Liljekonvall
Nå er de her!
De hvite blomstene vi har ventet på.
De står der blant alt det grønne,
nikker når jeg kommer nær.
De sender ut den deiligste duft
En duft som brer seg i rommet
når blomstene står der i sin vase.
Jeg plukker en bukett til meg
en til en nabo, en til en venn
Alltid hyggelig å kunne gi,
Alltid fint å få.
Liljekonvall
Tenker noen ganger- hva skulle jeg ha gjort uten strikketøy?
Jeg er den som alltid må ha noe å gjøre.
Jeg må strikke når jeg ser på TV
Alternativt kan jeg løse kryssord, legge puslespill eller løse suduko.
Men altså aller helst strikke.
Å bare sitte der og se på TV, er helt utenkelig for meg.
Tror jeg hadde kjedet meg noe helt utrolig dersom jeg ikke hadde hatt strikketøyet mitt.
Når jeg er ferdig med denne genseren, skal jeg strikke noe i en helt annen størrelse. Jeg vet bare ikke i hvilken farge ennå. Gleder meg!
Hei igjen!
Etter nesten en uke på ferie gleder jeg meg nå til å komme hjem. Kunne godt ha reist hjem i dag, men er ikke hjemme igjen før på lørdag. Ankommer Oslo med båten lørdag formiddag.
Men der er jo det som er så fint med ferie!
Man gleder seg til å reise bort, til å oppleve nye steder og kulturer.
Etter noen dager gleder man seg til å komme hjem igjen.
Jeg gleder meg til
å plante på terrassen
å jobbe i felleshagen
å gå til Knabben
å gå andre turer i marka
å dra på hytta og kløyve ved
å nyte kvelden på terrassen eller ved bålpanna
og selvsagt til å treffe familie og venner igjen!
Det er hverdagen jeg gleder meg til å møte igjen.
Men først skal jeg nyte den siste dagen i Danmark.
Jeg skal nyte bøkeskogen og havet.
Ikke noe bjørkepollen her, bare helt nydelig å slippe å nyse hele tiden. Det er omtrent ikke en eneste bjørk her!
I går så vi en påfugl, og det er det ikke ofte jeg ser. Denne så vi i hagen på Liselund slott på øya Møn. Først så vi noen fasaner, og dem har vi sett flere av mens vi har vært her. De er ikke så lett å ta bilde av da de stikker når vi kommer dem for nær.
Påfuglen vi kjenner til, er den som kommer fra India, Pakistan eller Sri Lanka.
Den har blitt innført til flere europeiske land. Den lever ikke vilt i Norge, men i Danmark fikk et par sitt første kull i 1982. Det er i dag en fast bestand i landet.
Hannfuglen kan veie opp mot 25 kilo, og halefjærene kan bli en og en halv meter lange.
Påfuglen lever i skogen. Den lever hovedsakelig av frø, men kan også spise insekter og frukt. Der forholdene ligger til rette, spiser den også slanger og øgler.
Hunnen legger fire – åtte egg, og det er hunnen som ruger på eggene. Hunnen har ikke samme fargerike fjærdrakt som det hannen har, og hun kan derfor lettere gjemme seg når hun ligger på reiret. Tenk om det hadde vært motsatt! Da kunne hunnen sprade rundt mens hannen ruget på eggene og senere tok seg av ungene.
Merkelig nok er det slik at hannen er den flotteste blant fuglene. Godt det er mer jevnt fordelt blant menneskene! Større likestilling er det også.
Hagen rundt Liselund slott er vakker, men den er nok på sitt vakreste når alle trærne er grønne.
Vi gikk rundt i hagen, og da vi skulle hjem, sto jeg ved bilen og ventet på søsteren min. Jeg hørte noe rasling i nærheten, snudde meg og der kom påfuglen mot meg. Etter å ha tatt farvel, snudde den seg og gikk inn i skogen igjen. For en fjærprakt!
Etter turen til Møns Klint, setter vi kursen mot Stege. Stege er en by på Møn, nesten 4000 innbyggere. Det er vel mange som nesten ikke vil kalle det en by, det er egentlig en hovedgate med butikker på begge sider, men det er faktisk mange fine butikker her, i alle fall for oss. Vi er innom klesbutikker, skobutikker, butikker for diverse kjøkkenutstyr, butikker for tekstiler, samt butikker for ting og tang.
Et bakeri med gode kaker og smørbrød er heller ikke så dumt!
Men kjøper vi noe?
Ja, Solveig kjøper en sprayflaske for olje, kjekt å ha når man skal ha olje på f.eks salat.
Og jeg, da, jeg kjøper ikke noe. Som vanlig. Men det er gøy å kikke, da!
Må jo også ta med at vi stikker innom bakeriet!
Men det vi gjør mest av, er altså å kikke. Vi kikker i butikker, og vi kikker på hus. Det er så koselig å se på de danske husene! Tror nok at danskene har en forkjærlighet for gult da mange hus er gule.
Brosteinbelagt. Brostein skaper en helt spesiell stemning, synes jeg, men det er best ikke å gå her med høye, tynne hæler!
Men det er jo en kirke her også, jo!
Den er bygget i mur, belagt med teglstein.
Liker den slik, jeg!
Må ta med et par bilder for å vise litt av landskapet vi kjører igjennom.
Ikke store kostnader forbundet med å bygge veier i Danmark!
Sola skinner når vi står opp tirsdag morgen, og denne dagen skal vi tilbringe på Møn, på øya som ligger på en andre siden av broa.
I ti-tiden kjører vi utover mot Møns Klint. Dette er en av Danmarks mest populære naturattraksjoner.
Møns Klint er omtrent seks kilometer lang. De hvite kalkklippene stiger opp fra det turkise havet, når en høyde 128 meter, og på toppen ligger den grønne bøkeskogen. Et turkisfarget hav, hvite klipper og grønn bøkeskog- dette må jo bare være så vakkert! Blir spennende å se!
Dessverre tærer havet på disse klippene, og i oktober 2023 var det et stort skred her. Dette gjør at flere av stiene som går fra toppen og ned til stranda nå er stengt, og man får hele tiden beskjed om at man går her på eget ansvar. Ingen vet når neste skred kommer.
Vi har ikke den ideelle utsikten herfra, skulle ha vært ute på sjøen og tatt bilder derfra. I turistsesongen er det tilbud om båtturer, men i dag må vi nok legge på svøm dersom vi vil ta bilder fra sjøen og inn mot land. Tror vi ikke satser på det…
Vi forlater stranda, og kjører videre til Møns klint. Det er her skredet gikk i fjor, og her er det ikke tillatt å gå ned til stranda.
Den er som et vakkert eventyr, så grønn og flott!
Det er stupbratt og langt ned her, og jeg tør rett og slett ikke å gå helt ut til kanten. Noen steder er det gjerder, andre steder sperrebånd, og atter andre steder er det ikke noe stengsel i det hele tatt.
Her er stedet der deler av klippen skled ut i fjor….
Kan så absolutt anbefale dette om du legger turen til Danmark!
Klokka er omtrent åtte når vi tar en tur ut. Havna ligger bare noen få meter fra der vi bor, og det er så fint her i solnedgangen!
Hvordan jeg kan vite det? Jo, fordi det er ikke mange som bor her, de fleste husene er feriehus, tror jeg! I 2023 var det litt over 600 fastboende her.
Min antakelse er derfor at mange av seilbåtene tilhører feriegjestene, og at fiskebåtene tilhører de fastboende.
Bare å glede seg til nye opplevelser!
Vi er tidlig oppe i dag da vi skal hente leiebilen vår i Næstved klokka ti. Der får vi med oss en snerten Toyota, og legger turen i retning Kalvehave. Plutselig dukker skiltet som viser vei til Gavnø slott, og vi bestemmer oss for å stikke innom. Og der, der blir vi en god stund. Ikke pga slottet, men pga slottsparken.
Og for noen grønnfarger!
Slottet slik det er i dag, ble bygget i årene 1755-1758.
Eiendommen er i privat eie, men selve slottet eies av et fond.
Det er rart å tenke på, i Danmark er det flere slike flotte slott, og i Norge har vi ikke noe som kan måles med dette.
Ikke visste vi at vi kom rett til en tulipanfestival! Hvert år settes det tusenvis av tulipanløker her, og fra slutten av april til slutten av mai kan man her oppleve Danmarks eldste og største tulipanfestival.
For en fargeprakt!
Selv liker jeg best de som er cerisefarget.
Vi har tilgang til bare en del av det, og der er det mange soveværelser! Noe for enhver smak!
Dette møter oss på vei inn,
og dette på vei ut igjen.
Bare et lite slottskapell….
Hva tror du det er? Flere tulipaner? Nei, det er det ikke…
Først tar jeg bilder av noen av de flotte trærne her. Dette er trolig en ask siden bladene ikke er sprunget ut ennå.
Nå nærmer vi oss. Det et gult og bare så vakkert!
I Europa dyrkes både vårraps og høstraps, og av raspen lages rapsolje.
Den ligger også på området, og her er det aktiviteter både høyt og lavt. Geiter er det her også, i tillegg til ekorn og fasaner.
Så her er det fint å være – for folk i alle aldre!
Vi er i alle fall veldig godt fornøyd denne lille avstikkeren, den kan anbefales!
Senere på sommeren er det georginer og sommer blomster i alle bedene, og i november kan du besøke Danmarks største julemarked som også er her.
Hvorfor kirken? Jo, for der er det en kirkegård, og kirkegårder er alltid spennende.
Det er et hyggelig ektepar som driver denne, og vi spør om buss til Stege. Vi så jo at det var mange busstopp som var nærmere stedet der vi bor enn der vi gikk av bussen. De kan fortelle oss at det er to veier som heter Havnevej, og her ligger nok mistforståelsen. Det er ikke sikkert at de som fortalte oss hvor vi skulle gå av, oppfattet at jeg sa Kalvehave havnevej.
Vi har sjøen på den ene siden, jorder på den andre.
Det er en smal gangvei, og her må man bare passe seg! Plutselig kommer det en syklist bakfra, i rasende fart, og da gjelder det å ikke gå i midten men holde seg pent på siden av gangveien.
Hva hadde vi ventet oss egentlig? Litt gress, kanskje?
Bækhave. Svart som bek, tenker jeg da… Ikke særlig pent å tenke sånn, men kunne ikke dy meg!
Det er noen kunstige blomster her og der, men estetisk er dette noe helt annet enn de vakre parsellgravstedene.
Her kan du også se opprinnelsen til navnet Kalvehave.
Hund i snor, lort i pose!
Et klart og enkelt budskap.
Men det gjør ikke noe. Nå er vi snart tilbake i leiligheten. Det blir finere vær senere i dag!
Fredag ettermiddag starter vi på vår vårlige Danmarksferie, Solveig og jeg. Vi skal tilbringe en uke i Kalvehave, ved kysten helt sør på Sjælland.
Vi tar toget til Vordingborg, og buss det siste stykket. Vi viser bussjåføren adressen, og ber ham si fra hvor vi skal gå av bussen. Han er ikke så veldig godt kjent, men får hjelp fra en av passasjerene, og når vi kommer til bussplassen Gamle Kalvehave, sier de vi skal gå av.
Ikke helt smart viser det seg, det blir et godt stykke å gå for oss. Over en kilometer langs veien, heldigvis er det ikke brostein på gangveien. Det hadde vi nemlig mye av i København! Men det blir jo skritt av slikt, og når målsettingen er over 15 000 om dagen, er det ikke så dumt allikevel!
Du lurer sikkert på hva vi skal gjøre i Kalvehave. Hvorfor i all verden drar vi hit? Vel, det skyldes mamma og pappas timeshare-kjøp på nittitallet. Vi arvet dette, klarte å kvitte oss med det i november i fjor, og nå bruker vi opp det som var igjen av uker. Uker som ikke er brukt, blir nemlig satt i en bank, og det er denne banken vi nå tømmer. Det ble Spania sist sommer, Danmark nå. Det er jo litt spennende også, da, å dra til steder vi aldri har hørt om før.
Etter å ha handlet inn til et par middager og litt pålegg, tar vi en tur ut for å gjøre oss kjent med nabolaget.
Noe vi også ser, er at havet spiser seg lenger og lenger innover land. Store trær velter over stranda, bakken under dem forsvinner. Skummelt egentlig.
I en av hagene ser vi en fasan, bildet er dessverre ikke så tydelig.
I morgen blir det en lengre tur på oss – vi leier bil først på mandag.
