22.11.21

Det er mandag morgen, og jeg er klar for ukens første tur til Nerdammen. Lurer på om det er en fin soloppgang der oppe? 

Jeg går hjemmefra klokken åtte. Sola er ikke oppe ennå, men himmelen har et gulfarget bånd i horisonten, et bånd som gradvis går over i rosa- og lillatoner. 

Jeg følger gatene til jeg kommer inn på Solbergveien, og jeg ser nå at soloppgangen er blitt svært vakker og fargerik. 

Jeg kommer opp til Lunnerplassen, og fortsetter oppover Nerdamsveien. Mellom trærne kan jeg følge soloppgangen. og egentlig burde jeg ha holdt meg nede i dalen i stedet for å gå oppover i skogen. Hjemme kunne jeg ha nytt soloppgangen i all sin prakt. 

Men jeg tar jo dette som en trimtur, og det blir lite trim av å sitte hjemme og se ut av vinduet! 
Hjemme ville jeg heller ikke ha fått med meg den naturopplevelsen som nå venter meg. 

Det er blitt ganske lyst, og snart ser jeg et rådyr i veien foran meg. Jeg tar frem telefonen for å ta bilder, og da ser jeg at det er to dyr som står i veien. Jeg blir stående og se på dem, jeg går nærmere, og de står der fortsatt. Jeg går enda nærmere, og da går de inn i skogen. De løper ikke, de tar det med ro, og når jeg kommer dit hvor jeg så den først, ser jeg det ene dyret stå i skogen og se på meg. Fantastisk! 
Bildene ble ikke så gode, men jeg tar dem med allikevel. 

Jeg fortsetter oppover, og snart kommer sola. Jeg snur meg og ser mot dalen, det ser ut som om himmelen står i brann. 

Sola skinner nå på trærne langs veien, og det bare helt vakkert. Det ser ut som om jeg går inn i en skog av gulltrær! 

Jeg kaster et siste blikk bakover før jeg tar siste etappen opp til Nerdammen. Nydelig! 

Tankene går til alle dem som sover når sola farger himmelen. En soloppgang er et flyktig fenomen, det samme gjelder for solnedgangen. De forandrer seg fort, og plutselig er de over.

Men nå forsvinner sola her også. Gullskogen er borte. Men Nerdammen, den er vakker uansett, den!  Is har lagt seg nær land, og jeg tenker det vil være veldig fint om hele vannet blir islagt uten at det kommer snø. Tenk så fint det ville være å gå på skøyter her oppe! 

Klokken er bare ni, og jeg bestemmer meg for å gå via Gravningen på veien ned igjen. Hver gang jeg går her, tenker jeg på hengekøyeovernattingen Trond og jeg hadde her. Det var bare så kjempefint! Jeg skulle gjerne gjøre det igjen, men da må få ham eller andre med meg. Jeg ville aldri gjøre det alene. Er nok litt for mørkredd til det…..

Hele Gravningen er dekket av et tynt islag, men det er ikke trygt å gå på isen ennå. Ikke i det hele tatt, må nok vente en god stund. 
Jeg ser det er folk i den ene hytta her, og som alltid tenker jeg det må være fantastisk å ha en hytte her. Svigerdatteren min er eiendomsmegler, og solgte en hytte her i sommer. Kan tenke meg at de nye eierne stortrives i dette paradiset! 

Jeg forlater Gravningen og tar et siste bilde ved parkeringsplassen og ett aller siste bilde på veien ned. Sola pryder fortsatt himmelen nede i dalen. 

Etter litt over to timer og nesten elleve kilometer er jeg hjemme igjen. Tenker jeg må prøve en gang til, og da gå litt tidligere. Kanskje det vil være mer sol ved Nerdammen da?

23.11.21. 

I dag starter jeg hjemmefra klokken halv åtte, og jeg går samme vei som sist. Det er mørkere nå, men sola er på vei opp. 

Jeg ser ikke noen rådyr denne gangen, men det kan godt være at de står der i mørket og ser på meg. Det er som sagt mørkere nå, men månen prøver å trenge igjennom et tynt skydekke. Jeg går oppover og oppover, ser ikke noe tegn til sola så lenge blikket mitt er vendt oppover, men snur jeg meg, ser jeg det er en fin soloppgang også i dag. 

Oppe ved Nerdammen ser jeg at sola såvidt skinner på lia ovenfor vannet. På grunn av skog kan det jo være at det ikke er noen fin soloppgang her oppe, men det vil jeg nok finne ut etterhvert. Jeg har jo tenkt å legge mange turer opp hit fremover! 
Kommer til å legge ettermiddagsturer hit også, og jeg vet det er fint her oppe når sola er på vei ned. Kan bare glede meg til det! Det gjelder bare å finne rett tidspunkt! 

Må ta med et bilde av gradestokken. En kuldegrad. Håper det tar lang tid før snøen kommer. Jeg liker jo ikke å gå på ski, jeg…..

Jeg legger turen om Gravningen idag også, og her møter jeg sola. Herlig! 

På vei nedover igjen skinner sola, og den trenger seg gjennom trærne og gir fin lyssetting til veien. 

Det ble altså ikke noe rådyrtreff i dag, men når jeg kommer ned i lysløypa, hører jeg krasling i et av trærne. Jeg stopper, og ser to ekorn som løper opp og ned en furustamme. 
Det er ikke lett få tatt bilde av dem – de beveger seg veldig fort, men jeg får i alle fall tatt bilde av ett av dem! 

Hjemme igjen ser jeg at sola nå er høyt oppe på himmelen. 

Tenker vi er heldige som kan nyte sola hele året. Jeg var i Tromsø i helgen, og der var det helt mørkt klokka tre på ettermiddagen. Sola forsvinner denne uken, og mørketiden varer til slutten av januar. Litt fascinerende det også, da! 

Gleder meg til neste tur oppover, morgen eller ettermiddag, like fint uansett.