Fru Tukletilsnøre, vet du hvem det er?

Det er meg, det!
Hver eneste gang jeg prøver meg på fiske, skjer det- snøret tukler seg sammen til en skikkelig krusedull. Trond må da kutte snøret og feste på kroken en gang til.
Like blid, viser ikke at han er oppgitt, men det blir til at jeg helst blir den som ser på når han fisker.

Slik er det denne dagen også. Godt utstyrt med fiskehatter og fiskestang begir vi oss til den første fiskeplassen.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Trond setter mark på kroken, og tar det første kastet.

Han venter ikke lenge før han kjenner det er noe stort på kroken. Det er en flott ørret, nesten den største vi noengang har fått.

Skikkelig fin er den!
Trond dreper den med knyttneveslag mot hodet.
Skulle jeg ha gjort det, hadde fisken overlevd – den hadde vridd seg ut av hendene på meg før jeg i det hele tatt hadde knyttet neven.

Mens Trond prøver et kast til, sløyer jeg fisken. Det fikser jeg! Det blir kanskje litt tarmslyng i den åpne buken mens jeg holder på, men en krusedull på tarmen, det gjør ikke noe.

Det blir ikke noe nytt napp her, så vi drar videre til neste fiskeplass.
Vilt og vakkert.

Her venter storfisken på oss. Trond skal snart få den desidert største fisken han noensinne har fått her nede, men det vet han ikke.
Han gjør et kast, og det tar ikke lang tid før fisken lar seg friste av snadderet på kroken. Sluken går under, og Trond sveiver inn. På slutten må ham hjelpe til ved å ta tak i snøret og dra fisken på land.

En skikkelig rugg. Så gøy’

Han prøver ett kast til, men ikke noe napp denne gangen. Han gir meg stanga, han tar kastet for meg. Nå må det vel gå bra! Men fru Tukletilsnøre klarer det igjen…,

Vi tar oss ned til den siste fiskeplassen, og også her blir det napp på første kast. Denne er litt mindre enn de to første.

Vel tilbake på hytta kan vi glede oss over tre flotte ørret. Den største veier 495 gram etter at alle innvoller er fjernet.

Dagens middag er som følger:
grillet ørret, ovnsstekte poteter og kokt ny kål. Det smaker veldig godt!

Siste dag på jobben – hele sommeren ligger foran deg
Mange dager, dager du kan fylle med unike opplevelser
Gå barbent i gresset, plukke de vakreste buketter
Spise markjordbær, bade, lese, kose deg….

I går fikk jeg en slik følelse selv om jeg ikke jobber lenger. Trond jobber fortsatt, og jeg fikk den vel på vegne av ham. Dette er første sommeren på mange år som vi ikke har noen spesielle planer. Vi hadde tenkt oss til Finnmark med bil, men vi venter med det til han også går av. Da kan vi nemlig dra når som helst.
Nei, i år har vi bestilt tur til sydligere strøket to uker i september/oktober, så nå i sommer kan vi bare nyte de mange dagene som ligger foran oss hjemme eller på hytta. Vi skal ha venner på besøk, og vi skal dra på besøk. Vi skal dra på tur med telt og hengekøyer, vi skal fiske og bade. Rett og slett gjøre akkurat det vi har lyst til, når som helst.

Trond hadde altså sin siste dag før ferien i går, og jeg var var på sommeravslutning på skolen der jeg jobbet. Alltid koselig å treffe tidligere kollegaer igjen. Etter fire år hjemme er det ikke mange elever som kjenner meg igjen, men noen gjør det. «Hei, var ikke du rektor her før?»

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Det er koselig å bli gjenkjent, og det er ekstra koselig å få en god klem av tidligere elever – og kollegaer. En blomsterbukett fikk jeg også- av hun som var min sekretær. Satte stor pris på det!

Vi dro til hytta rett etter avslutningene, og vi kunne ikke ha fått en bedre start på ferien. Knallvær!

Kveldsstemning

mer kveldsstemning

og enda mer kveldsstemning!

Det var fint også i natt, våknet i halv firetiden og tok dette bildet av soloppgangen bak trærne.

I dag var det varslet regn, og regne, det gjør det. Lett regn mesteparten av dagen, og så kommer sola tilbake. Sol hele neste uke! Nydelig!

Med dette ønsker jeg en god sommer til alle mine lesere!

Sist fredag var det noen som koste seg på Knabben med godt drikke og grillmat. Det må sikkert ha vært en flott opplevelse! Jeg har selv gjort det. Husker spesielt engang for mange år siden da vi inviterte et vennepar på tur. Jeg hadde laget kyllingsalat, og denne sammen med pariserloff, smør og rødvin fikk plass i sekken. I tillegg hadde jeg med duk, rødvinsglass, papptallerkener og bestikk. En opplevelse vi ser tilbake på med stor glede! Masser av gode minner om den turen!

Knabben skal være et turmål og et sted der man kan kose seg, alene eller sammen med venner.
Vi er mange som er svært glad i dette stedet, stedet med den fantastiske utsikten.

Stort sett er folk veldig flinke til å ta med seg søppelet sitt. Jeg har flere ganger kommet opp etter at hele skoleklasser har vært der, og det er ikke en eneste søppelbit å se. Men slik var det ikke lørdag morgen.
Det var rett nok ikke noe søppel som lå utover, men en stor plastsekk full av søppel var bundet fast til krakken der oppe. Jeg så sekken, men lot den ligge. Det kunne jo være at den rett og slett var gjenglemt og at de ansvarlige ville komme opp og hente den.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Søndag lå den fortsatt der, og jeg skjønte at ingen ville hente den. Tenkte at det egentlig ikke var mitt ansvar, at kanskje noen andre ville ta den med ned.
Så kom mandagen, og nå så jeg det var gått hull på sekken. Jeg så for meg at jeg neste gang ville finne søppel over alt, at dyr hadde sprede det utover. Jeg tok derfor tak i sekken, knøt den sammen øverst, og tok den med meg nedover.
Vel hjemme tok jeg gå meg hansker, og sorterte søppelet. Her var det blant annet plastemballasje til grillribbe, røykpakker, sneiper, ølbokser, glassflasker og plastflasker.

Jeg vil tross alt sende en takk til dem som var der denne fredagen for at de samlet alt søppelet i en pose. Jeg kan også fortelle at Røde kors fikk 48 kroner for ølboksene og plastflaskene.

Jeg oppfordrer alle til å ta med seg sitt eget søppel og til å ta vare på den vakre naturen vi har.
Oppfordringen går også til alle hundeeiere- ta bæsjeposen med hjem!

Lag deg en god dag!
Ja, det er en veldig fin oppfordring. Tror vi alle kan gjøre noe selv for at vi skal få en god dag, eller i alle fall en bedre dag enn om vi ikke hadde gjort noe. Selv kan jeg i stor grad styre hverdagen min til det positive eller negative. Nesten alltid blir dagen fin, og det skyldes fysisk aktivitet. En dag uten fysisk aktivitet er ikke en god dag for meg – da får jeg en form for æsjefølelse.

Dagen min starter denne gangen med skikkelig dårlig vær, det regner i bøtter og spann. Etter frokost avtar regnet, sola titter frem, og jeg tar jeg på meg treningstøyet. Knabben neste!

Men jeg har ikke en gang kommet halvveis før sola er borte, og regnet tilbake. Jeg søker ly under en stort grantre, og står der til den verste skura er over. Det er veldig vått i stien i dag, det er nesten som om jeg går i en bekk.

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Jeg blir stående å se på treet ved siden av der jeg søkte ly. Det er ganske så dødt, og nederst er det en sokk av mose og bark. Resten av stammen er barkfri, og  det er et rart mønster i treet.

Tror det må være larver som har laget ganger i treet. Det er dekorativt, da!

På en gren er det lav, vanlig papirlav, sier appen Seek. Dekorativ den også! Det er så mange fascinerende detaljer i naturen, det gjelder bare å bruke øynene!

Etter turen til Knabben slapper jeg av hjemme et par timer.
Sola kommer tilbake igjen, og nå har den bestemt seg for å bli resten av dagen! Jeg tar plantene frem igjen, og slår meg ned på terrassen med strikketøy og kaffe.

Etter middag er jeg klar for dagens andre tur. Kan jo ikke sitte inne i dette fine været!
Jeg vil nå sette kursen mot elva, og på min vei er jeg stedvis omgitt av de deiligste dufter.

Duftsjasmin er hvit og delikat, og sender ut den deiligst duft.

Det gjør også denne rosebusken, rosa rugosa.

Nede ved spinneriet, eller rettere sagt det som var spinneriet, er det en liten bekk. Vanligvis er det en liten bekk, men nå er den kjempesvær. Den høres godt der den fosser nedover berget.

På den andre siden av riksveien kommer jeg til utløpet, der den renner ut i Drammenselva.

Og så er jeg nede ved elva, vakre Drammenselva. Skal si jeg er heldig som har slikt turterreng i mitt nærmiljø. Knabben ovenfor blokka, elva nedenfor.

Jeg kan nå gå videre langs elva, men det er blitt sent på ettermiddagen, og jeg går derfor hjemover.
Jordene langs veien har tatt på seg sin vakreste grønnfarge.

Killingrudalléen er også kledd i sin grønne drakt. Lindetrærne er store og flotte, og jeg koser meg der jeg går, Unter den Linden.

De nye skuddene har en lysere grønnfarge, og de vokser ut fra den tykke stammen.

Nesten hjemme igjen nå, og jeg må bare ta med et bilde av denne vakre planten. Den ligner på hundekjeks, men det er ikke det. Jeg vet ikke hva den heter, vet bare at den hører fil skjermplantefamilien.

Etter seks kilometer er jeg hjemme igjen, en fin ettermiddagstur i vakre omgivelser. Og jeg, jeg har laget meg en kjempefin dag, både i regn og i sol.

Regndråper som slår mot vindusbrettet. Det er det siste jeg hører når jeg legger meg, det jeg hører hvis jeg våkner om natta, og det første jeg hører når jeg står opp. 12 grader ute, heldigvis 23 inne.

Etter en hekt fantastisk mai med sol og høye temperaturer, kom juni med regnet. Regn hver dag, noen ganger nesten hele dagen, andre ganger deler av dagen. Men altså regn. En dag også en skikkelig haglskur.

Skogbrannfaren er over. Bøndene har fått sitt -kornet trives, det samme gjelder for grønnsakene. Men det holder nå, for en stund i alle fall. Selv tenker jeg på soppen, det kommer til å bli mye sopp i år, men også den har vel fått nok regn.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

En tur ute i lett sildrende regn, tyve varmegrader, det er bare deilig, det, men ikke slik det er nå! Det er ikke særlig fristende å gå ut når det er så kaldt og når regnet slår i bakken så søla spruter. Nei, da må jeg finne på noe som muntrer meg opp inne.

Levende lys. Helst mange av dem. På bordet har jeg alltid et lysfat, men det er ikke så ofte jeg tenner lysene. I alle fall ikke på denne tiden, men i dag gjør jeg det.

Lysholdere jeg har kjøpt forskjellige steder, innenlands og utenlands, satt sammen på et speilfat. Lysholdere med gode minner, lysholdere som sammen utgjør en vakker dekorasjon.

En kopp kaffe hjelper også på humøret. En kopp kaffe en tidlig morgenstund, det er helt stille i leiligheten, det eneste jeg hører er regnet som slår mot vinduet.

Kunne ha sittet ute med min kaffekopp nå, men ikke i dag.

Plantene er stuet sammen under tak – de ville ha druknet ellers. Nei, dette er ikke den sommeren jeg hadde gledet meg til. Jeg vet det ikke er slik overalt, og jeg er glad for at det er fint vær i andre deler av landet. Skulle bare ønske sola jaget regnet vekk her også.

Men nå må jeg slutte å klage. Tror jeg lager meg en kopp kaffe til, jeg! Og jeg gjør som Mette pleier å si- jeg skal lage meg en god dag! Håper du også får en god dag der du er! Hvis ikke, lag deg en en god dag, du også!

Jeg synes alt kommer så tidlig i år, jeg! Men kanskje er ikke det så rart siden sommeren kom i mai, en sommer med høyde temperaturer og nydelig vær.

I dag har jeg plukket en sommerbukett, bestående av prestekrager, blåknapp, ryllik og blåklokker. Prestekragene kom i mai allerede, blåklokkene og blåknapp har jeg sett først i dag.

På min vei hjem fra trening, fant jeg også markjordbær, spiste en håndfull.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Men noe som virkelig overrasket meg, var noe jeg fant for tre dager siden – de første kantarellene!

Da jeg var liten, kom soppen i september. Husker moren min omtalte den måneden som sopptember. Så kom de første kantarellene i august, og senere i juli. Men i starten av juni? Det er tidlig, det!

Vi har hatt en del regn i juni så langt, og temperaturen har vært ganske lav sammenlignet med hva som er vanlig. Jeg tenker vi snart har hatt nok regn for en stund, regn som sikrer gode avlinger både for bønder og sopplukkere. Nå er jeg klar for å nyte en deilig sommer! Måtte værgudene være enige med meg!

På dagens morgentur går tankene tilbake til gårsdagen. I går, tidlig ettermiddag, tok jeg en tur til Knabben. Da jeg nærmet meg toppen, så jeg at det var en mann der. Han stod like ved kanten. Jeg så ikke noen detaljer, regIstrerte bare at det var en mann der.
Jeg gikk mot postkassa, og plutselig var det en som fikk fart på seg. Han bøyde seg ned, grep shortsen som lå på bakken, og tok den på seg i rekordfart. Og jeg som ikke en gang hadde sett at han var naken! Hadde jo ikke forventet det!
Men der hadde han altså stått, naken bortsett fra en sekk på ryggen! Regner med at han tok en selfie eller to, med Drammen og fjorden som bakgrunn.

Jeg har tatt hundrevis av bilder fra Knabben, men å ta en nakenselfie kunne aldri falle meg inn. Synes sånt er litt spesielt, jeg!

Det ble ikke til at jeg tok noen bilder i går, skrev meg inn i boka og startet hjemturen etter å ha mumlet et Hei.’

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

I dag, på min morgentur, kan jeg ta bilder. Ingen andre enn meg her. Stille og vakkert, bare helskjønt å være her tidlig på morgenen. Men altså ikke noen naken mann. Heldigvis.

I dag våkner vi til en regntung morgen. Ni grader ute, nitten inne. Litt av en kontrast til maiværet med sol hver dag og høye temperaturer!

Men det er fint dette været også! Første del av dagen vil vi nok kose oss inne, og senere blir det kanskje en fisketur.
Tenker på bøndene, jeg. De trenger vann, det er godt for alt som dyrkes. Ikke styrtregn, da, men et jevnt regn slik vi har nå.

Det er også fint for min lille kjøkkenhage, og sist men ikke minst, for alle kantarellene som skal komme etter hvert. Synes de kommer tidligere og tidligere, jeg. I min barndom var høysesongen i september, nå kommer de første allerede i juli. Bare å glede seg!

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Nyter morgenkaffen nå, og ja, vi har tent i ovnen!
Godt vi har mye ved!

En god dag til deg fra meg!

Trond og er ikke så veldig praktisk anlagt, eller kanskje vi ikke er helt håpløse allikevel. Vi har bare ikke prøvd oss tidligere.

Vår eldste sønn er håndverker, murer, og han er veldig flink med hendene sine. Han har – uten problemer- bygget en pergola med tak knyttet til huset, i tillegg til en stor, flott terrasse. Han kunne selvsagt ha hjulpet oss, men han er, som de fleste småbarnsforeldre, opptatt med jobb og barn som skal følges opp.

Trond og jeg har aldri laget noe, ikke før nå…Vi har hele tiden tenkt at vi skulle få litt orden på plassen foran hytta.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Her har vi hvert år hatt stabler med ved, stabler med stygge bølgeblikkplater over.

Vi fikk tak i materialer som skulle kastes, de var brukt til forskaling. Europaller fikk vi også tak i, og da var det jo bare å sette i gang. Vi startet på lørdag sist uke, og etter første dag var vi godt inngang med vedbingen.

Vi var litt usikre på hvor stor vi ville ha den, men bestemte oss for å bruke seks europaller. Det ville være plass til to lag ved i bredden, og det ville vel være nok, tenkte vi.

Søndagen begynte jeg å beise, selv om vi ikke var ferdige. Vi hadde noe gammel beis stående, både brunsvart og rød. Fint å få brukt opp den også!

Om kvelden måtte vi dra hjem siden Trond måtte på jobb.

Mandag, i går, dro vi opp igjen, og da tok Trond resten av snekkerarbeidet mens jeg fullførte beisingen.

I dag har Trond tatt fri, han har noe avspasering som må tas ut, og hele dagen har gått med til å stable ved, samt rydde vekk alt som skal kastes.

Jeg må si vi er fornøyde med resultatet! Alt av årets ved er stablet bakerst, i tillegg er noe lagt foran til venstre, men resten er fjorårets ved. Mye av fjorårets ved er allerede stablet opp inne, så nå er vi godt forberedt både på bålpannekos og oppvarming inne til høsten og vinteren.

Det ble ryddig, det ble pent, og nå har vi fått en veldig stor parkeringsplass- uten vedstabler her og der.
Tenker vi nesten er klare for deltakelse i Sommerhytta, jeg!

Jeg har ikke vært så aktiv på bloggen den siste tiden, men på morgenen i dag ser jeg at Margrethe har gitt oss en ny utfordring – GRØNT.

Denne må jeg jo bare være med på!
Grønt er min store favoritt blant farger, det er fargen jeg finner i naturen. Grønnfargene er på sitt mest intense på denne tiden av året, og det er så mange nyanser av dem.

I skrivende stund sitter jeg ved hytteveggen, og klokka er bare litt over syv. Rundt meg er det vakker fuglesang på alle kanter, noen av fuglene er også innom fôringsplassen. Der er det solsikkefrø og meiseboller. Svarttrosten og dompapen liker best å spise det som ligger på bakken, mens meisene og bokfinken spiser helst fra fuglemateren.

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Fuglemateren er plassert foran tuntreet vårt, en flott gran som har fulgt oss siden vi overtok hytta. Den gangen var guttene våre små, og grantreet rakk dem bare til låret. Begge guttene er nå i trettiårene, og de har for lengst tapt kampen med grantreet når det gjelder høyde!

Grantreet vårt et ikke bare grønt. Det er mørkegrønt, grønt og lysegrønt. De nye skuddene bidrar med den lysegrønne fargen, sol og skygge gir de ulike nyansene.

Vender jeg blikket den andre veien, ser jeg bjørkene og blåbærlyngen. Blåbærlyngen er spesielt fin nå om våren, synes jeg.
Bregner og geitrams i forgrunnen bidrar også med sine grønnfarger.

Jeg tar en tur rundt hytta, og på den andre siden møter jeg det store furutreet som kommer med nok en grønnfarge.

I kjøkkenhagen møtes jeg av gressløken med sine fiolette knopper.

Der finner jeg også løpestikke og ruccola. Sistnevnte må få stå litt lenger før den kan nytes i salaten

Det samme gjelder for den første tomaten.

På utebordet har jeg en grønn vase med lupiner og hundekjeks, og tar jeg turen inn, blir jeg også møtt av grønnfarger.

En grønn parafinlampe og grønne gardiner. Og sist, men ikke minst-

-et strikketøy i grønt, begynnelse på en liten jakke….

Ja, det er mange grønnfarger, men det er ikke noen som slår naturens egne grønnfarger! Takk for utfordringen, Margrethe!