Årets jul starter veldig fint. Lille julaften setter vi oss i bilen, og legger i vei nordover. Fire biler, elleve personer, mye mat, klær og masser av gaver. Målet for turen er Savalen, litt sør for Tynset.
Det er fine veier, og vi sluker mil etter mil og enda flere mil.
Det blir en liten kaffe- og spisepause i Rena, og så begynner de lange skogsstrekningene. En ganske så kjedelig vei. Bare trær, ett hus her og ett hus der, og så enda flere trær. Så dukker plutselig den flotte elgen opp, men ikke helt lett å få tatt et bilde i fart.
Vi kommer til Alvdal, må bare ta bilde av den flotte lyssatte broa her. Rart hva lyssetting kan gjøre!
Klokka fem, og nesten førti mil senere, er vi fremme. Vi har leid Pepperkakehuset, et kjempestort og fint hus som passer godt for storfamilier. For ungene, spesielt, er det morsomt å bo i et ekte pepperkakehus!
Vi har tilgang til hotellets fasiliteter, og vi har rabatt hvis vi spiser på hotellet. Vi har bestilt bord den første kvelden, og alle finner noe de liker godt på kveldens buffé.
En av de voksne hoster veldig, hun har allerede vært syk noen dager, ungene har vært syke, men er på bedringens vei, tre av de andre voksne har vært syke, mens mens jeg og fire av de andre, er friske og raske. Enn så lenge…
Julaften tar Christine og jeg ungene med til svømmebassenget. For et anlegg! Her er det gode muligheter for å svømme, det er flere jacuzzier, og skuldrene kan masseres ved at man oppholder seg under de kunstige minifossene i anlegget.
Vi koser oss, og det er så gøy å se hvor flink Leon har blitt til å svømme. Han er svært trygg i vannet, tar saltoer, og svømmer som en fisk.
Vei tilbake i huset starter vi på julemiddagen, ribbe med tilbehør. Mens ribba steker, merker Øystein at temperaturen stiger. En rask sjekk viser en feber på 39. Han får den ned ved hjelp av febernedsettende medisiner, og kan heldigvis nyte julemiddagen allikevel.
Dagen etter går Trond og jeg en tur i det flotte været. Det er svært kaldt, i overkant av tyve kuldegrader, og med litt vind, virker det enda kaldere. Det er lite snø her, men nok til at Trond fikk seg en skitur på vannet mens vi var i svømmebassenget.
Ungene tar en tur med mamma og pappa i Nissegata, besøker nissen i nissehuset, og ser julegaver utvikles fra stein til ferdige julegaver. De får også for første gang i livet prøvd spark.
På ettermiddagen er det kanefart på programmet. Jeg har ikke prøvd dette tidligere, lurer på om det kan bli litt kaldt? Vi setter oss i en slede, fire voksne og to barn. Vi sitter andføttes, og det er liten mulighet til å bevege beina. Under oss er det skinn, og vi får to lag med skinn også over beina.
Med votter og hodeplagg blir det derfor ikke kaldt i det hele tatt. Turen tar en time, inkludert en stopp på stedets ridesenter, der vi får vite litt mer om kanefart og blir servert gløgg. Deilig!
Når vi kommer tilbake, er de andre godt i gang med pinnekjøttet. En god middag idag, også!
Øystein er verken bedre eller verre enn i går, men feberen er ikke lenger så høy. Helt umerkelig, litt snikende, vil jeg si, har jeg begynt å hoste, jeg også. Christine sjekker tinningen min, 38,5 på meg! Vel, bortsett fra litt hoste føler jeg meg helt bra.
Dagen etter tar vi farvel med dette fantastiske huset, og kan se tilbake på uforglemmelige opplevelser, ikke minst for ungene.
Jeg kan gjerne anbefale dette stedet for andre. Det er sengeplasser fil 28 her, huset er på litt over 400 m2, det er flere stuer, lekre bad og et stort og meget velutstyrt kjøkken. Alt smakfullt innredet. Jeg tror nok det ville bli veldig fullt med 28 personer, men 15- 20 går helt fint. Da har man mulighet til å samles i hovedstua nede, og man kan trekke seg tilbake i en av de andre stuene dersom man ønsker det.
Tenker det er like fint her i alle årstider. Det er godt tilrettelagt for ski, sykkel og for dem som ønsker å gå på beina.
Vel hjemme igjen legger jeg meg til å sove- uten å pakke ut av kofferten en gang. Jeg sover i fjorten timer, avbrutt av noen hosterier innimellom.
Dagen etter tar jeg en covid- test, og den er- positiv! Da er det bare å håpe at det går like greit som det det gjorde sist gang- for omtrent ti måneder siden.
Store deler av tiden merker jeg ikke noe, men jeg er veldig slapp. Jeg har ikke feber, ikke vondt i hodet eller i halsen. Men jeg har hosterier, og det er plagsomt nok, ikke har jeg verdens beste matlyst, heller. Men det gjelder å være positiv! Jeg fikk et fint opphold på Pepperkakehuset før jeg ble syk, et litt mindre matinntak er aldri dumt, og hosting gir trim til magemusklene! Det føles i alle fall slik!
I skrivende stund har det gått tre dager siden vi kom hjem, og jeg hoster fortsatt, og er like slapp. Ingen endring der. Det rare er at det er bare jeg som har testet positivt! Symptomene blant de andre er varierer, og det viser at det er mange ulike forkjølelsessykdommer der ute som banker på og gjerne vil komme inn.
Det blir ikke noen romjul på hytta denne gangen, men jeg kan jo glede meg til å komme opp til ei julepyntet hytte i januar eller februar en gang!😂
Jeg har kontaktet dem vi skulle ha hatt på nyttårsfest, avlyst festen. Ikke noe hyggelig akkurat det, men slik er det bare. Nå er det bare å håpe at det går fort over, og at jeg er klar for mer aktivitet og litt trening i neste uke en gang.
