Det er tirsdag formiddag, og jeg møter Mari klokken ti for dagens tur. Jeg fikk andre dose av vaksinen i går, og var litt spent på formen i dag, men den er helt fin. I dag skal vi på sopptur, og jeg ser frem til å fyllle enda en kurv med skogens delikatesser. Jeg har tidligere i sommer plukket masser av kantareller, men nå er det tid for steinsopp.
Vi går ikke langt før vi finner den første, og etter en tur på fire timer, har vi funnet masse! Å plukke steinsopp er veldig givende- det er masser av mat i en enkelt sopp, og nå er det også lite mark i den. Akkurat det sjekker jeg alltid før jeg legger den i kurven, og jeg tar også av laget med rør dersom det er blitt gult eller gulgrønt. På helt unge sopper spiser jeg også rørlaget som da er fast og hvitt.
Ikke ofte jeg finner steinsopp som vokser så tett!
Når jeg kommer hjem, renser jeg soppen. Jeg deler den i passende biter og legger den i en kjele og setter den på komfyren. Jeg setter platen på fullt. Etter hvert gir soppen fra seg væske, og den kjelen som var full av sopp, er ikke lenger full. Det blir nemlig mindre av soppen etter hvert som den tømmes for væske.
Jeg setter kjelen til side, og tar frem en ny kjele. Legger litt godt smør i bunnen og bruner lett fem shalottløk skåret i skiver og fire grovhakkede hvitløksfedd.
Jeg tilsetter så en halv liter sopp, og lar det surre litt sammen med shalottløken og hvitløken.
Så tilsetter jeg 12 desiliter vann og en hønsebuljong. Jeg lar det koke opp, og lar det hele deretter koke ved svak varme i 15 minutter. Jeg siler kraften over i en ny kjele, og moser soppen og løken i en foodprosessor.
Den mosede soppen heller jeg over i kjelen med kraften, og rører det sammen til en kremet suppe. Jeg tilsetter en kartong matfløte og smaker den til med salt, pepper og en dæsj kikkoman. Suppa serverer jeg med et dryss grønt. Jeg bruker det jeg har, i dag er det persille og koreander.
Dette er første gang jeg lager steinsoppsuppe, og den smaker godt, synes jeg. Jeg har brukt det jeg har av råvarer. Det hadde sikkert vært godt med litt hvitvin i suppa, men det får jeg prøve en annen gang. Jeg kunne også ha stekt litt sopp og tilsatt dette til slutt.
Resten av soppen fryser jeg, og kanskje lager jeg suppe av den senere.
Vi kan velge en fem retters eller tre retters meny, og vi kan velge fra à la carte-menyen. Vi velger det siste, og valget faller på følgende retter:
Forrett:
Italiensk carpaccio av okse indrefilet med pinjekjerner, ruccola og høvlet parmesan – kr 125,-
Hovedrett:
Dåhjortfilet med kremet savoykål, rødvinssaus og tranebær – kr 295,-
Det smaker utrolig godt – vi nyter både maten, rødvinen og den koselige atmosfæren, ikke minst besørget av en hyggelig kelner.
Man tenker gjerne at det er dyrt å spise på hotell, men det er ikke tilfelle. Vi betalte faktisk mer i går for fiskesuppe og ørret, og da spiste vi på en bryggerestaurant der bordet var seigt av antibac og der de kun hadde papirservietter. Jeg vil si det var to ulike verdener, ikke minst hva interiør og stemning angår.
Dagen etter, 10.08.21
Vi kan nå se tilbake på en vellykket helg fylt av gode opplevelser som vi vil ha med oss videre. Vi planlegger nå en langweekend i Geilo i november kanskje på Vestlia resort. Tenker det er godt å ha noe å se frem til!
Vi kan så absolutt anbefale et opphold på Wassilioff!
Jeg våkner tidlig, står opp og lager en kopp kaffe på rommet. Snart er det tid for frokost, bufféen venter på oss med alt sitt utvalg av fristende retter. På hotell starter jeg alltid med egg og bacon, og avslutter med ost og kanskje en croissant. Nydelig!
Etter frokost går vi opp på rommet og skifter til turtøy. Turen går til Oddane Sand der Trond tilbrakte sine somre fra han var en liten gutt til han var atten. Vi tilbrakte også noen ferier der da våre gutter var små. Familien til Trond hadde en campingvogn der, en Sprite, med et rødt og blått fortelt. I dag hadde den vært en antikvitet, ja også en kuriositet. Det er ikke mange fortelt å se her nå. Det er de såkalte spikerteltene som gjelder. Egentlig er det små hytter som kobles til vognene. Og vognene- det er stort sett svære flotte vogner med alt du ønsker av comfort.
Oddane Sand er en fantastisk fin campingplass, du kan bo i telt, campingvogn, bobil eller i hytte her. Plassen ligger fint til i naturskjønne omgivelser, og stranden er langgrunn og flott.
I dag er det tomt i nesten alle vognene, og det er ingen på stranden. Slik er det en mandag etter at fellesferien er slutt. Så ønsker du deg fred og ro, er dette tiden for å dra til kysten!
Vi forlater campingplassen og tar inn på kyststien som tar oss til Mølen. Vi går først gjennom et fuktig område, det hadde kanskje vært smart å velge det tørrere alternativet. Men det er veldig frodig her, og landskapet er prydet av utallige blomster i gult, hvitt, rosa, lilla og blått. Jeg plukker med meg en liten bukett som representerer noe av det jeg finner langs stien.
Det er interessant å observere hvordan plantene tilpasser seg livet ved kysten. Eineren brer seg utover svaberget, det er som om vinden hokder den nede. Går vi litt innover, reiser den seg og snart vokser den slik vi er vant til å se den i skogen.
Vi kommer til Mølen, og dette er en strand dekket av rullestein. Noen mener det er den største rullesteinsstranda i Norge. Her er det mange gravrøyser, 230 i tallet, men ikke alle er like lett å få øye på.
Det kan være fristende å ta med seg stein herfra, men det er ikke lov, ikke fra gravrøysene, og ikke fra stranda.
Men vi skal videre. Vi har tenkt oss til Helgeroa, har ikke gått kyststien her tidligere. Stien tar oss etter hvert innom Omlidstranda camping, nok en flott campingplass med plass til nesten 800 vogner. Vi går forbi en minigolfbane, og den må jeg bare ta et bilde av. Rene parken! Har aldr sett noe lignende!
Omlidstanda ligger ved sjøen. Det er flere strender her, dog ikke så flotte som den på Oddane Sand. Campingvognene er spredt over et større område, fordelt på flere kohorter for å bruke et moderne uttrykk i vår koronatid. Det virker derfor ikke som om vognene står så tett. Må si at også denne ser ut til å være en trivelig og veldig fin campingplass!
Vi er nå blitt sultne, og finner en plass nede ved sjøen der vi tar en rast. Vi koker kaffe, og koser oss med medbrakte baguetter kjøpt i Stavern. Sender en varm tanke til Jensens Conditori.
Det er ikke langt igjen til Helgeroa nå, bare noen hundre meter. Også i Helgeroa er man rause med blomster- flotte oppsatser og blomsterbed i alle farger preger dette koselige stedet. Det samme gjør de koselige byggene nede ved sjøen – i tillegg til alle de hvite hyttene som omkranser stedet.
Vi ser også et minnesmerke, og må bort for å se hva dette dreier seg om. Slaget ved Nesjar, har ikke en gang hørt om det før, jeg! Dette var et slag mellom Olav Haraldsson og allierte norske stormenn som var under ledelse av jarlen Svein Håkonsson.
Slaget fant sted i 1016. Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, gikk seirende ut av slaget. Man kan lese om dette i Snorres kongesaga og i andre sagaer. Sagaene forteller at Olav fikk reist et stort kors inne på land etter slaget og at stedet fikk navnet Heilagroda. Omskrevet til dagens norsk kan dette være Helgeroa. Seieren i dette slaget medførte at de andre jarlene i landet valgte å sverge ed til Olav, og han ble den andre kongen- etter Harald Hårfagre – som klarte å samle hele landet.
Nå er det bare å starte på hjemveien. Vi kan gå bilveien, men vi synes det er kjedelig å traske langs en asfaltert vei, så vi tar samme vei tilbake. Kystistien går langs sjøen, men også litt mer inne i landet, langs kornåkre og også et kort stykke langs en bilvei. Den går gjennom frodige, vakre løvskoger, og flere steder kan vi ta avstikkere ned til sjøen.
Det gjør vi på hjemveien. Vi tar turen ned til Saltstein. Vi har en svigerdatter som er en lidenskapelig surfer, og da må vi jo ta turen ned dit.
Farvannet utenfor Saltstein er regnet som et av landets beste når det gjelder å surfe på bølger. Dette på grunn av undervannsstrømmene som kommer fra Nordsjøen via Skagerak. Man har vært redd for at surfingen skulle være til skade for fuglelivet, og først i 2019 ble surfing godkjent hele året.
Det er vilt og vakkert her nede. Svabergene er blankskurte, og de er stedvis dekket av en vakker gul lav som lyser opp alt det grå. Bølgene slår mot klippene, og inn kommer de oransje brennmanetene. Ikke fristende å bade blant dem, men jeg hadde ikke turt å bade her uansett på grunn av kombinasjonen store, kraftige bølger og klipper.
Nå er det ikke lenge før vi er tilbake på Oddane Sand, og vi velger det tørre stialternativet denne gangen. Stien tar oss gjennom vakker løvskog tilbake til bilen som står parkert utenfor campingplassen.
Men det er en ting vi bare må gjøre før vi drar tilbake til Stavern, og det er å dra innom ufoen. Vi husker denne spesielle hytta fra den gangen vi campet her på slutten av åttitallet. Vi har minner om en ufolignende hytte som plutselig dukket opp midt inne i en løvskog.
Google hjelper oss å finne veien, og hytta ligger ikke lenger midt inne i skogen, men i skogkanten. Men hytta ser likedan ut, det er uteområdet som er endret. En sjekk på Google forteller at eierne av hytta, etter en innvendig oppgradering, ønsket en oppgradering også av uteområdet. Dette var svært uryddig med tette busker som stengte for utsikten mot havet. Eierne ønsket å få ryddet området, samt få en fin uteplass. Eventyrlig oppussing med Halvor Bakke i spissen, sørger for et vakkert og unikt uteområde for denne spesielle hytta.
Den rette betegnelsen er futurohuset, og det ble tegnet av den finske arkitekten Matti Suuronen på 1960-tallet. i Norge finnes bare dette eksemplaret, og hytta ble satt opp på syttitallet.
Etter gjensynet med hytta tar vi raskeste veien tilbake til Stavern. Det er nå blitt sen ettermiddag, og vi bestiller bord til dagens middag. Fortsettelse følger.
Etter å ha tilbrakt seks uker på hytta, vil det være bare helt herlig å kunne nyte litt luksus før Trond starter i jobb igjen. Valget falt på Wassilioff i Stavern, et hotell som ble etablert i 1844 av Michael Wassilioff fra Riga.
Vi ankommer Stavern i halv firetiden søndag ettermiddag, og vi finner ganske fort ut at det er vanskelig å finne parkeringsplass. Etter å ha snakket med resepsjonisten, parkerer vi på Risøya, på et område der hotellet har reservert parkeringsplasser til 150 kr døgnet. Ser på nettet at flere reagerer på avstanden mellom hotellet og parkeringsplassen, men det er ikke noe problem – jeg venter ved hotellet med bagasjen mens Trond parkerer bilen!
En rød løper fører oss inn i hotellet, og der får vi nøkkel av en hyggelig resepsjonist. Rommet vårt ligger i andre etasje, og vi ser at noen av rommene har navn; Gisken Wildenvey, Herman Wildenvey og Jonas Lie. Lurer på om vårt rom har noe navn? Joda, Jahn Otto Johansen. Litt overraskende, er han i gruppe med de andre vi har sett? Vel. hederstegnet finner vi på veggen.
Rommet har karnappvindu og havutsikt. Hadde ikke bestilt denne utsikten, men fikk det allikevel. Det er bra! Enda bedre: To helt herlige lenestoler og en fantastisk vakker og god seng.
Vi tar oss en tur ut for å orientere oss i nærmiljøet, og det som med en gang slår meg, er at her prioriteres blomster og farger. Nydelig!
Dagens middag inntar vi ved bryggekanten. Her nyter vi en fantastisk god fiskesuppe, og det blir fisk også til hovedrett. Vi er litt uenige om kvaliteten på servicen, vi må for eksempel vente veldig lenge mellom forrett og hovedrett, men maten er i hvertfall veldig god!
Etter middag slapper vi litt av på rommet, og om kvelden går vi ut. Solnedgangen ser vi ikke herfra, men det er vakkert allikevel. Vi legger turen til sjøen via Fredriksvern Verft. Dette var et militært anlegg, men er i dag en maritim kulturarena med gallerier og museer.
Nede ved sjøen blir vi ønsket velkommen av sjø, nakne berg og en nydelig kveldshimmel. Vi ser ut til Stavernsodden og fyrhusene der. Tankene mine går til en fantastisk koselig jentetur for noen år siden der vi bodde i fyrhusene. Det er fint mulig å leie disse, men det er nødvenig å bestille båt for å komme til og fra. Husker vi den helgen opplevde både storm og nydelig solskinn. En flott og minnerik opplevelsene jeg virkelig kan anbefale! Sender en takk til min tidligere kollega Hilde Beate som tok initiativet til denne turen!
Jeg lar resten av kveldsbildene tale for seg selv.
Nå skjønner dere sikkert at vi trives her! Vakkert! Og det beste av alt – det tar bare noen minutter fra hotellet og ut hit! Vi forlater dette flotte landskapet og går tilbake til hotellet.
I morgen planlegger vi et besøk på Oddane Sand og en tur på kyststien. Fortsettelse følger!
