Klokka er halv tolv når vi legger ut på tur denne onsdagen. Sola skinner, og humøret er på topp. Det er også optimismen. Vi tenker å gå en lag tur med kanelbolle og kaffe som det store høydepunktet.

Vi forlater hytta til Solveig, og så er vi i gang!

Det er nykjørte løyper, flott for dem som skal gå på ski. Vi skal følge skisporet et lite stykke, og passer på at vi ikke ødelegger sporene.

Snart sier vi farvel til skiløypa og begir oss oppover til Dulpenatten. Vi går rett oppover bakken, mye mer effektivt dette enn å gå på ski. Hadde aldri gått opp her på ski, heller.

Landskapet ligger der, så vakkert og urørt.

Ikke fullt så urørt etter at vi har gått der.

Det tar ikke lang tid før vi er på toppen. Herfra er det flott utsikt mot Skrimfjella, Svarttjern i forgrunnen.

Fint  her oppe!

Trærne er dekket av snø, det er utrolig vakkert!

Turen går videre i retning Digerhaugmyra, men før vi kommer dit, vil vi ta til høyre og gå mot Øyangen.

Det er mye dyrespor her, og her er det Nøtteliten som har vært ute på tur.

Mikkel rev har vært ute på jakt,

og Helene harefrøken har vært ute og sett seg omkring.

Plutselig ser hun noen kjempesvære spor. Det er et stort pattedyr som har vært her, et pattedyr som er både planteeter og rovdyr. Et skummelt møte for en liten harefrøken!

Hun har flaks, det svære pattedyret er ikke på jakt, og Helene harefrøken kan nyte resten av dagen uten å være bekymret.

På vei ned fra Dulpenatten har vi fin utsikt mot Seterknatten.

Sola skinner fortsatt, herlig!

På vei opp mot Øyangen finner vi frem mellom trærne. På truger går det lekende lett oppover bakkene.

Vi når Øyangen, går videre forbi Fjellsetervann, og nærmer oss Grønnlibakkene.

Akkurat nå skulle vi ønske vi hadde ski. Nedover Grønnlibakkene på truger går jo ikke så veldig fort!

Ett og ett skritt nedover.
Men vi kommer oss ned, og vi treffer en hyggelig mann som forteller om kladder under skiene. Ja, kanskje like greit med truger allikevel, da!

Vi følger skiløypa nå, det er kjedelig og ensformig. Vi ser skiltet som forteller oss at det er 2,5 kilometer til Skrimkiosken, og begynner å gå litt lei.
Nytt skilt forteller oss at det er 1 km igjen og så 0,5.

Endelig er vi der.
Nydelige kanelboller og god kaffe. Kos ved bålpanna. Kjempekoselig! Veldig fint med Skrimkiosken!

Nå følger noen lange kilometer tilbake til hytta.
Turen blir nok litt lenger enn det vi hadde tenkt, men vi har ikke noe valg – tilbake må vi!

Etter fire timer og 18 000 trugeskritt er vi hjemme igjen! Godt jobbet!

Onsdagen er snart over, og resten av ferien er det meldt regn, sludd og snø. Må bare ta med de siste solbildene- det blir noen dager før vi ser sola igjen nå!