Frodith inviterer til sin lille januarmoro, og jeg tenker at dette er små lyspunkt i denne tunge vintermåneden.
Dagens utfordring er DYR.

Hvilket dyr skal jeg velge?

Jeg velger ender, jeg. Stokkender, en hann og en hunn. Jeg møter dem – og flere av deres venner- når jeg går på tur om sommeren.
De kommer helt bort til meg, veldige glade for å få litt mat.

Jeg skrev i forrige innlegg litt om mine mål for 2024.
Jeg hadde tenkt å gå til Knabben i dag, men det har snødd hele dagen, og det ville være svært tungt å gå dit opp nå.

Målene mine for 2024 er som følger:

150 turer til Knabben 
Minst 15 000 skritt per dag
2 ganger med styrketrening i uka – de ukene jeg er hjemme

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Da er det  bare å sette i gang!

Noen synes kanskje det er helt teit med slike mål, og det forstår jeg. Tenker dette er veldig individuelt. Men jeg er den som må ha mål å jobbe mot, har jeg ikke det, blir det fort slik at jeg blir sittende inne hvis været ikke er helt bra….

Det er første nyttårsdag, og halv åtte er jeg ferdig kledd for dagens første tur. Det ble ikke mange timer med søvn i natt, men jeg skal jo ut å møte våren! Det er tredje året på rad jeg gjør dette, og det hele går ut på at jeg går ut to ganger i måneden, en gang først i måneden, og en gang midt i måneden. Jeg går ut halv åtte hver gang, og til samme sted. Dette året til Batteriet.

Jeg er jo den som trives best i sommerhalvåret, og månedene januar og februar er ikke mine favoritter akkurat. Det kan på en mørk og snørik januardag føles som om våren er langt unna, men den er der, den venter på meg i det fjerne. Og det er altså våren jeg skal gå i møte.
Jeg vet fra tidligere at det ikke skjer så mye i starten, men når jeg komme til mars….

Men det har faktisk skjedd noe- dagen er blitt 9 minutter og 35 sekunder lenger enn det den var ved vintersolverv!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Det er minus 4 når jeg går ut i dag, og det er kommet mye snø i løpet av natten. Vanligvis er det helt mørkt på denne tiden, de andre årene har jeg trengt lykt på denne turen. Men i dag er det ganske lyst, tror det har noe med snøen å gjøre. Snøværet har ikke gitt seg, det snør fortsatt, og dette gir et helt spesielt lys.

Det er tungt å gå i dag- selv om nysnøen i seg selv er ganske lett. Men det er mye av den, det er kommet i alle fall 10 cm i natt, og jeg kan tenke meg at den totale snødybden er på rundt tretti cm.

Men jeg fascineres alltid av nysnø i skogen, slik som idag. Det er akkurat som om jeg får blanke ark – men uten fargestifter, da. Det er ingen som har gått foran meg, og stien ligger der, helt urørt.

Nysnø og blanke ark, tankene går videre til en ny start og til nyttårsforsetter. Trene, gå tur hver dag, holde meg unna peanøtter og sjokolade, spise mindre, you name it….

Jeg liker konkrete mål bedre enn nyttårsforsetter, og årets mål blir 150 turer til Knabben, samt to økter med styrketrening i uka.
Jeg er opptatt av at målene skal være mulige å nå, legger jeg lista for høyt, vet jeg at jeg vil miste motivasjonen. Jeg vet også at jeg er mye borte i løpet av året, og skal jeg nå målet om 150 turer til Knabben, må jeg gå fire-fem ganger i uka de ukene jeg er hjemme.
Det betyr at jeg egentlig bør ta meg en tur opp dit også idag…

Jeg tenker på dette mens jeg går bortover i nysnøen. Det er nesten helt stille, jeg hører biler som et sus i bakgrunnen. Jeg hører også lyden av mine egne skritt, ellers ikke noe. Ikke et eneste fuglepip.
Snart ser jeg lysene fra lysløypa.

Men smart hører jeg noen knakende lyder. Det kunne jo være et dyr som knekker en gren, men det er det ikke. Jeg er nå kommet til et område der det er mange løvtrær liggende på kryss og tvers. Det er ganske merkelig, jeg vet ikke hvorfor dette skjer, men akkurat her er det mange trær som som har måttet gi opp, de knekker som fyrstikker, langt oppe, på midten eller de bare bikker over.

Knakingen jeg hører, er fra trær i dette området, og det er som om flere trær er i ferd med å knekke.

Snart kommer jeg til bebyggelsen, og det er mørkt i husene. Det er nok ikke mange som står så tidlig opp i dag!

Jeg følger lysløypa langs skogkanten. Her vil jeg finne de første blåveisene om et par tre måneder, men nå ligger de i dvale, nede i jorda, under snøen.
Her det er nå bare trær som tynges av den vekten snøen gir. Det er vakkert, det må jeg jo innrømme selv om jeg ikke er så glad i snøen…

Jeg har allerede nevnt at det er tungt å gå i dag, og i oppoverbakkene er det enda tyngre.
Men nå er jeg jo snart oppe!

Oppe!

Batteriet – et merkelig navn, synes du kanskje?
Lommelyktbatteri? Bilbatteri?

Neda, stedet heter egentlig Geithol Batteri, og vi ser i dag rester av befestningen som ble påbegynt i 1898. Den var et ledd i forsvaret av Drammensdalen, i tilfelle krig med Sverige i 1905. Befestningen ble tilrettelagt for ca 100 mann og seks kanoner.

Ikke den beste utsikten herfra idag!

Jeg snur her oppe og går hjemover igjen. Nå får jeg vinden rett i ansiktet, og det oppleves kaldere enn da jeg gikk den andre veien. Snøen føyker, og sporene mine er i ferd med å forsvinne.

Etter en og en time og femten minutter er jeg hjemme igjen. Dette er en tur på 3,6 km, og vanligvis bruker jeg litt over en halv time på denne turen. Men ikke idag…

Årets første Møte våren-tur er tilbakelagt, og om et par uker kommer neste oppdatering. Da vil dagen ha blitt enda lengre!