Sola kom på en snarvisitt på morgenen i dag, men nå har den forsvunnet. Landskapet mister alle sine farger, nå er alt grått, brunt, svart eller hvitt. Det er jo farger det også, men bildene jeg tar ser ut som gamle svart-hvitt bilder.
Ganske fint, det også!
Mange fine motiver!
Går bortom nabohyttene, tar bilder av hyttene deres og sender dem en bildehilsen. Koselig det!
Men dette kan jeg jo gjøre hjemme også!
Joda, med der har har jeg ikke ovnen! Knitringen og sprakingen som den brennende veden lager og det beroligende synet av flammene er bare helt magisk!
Ute ser jeg spettmeisen innta frokosten, og snart skal jeg innta min.
Snart kommer den også på den andre siden av hytta. Tåka ligger lavt og skjuler fjellene i bakgrunnen.
Nok en fin dag er i sin begynnelse!
Det er torsdag, det er kaldt ute – og inne. Ute er det -12, inne er det -6 . Hvor tror du jeg er?.Stemmer, på hytta. Det er nydelig vær, men det er ikke meldt slik i helgen. Så hva i all verden gjør jeg her?
Da jeg var på deres alder, kom også jeg til oppvarmet hytte. Da var det pappa som sørget for det, så dette går i arv!
Dette tar sin tid, er også god trening!
Jeg fyller opp fuglemateren, og legger med ved i ovnene. Det går mye ved på en helg på denne tiden av året, men ved har vi nok av, og tankene går til våren i fjor da vi felte trær, kubbet, kløyvet og stablet ved. Om et par måneder er vi i gang igjen!
Det er gått to timer, og temperaturen i stua er nå på fire plussgrader. Vi har en gassovn også, den er veldig effektiv, problemet er bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke den. Er litt bortskjemt slik, Trond ordner alt sånt, men det er egentlig ikke særlig smart. Må lære meg dette, jeg også.
Kan fortelle at temperaturen er oppe i femten varmegrader allerede- Det er gått fire timer siden jeg begynte å fyre. Det er jo veldig bra!
Brodder på støvlene, godt skodd for alt slags føre.
I sekken har jeg en ekstra jakke, ulltrøye, mat, kaffe, sitteunderlag, sag og det jeg trenger for å tenne et bål. Dette skal bli en fin tur!
labbeløypa er fin!
Jeg skriver meg inn i boka, og går ned igjen på den andre siden, ned Kjevlingen. Det er for tidlig å ta pause her oppe, dessuten blåser det litt.,
Spektakulært, vakkert. Har aldri sett noen klatre her, men det er metallfester i fjellveggen, så alt er klart for den som ønsker å ta utfordringen!
Det er jo dumt, da jeg har tenkt meg dit. Tenker også å gå derfra til Hoggsfjell og via Aslakkane og Knabben hjem igjen.
På Lunnerplassen tar jeg av, og går til skytebanen. Det er fin labbeløype også her. Jeg møter enda en turgåer, en mann, og vi slår av en hyggelige prat før vi går videre.
Flott med slike oppmuntringer!
Jeg må si jeg gleder meg til snøen er borte!
Men det er jo et godt stykke igjen før jeg kommer til Kamstrupløypa. Jeg regner med at den er oppkjørt av Bjørn, og da blir det lettere å gå der.
På vei mot skiløypa plumper jeg skikkelig. Det ene beinet forsvinner i dypet- med truge på- og jeg får bekreftelse på at det er mye snø her.
Optimisten i meg kommer til kort, og jeg velger derfor letteste utvei – å gå bilveien nedover.
Helt riktig, dagens andre tur til Knabben er snart i boks. Jeg veide litt for og imot da jeg kom til Sankt Hansbroa, og bestemte meg for å gå opp Kjevlingen igjen.
Jeg har omsider fått varmen tilbake i fingrene, og klarer uten problemer å ta frem boka for å skrive meg inn en gang til.
Nå er det ikke langt hjem, etter 20 minutter er jeg hjemme igjen.
Jeg har i alt gått 12,95 kilometer , 820 høydemeter, og jeg brukte nesten fire og en halv time, matpausen inkludert! En fin tur, men det skal bli godt når sola begynner å varme skikkelig.
På med hockeyskøyter, arvet etter en av mine sønner, og jeg får smerter i føttene bare jeg tar på meg skøytene, jeg! Snører dem så hardt jeg klarer, og reiser meg opp. Sklir litt fremover, sparker fra med først det ene beinet og så det andre.
Dette er første gang vi er på denne festivalen. Vi skulle ha vært der for noen år tilbake, men da ble den avlyst pga regn. I dag er det nydelig vær, sol og flere varmegrader, men det blåser fælt, og vi blir utrolig kaldt når vi tar av votter eller hansker for å spise eller drikke.
Det er mye folk her. De som skal gå 50 kilometer, starter først. Når de har gått noen runder, starter de som skal gå kortere distanser. Det er leker for barna her, blant annet kan de ta en tur i issklien, eller prøve en karusell på isen. Mange prøver også skøytene.
Utover dagen er det ulik underholdning og premieutdeling, og det er servering av mat og drikke i teltet. Hele arrangementet avsluttes ved midnatt, men da er vi hjemme igjen for lengst.
Amundløpet er som jeg skrev i de forrige bloggposten til ære for Amund Sjøbrend som er hefra, fra Sør-Odal. De var fire skøyteess som vant det meste av skøyteløp i flere år, de ble kalt de fire S’er. Det var Sten Stensen, Kay Stenshjemmet, Jan Egil Storholt og Amund Sjøbrend. Men unntak av Jan Egil Storholt var alle S’ene til stede i dag. Men Bambi, hun var der også, da!
I ettermiddag setter vi kurs for Odalen. Vi skal plukke opp sønn og svigerdatter i Oslo, og så drar vi til hennes foreldre for å tilbringe helgen der. Vi gleder oss!
Men jeg er litt spent på morgendagen. Det er nemlig slik at vi skal gå på skøyter!
Amundløpet arrangeres i morgen på Dølisjøen, og det er et langløp på skøyter. Man kan velge mellom distanser på 10, 20 og 50 km. Siden jeg omtrent ikke har gått på skøyter de siste 30 årene regner jeg med at jeg velger 20 km, tror 50 km blir litt for mye…
Neida, det blir nok ikke noe langløp på meg, nei! Jeg får vondt i føttene med en gang jeg får skøytene på meg, og da jeg prøvde skøytene sist helg- måtte jo øve litt! – følte jeg meg som Bambi på isen. Etter hvert klarte jeg å gå fremover, men jeg tør ikke svinge slik jeg gjorde før, og jeg klarer ikke å stoppe slik jeg gjorde ved å sette skøytene på tvers.
Tror nok jeg blir en god tilskuer, jeg! Sønnen min har spilt bandy i mange år, mannen min har vært bandytrener, og svigerdatteren deltar gjerne i bandykamper med gutta. Faren hennes er også en kløpper på skøyter, og jeg tror også moren hennes er god. Så jeg, jeg skiller meg nok ut akkurat her!
Amundløpet arrangeres for nå for tiende gang. Det er oppkalt etter Amund Sjøbrend, en av de fire S’ene som vant alt på skøyter på syttitallet. Amund Sjøbrend kommer fra Sør-Odal.
Da avslutter jeg med å ønske Bambi lykke til.
Å gå tur om kvelden er noe helt spesielt. Vi er godt utrustet med brodder og hodelykt når vi legger i vei i halv seks-tiden. Helt i starten klarer vi oss uten lykt, men etter å ha gått 300 meter setter vi på lyktene.
Det er fint å gå nå, det er fortsatt et par varmegrader, og dermed er det ikke så hardt i løypa.
Vi vet det er rådyr i nærheten, men vi ser ikke noen. Ikke noen andre dyr, heller.
Her ser vi mot Drammen.
Helt til venstre er lysløypa i skogen.
Til høyre ser vi skøytebanen i Solbergelva.
Til venstre, helt nederst i bildet, ser vi blokka der vi bor.
Vi går rett ned igjen denne kvelden, men en gang, om ikke så altfor lenge, håper jeg det blir en båltur hit opp. Det hadde vært fint, det!
Da er januar over for denne gang, og der betyr at jeg kan se på status for mine aktivitetsmål.
Målene var som følger:
Minst 15 000 skritt per dag
Styrketrening 2 ganger i uken de ukene jeg er hjemme
150 turer til Knabben i løpet året
De to første målene er nådd, og så langt har jeg 27 turer til Knabben.
Jeg er ganske sikker på at jeg skal komme opp i 150 turer selv om det er mange dager og uker jeg ikke er hjemme. Det målet som kanskje blir vanskeligst å nå, er det første målet. Det er greit når jeg er hjemme, men ikke så lett når jeg er borte, som gjest hos andre. Den første utfordringen her får jeg førstkommende helg. Da er vi bedt bort, men vi får se. Kanskje klarer jeg det allikevel.
Vel, januar har i alle fall gått bra!
Da er det bare å ønske meg selv Lykke til!
Klokka er halv åtte når jeg går ut denne morgenen. Det er klarvær, 0 garder og vindstille. De to siste ukene har vi hatt litt vekslende vær, i starten var det veldig kaldt, men vi har stort sett hatt temperaturer rundt null. Vi har fått påfyll av snø, men vi har også hatt masser av sol og flere varmegrader på dagtid. Skikkelige vårfornemmelser enkelt dager.Herlig!
Det er ikke mye snø her nå, rundt tretti cm kan jeg tenke meg.
Sist gang, i midten av januar, var det masse snø på disse benkene. Nok et vårtegn, dette!
Utsikt mot Mjøndalen og Drammenselva, skianlegget Funkelia i Kongsberg i bakgrunnen.
Det gjør jeg ikke, men jeg hører fuglene! Herlig! Dette er dagens beste vårtegn!
Tankene går til hytta og fuglematerne. Gleder meg til å se alle småfuglene igjen! Kan dessverre ikke ha noen fuglemater på terrassen i blokka der jeg bor, men på hytta nyter jeg fuglelivet.
Håper du vil følge meg på neste møte våren-oppdatering som kommer om to uker!
