11.03.20
I dag våkner jeg til tåke, men sola bryter så vidt igjennom. Liker tåke, jeg, den skaper en helt spesiell stemning.
Tåken forsvinner, og Mari kommer til meg klokken ti. Vi skal gå til Drammen for å spise lunch der. Å gå langs bilvei hele veien er ikke aktuelt. Vi ønsker å gå mest mulig på stier, i alle fall unngå asfalt mest mulig. Tenker også å gå strandpromenaden deler av veien.
Først går vi forbi Solberg spinneri, og der kan vi følge en sti i skogkanten et stykke bortover.
Der stien slutter, har vi to valg – vi kan gå ned til bilveien, eller vi kan gå gjennom skogen og opp til lysløypa. Vi velger den siste varianten.
Der er bare så fantastisk godt å gå på skogsstier – selv om vi her går bare oppover. Vi nyter det virkelig!
Ett sted er det noen som har laget en liten bro over bekken. Det er brukt et par store steinheller.
Vel oppe på lysløypa følger vi denne til vi kommer dit vi tar av til Kjøsterudjuvet. Vi går ned til Åssiden via Brøttet, og lysløype og skogsstiene erstattes nå av asfalt. Fuglekvitter erstattes av lyden fra biler.
Det er mye kjedeligere å gå på fortau langs bilveier. For å få et lite avbrekk stikker vi innom Bohus. Der drømmer vi oss bort, ser på alt vi kunne tenke oss. Nye møbler, fine vegghyller, nytt speil til stua, ja, det meste frister, men vi går ut igjen uten å ha kjøpt noe som helst.
Litt nærmere Drammen tar vi enda en avstikker- vi drar innom Hageland. Der er det også mye som vekker interessen, det er flotte hagemøbler, og det er blomster. Påskeliljer og perleblomster. Masser av vårfornemmelser. Men også her går vi ut igjen uten å ha brukt bankkortet. Vi går jo tur! Hadde vi hatt bil, kan det nok hende at vi hadde kjøpt et par krukker med påskeliljer til å ha på terrassen.
Vel, vi er knapt halvveis, det er bare å gå videre. Mye asfalt nå, før vi endelig kommer til strandpromenaden. Her det det fint, ikke på langt nær så kjedelig som å gå gatelangs.
Endene svømmer sammen to og to, kråker samler seg langs elvebredden, kanskje skal de ta maten fra endene? Vi ser også skjærer, og noen steder er det flokker av små fugler som finner sin mat i gresset.
Vi ser broene som går over elva, synes nok de er langt borte, men etter hvert er ikke lenger avstanden så stor. Og venninner, de har alltid noe å prate om. Denne gangen snakker vi mye om koronaviruset, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med turen til Tyrkia som vi har bestilt i slutten av mai. Vi har jo gledet oss sånn til å komme ned til Marmaris igjen, til å treffe alle på Maymi og Demir. Nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre. Vi snakker om alternativer, en norsk storby eller kanskje Stockholm. Det er jo turer vi kan ta på sparket. Vel, vi trenger ikke bestemme oss før rundt påsketider.
Meter for meter legger vi bak oss, og snart er vi kommet til de røde broene. Må jo bare ta et bilde av piken på broen.
Snart forlater vi elvebredden og resten av strekningen til sentrum går nå delvis langs gater og delvis ved elvebredden. Vi passerer flere gamle hus, og jeg tenker det er godt at noe bevares, at ikke alt rives for å sette opp moderne leilighetsbygg. Biengården fra 1840 er en av de vakre bygningene. For et inngangsparti!
Vi forlater gatene og går ned til elvebredden igjen.
De svære stålkulene fascinerer meg, det er en på hver side av elven, og også jeg må ta en selfie her!
Endelig er vi fremme, vi har gått i litt over tre timer og tilbakelagt 12,5 kilometer. Som en avslutning på turen tar vi en Aass uten til lunchen – og hjem igjen, ja, da tar vi bussen!
