Regn på denne tiden av året er egentlig helt greit. Snøen smelter! I dag våkner vi til regn, og det regner ganske så mye. Tror det har regnet i hele natt også.
Vi drøyer det litt før vi legger utpå dagens tur, og vi er heldige, for det slutter å regne. Sola kommer frem. Nydelig! Det er dannet store vanndammer der sola speiles så fint i vannet.
Isen er gått i Ulverudbekken, i Drammenselva har det ikke vært noe særlig med is, men i Herstrømkilen ligger det is fortsatt.
Her akte ungene for et par uker siden, og nå er det helt bart. Hestehoven og blåveisen må jeg fortsatt vente litt på. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! 🤗
I går var jeg i byen og så på skisprinten. Borte var den bare asfalten, nå erstattet av skiløyper. Fantastiske skispor. Klare for skisprinten.
Man kan jo bare tenke seg hvor mange dugnadstimer som ligger bak dette arrangementet. Snø hentes fra Konnerud og bres utover gatene og torget. Mer snø, og enda mer snø. Spor settes, løypa klargjøres. I tillegg til utallige dugnadstimer som går til å legge alt til rette for løpere og publikum.
Heldige er vi som kommer til dekket bord – dobbelt forstand. Hos venner kan vi følge sprinten fra orkesterplass, og innimellom slagene nyter vi ost og spekemat med det beste tilbehør.
Verdensstjerner kjemper om seieren, og dessverre ser vi Klæbo falle – dette er helt eksepsjonelt. Han pleier alltid å kunne unngå fall i konkurranser. Heldigvis går det relativt bra, men det blir ingen deltakelse i femmila denne helgen.
Gleden er stor når Kristian Kollerud blir nummer tre da dette er hans debut i verdenscupen. Kristine Skistad blir nummer to, bra det også, men hun ville vel gjerne ha vært nummer en. Men uansett: en flott innsats og flotte resultater for to deltakere fra medarrangøren Konnerud IL.
Vi tar en tidlig kveld, og når vi kommer ut, ser vi st arbeidet med å fjerne snøen allerede er startet. Snart er snøen borte igjen, og våren ønskes velkommen!
Vi nærmer oss midten av mars. Etter relativt høye temperaturer i slutten av februar har den siste uken vært ganske kjølig. Våren har stagnert på en måte.
Hva gjør så jeg? Jeg bare venter, jeg. Venter på den første hestehoven. Den vakre hestehoven som jeg tar med meg inn og setter den i et eggeglass.
Jeg går en tur i skogen, på jakt etter vårtegn. Jeg ser noe grønt, men det er mose. Den er jo veldig fin, den også, den bringer tankene på våren! Det er iallfall noe! 💚
Jeg ser også litt grønn lav på en stein. En stein der erosjon har skapt et helt særegent mønster.
Så ser jeg den, knoppen som senere skal bli et grønt blad! Det er jo et vårtegn!
Blant tørkede løv ser jeg plutselig noe grønt. En plante med nye, grønne skudd. Hva lags plante det er, vet jeg ikke.
Jeg ønsker meg sol og flere varmegrader nå. Venter med forventning på den første hestehoven som tidligere nevnt, den første blåveisen og litt sent den første hvitveisen.
Gleder meg også til å vaske terrassen og gjøre den klar for sommerhalvåret. Gleder meg til å sitte der en lun kveld med et glass rødvin. Det blir koselig, det!
I dag er jeg tidlig ute. Jeg går ut litt før klokka sju, og velger intervalltrening i dag. Den tar jeg like i nærheten, går først ned og så opp en vei, fem ganger.,
På min tredje runde ser jeg plutselig rådyr like ved veien. Ett rådyr, to, tre og hele fire rådyr. De spiser av noen busker. Jeg har sett fire stykker tidligere også, det var i fjor en gang. Men om det er ett eller fire dyr, er det en fin opplevelse uansett.
Det er ikke lett å få tatt bilde av alle samtidig, men det tror jeg at jeg har klart her. Flotte dyr! Dette må være en hel familie, tror jeg.
I mai skal vi plante i blomsterurnene igjen, og jeg håper de vil holde seg oppe i skogen fra mai til september. I fjor ble blomstene snauspist, og urnene står ved inngangen til blokkene. Får håpe at skogens mat frister merden blomstene våre!
Nå skal jeg spise frokost, og så er det tid for styrketrening og kaffe med min venninne Mari.
Ingenting er som en bukett vakre tulipaner! Dessverre taper de seg fort, det er ikke en bukett som holder seg lenge. Jeg kjøper ofte tulipaner på denne tiden av året. Det er sjelden noen kjøper blomster til meg, og da kjøper jeg dem selv!
Stilkene blir lange når de står i vann, og etter noen dager kutter jeg dem til halv lengde. Når våren kommer, kjøper jeg ofte gule tulipaner.
Gule tulipaner tar tankene mine til hestehoven, og våren føles enda nærmere når jeg ser på de gule tulipanene.
Jeg har fortsatt mye garn liggende, og da gjelder det strikke små plagg slik at jeg får brukt det opp.
Nå er nok et par sokker ferdig. Skal innrømme at jeg kjøpte et nøste av den den lilla fargen. Jeg var spent på om det ville holde med ett nøste, og det gjorde det heller ikke da jeg skulle strikke sokk nummer to. Jeg hadde heldigvis ikke festet trådene på sokk nummer en, så da var det lett å rekke opp de siste omgangene. Det ble da litt mer grått og litt mindre lilla på slutten, og vips, så var to sokker ferdige.
Dette er restene jeg sitter igjen med nå. Ikke mye, det!
Noe av det jeg lager, selger jeg, andre ting gir jeg bort. Alltid fint ha et lite lager- alle blir glade for å få noe som er hjemmestrikket, sokker eller votter.
På torsdag er vi invitert til et vennepar for å se på skisprinten. De bor rett ved løypa på Bragernes torg. Flott utsikt til det som foregår! De er alltid så gjestfrie, serverer god mat og godt drikke. Vertinnen skal derfor få disse strømpene som gave fra meg,
Da er det bare å starte på et nytt prosjekt. Sokker til min eldste sønn!
Etter tidenes sløveste start på gårsdagen er situasjonen helt annerledes i dag.
Jeg står opp klokka åtte, tar på meg treningstøy, pakker sekken og går ned til treningssenteret. Tar en økt med styrketrening, dusjer og går hjem igjen. Frokosten inntas like før elleve.
Dagens første kaffekopp tar jeg rett etter trening. Den koppen er alltid god, når den inntas, er jeg ferdig med treningen! 😀
Etter en helsløv start på dagen tar jeg tak i meg selv, trekker i treningstøy og begir meg ut på tur. Heldigvis regner det ikke lenger, det er skyet og rundt fem pluss.
Og jeg- jeg er veldig fornøyd med meg selv for at jeg klarte å løsrive meg fra sofaen!
I lysløypa er det is, men jeg har piggsko, så det går greit. Savner Aisha, men hun er på Konnerud og skal være der til midten av mars.
Jeg hadde tenkt å gå til Knabben, men bestemmer meg for å gå til Nerdammen i stedet. Det er sånn cirka en kilometer bortover, fire kilometer oppover, fire kilometer nedover og en kilometer bortover til slutt. På denne tiden av året går jeg bilveien, men når snøen er borte, kan jeg gå stier store deler av strekningen.
Alltid godt å komme hit, her er jeg ferdig med de verste stigningene.
Og her, her ser jeg slutten på oppoverbakkene!
Ikke lenger etterpå er jeg her. Oppe! ! Helt nydelig å komme hit! Det er grått her også, gleder meg til isen er borte, jeg!
Jeg går bortover mot Damhytta. Går ikke helt bort da det kan være at noen er der. Denne hytta leies ut nesten hver dag, det er veldig populært å tilbringe et døgn eller flere her.
Jeg går tilbake og bestemmer meg for å gå på nedsiden og se på vannet som fosser over demningen.
Det er ikke mye is igjen her nå.
Rene kunstverket, dette!
På vei ned igjen ser jeg sola en liten stund, kanskje så lenger som tre minutter!
Etter omtrent to timer er jeg hjemme igjen.
Screenshot
I skrivende stund viser appen at jeg har gått 13 581 skritt. Hadde jeg blir sittende i sofaen, hadde jeg ikke hatt 1000 en gang! «Godt jobbet!» sier jeg til meg selv. 🤗