Sitter i sofaen
en tidlig morgenstund
Ute uler vinden,
himmelen gråter
slipper sine mange tårer
tårer som faller ned på snøen
slik at våren kanskje kommer tidlig i år
Gleder meg til det blir grønt, jeg
knitring fra peisovnen
levende lys
En god dag og klem til deg fra meg
Klokka er halv tolv når vi legger ut på tur denne onsdagen. Sola skinner, og humøret er på topp. Det er også optimismen. Vi tenker å gå en lag tur med kanelbolle og kaffe som det store høydepunktet.
Turen går videre i retning Digerhaugmyra, men før vi kommer dit, vil vi ta til høyre og gå mot Øyangen.
Plutselig ser hun noen kjempesvære spor. Det er et stort pattedyr som har vært her, et pattedyr som er både planteeter og rovdyr. Et skummelt møte for en liten harefrøken!
Akkurat nå skulle vi ønske vi hadde ski. Nedover Grønnlibakkene på truger går jo ikke så veldig fort!
Ett og ett skritt nedover.
Men vi kommer oss ned, og vi treffer en hyggelig mann som forteller om kladder under skiene. Ja, kanskje like greit med truger allikevel, da!
Vi følger skiløypa nå, det er kjedelig og ensformig. Vi ser skiltet som forteller oss at det er 2,5 kilometer til Skrimkiosken, og begynner å gå litt lei.
Nytt skilt forteller oss at det er 1 km igjen og så 0,5.
Endelig er vi der.
Nydelige kanelboller og god kaffe. Kos ved bålpanna. Kjempekoselig! Veldig fint med Skrimkiosken!
Turen blir nok litt lenger enn det vi hadde tenkt, men vi har ikke noe valg – tilbake må vi!
Onsdagen er snart over, og resten av ferien er det meldt regn, sludd og snø. Må bare ta med de siste solbildene- det blir noen dager før vi ser sola igjen nå!
Vi drøyer den litt, turen i dag. Det er ikke så altfor fristende å forlate en varm og behagelig sofa når det ute er tåke og kald vind.
Men litt over tolv er vi klare. Med truger og staver legger vi i vei innover. Vi har tenkt oss til Høgstøle.
Vi forlater skiløypa og går innover Grandalen. Etter en stund starter vi oppstigningen. Det er det som er så fint med truger- vi kommer frem omtrent overalt. Vi kan gå opp bratte oppoverbakker og ned steile nedoverbakker, steder der det er vanskelig å komme frem på ski.
Vi går innover mot Høgstøle, og må rett som der er bare stoppe og se på de vakre trærne.
Men snart ser vi noe vi så absolutt burde ha hatt et bilde av!
Ikke helt uventet får vi ikke tatt noe bilde. Det blir gjerne slik når vi ser noe spesielt, da fomler vi med å få opp telefonen, og så det for sent!
Ikke alle er friske og grønne, her er ett som er blitt bolig for all verdens ulike småkryp.
Et skikkelig småktryphotell, altså!
Tilbake på hytta ser jeg at sola fortsatt prøver å trenge igjennom, men uten å lykkes også denne gangen. Nå skal det bli godt å komme inn i en varm hytte, men jeg ville ikke ha vært turen foruten. Det er så fint å gå på truger, synes jeg, og det finere ved det er at vi kan gå akkurat hvor vi vil, i helt uberørte landskap. Det blir nok tur i morgen også!
Det er tirsdag morgen, jeg sitter her i tåkeheimen og ser så vidt hytta til Sigurd Ole og Hanne. All annen utsikt er pakket inn i et tykt lag av tåke. Trærne følger vinden, de bølger frem og tilbake. De har i løpet av natten fått et tynt lag av rim, det ser nesten ut som et dryss av melis.
Inne hos meg er det lunt og behagelig. Det knitrer i ovnen, stearinlysene er tent, og det er kaffe i koppen. Hva mer kan man ønske seg i en stille morgenstund? Jo, en bIt sjokolade, jeg har det også!
I dag er det altså tåke som omgir oss, men været var helt fantastisk da vi kom opp i går. Sigurd Ole møtte oss på parkeringsplassen og fraktet både meg og alt vi hadde med oss opp til hytta. Luksus! Trenger ikke brøyte vei den siste biten når jeg har en bror med sekshjuling!
I dag skal Solveig og jeg på trugetur, og det blir skitur på Trond. Det blir sikkert bra selv om været er helt annerledes i dag.
Margrethe har kommet med en ny utfordring for helgen – en dråpe.
I dag var det flere varmegrader og få dråper å se. Det var rennende vann, helt herlig!
Men for noen dager siden var deg kaldere, og da var det frosne dråper på trærne. Vakkert!
Med dette bildet ønsker jeg dere en fin lørdagskveld!
Endelig varmegrader igjen!
De siste dagene har vi hatt varmegrader, og i dag er det hele seks av dem! I går regnet det, i dag er det opphold. Vinterferien ligger foran oss, værmeldingene er ikke de beste, men det er i alle fall meldt mildvær her i Solbergelva. Og mildvær, hva betyr det? Jo, det betyr snøsmelting, det!
Det som også er fint med varmegradene, er at jeg ikke trenger å bruke så lang tid på påkledning. Det er ikke lenger nødvendig med ullundertøy, et par litt tykkere treningstights og en anorakk holder. Votter og lue trenger jeg heller ikke. Herlig!
Hvordan er det så i skogen?
På mandag drar vi til hytta, og der blir vi mest sannsynlig hele uka. Det blir spennende å se hvordan det er på stien her når jeg kommer hjem igjen. Tipper at enda mer av snøen er borte da! Men det kan jo komme mer snø…..
Egentlig litt rart at jeg som er så glad i våren helt frivillig reiser opp til hytta der det ikke er noe som helst som minner om vår… Men da er det jo helt herlig å komme hjem igjen, da!
Den første vårmåneden starter neste uke, og optimistisk som jeg er, satser jeg på at våren nå er kommet for å bli!
Etter at jeg sluttet å jobbe, er jo dagene på en måte mer like, men det er allikevel noe helt spesielt med fredagskvelden.
Fredagskvelden er kvelden der vi koser oss med god mat og rødvin. De fleste har sine fredagsfavoritter, og for oss var det min hjemmelagede pizza.
Men så kom cøliakien også til oss, og jeg måtte finne på noe annet. Jeg prøvde først tre ulike glutenfrie oppskrifter på pizzabunn, men de falt ikke helt i smak hos oss.
Vår yngste sønn hadde et lite forsprang på cøliaki, og han og samboeren har nå nachos som fredagsfavoritt. Han delte sin oppskrift med meg. Alltid artig å prøve noe nytt, så nå er det også vår nye fredagsrett- med rødvin til.
Siden jeg ikke jobber lenger, kan jeg jo egentlig drikke rødvin hver kveld, jeg! Men det gjør jeg ikke, alkohol nytes bare på fredager og lørdager, og på den måten skilles helgen fra de andre dagene. Det tror jeg er sunt.
Må innrømme at det blir litt mer på ferieturer og helt spesielle begivenheter, men ellers er det slik.
I kveld er det også mye fint på TV,
Mesternes mester og The voice.
Bare å glede seg! Herlige fredag!
Håper også du nyter fredagskvelden!
Og- har du en god oppskrift på glutenfri pizzabunn, kan du gjerne dele den med meg!
Helgens utfordring er å finne fargeklatter i naturen.
Jeg må jo ta meg en tur ut for å se om jeg finner noen fargeklatter. Jeg har ikke store forhåpninger, og tror vel at det meste er grått, brunt eller grønt.
Da gjenstår kun utsikten. Kanskje den er fargerik?
Fargeklatter trenger egentlig ikke være det vi tenker på som knallfarger. Jeg synes naturen er fin i alle årstider, jeg. Det er jo det som er så fint og fascinerende, at det er ulike farger i de ulike årstidene. Nå er det olivengrønt, grått og brunt som gjelder, etter hvert kommer også knallfargene i form av hestehover og blåveis. Sommeren kommer med rødkløver, smørblomster og blåklokker, høsten med sine fargerike sopper og flotte høstfarger, og så kommer vinteren igjen. Heldige er vi som bor i Norge og får oppleve dette!
En fargeklatt i vinterland?
Ulike grønntoner er det flere av, jeg kan hente dem i grantrærne, furutrærne, einerne og i mose som stikker frem her og der. Det samme gjelder brunfarger. De finner jeg på kvister, stammer og kongler, men er jeg heldig, kan jeg også finne brunfargen på et eikeløv som fortsatt henger på et tre.
Men hva med noe rødt?
Jeg tok dette bildet en dag i forrige uke – etter nok et snøfall. Jeg liker jo ikke snøen, men så tenkte jeg at jeg setter jo pris på dagen uansett, snø eller ikke snø. Vinteren kom i oktober denne gangen, det var rett nok bart igjen en ukes tid i november, men siden har snøen vært her. En lang vinter altså, og fortsatt må jeg nok vente på våren.
Men jeg nyter livet uansett, spesielt ute i naturen, og derfor tok jeg dette bildet. Det er viktig å leve i nuet, ikke bare glede seg til det som venter i det fjerne. Snart skal jeg ut igjen, opp til Knabben. Det snør, men det blir nok en fin tur uansett.
Og hva skal jeg ha på meg? Jo, en rød anorakk. Jeg er jo en fargeklatt i vinterland!
Jeg er litt sent ute denne gangen. På torsdag hadde jeg ikke tid, jeg skulle i begravelse, og ble hentet av broren min klokka åtte. Vi skulle også innom Asker og hente søsteren min på vår vei til Grue. Det er langt å kjøre, og vi ville være ute i god tid da det var ventet svært mange i begravelsen etter Aina som ble drept der for omtrent tre uker siden. Forferdelig og ufattelig trist det som skjedde, men en fin begravelsene og samling i etterkant – tross alt. Tenker på den nærmeste familien- det ligger mange tunge dager foran dem nå.
I går glemte jeg det rett og slett, i dag også egentlig, men plutselig kom jeg på det og snudde. Var nemlig på tur en annen vei…
Det er rundt 60 cm med snø nå, det er forsåvidt greit, vi er jo bare i midten av februar. Men når vi kommer til mars, da vil jeg helst ikke ha snø. Da vil jeg ha sol, sol og enda mer sol!
Det er bare så nydelig og godt når jeg går ut denne morgenen. Sol, herlig sol, og den sprer seg utover landskapet, trenger seg frem blant trærne. Det er en stor kontrast til morgenene i starten av januar – da var det behov for hodelykt! Men dagen er også blitt 3 timer og 27 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.
Det knaser skikkelig her jeg går, det er nemlig skare. Skaren er ikke tykk nok til at den bærer meg, og det høres godt for hvert skritt jeg tar. Jeg tenker på rådyrene, skaren bærer nok ikke dem heller. Tenker det må være vondt for dem når de går igjennom skarelaget, det er nesten så skareskorpen skjærer som en kniv.
Sist gang, i starten av februar, hørte jeg fuglene for første gang. Nå hører jeg dem godt, og det er mange av dem. Bare helt herlig!
Hvorfor?
Jo, fordi dette er en selje, og på seljetreet er det gåsunger. Er de kommet allerede, tro?
