Jeg er litt sent ute denne gangen. På torsdag hadde jeg ikke tid, jeg skulle i begravelse, og ble hentet av broren min klokka åtte. Vi skulle også innom Asker og hente søsteren min på vår vei til Grue.  Det er langt å kjøre, og vi ville være ute i god tid da det var ventet svært mange i begravelsen etter Aina som ble drept der for omtrent tre uker siden. Forferdelig og ufattelig trist det som skjedde, men en fin begravelsene og samling i etterkant – tross alt. Tenker på den nærmeste familien- det ligger mange tunge dager foran dem nå.

I går glemte jeg det rett og slett, i dag også egentlig, men plutselig kom jeg på det og snudde. Var nemlig på tur en annen vei…

Klokka er derfor ti på åtte når jeg legger i vei på min fjerde møte våren-tur. Det er to kuldegrader, og sola er allerede kommet opp. Det er flere dager siden sist vi hadde sol, det er kommet mer snø, og i går regnet det også. Regn er OK- det betyr nemlig snøsmelting!
Det er rundt 60 cm med snø nå, det er forsåvidt greit, vi er jo bare i midten av februar. Men når vi kommer til mars, da vil jeg helst ikke ha snø. Da vil jeg ha sol, sol og enda mer sol!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det er bare så nydelig og godt når jeg går ut denne morgenen. Sol, herlig sol, og den sprer seg utover landskapet, trenger seg frem blant trærne. Det er en stor kontrast til morgenene i starten av januar – da var det behov for hodelykt! Men dagen er også blitt 3 timer og 27 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

Det knaser skikkelig her jeg går, det er nemlig skare. Skaren er ikke tykk nok til at den bærer meg, og det høres godt for hvert skritt jeg tar. Jeg tenker på rådyrene, skaren bærer nok ikke dem heller. Tenker det må være vondt for dem når de går igjennom skarelaget, det er nesten så skareskorpen skjærer som en kniv.

Alle løvtrærne, både stammene, grenene og kvistene, er glasert med is. Vakkert! Mye vakrere enn det jeg klarer å få frem på bildene.

Sist gang, i starten av februar, hørte jeg fuglene for første gang. Nå hører jeg dem godt, og det er mange av dem. Bare helt herlig!

Jeg tar en titt der blåveisen vil komme etter hvert- der er det mye snø nå. Ikke antydning til vår der, nei. Det samme gjelder for hvitveisstedet mitt. Nei, det er nok bare å vente, må smøre meg med tålmodighet.

 Knas, knas, lyder det der jeg går oppover mot Batteriet. Jeg ser trær jeg tror lider grunnet den blytunge snøen. Det siste snøfallet etterfulgt av regn, har gjort snøen svært tung. Nå som sola skinner, vil de forhåpentligvis kvitte deg med den tunge byrden i løpet av dagen.

På Batteriet står benkene parat, ventende på at noen skal sette seg ned med en kaffekopp. Enn så lenge er det bare snøen som har slått seg ned der. Men snart, snart vil noen sitte der og nyte utsikten og vårsola. Kanskje blir det meg!

I starten av februar var mye av snøen smeltet slik at steinmuren var godt synlig. Våren kom på et lite besøk, men snudde og forlot oss igjen. I dag er det ikke mye vi ser av muren.

Utsikten er som alltid helt fantastisk. Deler av elva er fortsatt islagt, og det er snø over alt. Det er ikke sol nede i dalen, men her oppe kan jeg nyte både sola og varmen fra den.

 Jeg velger å gå oppå muren tilbake. Sporene fra den som har gått her sist, er snødd igjen,

Jeg tar med enda et bilde for å vise hvor vakre løvtrærne er i dag, men det er ikke lett å formidle dette – det blir ikke det samme på mine bilder.

Nå er jeg nesten hjemme igjen, og jeg går en litt annen vei tilbake. Må nemlig innom dette treet!
Hvorfor?
Jo, fordi dette er en selje, og på seljetreet er det gåsunger. Er de kommet allerede, tro?

Ja, det er de, og dette er et skikkelig vårtegn!

Vel hjemme igjen kan jeg kontrastere at en vakker dag ligger foran meg, og etter frokost blir det en tur til Knabben, tenker jeg!