Tirsdag er det tur på kyststien som står på programmet. Vi skal gå fra Stolpestad til Stavern, litt over en mil. Gleder meg, jeg!
Vi er heldige med været også denne dagen- sol og akkurat passe med vind!
Ikke lenge etter at vi startet, kommer vi til denne koselige plassen. Pleier ikke å legge ut bilde av andres hus eller hytter, men denne idyllen må jeg bare dele!
Kyststien veksler mellom å være en sti, en smal vei som her, og noen ganger navigerer vi etter de blå merkene på de blankskurte svabergene.
Men hva er det jeg gjør her, da? Deler bilde av enda ett hus? Dette er hjemmet til Nerdrum, du kjenner det kanskje igjen fra TV- serien.
Vi hadde egentlig planer om å besøke Nerdrum-museet, men det venter vi med til interessen for stedet kjølner litt. Alle vil jo dit denne sommeren!
Langs kyststien og i området ellers er det mye av rosen rosa rugosa. Den er vakker med sin klare rosa farge, og den gir en god duft til omgivelsene. Som du ser kommer det nyper også, og dem pleide mamma å lage syltetøy av. Veldig godt syltetøy!
Trenger ikke skrive mer enn VAKKERT!
Her et motiv av blomsterprakt! Kvann og kattehale.
Nærbilde av kvann.
Enda mer VAKKERT! Jeg synes det er så fantastisk fint å gå langs kysten!
Men det er ikke like lett å komme seg frem over alt. Noen ganger er det greit å sette seg på rumpa og ake forsiktig nedover!
Deler av stien gir også balansetrening!
Etter å ha gått i litt over en time, er det tid for en liten pause. Grete har noe på lur i sekken…
Et lite glass Jäger!
Skål!
Rasten er god, men den blir ikke lang. Snart er vi on track again! Grønt og blått!
Pollen på vannet. En fin fargepalett!
Noen steder er det nesten så vi blir borte i alt det grønne! Tenker litt på flåttfaren, men satser på at det går bra!
Jeg har allerede nevnt rosen rosa rugosa, må ta med kaprifolen også. Den vokser vilt her, langs kyststien. Det er i det hele tatt mye blomster her vi går, og jeg må dele bilde av disse rosa skjønningene-
moskuskattost og
revebjelle.
Etter nesten tre timer kommer vi til Sjømennenes minnehall.
Minnehallen ble innviet av kong Haakon i 1926 – som minnesmerke over sjøfolk i handelsflåten som mistet livet under første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble de mange sjøfolkene som omkom i den krigen også inkludert i minnesmerket. Nede i krypten i Minnehallen er det på kopperplater risset inn navnene på rundt 8000 omkomne sjøfolk.
Etter litt over tre timer når vi Stavern, og da er det bare å stille seg i kø og håpe på et ledig bord!
Bord får vi, skal si det smaker med et glass iskald hvitvin! For fem år siden gikk vi kyststien fra Oddane Sand til Helgeroa og tilbake, så nå har vi gått nesten hele strekningen mellom Stavern og Helgeroa, totalt 35 kilometer. Kanskje du har lyst til å prøve, du også?
Det er mandag når vi ankommer Stolpestad camping ved Stavern. Sol og nydelig vær! Vi skal besøke venner, Grete og Sjur, som har vogn der. Grete har bestilt plass til oss, og vi får en kjempefin plass, helt øverst på en hylle. Vi ser ganske fort at vi ikke kunne ha fått en bedre beliggenhet.
Vårt Casa Mork skal plasseres oppe i høyden, og vi vil få en fantastisk utsikt over omgivelsene.
Hva tror du så at Casa Mork er?
Casa Mork er vårt lille telt, og dette skal bli hjemmet vårt i to dager fremover. Vi har strømuttak og vann på tomta, og vi har vårt egen sittegruppe. Kunne jo ikke ha vært bedre!
Ettermiddagen og kvelden tilbringes hos våre venner. Sammen med oss er nok et vennepar, og og vi har en hyggelig kveld sammen. Grete er den perfekte vertinne, varter oss opp etter alle kunstens regler. Nydelig mat og godt drikke. Må nevne Sjur, også. Han er grillmester.
Vi sitter ute det meste av kvelden, men etter hvert trekker vi inn. Som du ser, er det ganske så stemningsfullt inne. Nydelige både ute og inne, her!
Når vi nærmer oss midnatt, går vi tilbake til vårt Casa. En vakker kveld og alt skal ligge til rette for en deilig natt.
Men- det er tydelig at jeg har glemt hvordan det er å ligge i sovepose. Jeg føler meg fanget i en tvangstrøye der jeg ligger. Jeg liker å ligge med føttene godt fra hverandre, gjerne med føttene oppå dyna.. Nå ligger føttene nederst i en smal sovepose…
Jeg legger meg på ryggen, trekker opp glidelåsen. For varmt. Jeg drar glidelåsen ned, legger meg oppå soverposen, legger meg inni soveposen igjen, drar glidelåsen opp, forsøker å legge meg på siden, og samtidig har jeg inntrykk av at soveposen tvinner seg rundt meg. Plutselig sklir jeg av luftmadrassen, kommer meg oppå igjen, glidelåsen dras nesten ned, jeg forsøker å ligge på ryggen igjen. Slik fortsetter det, og klokka to er jeg fortsatt våken. Jeg må selvsagt tisse også, og da er det bare å ta på seg litt klær, finne skoene og gå ut i natten.
En fin opplevelse, det, da! Så vakkert!
Så stille! Vognene ligger der, tett i tett. Alle sover, tror jeg, men ikke jeg….
Jeg går opp til sanitæranlegget, tisser, så ned igjen, og jeg er klar for nok et innsovningsforsøk. Gjentar de samme prosedyrer som tidligere, og til slutt sovner jeg.
Det er ikke noe galt med Casa Mork, det er bare det at jeg ikke er vant med å sove i en sovepose. Det blir helt sikker flere netter i telt eller hengekøye denne sommeren, og neste gang skal jeg ta med meg et pledd som jeg kan legge over meg, og så kan jeg legge meg oppå soveposen. Det blir nok bedre, tenke jeg!
Natt nummer to blir omtrent lik den første, men det gjør ikke noe. Merker jo at jeg er opplagt om morgenen selv om jeg ikke sover så mye! Det er klart jeg kunne ha tenkt meg en combi camp eller en liten campingvogn, men det blir nok med tanken. Er jo litt koselig med et litt enkelt liv også, da! Spesielt når vi kan gå til ferdig frokost hos Grete og Sjur. Tusen takk til dem for stor gjestfrihet!
