Dagens tema er HOPPE.
Da tenker jeg på det å hoppe ut i det. Tenker på deltakerne i Kompani Lauritzen som fra høyder stuper baklengs ut i vannet eller som hopper ut i fallskjerm. Det er å hoppe ut i det, det! Skikkelig tøft, tenker jeg.
Jeg tenker vi alle har godt av å hoppe ut i det av og til. Dersom vi bare oppholder oss inne i komfortsonen, skjer det liten utvikling, og det kan bli kjedelig. Men tar vi steg eller flere utenfor, dersom vi hopper ut i det ukjente, skjer det en utvikling og vi blir en erfaring rikere.
I hvilke situasjoner har jeg hoppet ut i det, da?
Tja, det har for eksempel skjedd ved jobbytte, da jeg gikk fra lærer til skoleleder. For ikke å snakke om da jeg ble rektor etter å ha jobbet bare et og et halvt år som inspektør!
Eller den gangen jeg satt på toppen av Besseggen og skulle gå ned den? Det endte med at jeg noen ganger satte meg på rompa og akte meg nedover fra stein til stein. Det er nemlig noe helt annet å gå ned enn opp Besseggen!
Men uansett- man blir en erfaring rikere!
skjønner ikke att dei tør hoppe utfor fjellveggen
Må man, så må man. Alternativet for oss var å snu og gå tilbake… Men jeg råder alle til å gå opp Besseggen, ikke ned.
Wow – du er jammen en tøff dame til å hoppe inn i situasjoner! Besseggen er nok ikke noe for meg….. jeg og sånne bratter… not…! 🙂
Ja, noen ganger må man hoppe i det. Jeg synes noen ganger det blir litt oftere enn jeg vil 🙄 Besseggen har jeg likt like godt begge veier, men man må sitte -gå nedover ja 😂
Sitte-gå, det var et godt uttrykk! 😃
Oh my god!!! Ja det er noe helt annet å gå ned!!!! Jeg har “bare” gått opp Besseggen 🙂 Og det holder for meg :-O
Det er en ting jeg husker spesielt godt etter den turen- vi gikk fort, brukte under seks timer, og jeg var ganske så sliten. Da var det bare helt skjønt å komme ned til Memurubu, dusje og spise en nydelig middag. Det var godt, det! 🤗