dårlig sikt i dag, men fint er det her oppe uansett, tenker jeg!
Det er meldt bedre vær i ettermiddag, så kanskje tar jeg en tur til sammen med Trond. To turer på en dag er bra!
Det er andre påskedag, og vi er hjemme igjen etter en påskeferie med fantastisk fint vær – og masser av snø! Tror aldri vi har hatt så mye snø i påsken før! Godt over en meter i terrenget!
Deilig er det da å komme hjem til våren – og Knabben! Lurer på om blåveisen er kommet?
Jeg finner de første blåveisene rett ovenfor blokkene. Først ser jeg ingenting, bare vissent løv, og så plutselig ser jeg noe blått, og enda mer blått. De står der så fine, det er akkurat som om de ønsker meg velkommen hjem.
Jeg fortsetter oppover, har tenkt meg til Knabben. Jeg har lagt et par brodder i rompetaska, vet jo ikke hvor mye is eller snø som fortsatt ligger i stien.
Starten lover godt. Det er bart, og det rasler så fint når jeg tråkker i løvet. Løvet fra i fjor som skal bli til jord etter hvert.
Plutselig hører jeg noe på bakken, litt ved siden av stien. Kan det vært et ekorn? Nei, det er en svarttrost. Herlig!
Men helt snøfritt er det ikke. Det ligger fortsatt litt is og snø i stien, helt opp til Dragomsteinen. Jeg klarer meg fint uten brodder, jeg går bare utenom partiene fer isen gjør stien utrygg.
Nå følger et langt strekke der det er omtrent helt snøfritt. Bare helt nydelig, tenker jeg! Så lett å gå!
Som tidligere år liker jeg å lage små smilefjes langs stien. Jeg samler stein på veien oppover, men denne gangen har jeg ikke nok. Jeg må sette inn smilemunnen neste gang!
Når jeg kommer opp på plataået før de siste stigningene starter, ligger snøen fortsatt, og her blir den nok liggende en stund. Vil tro at snølaget er nesten en halv meter dypt her.
Snø er ikke synonymt med glatt, men litt lenger opp, er det is, og for sikkerhets skyld tar jeg på meg broddene. Tror nok jeg hadde klart meg uten, men det hadde jo vært ergerlig om jeg skulle ha falt og skadet meg- med broddene i rompetaska!
Det ligger fortsatt litt snø oppe på Knabben også, men det lille som er igjen her, vil nok forsvinne i løpet av uken som kommer, tenker jeg.
Må selvsagt ta med et par bilder fra pynten også.
Det går fint på veien ned igjen, jeg tar broddene av, og går med vanlige vintersko. Noen steder går jeg utenom stien, i snøen eller inne i skogen der det er snøfritt.
På vei ned igjen, like ovenfor blokka vår, er det flere hestehov. Dette er jo vårblomst nummer en siden det er den som kommer først. De er så vakre der de står, knallgule.
Det er mange hestehov der, så da tenker jeg det er helt OK å plukke med meg noen hjem. Vår, herlige vår!
Det er skjærtorsdag. Ute snør det, alt er hvitt og grått, selv trærne ser grå ut på en dag som denne. Men jeg fortviler ikke, vet at det er sol igjen i morgen, og hittil har vi hatt knallfint påskevær.
En gråværsdag gir tid til refleksjon, tid til å skrive en bloggpost.
Yndlingsfarge? For meg er den knyttet til årstider. Grønt gress, hvite prestekrager, blåklokker og rødkløver om sommeren, oransje lønneblader om høsten, og røde amaryllis i jula.
Den røde fargen preger også nisser og andre juleblomster. Men så er det plutselig januar. Da forsvinner alt det røde hos meg. Da kommer ganske så raskt gulfargen frem. Jeg kjøper gule blomster, tulipaner og roser, så fort de dukker opp i butikkene. Gul er min vårfarge, fargen som gir meg overskudd og glede, som gir meg visshet om at våren kommer og snøen forsvinner.
Jeg sitter altså på hytta denne morgenen, ser ut på alt det hvite og grå, og koser meg med morgenkaffe, tente stearinlys og gule påskekyllinger.
En bukett tulipaner står på benken. Den kjøpte jeg sist fredag, og den holder seg ganske så flott! Gul og vakker!
Jeg vil jo ha blomster hele påsken, og jeg kjøpte også påskeliljer som har ligget kjølig frem til nå. Nå er de i ferd med å springe ut, nydelige de også!
På bordet har jeg gule lys, på en lysegrønn brikke, også en farge som får tankene på vår.
To påskeender står også på bordet. Det skal kanskje forestille kyllinger, men for meg er de ender, ekte påskeender. Gule føtter og gule nebb, med en gul sløyfe rundt halsen.
Ute er det i dag, som allerede nevnt, lite farger, men det er mye snø! Nesten en og en halv meter! Tror aldri vi har hatt så mye i påsken før.
Vi har brukt mye tid på å spa vekk snø siden vi kom. Vi må jo gjøre det fremkommelig og bekvemt, og jeg tenker også det er greit å hjelpe våren litt!
Vi har gravd frem en passasje rundt hytta, og vi har laget en snøtrapp slik at vi lett kan komme oss ned til hytta.
Vi har laget sitteplasser ute, vi har laget plass til bålpanna, og på utebordet har jeg selvsagt påskeliljer. De står nå på en benk i svalgangen, kan jo ikke la dem drukne i snø!
Hjemme har jeg lenge lett etter de første vårblomstene. Hestehov og blåveis. Gang på gang har vi fått nye snøfall, og det kom flere av dem i mars. Ikke en eneste vårblomst å finne!
Men så kom vi hit, og ikke langt fra hytta er det en skråning i solsiden. Her er det også en bar flekk.
Ved første øyekast ser det ikke mye spennende ut. Men ser du nøye etter, ser du noen gule flekker på bildet.
Går du nærmere, ser du de vakreste hestehover!
Bare helt skjønne er de! Det finnes vel ikke noe vakrere vårtegn!
Sola er også gul, og nå gir den også varme. Kanskje ikke så mye i solnedgangen, men om dagen gleder den oss med sine varme stråler. Bare å glede seg til resten av påsken nå!
En god påske til deg fra meg!
