Det er søndag, og det er mengder av sportssendinger på TV. Vi får også besøk av broren min, han kommer innom til kaffe. Det passer bra da jeg har igjen litt iskake fra fredagen.
Vi må prøve å få lagt inn en tur innimellom alt det andre. Klokka fire starter VM- finalen, og da passer det jo godt med en tur! 😂
Men nei, det er ikke aktuelt! Selvsagt ikke!
Jeg ser at vi får klemt inn en tur før finalen, og det blir til Knabben! Lenge siden jeg har vært der nå, skal bli fint å komme dit igjen!
Det er ikke så kaldt i dag, bare fem kuldegrader. Det er kommet litt nysnø natt til i går, og det er ikke så veldig mange som har gått oppover. Sola er i ferd med å gå ned, men vi rekker nok opp før den forsvinner i horisonten.
Det er litt tungt å gå oppover, snøen er akkurat som potetmel, hvis du skjønner hva jeg mener. Men det er godt å være ute!
Dragomsteinen er det første målet. Strekningen hjemmefra og dit opp er den verste, synes jeg. Det er på en måte en eneste kjedelig lang oppoverbakke, veldig krevende også siden jeg starter med oppoverbakkene så fort jeg kommer ut av døra!
Etter Dragomsteinen er det mye mer variert. Herfra og opp kjenner jeg hver eneste sving og hver eneste bortoverstrekning og hver eneste oppoverbakke. Der er rett nok ikke mange bortoverstrekninger, men noen meter her og der er det bare en minimal stigning.
Det er ikke i det hele tatt glatt oppover, men jeg er spent på hva mildværet i starten av uken vil gjøre. Det er bare fint om underlaget blir hardere og mer sammenpresset, men is, det vil jeg helst ikke ha.
Snart er vi oppe ved taustrekningen. Nytt tau her også- tusen takk til den /de som har fikset det!
Når jeg har kommet hit, opp skråningen her, føler jeg at jeg er oppe. Resten går som en lek! Men det er jo allikevel et lite stykke igjen.
Vi kommer opp til det flate partiet, nydelig, og så tar vi fatt på de siste bakkene.Vi tar til venstre, starter på den aller siste stigningen, og snart nærmer vi oss toppen.
Her er vi enda nærmere,
og til slutt nesten helt oppe. Bare noen få meter igjen nå.
Og så er vi der, på mitt kjære Knabben. Merker jeg blir skikkelig glad når jeg kommer hit. Det er bare så vakkert! Herlig!
Jeg tar et bilde av et par som sitter her når vi kommer. Et silhuettbilde.
Trond tar også et bilde av meg.
Det er nå vi skulle ha hatt med oss ved, vi kunne ha tent bål og grillet pølser. Det får bli en annen gang! Jeg tar et siste bilde før vi går ned igjen. Messi kaller!
Når vi kommer til Dragomsteinen, tar vi en liten omvei. Vi rekker det! Vi tar veien gjennom Hundremeterskogen, og enda en gang fascineres jeg av de rette trestammene her.
Rundt halv fire er vi hjemme igjen, i god tid før Messi skal lede sitt lag til seier dersom det går slik Trond og mine sønner vil. Jeg holder med Frankrike, jeg!
Gleder meg til neste Knabbentur! 🤗
