I starten av februar skrev jeg at det ikke hadde skjedd så mye siden sist, at jeg ville måtte vente til mars før de første ordentlige vårtegnene ville komme…
I starten av mars var det fortsatt snø, men det var mange snøfrie partier. Det var mye bart i skogen, og på veien opp til Knabben var det snøfritt flere steder. «Herlig!» tenkte jeg da, «Nå er våren her!»
Mars er jo den første vårmåneden, en måned som sprer glede med sine hestehov og blåveis. Noen ganger kommer de også allerede i februar.
Men slik at har det ikke vært denne gangen. Vi har hatt fem snøfall denne måneden, to store, og tre små. Det siste kom i natt, men heldigvis var det ikke mer enn et par cm denne gangen. Som et resultat av dette, er det hvitt rundt meg på alle kanter. På plenen bak blokka er det ca 10 cm med snø, og jeg har ikke sett antydning til verken hestehov eller blåveis.
Men har det i det hele tatt skjedd noen endringer? Jeg er klar for nok en møte våren-tur.
Det er en kuldegrad når jeg starter på dagens tur, klokka halv åtte. Det er lyst, sola er allerede oppe.
På vei opp til lysløypa var det bart i går, i dag er det et tynt snølag. Det smelter nok i løpet av dagen.
Jeg synes alltid det er spennende å være den første som går i nysnø. Ikke spor etter andre mennesker, bare meg og dyrene. Men idag er det en som har gått i lysløypa før meg, og dyrespor ser jeg ikke. Med unntak av et beskjedent musespor.
De bare partiene langs lysløypa er ikke større enn det de var for en måned siden, og i skogen er det, takket være snøfall den siste uken, ikke lenger så snøfritt som det det var. Men nå kommer april, varmegradene kommer også, og da blir det nok fart på snøsmeltingen! Tror jeg!
Jeg går bortom fossen, heller ikke den er særlig forandret siden sist gang. Det er dannet et tak av snø og istapper over fossen, og vannet spruter ut i voldsomme kaskader.
Istappene sammen med vannet danner det fineste kunstverk!
Nede ved Karindammen er det heller ikke de store endringene. Men det er en forskjell, sola er mer til venstre i bildet nå enn det den var tidligere. Dette gir også flere soltimer, og vi har nesten tre soltimer mer nå enn det vi hadde for en måned siden.
I Ulverudgata sørger sola for at nattens snø er på retur, og sola speiler seg så fint i asfalten. Vakkert!
Treet mitt tar i mot meg i det jeg kommer til den gamle riksveien. Stort og flott.
Jeg går nedover mot båthavna. Er det noen endring der, mon tro?
Ja, hurra! Isen i utløpet av Ulverudbekken er smeltet, Det er et tydelig vårtegn!
Elva er vakker, som alltid. I dag er det ikke vind i det hele tatt, og alt speiles i vannet. Fredfullt og dramatisk.
Et andepar nyter morgenen i vannet. Visste du at mange andepar holder sammen i flere år?
Det er fortsatt helt stille i båthavna, og det er is på Herstrømskilen.
Jeg forlater elva og går oppover mot Solbergsenteret. I Killingrudalléen står lindetrærne på rekke og rad, og venter tålmodig på sitt grønne bladverk.
Fuglene kvitrer, og plutselig ser jeg årets første svarttrost. Den forsvinner dessverre før jeg får tatt bilde av den.
Det er altså ikke så mange nye vårtegn – takket være all snøen som er kommet i mars. En skikkelig nedtur for meg, men sikkert til glede for dem som elsker å gå på ski.
I dag reiser vi på påskeferie, og på hytta, som ligger på Skrim, er det nesten en og en halv meter med snø…
Men før reiser dit, skal jeg sette påskelljer og vårlyng i urner ved inngangene. God påske!
Klokka er snart halv åtte, det er fredag, og jeg sitter ute på terrassen. Alene. Trond synes nok at jeg er litt sprø – han kunne ikke tenke seg å sette seg ut nå.
Det er fem grader, og det regner. Drypp, drypp og masser av drypp, men utsikten er like magisk uansett vær.
Jeg nyter å sitte her. Varmelampen har jeg ikke slått på da den ødelegger litt av stemningen. Det er koseligere å sitte her i skinnet av stearinlys.
Dessuten har jeg både saueskinn og pledd her, og jeg har funnet frem den blå ullgenseren min som er blitt min helt spesielle terrassegenser.
Jeg fryser ikke.
Neste uke er det meldt sol om dagen, men kaldere enn det det er nå. Det betyr kvelder med kuldegrader. Tenker dette er den eneste muligheten til å sitte her en marskveld dette året. I slutten av neste uke drar vi til hytta, og da blir det bålpannekveld i snøen- hvis det ikke blir altfor kaldt, da!
Jeg er veldig glad i terrassen min. Den er stor, rundt 26 kvm, og det er tak over halvparten av den. Det er kveldene jeg liker best, og det er kveldene om våren og høsten. Om sommeren er det for mye lys, det blir ikke så koselig da! Nå sitter jeg innhyllet i mørket. Nyter det, nyter livet!
Men du- det kan hende jeg setter meg ut her i morgen også – da er det fotballkamp på TV!
På slike dager er det godt det finnes tulipaner! En skikkelig vårlig oppmuntring som forteller oss at våren kommer – og da vil den komme med sine vakre farger- hestehov, blåveis, hvitveis, tystbast og grønt gress og grønt løvverk.
Bare å glede seg!
Ja, våren, ja, den er blitt satt midlertidig på vent. Etter å ha opplevd våren med grønne plener og blomster i England, var det skikkelig kjipt å komme hjem til snøvær. Ikke bare litt snø, heller, men mengder! Tror det kom omtrent 20 cm i løpet av mandagen.
Jeg som ventet på de første hestehovene i bakken ved siden av blokka!
Nå er denne dekket av snø.
Tulipanene som var på vei opp- de ligger nå under snøen.
Men terrassen, den er fri for snø igjen. Jeg måker den så fort det kommer snø, det har jeg gjort i hele vinter.
Deler av terrassen er under tak, og der er alt klart. Nå venter jeg bare på at det skal bli litt varmere, og vips, så sitter vi der en kveld. Vi har jo varmelampe!
Jeg tar ikke den vanlige morgenturen i dag, ikke noen vits i å gå den ruten og bare fortelle at det ligger snø overalt!
I stedet vil jeg gå til Knabben. Det er nydelig vær i dag, sola skinner og smelter noe av snøen som kom i går. I bilveien er det helt bart, men bak blokkene er det mye snø.
Labbeløypene er borte, de må tråkkes på nytt. Det er tungt å gå oppover her nå, snøen er kram og fester seg under skoene i store klaser.
Men det er rene påskestemningen! Jeg burde jo ha tatt med meg et sitteunderlag og satt meg i sola!
Jeg har valgt den mest krevende løypa opp til Knabben denne gangen, og det går greit selv om det er tungt. Et par steder er det litt vanskelig å komme opp, men også det går fint. Jeg krabber på alle fire, og da går det!
På toppen er det snø overalt, her var det bart sist gang jeg gikk her. Jeg må selvsagt et bilde før jeg går nedover igjen. Lurer på hvor mange bilder jeg har tatt her oppe, jeg!
Så må jeg ta valget- hvilken vei skal jeg ta ned igjen? Jeg velger å gå ned der jeg pleier å gå opp, slik at jeg kommer ned igjen rett ved blokka.
Men er det smart?
Nei, det er det ikke. Jeg ser jo ikke isen som ligger under snøen, og broddene funker ikke optimalt på grunn av all snøen som fester seg under skoene. Jeg sklir flere steder, men jeg kommer meg heldigvis trygt ned igjen. I morgen vil jeg gå Kjevlingen, både opp og ned. Tror det er bedre, det er i alle fall ikke så mye is der.
Det var mange bare partier på vei opp til Knabben sist jeg gikk der, nå er det snø overalt, men i de beste solhellingene er snøen på retur. Håper bare at det ikke kommer enda mer snø!
Jeg tror de aller fleste ønsker seg vår nå, og de som gjør det, ble selvsagt skuffet da all denne snøen kom. En bekjent av meg skrev følgende på Facebook:
Jeg liker ikke denne snøen, men det fine er at nå kan jeg glede meg enda mer til sol og varme!
Det var jo en fin måte å ta det på!
Nå gleder jeg meg enda mer til sol og varme!
Berkhamsted er en liten markedsby, 42 kilometer nordvest for London. Byen har i underkant av 20 000 innbyggere.
Det har bodd mennesker her i mer enn 5000 år.
På en rusletur i Berkhamsted vil du se de typiske engelske hekkene. De går på begge sider av gaten, og innenfor dem ligger husene, godt beskyttet. Tujahekker eksisterer ikke, jeg så i alle fall ikke en neste. Her er det bøk, barlind, eføy og kristtorn som gjelder.
Det er mange velstående mennesker som bor her, og det kan man se på husene.
Det er selvsagt hus i ulike størrelser, den engelske stilen preger bybildet og området rundt. Det er ikke noen høyhus her, kun noen blokker utenfor sentrum med tre eller fire etasjer.
Tanten min bor i et nyere hus, oppført rundt 2010. Som du ser, er det bygget i tradisjonell stil, belagt med teglstein. I fronten, ved inngangen, er det en liten hageflekk, og bak huset, er det en større hage.
Dette er en tomannbolig, a semi-detached house, det er tre etasjer, der den tredje er det vi vil kalle en loftsetasje. Huset har tre soverom, to bad, stue og kjøkken, samt en stue i loftsetasjen som brukes som soverom. Kjekt med god plass når man for besøk fra Norge!
Det er veldig vanlig med tomannsboliger i England, og ofte har de karnappvindu i stuen.
The Grand Union Canal renner renner gjennom byen. Den har mange grener, og Berkhamsted ligger på strekningen Birmingham- London. Hovedgrenen ble bygget mellom 1793 og 1805.
Kanalen er 220 kilometer lang, og den har 166 sluser.
Kanalbåtene ligger på rekke og rad.
Kanskje en kanalferie hadde vært noe?
Dett er fint gå langs kanalen, og om sommeren er det et yrende liv her.
Flere puber ligger langs kanalen, og her er det også uteservering.
Gatebilde fra Berkhamsted.
Et koselig bakeri der vi kjøpte fersk brød om morgenen.
En av kirkene i Berkhamsted, St. Peter’s Church.
Kirken er åpen, og jeg måtte selvsagt ta en titt.
Dette er The Court House, fra 1500-tallet, og er en av de eldste bygningene i Berkhamsted.
Berkhamsted School er en privatskole, a public day school, og foreldrene må betale svært mye for at barna deres skal gå på denne skolen. (Opp mot 200 000 kr i året)
Jenter og gutter går sammen fra de er seks til elleve. Da skilles de, og går sammen igjen fra de er 16-18 år.
Det er mange private skoler i England, og de meste kjente er Harrow og Eton.
De private skolene bidrar til å opprettholde klassesystemet.
Det er marked i Berkhamsted på lørdager, og her bugner det av frukt, grønnsaker og blomster. Det er boder også der de selger klær, smykker, kaker, brød, fisk, kjøtt, etc.
Måtte jo bare ta bilde av disse tulipanene. Skulle gjerne ha tatt med noen buketter hjem!
Søndag kveld tok vi farvel med Berkhamsted og England, og vi gleder oss allerede til neste tur. Tusen takk til tante og kusine i England! We love you!
Tanten min er åttiseks og veldig sprek. Hun spiser sunt, rører ikke alkohol, og hun går tur hver dag. Fem dager fikk vi anledning til å gå sammen med henne – i snøvær, regn, oppholdsvær og i sol.
Hun går faktisk veldig fort, og dersom vi stoppet for å ta bilder, var hun langt foran innen vi var ferdig.
Berkhamsted ligger 42 kilometer nordvest for London, og den lille byen er omgitt av vakker natur.
Gresskledde åser og løvskog preger landskapet. Store flotte trær, ofte ask og bøk. Vakkert!
Tett granskog og furutrær ser vi ikke her.
Det er godt tilrettelagt for dem som ønsker å gå tur i dette landskapet. Det er skilt som viser vei.
Vi kan ikke gå overalt, vi må følge stiene, og dem er det mange av. Her er det lett å gå, ikke noen krevende, lange oppoverbakker.
Det er dyr i terrenget, både ville dyr og husdyr. Husdyrene er gjerdet inn, og vi sluses inn og ut av områdene der det er husdyr.
Alpakka og hester ser vi flere steder. Vi ser også kuer og sauer.
Etter å ha ruslet i en times tid, er det godt med en liten hvilepause.
Her er tanten min og en av kusinene mine.
Som nevnt tidligere, er trærne svære, og det kan du ser av denne stammen. Den er helt enorm!
Noen trær må gi tapt, men de skaper jo flotte fotomotiver!
Etter tre dager med regn eller snø, var det bare helt skjønt med en dag med sol, i alle fall deler av dagen.
Det holder ikke med ett solbilde, må jo bare ta med ett til!
Eføy er en vakker, vintergrønn, klatrende busk som vi har i hagen hjemme. Her klatrer den oppover trestammer, den invaderer treet som til slutt dør. Ikke fullt så attraktiv da, kanskje.
Søndagens tur avsluttes ved Ashridge House, som ligger like utenfor Berkhamsted. Det er ikke akkurat mange slike bygninger i Norge!
Ashridge House har sine føtter tilbake til middelalderen, og i dag er det en handelshøyskole som holder til her.
Avslutningsvis takker jeg min tante og mine søskenbarn for en flott tur i vakre omgivelser!
Jeg hadde gledet meg til å møte våren i England, og ble veldig skuffet da jeg så værmeldingen for Berkhamsted og London. Regn og snø!
Vi kom på onsdag morgen, nå er det søndag formiddag, og jeg har fasiten:
To dager med regn og snø, en dag med regn, to dager med opphold og litt sol. Bedre enn fryktet altså!
Og våren? Den er kommet lenger enn hjemme.
Påskeliljer på bordet var det første som møtte meg.
Nydelige!
Det er påskeliljer overalt, i hager, ute i naturen og i parker.
Dette bildet er tatt sent på ettermiddagen i St. James Park i London.
Påskeliljene dominerer, men jeg ser også krokus. Den trives ikke i regn og snø- det ser vi tydelig her!
Men det regnet ikke hver dag, og i oppholdsvær ser jeg at den er den langt mer rankere i kroppen!
Tulipaner ser jeg ikke, jeg spør kusinen min hvorfor, og hun sier de ikke kan ha tulipaner på grunn av rådyrene. De spiser dem! Hun bor utenfor sentrum, og har ofte rådyr på besøk i hagen.
Inne i sentrum er det vel ikke særlig mange rådyr, men heller ikke her ser jeg tulipaner.
Det jeg ser inne i sentrum, er stemorsblomster, både i ampler og i blomsterbed. Vakre, i sterke farger- blå, oransje og gule.
Jeg ser også det jeg tror er gulveis. Den ligner på hvitveisen, men den er altså gul.
Men blomster som hestehov, hvitveis og blåveis finner jeg ikke. Tanten min sier hun ikke har sett disse blomstene i England.
Mange engelskmenn har en liten hage foran huset, ved inngangspartiet.
Her har tanten min plantet mange ulike vekster, og det vi kaller julerose, står nå i full blomst.
Bak huset er det en litt større hage, og denne fikk et fint snødekke før regnet tok over og plenen ble grønn igjen!
Jeg avslutter denne bloggposten med et par bilder fra hagen til kusinen min. Den er vakker, og enda vakrere er den om noen uker når all rhododendronen står i blomst!
Mars- den heldige vårmåneden! Det er slik jeg vil ha den!
Men i dag var det minus 11, og det hører ikke hjemme i den første vårmåneden!
Men jeg prøver å se det positive i det meste, og i dag er det isrosene som er dannet på glasset rundt terrassen. Det er jo vakkert, da!
Jeg reiser inn til søsteren min i Asker i dag, og i morgen, veldig tidlig, tar vi flyet til London. Vi skal, sammen med broren min, besøke tanten min i Berkhamsted. Det er tre og et halvt år siden vi var der sist.
Vi vokste opp sammen med våre engelske søskenbarn. Hver sommer tilbrakte de på gården vår, og vi ble tett sammensveiset, nesten som søsken. Slik er det i dag også selv om vi ikke lenger er sammen hver sommer.
Kristin, den eldste, bor i Berkhamsted, Astrid, bor i Oslo, og Olav, den yngste, bor i Belgia. De kommer alle til Berkhamsted i helgen, og da blir det et ordentlig søskenbarntreff med tante Gudveig som midtpunkt. Vi gleder oss!
Vi hadde også gledet oss til å virkelig møte våren i England. Tulipaner og påskeliljer i full blomst, grønne plener og varm sol. Det var i alle fall tanken!
Men det utrolige skjer. Akkurat denne uken er det meldt snø i Berkhamsted! Snø!
Tanten min fortalte at dette er første gangen det kommer snø i 2023, og de har inntil nå hatt en flott vår, dog med noe regn.
Ja, ja, været får vi ikke gjort noe med! Det blir sikkert en koselig tur uansett!
Det er allerede 5. mars. Jeg har vært på hytta i litt over en uke og har ikke kunnet skrive noe herfra helt i starten av mars.
Det er ikke mye som minner om vår når jeg går ut i dag. Minus 5 grader og vind, føles som minus 9 i følge Yr. Det er kaldt!
Vi har hatt nydelige dager på hytta, rundt null og sol fra skyfri himmel hver dag.
Det har vært nydelig her også, og jeg gleder meg jo alltid til mars kommer. Den første vårmåneden! Men så kommer altså kuldegradene, og det er varslet en lengre kuldeperiode, med et tosifret antall kuldegrader. Det er ikke slik mars skal være!
Jeg drar til England neste uke, og der hadde jeg tenkt at jeg virkelig skulle møte våren. Påskeliljer og andre vårblomster i full blomst.
Ja, det har vært kjempefint vårvær der, men neste uke er det meldt snø! Snø i England, der det ikke har vært noe snø siden litt før jul en gang! Snakker om å være heldig med timingen!
Men tilbake til Solbergelva. Dagen er nå 4 timer og 55 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv. Sola kom opp klokka 07.04 i dag, og nå må jeg stå opp tidligere og tidligere dersom jeg skal ha med meg soloppgangen.
Det begynner å bli bart i skogen, på veier og i solhellinger. Utenfor blokka er snøhaugene blitt mindre, og det er ikke mye snø på plenen nå, kanskje rundt 15 cm.
Jeg går opp i lysløypa, her det det fortsatt en del snø. Dette fordi den er blitt presset sammen. Ved siden av løypa, i skogen er det mye mindre snø.
Jeg hører ikke så mange fugler her i dag, kanskje de har fått kuldesjokk! Den eneste lyden jeg hører, er knasingen skoene mine lager. Jeg bruket fortsatt piggsko da det er glatte partier.
Jeg ser ikke noen rådyr i dag. Speider etter dem, men ser altså ikke noen. Ikke noe ekorn heller -og ikke noen mennesker. Bare meg, denne tidlige søndagsmorgenen.
Snart hører jeg bruset fra fossen. Må nedom den i dag, også. For to måneder siden var det bare så vidt jeg kunne se den i mørket, nå er det helt lyst, og vannet fosser ut skrenten. Kjempefint!
Jeg må ta et bilde av Karindammen også i dag. Om et par måneder vil det være mye vann her, og det vil være grønt og fint rundt her. Gleder meg, jeg!Vannet fosser også nedover flaberget langs Solbergveien. Flott å se på!
Solbergveien er her helt bar- borte er is og snø. Kan tenke meg at beboerne her er glad for det!
Jeg går videre, og når jeg kommer ned til Ulverudgata, kjenner jeg at sola varmer. Helt skjønt!Jeg må også ta et bilde av treet «mitt». Det er fint nå, men tenk hvordan det blir når de grønne bladene kommer!
Snøen er i ferd med å forsvinne fra gangveien. Bra det! Jeg går videre mot båthavna, og det går lett å krysse hovedveien i dag. Det er omtrent ikke en bil her på denne tiden -på en søndag. På veien ned mot Isachsen og båthavna tar vinden godt, og jeg kjenner at jeg er iskald på lårene og baken. Må innrømme at jeg ikke er kledd riktig i forhold til været- har kun tights, ikke noe ull under, men det er da mars!
Jeg kommer ned til utløpet av Ulverudbekken. Jeg ser at isen har forsvunnet her, men nå er kommet det et tynt islag igjen. Det blir nok værende dersom værmeldingens kuldegrader slår til.Det er vakkert nede ved havna, sola skinner så fint. Det er ingen ender eller svaner å se i dag. Lurer på hvor de har gjort av seg?Det er ennå ikke noen båter i havna, og det er fortsatt is på Herstrømskilen.Jeg kommer opp til Killingrudalléen, og den står der like flott og majestetisk som tidligere, og enda flottere blir den når løvverket kommer.Nå kunne jeg ta en tur bortom blåveisstedene for å sjekke utviklingen der, i fjor fant jeg den første blåveisen 11. februar. Men nå orker jeg rett og slett ikke. Jeg er iskald på fingrene, klarer såvidt å brekke av noen greiner med gåsunger.Hjemme igjen kan jeg oppsummere følgende:
Det er blitt mye lysere
Sola varmer
Det er mindre snø, begynner å bli bart i skogen og i solhellinger
Gåsungene er kommet
Det er ett vårtegn til også. Det er på min terrasse. Tulipanene er på vei opp! Hurra!
Avslutter med denne fine buketten av gåsunger. Måtte vi snart få varmegrader og en herlig vår!
I dag er dagen da vi skal til Styggemann. Det er ikke noen stygg mann, men den høyeste toppen på Skrimfjella, 872 meter over havet.
Vi ser den fra stuevinduet, og jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg…
Trenger jo ikke gå sammen med de andre, kan ta meg min egen lille tur, jeg, men…. Det er bare å stålsette seg!
Sekken er pakket, jeg er klar, det gjenstår bare å ta på seg skistøvlene. Men så merker jeg det, de er våte inni! Ikke tørre i det hele tatt! De ble våte på gårsdagens skitur, men de har stått inne i stua i hele natt, og da burde de jo ha blitt tørre igjen! En ting er å bli våt etter en lang tur, men å ta på seg våte støvler, det er noe helt annet!
Nå tror sikkert de andre at jeg bare bruker dette som en unnskyldning for å slippe. Men det er jo ikke slik det er!
Det blir til at jeg tar på meg andre sko, og da må ski vike for truger. De andre skal gå på ski, og planen blir nå at vi skal møtes et sted og ta en rast. De andre går da rett til Styggemann, og jeg går i retning Styggemann.
Først skal jeg gå over Stølevann, både Lille og og Store Stølevann.
Med ski på beina, går dette relativt fort, men med truger tar det lenger tid. 3 kilometer på vann er også ganske kjedelig, men etter 50 minutter kommer jeg inn til Stølekilen. Jeg går inn på skiløypa her, og nå starter stigningene. Helt OK å ha truger da!Det går jevnt oppover til Storsteinmyr, og dette er stedet vi hadde planlagt å raste på vei ned fra Styggemann. Men jeg kan jo ikke vente på at de andre kommer tilbake hit!
Jeg går videre, vet ikke hvor langt de andre er kommet. Det er nye stigninger, og så er jeg plutselig på Kongstjern. Jeg fortsetter, ser toppen som venter meg. Det er drøye stigninger nå og så en skikkelig nedoverbakke til der vi kan gå ned Lønstøldalen. Er glad jeg ikke har ski på beina ned her! Det hadde nok blitt en del tråkking sideveis i starten! Men med truger går det veldig bra! Kan jo bare gå rett ned, selv der det er brattest. Kjempesmart!
Fortsatt ser jeg ikke noe til de andre, og nå bestemmer jeg meg for å gå helt til Styggemann. Vi får heller spise hver for oss, for jeg skal helt opp når jeg først har gått så langt!
Jeg er ikke særlig sliten, det går veldig bra, egentlig. Oppover og oppover. Toppen kommer nærmere og nærmere.
Enda mer oppover! Så begynner jeg å merke det. Jeg har ikke tatt en eneste pause, og snart har jeg gått åtte kilometer. Jeg ser toppen, det ser ut som om det fortsatt er langt igjen, men jeg vet fra tidligere at det er kortere enn det det ser ut som. Nå har også de andre sett meg, de står på toppen og vinker.
Det gir en ekstra boost, jeg går på, men må ta en pustepause eller to, og snart ser jeg hytta!
To timer og 20 minutter på truger, og jeg er oppe! Skikkelig stolt av meg selv! Hurra! De andre er imponert, de hadde nok ikke ventet at jeg skulle komme så langt!
Utsikten herfra er fantastisk, jeg må jo bare ta noen bilder!
Fint å stå her og se ned not hytta. ser tydelig Store Stølevann, Lille Stølevann er bak der igjen, og litt ovenfor der ligger hytta vår. Bakerst, helt i horisonten, ligger Oslofjorden.Fra Styggemann ser vi også Lifjell, Gaustatoppen, Blefjell, Jonsknuten, Norefjell, og mye mer. De andre har ventet på meg, og nå drar vi ned igjen alle sammen. Det er ikke noe poeng for meg å være her lenge, poenget var å nå toppen! Vi bestemmer oss for å ta en pause i sola litt nedenfor toppen, og det smaker godt med mat. Ikke minst litt drikke da jeg er ganske så tørst.
Jeg går litt før de andre, det tar jo mye lenger tid for meg som går på truger. På ski går det mye fortere hjemover igjen, mens for meg vil det ta omtrent like lang tid begge veier.
Jeg kommer ned til stedet der Lønstøldalen starter. Her er det mulig å ta en snarvei. Det er et skispor her, en eller to personer har gått ned eller opp her på ski. Skal jeg ta sjansen på denne snarveien? Jeg er litt skeptisk, men velger å gå for den.
Jeg synker ganske dypt, og hver skritt er mye tyngre enn om jeg hadde fulgt skiløypa. Jeg har gått her på ski tidligere, og hvor langt var det egentlig herfra og ned til vannet? Det kan da ikke være så langt?
Det er tungt, og jeg tar en stopp etter å ha gått en stund. Ser jeg har gått bare 200 meter, og en titt på kartet viser jeg bare så vidt har startet!
Det er bare å gå, å gå, og gå enda mer. Ett skritt om gangen. Sjekke kartet innimellom, halvveis, så en del mer enn halvveis, og endelig, etter omtrent 1,8 km er jeg nede på Store Stølevann. Herlig!Men jeg vet jo at jeg skal gå vel tre kilometer på vannet før jeg starter på stigningene opp til hytta. På vei ut på vannet kommer jeg forbi denne isformasjonen. Is som er blitt presset sammen til en kuppel. Nesten som Styggemannshytta. Stilig.
Nå er det bare gå og gå. Jeg setter meg små mål underveis. Har gått ganske langt nå, men det er langt igjen til Ivarsbu.Snur meg bare for å se at jeg tross alt har et godt stykke bak meg også!
Går enda mer, må jo innrømme at selv om det er kjedelig å gå på vannet, er det mye lettere å gå her, synker i alle fall ikke langt ned i snøen!
Jeg er veldig tørst, har ikke mye vann igjen, og bestemmer meg for å komme til Ivarsbu før jeg tar den siste slurken. Herlig!
Nå er det ikke langt igjen, det gjenstår bare å krysse Lille Stølevann, og så ta de siste stigningene opp til hytta!
Tilbake på hytta er jeg veldig godt fornøyd med meg selv- 15 kilometer på truger, 5 timer ilagt en pause på rundt 45 minutter. Hvem hadde trodd det på morgenen i dag?
