Bålpanna

Vi kjøpte bålpanna vår for mange år siden. Har vel hatt den i snart tjue år, tror jeg. På hytta, altså
Den er flittig i bruk, omtrent hver helg fra påske til langt ut i november. For ikke å snakke om i feriene.
De fleste gangen er det bare Trond og meg, men søsteren min kommer også når hun er på hytta. Noen ganger komme også hyttenaboer.
Vi sitter her alltid når vi har gjester, og det er blitt mange sene kvelder på denne plassen.

Det er en helt spesiell stemning å sitte rundt bålplanna, spesielt når det er blitt mørkt.
Bålpanna gir også en deilig varme på en kjølig kveld.

Lys hører også med.

Du tenker kanskje på brannfaren.
Bålpanna vår står på en hellelagt plass, og det er fjell rundt hele veien. Dessuten bruker vi bare bjørkeved siden den ikke skaper gnister.

Nå er vi hjemme igjen, og her blir det terrassekos- uten bålpanne. Fint det også!

 

Helgens utfordring- TO

Margrethe har gitt oss nok en utfordring, og denne gangen er det TO.

Siden jeg er på hytta, passer det godt med det jeg har rett foran meg:
Herr og fru Dompap.

Kan jo ta med Herr og fru Svane også. De er fotografert i Drammenselva.

Jeg hopper videre til Vigelandsparken.

Jeg runder av med to av mine kjæreste-
min sønn Eirik og hans lille Matheo.

En liten formiddagsøkt

Broren min har tynnet skog, og da blir det liggende igjen noen trær her og der.  Vi tar derfor en tur langs bilveien, og det tar ikke lang tid før vi finner de første.

Dette er en enkel måte å skaffe ved på, trærne er jo felt allerede.

Kjekt å ha en hyttebil!

Vi har vurdert å selge den nå som også Trond slutter å jobbe, trenger ikke to biler, egentlig, men denne er veldig kjekk å ha, da!

Vel tilbake på hytta er det bare å ta fatt på kløyvingen.

Dette går greit da veden er ganske tørr- har jo ligget på bakken en stund.

Vi stabler veden, og plutselig er nok et kammer fylt opp! Alt gjort på to og en halv time!


Tilfredsstillende!

Tur på herlige Skrim!

Våkner til nydelig og deilig sommervær.

 går med til gresssklipping og raking. Det tar ganske lang tid da vi bruker gresstrimmer, men det veldig tilfredsstillende å se hvordan det er blitt i etterkant.

Solveig og jeg starter dagens tur i totiden. Vi går først til Ivarsbu, og det er så mange vakre blomster der vi går langs vannet.

Skogstorknebb


Løvetann

Jonsokblom

Tannrot

Ukjent!
Jeg vet ikke hva denne nydelige blomsten heter, kanskje du kjenner den?

Vel fremme ved Ivarsbu kan vi konstatere at vannstanden fortsatt er normal.
Vi treffer en ung mann som akkurat har tatt seg et bad, og han mener temperaturen på vannet er helt OK.

Nå skal et sies at han bader ute hele året….

Må ta med litt vannkunst – kunst under vann.

Ett til! Pollen samler seg på vannet i vannkanten.

Nå er myrullen på sitt vakreste. Så hvit, så myk!

Det er også veldig mye av den!

Turen går videre i retning Svarttjern.

Vi passerer Svarttjern,

Taraldtjern,

Fiskelaus,

-og Øyangen.

Det er mange flotte raste- og leirplasser ved disse vannene, og i dag er de aller fleste av dem opptatt. Det er mye folk ute og går, sjelden vi treffer så mange som det vi gjør i dag.

Vi tar en liten stopp ved Øyangen, og kan bekrefte at Solo er godt også uten snø!
Kvikklunsj har vi ikke, men det hadde sikkert smakt, det også!

Det er ikke noen vannliljer å se ennå, men i nærheten av Fjellsetervann ser vi denne myrputten med masser av hvite blomster. Lurer på hva de heter, jeg!

Slike steinrøyser er det mange av her på Skrim.

Myrbroer er det også mange av. Noen litt vaklete, andre perfekte som disse.

Mange stienrøyser, mange myrbroer, og masse av små tuer på denne myra!

Ved minnesteinen tar vi ned mot Fjellseterlia og  Digerhaugmyra.

Vi er nå inne på siste etappe, og her ligger det mye tømmer. Tømmerlunner minner meg om min barndom – pappa jobbet i skogen i alle år, kjørte tømmer, først med hest, dernest med traktor.Tømmerlunner og lukta er gode minner, minner om pappa.

Siste etappe går på vei, litt kjedelig det,

men snart er vi tilbake ved Vesle Stølevann.

Det er masser av vann som renner over demningen, og av og til kommer også en ørret eller to med vannet. Det har jeg opplevd en gang- en stor fin ørret som jeg drepte med soppkniven der jeg satt på berget og renset sopp!

Nå gjenstår bare bakken opp til hytta, og så er vi hjemme igjen.  Nok en fin tur!

Haremat….

Harer er kjempesøte, og i løpet av alle de årene vi har hatt hytta, har vi bare en gang sett hare utenfor hytta. Stor var gleden da vi for fire uker siden så en liten harepus her. Vi har etter dette sett den flere ganger senest i går. Nydelig er den!


Men samtidig har jeg også lagt merke til noe helt annet. To av staudene mine, dagliljene, er snauspist. Det merket jeg for to uker siden. Jeg skjønte jo etter hvert hvem som hadde forsynt seg! En høstsasters var også blitt betraktelig mindre, mens de andre staudene ikke var rørt.

Tenkte at jeg bare fikk erstatte dem med noe annet. Alle steinbedplantene  er urørt, heldigvis.

Det samme gjelder urnen med sommerblomster.

En av påskeliljene blomstrer fortsatt, og den står der, urørt i all sin prakt!

Det jeg var mest spent på å se, var kjøkkenhagen min. Hvordan ville den være etter kalde netter og til og med sludd / snø?

Vårløken har klart seg godt selv i kaldt vær,  og det er tydelig at haren ikke liker den!

Det samme gjelder for gressløk og timian.

Til og med spinaten har klart seg gjennom den kalde perioden, og dillen er på vei opp.


Men hva har skjedd med jordbærene?
De fleste plantene ser ut som om de har fått en snauklipte hos frisøren. Den søte lille harepusen har vært her også!

«Du må huske på at vi har ei hytte i harens rike,» sier Trond, og det har han rett i!

Men det er jo så mye gress her, spiser han det, slipper Trond å klippe det! Men gress er visst ikke noe haremat…

Det er bare å godta naturens gang- den søte lille harepusen skal ha mat, og jeg får heller kjøpe jordbær i butikken.

Sol igjen!

Etter en uke med litt ruskevær og de to siste dagene med mye regn, er det bare helt skjønt å stå opp i dag til sola som varmer og sprer glede til omgivelsene.


Jeg sitter nå og nyter en kaffekopp på terrassen, 18 grader og vindstille. Livet er godt!

Etterpå skal jeg en tur til Knabben før jeg skal pakke for hyttetur. Må også vanne det som står under tak på terrassen, blant annet tomater, chili og paprika.

Tomatplantene har jeg fått av min venninne Liv Unni. Den ene er veldig liten, men det er allerede en liten tomat på den.

Fikk i går også en stor tomatplante av henne. og den skal jeg etter hvert ta med til hytta. Er veldig spent på hvordan kjøkkenhagen min er der etter sludd og kalde netter. Det får jeg se i ettermiddag!

Ønsker deg en fin dag- håper sola også er hos deg!

Trives godt i det grønne, jeg!

Ut på tur, i alt slags vær!
I dag ble det en skikkelig regnværstur, men det er helt greit, det!
Det ble tur i skogen, den er jo like ovenfor blokka der jeg bor, og turen gikk til Knabben. Hadde med meg Aisha, og vi ble temmelig våte begge to.

Som mange av dere vet, er jeg et vårmenneske! Elsker våren, jeg! Og vårens grønnfarger!

Se på de grønnfargene! Så klare, så grønne, og så forskjellige!
Høstfarger er fine, de også, men når høstfargene er på sitt fineste, er vinteren like om hjørnet. Nå har vi hele sommeren foran oss!

Ta deg en tur ut, du også, og nyt det naturen gir av flotte opplevelser!

Strålende sol blir til regn, lyn og torden!

I går regent det hele dagen, og jeg er veldig glad når jeg i dag våkner til strålende sol!
Jeg skal passe Aisha første del av dagen, og etterpå er det tur med to av turvenninnene mine.
Jeg velger å ta Aisha med på en morgentur, og vi legger turen til – Knabben. Mange ville nok ha gjettet det, tenker jeg.
Det er så deilig å kjenne sola igjen!

Jeg kan knapt ha en bedre turkamerat enn denne flotte jenta her!

Vel hjemme igjen rekker jeg å skrifte og å smøre nistepakke før jeg igjen skal ut på tur. Iført singlet og korte tights går jeg ut for å møte Liv Unni og Ann-Lis.
Men hva er dette? Mørke skyer?

Jeg sjekker Pent-appen, bare pent vær i dag. Hmmmm,- det pleier jo å stemme det, værvarslinga, altså, men for sikkerhets skyld går jeg inn og henter capsen og en ekstra jakke.


Vi kjører opp til Nerdammen og går derfra. Første fotostopp er Gravningen. Et av mine yndlingsvann her oppe.
Fortsatt er det noen mørke skyer, og skal jeg tolke det jeg ser her, er det omtrent 75% sjanse for at det blir i alle fall skyet vær! Men det regner ikke, og litt skyer tåler vi!

Vi går videre, nærmer oss Goliaten og Tverråsvannet, og det blir nok en liten stopp på denne myra. Her er det mye myrull. Vakkert!

Du må helt innpå dem for å se hvor flotte de er.

Plutselig hører vi noen drønn i det fjerne. Den blå flekken på himmelen er så godt som borte, og nå begynner det å regne også! Godt at jeg har tatt med en ekstra jakke!
Snart lyner det også, og lynet følges av flere drønn.
Det er ingen av oss som liker lyn og torden, og vi setter opp farten. Målet er Goliatenhytta, der kan vi sitte under tak. Vi har fortsatt et stykke før vi er nede ved Goliaten, og så skal vi langs hele vannet nesten før vi når hytta.
Vi er sikkert et artig syn der vi strener av gårde, i full fart  på vei mot målet. Det kommer flere tordendrønn, men heldigvis går det fortsatt litt tid mellom lynet og drønnene.

Endelig kommer vi til hytta.  Vannet strømmer ned fra takrenna.

Må sjekke appen og været en gang til. Bare fint vær, jo!
Må si at både Yr og Storm har bommet fælt denne gangen!

Men vi har i alle fall tak over hodet nå!
Som  du ser, er Liv Unni og Ann-Lis litt mer passende kledd enn det jeg er, i mine korte tights, singlet og en litt tykkere jakke!

Vel, jeg har jo capsen også da, for ikke å nevne solbrillene. De er kjekke å ha i regnvær!
Akkurat nå skulle jeg gjerne ha hatt lange bukser og en ulltrøye under jakka….

Men mat smaker godt uansett vær!

Vi blir sittende her til regnet gir seg. Er også enige om at vi alltid kommer til å huske den gangen vi søkte tilflukt her i regn og tordenvær!

Det slutter å regne, og så begynner det igjen, men etter hvert blir det litt blå himmel og oppholdsvær.
Vi pakker sammen og går ned til vannet. Her vaker fisken i ett sett, artig å se!

Liv Unni prøver å filme vakene, men gir opp. Vakene kommer jo ikke samme sted hele tiden.

Vi går tilbake i retning Tverråsvannet, og før vi forlater Goliaten, må jeg ta et bilde av det jeg kaller Den lille steinfrue.

Plutselig ser jeg min egen skygge, og jeg kjenner sola varme igjen. Det er akkurat som om vannet fordamper fra omgivelsene og sender varmen mot oss.

Vi går inn i den grønne skogen som lyses så fint opp av sola. For en glede! Det er det som er så fint med litt skiftende vær. Hadde vi hatt sol hele tiden, hadde vi ikke blitt så glade for å se og kjenne  disse solstrålene!

Nå er været blitt så fint at vi vil ta en ekstra runde. Vi går ned mot til Marivann, nok en perle i Drammensmarka.

Jeg tenker at jeg er veldig heldig som har alle disse perlene innen rekkevidde. Går jeg hjemmefra, er jeg ved Nerdammen etter en times tid. Det er oppoverbakker hele veien omtrent, da, så det er jo veldig deilig å ta bilen opp til parkeringsplassen og gå derfra slik vi gjør denne dagen.

Vel hjemme igjen kommer de mørke skyene nok en gang, sola slåss mot regnet, og regnbuen legger seg over landskapet.
Takk for hyggelige turfølge, jenter! Håper du også likte å følge med oss digitalt!

Endelig en skikkelig regnværsdag!

I dag våknet vi til regn, det regnet hele formiddagen, og det regner fortsatt nå på sen ettermiddag. Jeg tenker det er en velsignelse for alt som spirer og gror.

Vi tar med oss Aisha og legger ut på dagens tur.

Det er nesten så jeg kan se at kornspirene vokser! De stortrives under himmelens dusj.
Kan tenke meg at det er mange som er lettet og glade nå.

Vi går ned til elva, skikkelig grått der i dag! En spesiell stemning det, også.

Lindetrærne er flotte og frodige. Senere, vanligvis i juli, kommer blomstene, og de sender ut den aller nydeligste duft til sine omgivelser. Men enn så lenge er det ikke noen duft fra trærne.

Nede ved vannkanten vokser det sverdiris, også kalt sverdlilje. Den vokser vilt i Norge, og da gjerne ved kanten av ferskvann.

På hjemveien går vi i Killingrudalleen, flankert av lindetrær på begge sider. Den er bare helt vakker!

Mange synes nok det er kjipt med regnvær en hel dag, men jeg tenker på hva dette betyr for alt som vokser på jorder, i parker og hager. Tenker dette også reduserer skogbrannfaren, og det er bra.


Det er faktisk fint gå tur i regnvær, det gjelder bare å kle seg riktig!

Skal på tur i morgen også, og da er det varslet sol hele dagen!

La elever få mulighet til å skinne!

Stenseth skole er en barneskole i Krokstadelva i Drammen kommune.

Jeg jobbet på denne skolen i 22 år. Her satte vi et stort fokus på faget kunst og håndverk. Som rektor mente jeg at vi skulle bruke lærerne der de hadde sine styrker og sin beste kompetanse. Vi hadde derfor to lærere som dekket de fleste timene i kunst og håndverk, og vi brukte lærere med spesiell kompetanse også i kroppsøving og musikk.
Selvsagt gjaldt dette også for basisfagene.

Andre skoler mener kontaktlærer skal ha de fleste fagene i egen klasse. Det er forskjellige måter å organisere undervisningen på, og skolene står ganske fritt. Man kan tenke at det er tryggest for elevene å ha færrest mulige lærere, men vi opplevde ikke at elevene var utrygge med flere lærere i klassen. Bruk av faglærere var selvsagt større på mellomtrinnet enn på småskoletrinnet.

Ved å sette et stort fokus på kunst og håndverk, fikk vi flere elever til å skinne. Elever som strevde med basisfagene, kunne her vise seg selv fra en helt annen side. Mestring på høyt nivå!
Men å bruke faglærere er ikke nok. Man må også tilføre økonomiske ressurser. Vi brukte mye på materiell og utstyr, og vi var også så heldige at vi hadde sløydsal, tekstilrom og keramikkrom med ovn for brenning.

Hvert skoleår hadde vi i juni en stor utstilling der søsken, foreldre og besteforeldre kunne komme på besøk å se hva elevene hadde laget. Det var mange som lot seg imponere!

Lærene brukte mange timer på å sette opp denne utstillingen. Hele gymsalen ble brukt for å få plass til alt, og alle trinnene hadde sin egen plass,

Her kommer først noen eksempler på tegning og maling:



Jeg tar videre med noen elevarbeider i tre eller i kombinasjon med tre:


Så litt keramikk:


Tekstiler og garn:

Arbeider i glass, metall og stein:

Og noe helt annet helt til slutt:

Vi hadde aldersblandede juleverksteder hvert år, og da måtte alle trå til. Kunst- og håndverkslærerne laget modeller, og i fellestid fikk alle under veiledning prøve seg på det som skulle lages. På den måten var alle trygge og godt forberedt til å ta et et par økter med elevene.

Vi hadde ikke alltid like god råd, og noen ganger ble det satt fokus på gjenbruk. Foreldre og andre bidro med garn og tekstiler – eller helt andre ting. Man kan også lage mye fint ved å bruke ting man finner i naturen!

Men det viktigst er altså å la flest mulig elever få muligheten til å skinne!
Vi hadde også hvert år danseuker der fra Sankt Halvard videregående skole (dans og drama) i Lier var hos oss og lærte elevene ulike typer dans. Dette var et av årets høydepunkter, og elevene hadde en oppvisning i slutten av uka der alle utenfra også var invitert.

Til slutt vil jeg nevne Talentiaden. Vi arrangerte hvert år en for småskoletrinnet og en for mellomtrinnet. Elevene kunne melde seg på, og de bidro i grupper eller enkeltvis med sang, dans, tryllekunst, spilling eller noe annet de var gode på. Også her fikk vi se elever som virkelig imponerte og fikk høy status- selv om de ikke var sterke i basisfagene.

La mangfoldet leve- la elevene oppleve glede og mestring på ulike arenaer!

Tankene går til alle de dyktige lærerne på skolen og alt de ga og fortsatt gir elevene av gode opplevelser i alle fag og på alle områder ellers.